Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?

[Pink_Panther]

- Nå må vi vurdere å ta flere av ostene ut av sortimentet vårt. Det blir for voldsomt når for eksempel den nevnte cheddarosten kan få en hektopris i butikk på opp mot 120 kroner, mot rundt 50 kroner i dag, sier Ween.

.

Litt rart at en tolløkning på 35 kr. pr hekto gir en prisøkning på 70 kr. pr. hekto.

 

[Gjestemedlem]

- Nå må vi vurdere å ta flere av ostene ut av sortimentet vårt. Det blir for voldsomt når for eksempel den nevnte cheddarosten kan få en hektopris i butikk på opp mot 120 kroner, mot rundt 50 kroner i dag, sier Ween.

.

Litt rart at en tolløkning på 35 kr. pr hekto gir en prisøkning på 70 kr. pr. hekto.

Det er ikke rart i det hele tatt, for innprisen fra en butikk vil alltid stå i forhold til utprisen, og hvis innprisen mer enn dobles så vil utprisen også gjøre det. Det er ingen som kan ta inn ferskvarer uten avanse.

Det Stoltenbergregjeringen har prestert her er intet mindre enn et de facto forbud mot slike produkter i Norge.

 

[BT]

Det krevende er at de fleste bønder eier sin egen gård, og ikke alle ønsker å slutte med jordbruket og selge gården, som gjerne har vært i familien i generasjoner.

Det er og har vært ganske så stor reduksjon i antall årsverk i norsk landbruk. Og rundtomkring på bygdene legges det ned mye småbruk. Til en viss grad blir disse for de fleste praktiske formål slått sammen til større driftsenheter ved at de (få) i dalen som driver videre driver et større areal. Der pappa kommer fra f.eks er det nå 4 bruk i drift, for kanskje 20 år siden var det 16 om jeg ikke husker helt feil. De fleste av disse hadde selvsagt en jobb ved siden av de levde av, så det kan alltids diskuteres i hvilken grad dette landbruket var reell næringsdrift eller kun forvalting av familegården og landskapspleie.

BT: Første avsnitt. Feil! Det er meget enkelt for en bonde å få annet arbeid. Det er faktisk stor mangel på praktisk arbeidskraft innenfor olje, bygg og anlegg. Enkelte har også høyere utdanning (tenk det du). Nå må du ikke gå i fella og tro at bøndene er bønder fordi de ikke duger til noe annet. Landbruket må etterhvert kjøpe arbeidskraft i konkurranse med andre næringer. Der taper landbruket over hele fjøla nå. Jobb nr to blir fort mye mer lønnsom enn jobb nr en og det vises. Konkurransen om ungdommen har landbruket tapt for lenge siden, det er null rekruttering inn til yrket.

Ad effektivisering: Landbruket har hatt større effektivisering enn de aller fleste andre næringer de siste 20 år. Dette er dokumentert. Effektiviseringsgevinsten er ikke tilfalt bøndene. Den deler du og Ludvig den 14.

Jeg har ikke sagt at det ikke har vært effektivisering. Det vet jeg godt at det har. Men prosessen har vært vond for mange.
Jeg har ikke sagt at bønder ikke duger til annet. Det vet jeg godt at jeg gjør. Hvor lett det er for en bonde å bytte arbeid kan nok variere en god del etter hvor man bor, særlig om man ikke ønsker å flytte.

Naturligvis deler jeg effektiviseringsgevinsten med Ludvig den 14. Ellers hadde verdens dyreste mat vært enda dyrere.

Edit: Det jeg burde tatt med er naturligvis at stadig flere bønder har en annen jobb, og at gårdsdriften blir en tilleggsjobb.

 

[Pink_Panther]

- Nå må vi vurdere å ta flere av ostene ut av sortimentet vårt. Det blir for voldsomt når for eksempel den nevnte cheddarosten kan få en hektopris i butikk på opp mot 120 kroner, mot rundt 50 kroner i dag, sier Ween.

.

Litt rart at en tolløkning på 35 kr. pr hekto gir en prisøkning på 70 kr. pr. hekto.

Det er ikke rart i det hele tatt, for innprisen fra en butikk vil alltid stå i forhold til utprisen, og hvis innprisen mer enn dobles så vil utprisen også gjøre det. Det er ingen som kan ta inn ferskvarer uten avanse.

Det Stoltenbergregjeringen har prestert her er intet mindre enn et de facto forbud mot slike produkter i Norge.

Jo, det er rart. Litt for lettvint å beregne 100% avanse på innpris, uansett.

 

[Gjestemedlem]

- Nå må vi vurdere å ta flere av ostene ut av sortimentet vårt. Det blir for voldsomt når for eksempel den nevnte cheddarosten kan få en hektopris i butikk på opp mot 120 kroner, mot rundt 50 kroner i dag, sier Ween.

.

Litt rart at en tolløkning på 35 kr. pr hekto gir en prisøkning på 70 kr. pr. hekto.

Det er ikke rart i det hele tatt, for innprisen fra en butikk vil alltid stå i forhold til utprisen, og hvis innprisen mer enn dobles så vil utprisen også gjøre det. Det er ingen som kan ta inn ferskvarer uten avanse.

Det Stoltenbergregjeringen har prestert her er intet mindre enn et de facto forbud mot slike produkter i Norge.

Jo, det er rart. Litt for lettvint å beregne 100% avanse på innpris, uansett.

Nei der er ikke det spor underlig. Du finner ikke mange produkter i kategorien ferskvare og mat med mindre enn en togang i noen butikker i Norge. (Med mindre vi snakker om lokkevarer for annonsering).

Men jeg forundrer meg mer at du prøver å velte ansvaret for denne prisstigningen bort fra Vedum og resten av den avgående regjeringen og over på butikkene som ikke lenger har anledning til å føre slike produkter i Norge, gjennom å hevde at en togang er urimelig på mat.

Snakker om å leve i en fantasiverden...

 

[Sluket]

Toganger'n er vanskelig å leve med, med mindre du selger supertankere...

 

[BT]

Jeg trodde det bare var innen hifi at folk mente at utsalgspris bør være tilnærmet lik råmaterialprisen. og at de derfor bruker mye tid på DIY som om egen arbeidsinnsats er null verdt...

 

[nb]

Dagbladet strikes again - denne gangen er det ost - eller rettere sagt "ost" de tar for seg. Som vanlig er smaken et ikke-tema. Redaksjonen har muligens hatt et streif av innsikt siden de selv innrømmer at "vinneren av denne testen kan ikke kalles ost". Det burde da muligens ringe opptil flere bjeller som indikerer at det Dagbladet driver med er meningsløst, men det er kanskje litt vel mye å forlange.
Vinneren av denne testen kan ikke kalles ost - tema - Dagbladet.no

 

[Pink_Panther]

Underlig at man skal ha avanse på avgift. Hvis det er slik det henger sammen så burde jo de forretningsdrivende juble over enhver avgiftsøkning.

 

[Slubbert]

Det står i klartekst at smak er ikke en faktor i testen, som alle andre Dagbladethelsetulltester. De leser innholdsdeklarasjonen og lager en rangering, that's it.

 

[Gjestemedlem]

Underlig at man skal ha avanse på avgift. Hvis det er slik det henger sammen så burde jo de forretningsdrivende juble over enhver avgiftsøkning.

Det er ikke underlig i det hele tatt. Frakt og de fleste avgifter kommer på toppen av netto innpris. Det er dette butikkene betaler for varen inn. Så beregner man avansen og legger til MVA. Det er ingen butikker som kan ta inn matvarer vare for 600kr og selge dem igjen for 700kr. Som sluket er inne på er selv togangen ganske utopisk når man vet at det blir endel svinn på varene hvis de ikke blir solgt før datoen.

Jeg trodde virkelig ikke at folk viste så lite om butikkdrift.

For en butikk er det ett fett om en vare koster 1kr inn og 699kr i avgift eller om den koster 700kr fra produsent og null i avgift.

 

[BT]

Underlig at man skal ha avanse på avgift. Hvis det er slik det henger sammen så burde jo de forretningsdrivende juble over enhver avgiftsøkning.

Når avgiften går opp selger man normalt mindre av varen, og da må man ha høyere avanse for å tjene det samme.

 

[BT]

Interessant med disse nøkkelhullene, som skal gjøre det enklere å velge sunnere.

Særlig etter at de havnet på Graniosaen.

 

[Gjestemedlem]

Interessant med disse nøkkelhullene, som skal gjøre det enklere å velge sunnere.

Særlig etter at de havnet på Graniosaen.

Burde jo ikke være så vanskelig. Men mange ser jo ikke ut til å få med seg hva det betyr, selv etter at de har blitt det forklart ganske mange ganger etterhvert.

 

[BT]

Jeg synes ikke de gjør det særlig enklere å leve sundt.

Denne matvaren er marginalt mindre usunne enn de andre matvarene i denne usunne kategorien.
Det gir ikke et voldsomt løft, akkurat.

Mens sunne matvarer er ikke merket fordi det finnes en vare innen denne kategorien som er marginalt sunnere. Desverre finnes ikke denne i din nærbutikk.

 

[nb]

Det er i seg selv ganske deprimerende at det norske folk åpenbart ikke er i stand til selv å sette sammen et kosthold som henger sånn noenlunde på greip. I enhver butikk får man kjøpt grønnsaker, frukt, kjøtt, fisk, meiriprodukter om man vil ha det osv osv. Basert på disse kan man så lage seg måltider. Dersom man passer på å plukke litt her og litt der så skal det ganske mye til å ikke få i seg det man trenger. De fleste har sikkert fått med seg at det er smart å begrense sukkerinntaket, så det er ikke nødvendig å plukke med seg cola og snop hver gang man er i butikken.

Klart man kan bli litt forvirret av alle guruer av ymse fargeklatter som preker lavkarbo, høykarbo, vegetar, vegan, raw food og hva nå alt heter, men dersom man spiser litt av alt er det sannsynligvis begrenset hvor galt det kan gå.

 

[vredensgnag]

Nå kan man kjøpe ferdigstekt taco-kjøtt, som også er ferdigkrydret. Ting går da fremover!

I butikken her om dagen så jeg en mannsperson i 30-årene som lenge stod og vurderte om han skulle kjøpe ferdig utblandet pannekakemiks på tetra pac, eller ferdigstekte og plastforseglede pannekaker. Elle-melle.
Han valgte de ferdigstekte, som sikkert skulle varmes kjapt i en stekepanne.

Det å lage en god pannekakerøre er usedvanlig enkelt ...

 

[Odd J]

Underlig at man skal ha avanse på avgift. Hvis det er slik det henger sammen så burde jo de forretningsdrivende juble over enhver avgiftsøkning.

Det er ikke underlig i det hele tatt. Frakt og de fleste avgifter kommer på toppen av netto innpris. Det er dette butikkene betaler for varen inn. Så beregner man avansen og legger til MVA. Det er ingen butikker som kan ta inn matvarer vare for 600kr og selge dem igjen for 700kr. Som sluket er inne på er selv togangen ganske utopisk når man vet at det blir endel svinn på varene hvis de ikke blir solgt før datoen.

Jeg trodde virkelig ikke at folk viste så lite om butikkdrift.

For en butikk er det ett fett om en vare koster 1kr inn og 699kr i avgift eller om den koster 700kr fra produsent og null i avgift.

Det er flere måter å se dette på. Butikkinnehaveren kan la en prisøkning på innpris gå urørt over til forbrukeren. En krone økt innpris gir en krone økt på utprisen. Butikkinnehaverens arbeid er jo tross alt det samme, nemlig å dra varen forbi strekkoden. Vi vet ja at leverandørene kjører pallene inn i butikken og tar med seg rester/svinn/usolgt vare ut igjen, kundene frakter varene fram til kassa og ut døra etter strekkodearbeidet. ELLER så kan han bruke prosentregningen og øke sin utpris tilsvarende % som påslaget på innprisen. Dette utgjør jo selvfølgelig et større kronemessig påslag på utpris enn kronemessig økning i innpris. Dermed ØKER butikkinnehaveren sin avanse kronemessig, uten å være påført merarbeid. Dette mener du er HELT nødvendig for å drive butikk. Så har vi den heftigste varianten, der du presser innprisen på varene NED samtidig som du ØKER utprisen helt opp til der hvor du og markedet erfaringsmessig vet at kundene fremdeles er med. Da driver vi som Ludvig den 14, og baronene rundt ham. Dette er den aller BESTE formen for butikkdrift som finnes.

Den absolutt dårligste butikkformen har vi helt nederst, der bonden ikke får bestemme sin utsalgspris i det hele tatt. Det er ikke snakk om å få kompensert kostnadsøkninger hverken krone for krone eller i prosent. Neida, man får beskjed om å effektivisere, produsere mer og være kreativ og ikke klage.



Så nå må du jaggu fortelle almuen her: Det er matmel for kr 1,20 i et brød til 34 kroner. Hvordan skal vi så si at prisdannelsen er for det brødet? Hvor blir det av penga? Hvis bonden får 10 øre mer for det melet, hvor mange ganger skal 2-gangen brukes i leddene etterpå og hva blir utsalgspris tilslutt? Hvis bonden får 10 øre mindre for melet, hva skjer da? Sett at han gir det bort gratis, hva blir det da? Ikke glem det aller viktigste i regnestykket: Bonden har skylda uansett.

 

[Gjestemedlem]

Hvis butikken må betale 700kr inn for en kilo, så spiller det ingen rolle om det er produsenten eller staten som stikker av med pengene. De må betale okkesom, om de får solgt produktet eller må kaste det fordi det går ut på dato.

Så skal butikken ha sin avanse, det er det butikker lever av. Og Når det blir umulig å selge en vare fordi den er for dyr inn, ja så forsvinner den fra markedet. Da får ikke lenger nordmenn anledning til å kjøpe den i det hele tatt, uansett pris.

For slik skal man tvinges til å handle med mafiaen.

Man satser hardt på at det ikke finnes noen grense for hva nordmenn finner seg i av overgrep fra monopolistene. Og så langt har det ikke gjort det heller, for norske forbruker er vel noe av det mest naive og duknakkede man kan forestille seg.

Men det er i endring, og folk begynner å forstå hvordan denne mafiaen opererer. Og de liker ikke det de ser og ønsker endringer.

Så de kommer.

Nyt straffetoll og sovjetvelde i landbruket, for dette vil endre seg snart.

 

[vredensgnag]

Underlig at man skal ha avanse på avgift. Hvis det er slik det henger sammen så burde jo de forretningsdrivende juble over enhver avgiftsøkning.

Det er ikke underlig i det hele tatt. Frakt og de fleste avgifter kommer på toppen av netto innpris. Det er dette butikkene betaler for varen inn. Så beregner man avansen og legger til MVA. Det er ingen butikker som kan ta inn matvarer vare for 600kr og selge dem igjen for 700kr. Som sluket er inne på er selv togangen ganske utopisk når man vet at det blir endel svinn på varene hvis de ikke blir solgt før datoen.

Jeg trodde virkelig ikke at folk viste så lite om butikkdrift.

For en butikk er det ett fett om en vare koster 1kr inn og 699kr i avgift eller om den koster 700kr fra produsent og null i avgift.

Så nå må du jaggu fortelle almuen her: Det er matmel for kr 1,20 i et brød til 34 kroner. Hvordan skal vi så si at prisdannelsen er for det brødet? Hvor blir det av penga? Hvis bonden får 10 øre mer for det melet, hvor mange ganger skal 2-gangen brukes i leddene etterpå og hva blir utsalgspris tilslutt? Hvis bonden får 10 øre mindre for melet, hva skjer da? Sett at han gir det bort gratis, hva blir det da? Ikke glem det aller viktigste i regnestykket: Bonden har skylda uansett.

Når det gjelder brødet til 34 kroner kan vi rimelig enkelt gå ut ifra at dette kommer til butikken for et sted mellom 16-20 kroner. Noen ganger laget av et mellomledd som eies av franchiseutdeler, andre ganger laget av eksterne leverandører.

Du bør også ta i betraktning at butikken binder kapital når den kjøper inn en vare - uansett pris. Selv om arbeidet med å kjøre varen gjennom butikken er ens, så vil kapitalbindingen være større, og dette skal butikkinnehaveren ha kompensasjon for, eller?
De fleste butikkinnehavere er i dag bundet opp i franchiseavtaler som gjør at de betaler en prosentandel av sin omsetning til franchiseselskapet, så slike rundtomkringfordelinger du foreslår blir vanskelige i disse tilfellene.

Konkurranse mellom ulike butikkjeder presser prisene betraktelig, og det kan godt være at marginen mellom innpris og utpris blir ytterligere svekket fordi man må svare på konkurrenters tilbud og rabatter.
I Norge har prisene i butikk over tid blitt trukket nedover mot lavprissegmentet. Dvs at kjedene som profilerer seg med større og mer variert vareutvalg, til en høyere pris, over tid har måttet redusere denne fordi norske forbrukere vil ha prisene langt ned.

Nå er det blitt komfortabelt for krumtappene i landbrukssystemet å peke på matkjedene som synderen i dette spillet, men sannheten er at den store gangetabellen tas i bruk når melet hopper fra 1,20 og opp. Som du selv vet har det bøndene får for sine varer, levert til kooperativene, stått temmelig stille i veldig mange år. Overbygningene skal drives, og alt kan ikke gå på subsidier og tilskudd, så bøndene har fått lov til å sponse fordyrende mellomledd.

Du er helt uimottakelig for at mellomleddene fra bonde til butikk bør kikkes grundig på. Tro det eller ei, de kan vakkert vippes unna, mange av dem, slik at mer går til bøndene, og til forbrukerne; de første får mer utbetalt, de siste betaler mindre i butikk.
Bondesammenslutningene kunne skjøvet mye av foredlingskosten for standardvarer over på matkjedene, om de hadde villet. Nå tar de denne selv, og det går fordi bøndene er med på å subsidere sitt "eget" foredlingsledd, fordi staten (forbrukerne) subsidierer bøndene i neste ledd.

 

[coolbiz]

Så nå er kraftfor skit? Si meg, hva slags skit består kraftfor av som er utslagsgivende for ræva kvalitet på norsk kjøtt?

Bl.a. fordi kjøttet får et ugunstig omega-6/omega-3 forhold. Når i tillegg det samme fenomenet gjør seg gjeldene i store deler av vår matforsyning, som bl.a. egg, melk og oppdrettsfisk, er det et ikke ubetydelig helseproblem.

Det er da noen år siden dette forekom
Omega 6 nivået i kjøtt er nå lavere i Norge enn feks Sverige. Som ble dratt fram som krem-eksempelet da denne "bølgen" svirret.

Dessuten er det ekstreme krav til oss bønder når det kommer til dette, og mengdene som skal gis skal holdes på ett minimum. Prisene er også stuphøye på kraftfor slik at det sløses ikke i det hele tatt på det området. Det beste kjøttet fås med lav-ensilasje og korn. (Selvsagt Norsk)

edit: svarer ikke for egg og fiskeprodusentene

Takk for opplysinger. Nå er vi litt off-topic, men det kunne vært interessant om du kunne tallfeste det du hevder. Spesielt o6/o3-forholdet i sammenligning med kyr som utelukkende går på beite.

At det beste kjøttet kommer fra kyr foret med korn, som de ikke er evolusjonsbiologisk tilpasset til å spise i det hele tatt, høres mer enn rart ut.

 

[BT]

Kr 1,20 for mel til ett brød? Det må bli et skrantent brød...
Er ikke kilosprisen for mel ca 17 kroner?

 

[vredensgnag]

Kr 1,20 for mel til ett brød? Det må bli et skrantent brød...
Er ikke kilosprisen for mel ca 17 kroner?

Til deg, ja. Men bonden har fått ca. 1,20 for kornet som utgjør det melet, ca 1 kvm kornåker på ett brød, noe jeg lærte i Bondelandet II.

 

[Odd J]

Underlig at man skal ha avanse på avgift. Hvis det er slik det henger sammen så burde jo de forretningsdrivende juble over enhver avgiftsøkning.

Det er ikke underlig i det hele tatt. Frakt og de fleste avgifter kommer på toppen av netto innpris. Det er dette butikkene betaler for varen inn. Så beregner man avansen og legger til MVA. Det er ingen butikker som kan ta inn matvarer vare for 600kr og selge dem igjen for 700kr. Som sluket er inne på er selv togangen ganske utopisk når man vet at det blir endel svinn på varene hvis de ikke blir solgt før datoen.

Jeg trodde virkelig ikke at folk viste så lite om butikkdrift.

For en butikk er det ett fett om en vare koster 1kr inn og 699kr i avgift eller om den koster 700kr fra produsent og null i avgift.

Så nå må du jaggu fortelle almuen her: Det er matmel for kr 1,20 i et brød til 34 kroner. Hvordan skal vi så si at prisdannelsen er for det brødet? Hvor blir det av penga? Hvis bonden får 10 øre mer for det melet, hvor mange ganger skal 2-gangen brukes i leddene etterpå og hva blir utsalgspris tilslutt? Hvis bonden får 10 øre mindre for melet, hva skjer da? Sett at han gir det bort gratis, hva blir det da? Ikke glem det aller viktigste i regnestykket: Bonden har skylda uansett.

Når det gjelder brødet til 34 kroner kan vi rimelig enkelt gå ut ifra at dette kommer til butikken for et sted mellom 16-20 kroner. Noen ganger laget av et mellomledd som eies av franchiseutdeler, andre ganger laget av eksterne leverandører.

Du bør også ta i betraktning at butikken binder kapital når den kjøper inn en vare - uansett pris. Selv om arbeidet med å kjøre varen gjennom butikken er ens, så vil kapitalbindingen være større, og dette skal butikkinnehaveren ha kompensasjon for, eller?
De fleste butikkinnehavere er i dag bundet opp i franchiseavtaler som gjør at de betaler en prosentandel av sin omsetning til franchiseselskapet, så slike rundtomkringfordelinger du foreslår blir vanskelige i disse tilfellene.

Konkurranse mellom ulike butikkjeder presser prisene betraktelig, og det kan godt være at marginen mellom innpris og utpris blir ytterligere svekket fordi man må svare på konkurrenters tilbud og rabatter.
I Norge har prisene i butikk over tid blitt trukket nedover mot lavprissegmentet. Dvs at kjedene som profilerer seg med større og mer variert vareutvalg, til en høyere pris, over tid har måttet redusere denne fordi norske forbrukere vil ha prisene langt ned.

Nå er det blitt komfortabelt for krumtappene i landbrukssystemet å peke på matkjedene som synderen i dette spillet, men sannheten er at den store gangetabellen tas i bruk når melet hopper fra 1,20 og opp. Som du selv vet har det bøndene får for sine varer, levert til kooperativene, stått temmelig stille i veldig mange år. Overbygningene skal drives, og alt kan ikke gå på subsidier og tilskudd, så bøndene har fått lov til å sponse fordyrende mellomledd.

Du er helt uimottakelig for at mellomleddene fra bonde til butikk bør kikkes grundig på. Tro det eller ei, de kan vakkert vippes unna, mange av dem, slik at mer går til bøndene, og til forbrukerne; de første får mer utbetalt, de siste betaler mindre i butikk.
Bondesammenslutningene kunne skjøvet mye av foredlingskosten for standardvarer over på matkjedene, om de hadde villet. Nå tar de denne selv, og det går fordi bøndene er med på å subsidere sitt "eget" foredlingsledd, fordi staten (forbrukerne) subsidierer bøndene i neste ledd.

"Bondesammenslutningene kunne skjøvet mye av foredlingskosten for standardvarer over på matkjedene om de hadde villet" Dagens beste! Det er seff kun et spørsmål om å se sitt eget beste og så litt vilje! Storsinnet å ikke ville gitt! He he, du er jaggu ikke sann. Dagens beste, definitivt. Neste år får bøndene ville seg litt bedre priser og litt bedre vær så går alt så meget bedre skal De se.

Steike, for en tråd! Mer!!

 

[Gjestemedlem]

Stoltenbergregjeringens knefall for mafiaen og svik mot norske forbrukere utdypes.

Denne osten får tredobbel pris - Aftenposten

- Det er konsumentene og oss importører som rammes av tollendringen. Den tar moroen ut av å drive med mat, sier restauranteier Jan Vardøen.

Nå koster det 101 kroner pr. kilo å importere osten Perbacco til Norge. Til neste år blir prisen 279 kroner pr. kilo hvis den importeres til full toll. Dette skyldes Regjeringens tollendringer som rammer alle harde oster bortsett fra 14 som slipper unna (se fakta).

- Måten Regjeringen har gjort dette på, er ekstremt sleip. Noen store, kjente ostemerker slipper toll fordi disse vil skape mest bråk. Så rammes alle småprodusentene, sier Vardøen.

Han driver en rekke restauranter og kafeer i Oslo sentrum og importerer i tillegg ulike produkter gjennom selskapet Villa Import.

- Det er ingen tvil om at dette rammer mangfoldet av ost i Norge. Vi har ennå ikke bestemt oss for hva vi kommer til å gjøre, men jeg lurer litt på hvordan vi kan takle dette som et lite importfirma, for vi har en veldig liten tollfri kvote. Det kan hende vi må permittere ansatte.

Landbruksministeren er ikke bekymret for ostemangfoldet.

- I Norge sett under ett har vi et stort rom for å øke importen av faste oster ved å bruke de tollfrie kvotene som allerede finnes. Da står man helt fritt til å importere hvilken ost man vil, sier Trygve Slagsvold Vedum.

Han avviser at det er politikerne som har utarbeidet listen på 14 oster.

- Dette er en faglig liste utarbeidet i forvaltningen.
- Dyrere ost fra 2014

Tollendringene for harde oster trer i kraft i 2013. Fra 2014 skal den tollfrie kvoten på 4500 tonn fordeles på en annen måte enn i dag. Det bekymrer bransjen, som frykter en ny betaling for å importere ost fra utlandet.

I dag har vi en kvote på 7200 tonn ost vi kan importere tollfritt fra EU. 2700 av disse tonnene auksjoneres bort hver høst til høystbydende. I fjor endte prisen på kvotene nær opptil importen på 27 kroner pr. kilo. De 4500 resterende tonnene er helt toll- og kostnadsfrie, men skal nå fordeles på en ny måte, ifølge den fremforhandlede Artikkel 19 i EØS-avtalen.

Ifølge avtalen kan Norge finne en ny måte å fordele denne tollfrie kvoten på, den eneste betingelsen er at den ikke skal ut på auksjon.

- Vi jobber med ulike alternativer for hvordan dette kan fordeles, men har ikke konkludert, sier Harald Moksnes Weie i Statens landbruksforvaltning (SLF).

Av alternativene han nevner er blant annet «førstemann til mølla-prinsippet», lisensiering, lotteri eller kombinasjoner av dette.

- Flere av disse alternativene innebærer en økt kostnad. Vil EU godta det?

- Alt jeg kan si om det er at EU forlanger at det ikke skal være en auksjon om ostekvotene, sier Weie.

Osteimportør Martin Lorentzen i Oluf Lorentzen as er svært bekymret for kostnadene på osten dersom det blir betaling for kvotene.

- Fra 2014 er jeg sikker på at vi kommer til å få enda dyrere ost her i landet. Hele ostekvoten vil være helt verdiløs for EU. Ja, den vil ha absolutt ingen verdi, sier han.

 

[Odd J]

Så nå er kraftfor skit? Si meg, hva slags skit består kraftfor av som er utslagsgivende for ræva kvalitet på norsk kjøtt?

Bl.a. fordi kjøttet får et ugunstig omega-6/omega-3 forhold. Når i tillegg det samme fenomenet gjør seg gjeldene i store deler av vår matforsyning, som bl.a. egg, melk og oppdrettsfisk, er det et ikke ubetydelig helseproblem.

Det er da noen år siden dette forekom
Omega 6 nivået i kjøtt er nå lavere i Norge enn feks Sverige. Som ble dratt fram som krem-eksempelet da denne "bølgen" svirret.

Dessuten er det ekstreme krav til oss bønder når det kommer til dette, og mengdene som skal gis skal holdes på ett minimum. Prisene er også stuphøye på kraftfor slik at det sløses ikke i det hele tatt på det området. Det beste kjøttet fås med lav-ensilasje og korn. (Selvsagt Norsk)

edit: svarer ikke for egg og fiskeprodusentene

Takk for opplysinger. Nå er vi litt off-topic, men det kunne vært interessant om du kunne tallfeste det du hevder. Spesielt o6/o3-forholdet i sammenligning med kyr som utelukkende går på beite.

At det beste kjøttet kommer fra kyr foret med korn, som de ikke er evolusjonsbiologisk tilpasset til å spise i det hele tatt, høres mer enn rart ut.

Coolbiz: Her er det rusk i maskineriet flere steder. Kyr er drøvtyggere og dermed evolusjonsmessig tilpasset å spise planter, også korn, bedre enn andre dyregrupper, menneske inkludert. Den store forskjellen er vommikrobene som bryter ned cellulose, lignin og andre ufordøyelige karbohydrater slik at de kan nyttiggjøres. Kua eter plantemateriale, men lever teknisk sett av vommikrobene, det er nemlig de som utgjør hovedmengden av det kua absorberer i tarmen. Ei melkeku i full produksjon har en metabolisme og et stoffskifte som slår hvilken som helst topptrent idrettsmann. Den eter opp i mot 50-70 kg surfôr (eller fire store trillebårer med nyslått gras ) pr dag, eter opp mot 15 kg kraftfôr og drikker over 100 liter vatn. De beste kyrne ligger opp mot 50-60 kg melk pr dag i på det meste og melker ca 10-11 tonn på 10mnd. For å greie dette jobber stoffskiftet på høygir selv om de står dørge rolig på bås. Helst bør det ikke være mer enn 10 grader i lufta da den lett får problemer med varmestress pga det store varmeoverskuddet.

For at dette skal fungere uten at kua blir sjuk må det ligge et helt strikt fôringsregime til grunn der man kjenner både surfôret/grasets sammensetning (10-12 parametre) regner ut behovet gitt forventet ytelse, matcher dette med riktig kraftfôrtype ( 10 forskjellige ca) og deretter fôrer optimalt slik ar vomma får optimale arbeidsvilkår. Hva som påvirker både ytelse, stofflig innhold og sammensetning av melka er godt kjent ETC ETC.

Til opptil flere andre: Dette forstår dere ikke særlig mye av og det er heller ikke å forvente. Poenget er å gi dere litt innblikk i at husdyrhold og matproduksjon er et FAG, det krever kunnskap og innsikt, ikke molbokarakter. Vi holder oss med et landbruksuniversitet i dette landet, folk tar dr.scient grader på drøvtyggerforskning og all verdens andre felter inne husdyrhold, planteforskning, genetikk og avl, klima - og miljøproblematikk osv Alt finansiert over det forferdelig landbruksbudsjettet. Dette er ting som dere ikke aner eksisterer, dere aner ikke hvorfor det drives med slike ting og har dermed ikke annet enn rudimentær innsikt og forståelse angående matproduksjon generelt og de utfordringer vi står overfor. Dere stå bare som dumme naut foran butikkhyllene og surmuler.

Denne tråden er så platt at det er HELT UMULIG å ta noe som helst alvorlig. Beklager.

Dere innrømmes dog en ikke ubetydelig underholdningsverdi, det skal dere ha.

 

[Gjestemedlem]

Det skal vel mye til nå for at de får lov til å fortsette sin krig mot norske forbrukere, frie bønder og småbutikker særlig mye lengre. De sitter på lånt tid, men har tydeligvis tenkt å gjøre så mye skade de kan før de blir sparket ut av kontorene. De har ingen tillit i folket lenger.

 

[vredensgnag]

Og merkelig nok tror Sp at dette vil øke oppslutningen om partiet, etter Brekks herjing med småbrukerne.

 

[Gjestemedlem]

Og merkelig nok tror Sp at dette vil øke oppslutningen om partiet, etter Brekks herjing med småbrukerne.

Det kan hende det gjør også. Siden de allerede er nede under sperregrenser og inne med 1. mandat på Stortinget om dette hadde vært et valg, så har de ingen ting å tape uansett hva de gjør. Men når det desperate sjakktrekket fra SP er å håne de norske forbrukerne med ytteligere straffetoll og importforbud så har de jammen ikke mye å komme men. For regjeringen er det livsnødvendig at både Sp og Sv kommer over sperregrensen. Uten dem er det intet flertall i Stortinget for en regjering med Ap i. Men når regjeringen nå kjører SPs den politikken som har ført Sp og Sv under sperregrensen, som sin egen så vil nok det med rette trekke dem alle ned. Jeg kan ikke helt se for meg at de skal hente stemmer fra den borgerlige siden med slike utspill og maktmisbruk som de her har prestert.

Det skal skje noe rart før dette skal snu nå. Så det blir en ny regjering neste gang. Det eneste som er spørsmålet er hvordan det innbyrdes styrkeforholdet mellom partiene bli, og om det blir en bred regjering med V og Krf eller om H og Frp ser dem som unødvendige og danner regjering alene. Jeg tipper på det første siden det er bedre å innlemme dem, slik at de ikke kan finne på å desertere til den andre siden om regjeringen skulle føre en politikk som var henholdsvis for antiliberal eller liberal for dem. Krf kan finne på det, de er jo bare den religiøse varianten av SV.

 

[vredensgnag]

Gudene vet hvem som sitter og koker valgstrategi for Sp. Men om vi bruker DDR-analogien, så har de altså bestemt seg for at problemet er at muren ikke er høy nok eller godt nok bevoktet.

Fra Nationen:

 

[Fidelio]

For en overraskelse...AP er sikkert kjempeglade for å ha denne gjengen med egoistiske nisser som regjeringspartnere.

 

[Fidelio]

Forresten, hva skjer med mozzarella under det nye fascistregimet? Det er rimelig krise hvis det blir vanskelig å få tak i god mozzarella. En av matskribentene i New York Times ordlegger seg fint i denne sammenheng:

If this seems like a lot of hubbub over an obscure variant of a readily available cheese, it is not. Fresh mozzarella di bufala is one of the miracles of Italian cuisine. It’s exactly like regular mozzarella except that it’s made with milk squeezed out of a buffalo — which is a little like saying that the Hope diamond is exactly like a plastic replica of the Hope diamond except that it’s made out of priceless crystallized carbon. Buffalo milk has roughly twice the fat of cow milk, which makes it decadently creamy and flavorful. The good stuff is almost unrealistically soft — it seems like the reason the word “mouthfeel” was invented — with a depth of flavor that makes even the freshest hand-pulled artisanal cow-milk mozzarella taste like glorified string cheese. Buffalo mozzarella is the apotheosis of dairy: the golden mean between yogurt and custard and cottage cheese and heavy cream and ricotta. It lives (along with clouds and mercury and lava and photons and quicksand) on the mystical border between solid and liquid. Descriptions of it tend toward poetry. “When cut,” the cheesemonger Steven Jenkins has written, “it will weep its own whey with a sweet, beckoning, lactic aroma.”

 

[Gjestemedlem]

Ja Mozzarella blir nok rammet av den brutale tinetollen til stoltenbergregeringen.

Men hva betyr vel det, hva skal du med bufala når Tine produser denne godbiten?


Nordmenn er dyr som skal fores. Nøy deg med det du får!

 

[Gjestemedlem]

Et greit leserinnlegg som tar for seg hva de råtne mafiasvina i Tine og deres korrupte politikere i regjeringen har stelt i stand.:

-----

1) Svært få oster er unntatt tolløkningen, nemlig: Appenzeller, Beaufort, Comté, Gamle Ole, Grana Padano, Gruyère, Le Vieux Panè, Morbier, Munster, Parmiggiano Reggiano, Queso Manchego, Pecorino, Saint Albray og Västerbotten.

2) En vanlig sjel har nesten null sjanse på retten å importere innenfor den eksisterende tollkvoten.
Følgende er presisert i norsk lov:

* 76 % deles ut til norske osteprodusenter (!) som a) kontrollerte >10 tonn av ostekvoten i 2003; (b) importerte i tillegg >10 tonn ost med ordinær toll i 2001-2002; (c) er foretak som produserer ost i Norge. (Sounds like... Tine.)

* 16 % deles ut etter "first come first serve" prinsipp.

* 8% MÅ brukes på mozzarella og ostepulver som SKAL prosesseres videre. (What?)

* Maks 20% av kvoten kan brukes på pasteurisert og upasteuriserte faste og halvfaste eksklusive oster og mozzarella. (Roquefort er definert ut av denne betegnelsen, men ikke ut av ostetollsatsene og kvoteallokeringene.)

* Kun den som får tildelt kvoten får lov å bruke den. Kvoten må brukes, ellers forfaller den.

3) De nye kvoter som gjøres tilgjengelig gjennom kvoteøkningen selges på auksjon. Slikt presser kvotepriser tett opp mot tollsatsen. I realitet er importkvoten da uendret. Se (2).

Konklusjon: Tine kontrollerer store deler av den største kvoten og bruker den til å importere søppelost. Den nye kvoten er verdiløst. 277% toll på Roquefort er derfor høyst reell. Det samme gjelder så å si samtlige utenlandske oster.

 

[Fidelio]

Er Tine frekke nok til å kalle en slik firkantet klump plastikk Mozzarella? Morsomt. De gjør for øvrig det samme med "Cheddar". Har ikke sett den blå "Mozzarella"'n der før faktisk.

Det er rart hvor mye idioti man finner seg i i Norge, pengene jeg jobber hardt for å tjene går til å finansiere uføretrygd og Tines søppelmat, man blir utsatt for snikbeskatning uansett hvor man snur seg, og det aller verste er at jeg har liten sjanse til å påvirke veien dette går gjennom å stemme, siden stemmene fra de minst befolkede fylkene i Norge teller mange ganger min stemme, rett og slett fordi jeg bor i Oslo. Man må nesten flagge ut, noe jeg også kommer til å gjøre i løpet av de neste ti årene.

 

[Odd J]

Er Tine frekke nok til å kalle en slik firkantet klump plastikk Mozzarella? Morsomt. De gjør for øvrig det samme med "Cheddar". Har ikke sett den blå "Mozzarella"'n der før faktisk.

Det er rart hvor mye idioti man finner seg i i Norge, pengene jeg jobber hardt for å tjene går til å finansiere uføretrygd og Tines søppelmat, man blir utsatt for snikbeskatning uansett hvor man snur seg, og det aller verste er at jeg har liten sjanse til å påvirke veien dette går gjennom å stemme, siden stemmene fra de minst befolkede fylkene i Norge teller mange ganger min stemme, rett og slett fordi jeg bor i Oslo. Man må nesten flagge ut, noe jeg også kommer til å gjøre i løpet av de neste ti årene.

Anbefaler Italia: BBC NEWS | Europe | Japan suspends mozzarella imports

Eter du nok flagger du ut før det er gått ti år.

God tur.

 

[Fidelio]

Og dette er relevant på hvilken jordklode?

 

[Pink_Panther]

Man må nesten flagge ut, noe jeg også kommer til å gjøre i løpet av de neste ti årene.

Er det et løfte?

 

[Fidelio]

Jeg kan godt slutte å poste på hifisentralen rimelig umiddelbart hvis det er det du mener, men å flagge ut tar noe lenger tid dessverre.

 

[Slubbert]

Det store norske selvbedrag - Aftenposten