Muligens. Så start en tråd hvor du selv legger frem forskningsresultater, målinger og teorier som viser at det er slik som du sier, heller enn å poste personsjikane i "Kommentarer og hjelp til forumet". Gi gjerne eksempler fra andre fagfelter enn hifi, men hvor "signalets renhet/integritet" er helt avgjørende for resultatet og hvor budsjettet er ubegrenset, som viser at noen av de samme tingene gjelder der.
Det kunne vært rimelig å tro at CERN var litt opptatt av "signalets renhet" i jakten på Higgs-bosonen, så du kan jo sjekke hvor mye vekt de la på krystallstruktur i kablene til og fra instrumentene sine. Eller radioteleskopene som prøver å luske frem signaler fra fjerne galakser, eller kablingen til detektorene i Hubble-teleskopet og de største optiske teleskopene som prøver å analysere atmosfæren i planeter ved andre stjerner mange lysår borte. Når man prøver å trekke ut så svake signaler så dypt nede i støygulvet, trenger man all den oppløsning man kan få til. Sånne prosjekter har milliardbudsjett, så ting får koste det de koster, bare de bidrar til å løse oppdraget.
Så hvor viktig er det med monokrystallinsk kobber og tilsvarende for å bevare "signalets renhet" i de anvendelsene? Ikke i det hele tatt. Den "forvrengningen" i kabler som du og enkelte andre tydeligvis tror på, finnes ikke i den fysiske virkeligheten. Ingen har noensinne greid å påvise noe sånt, til tross for at mange har forsøkt. Dessuten forsvinner effekten sporløst når man ikke lenger vet hvilken kabel som er koblet til. Kan ikke påvises under andre forhold enn seende lytting av kabeltroende audiofile. Derfor er det naturlig å mistenke at dette handler mer om psykologi enn elektroteknikk. Det er vel eksakt hva du selv sier når du innrømmer at dette ikke kan forklares med elektrotekniske teorier. Nei, nemlig.
Men denne tråden handlet vel om grensene for hva som kan og ikke kan sies på HFS, og du må gjerne holde på med plattformhistorier og annet tøv for min del. Du dummer bare ut en av oss, og den ene er ikke meg.
Sist redigert:
