Ålreity,
Her følger en kjapp oppsummering av lørdagen på Bergenfest, slik den fortone seg for undertegnede. Alle bilder under er tjuvlånt frekt og freidig fra internetten, så de er bare for "illustrational purposes" og er
ikke fra i går.
Lørdagen hadde mye spennende å by på, og mens smøysa og seksåringen hørte Team me på Plenen, lusket far seg inn i teltet Magic mirrors og hørte på:
Abigail Washburn
Oisann! Her ble eg tatt litt på senga gitt. Var ikkje forberedt på gåsehudfaktor lørdag kl 1630, men det var nettopp det som ble resultatet av denne intime timen sammen med Abigail Washburn og Kai Welch. Musikalsk snakker vi old timey / hillbilly inspirert musikk, røtter i bluegrass, men med et moderne og poppet tilsnitt. Gillian Welch vibbene er uunngåelige, med Kai Welch som ekvivalenten til David Rawlings. Harmoniene sitter perfekt, og det er mye acapella gjennom settet. Dette er såpass tidlig på dagen at det enerverende Bergenspublikummet fortsatt klarer å holde kjeft på de stille partiene.
CEVBOF sier
1 2 3 4 5 6
7 8 9
Etter Washburn ble eg værende for å høre på Lewis Floyd Henry, men forpliktelser overfor familien gjorde at eg raskt måtte forlate teltet for å innfinne meg på plenen og til det som uten tvil var høydepunktet for smøysa og seksåringen:
Patti Smith
Ka kan man si? Et ikon står på scenen, og hun frir til Bergenspublikummet fra første strofe i Dancing barefoot. Godt voksent publikum, unntaket er seksåringen på skuldrene til far, som storkoser seg sammen med la familia. Bandet er som forventet supertighte og profesjonelle, ledet av Lenny Kaye himself. Gamlemor sjøl danser på sedvanlig vis fra side til side på scenekanten, og vinker til sitt publikum. Låtvalget var vel omtrent som forventet, ikke veldig mye fra siste plata, og de serverte selvsagt Because the night og Gloria. Ikke 100% overbevist over første halvdel av Gloria i går, det var noe litt for jovialt over det, men det tok seg opp utover.
Hun var ikke like skarp som på Bergenfest for noen år siden, men for all del, riktig så koselig var det.
Og en ting til må sies, lyden var vannvittig bra, i alle fall for oss som sto helt framme. Det er muligens den beste lyden eg har hørt utendørs noensinne. Kudos til de som skrudde på knottene her.
CEVBOF sier
1 2 3 4 5 6
7 8 9
Etter Smith var det bare å pile bort igjen til Magic mirrors for å bivåne det som undertegnede i utgangspunktet hadde størst forhåpninger til:
Justin Townes Earle
Da var Bergenspublikummet, eller "Garage"publikummet ankommet ja. Et helvetes mas uten like var nært ved å ødelegge denne intime og lavmælte konserten med sønnen til Steve Earle. Men heldigvis klarte både Justin Townes og undertegnede å ignorere de jævla idiotene bakerst i teltet som var opptatt med alt annet enn å høre de flotte låtene denne unge herremannen har snekret sammen de siste årene. Han er en ganske habil gitarist faktisk, flatpicking man ikkje lærer over natten, og stemmen er det fint lite å utsette på. I tillegg oser han profesjonalitet og sjølsikkerhet, konverserer bra med publikum mellom låtene og det er lite som minner om en ung forvirret herremann som allerede har trålet litt for mye i farens fotspor hva ymse medikamenter angår. Han rakk også å gi far et spark i siden, som innledning til nydelige Mama's eyes, og her kom gåsehuden fullstendig over meg. Stemmen hans var på bristepunktet her.
Alt i alt en veldig bra konsert, skulle så gjerne sett ham på en litt mindre scene med en noe mer dedikert publikum. Avsluttet med the mats cover, da må det jo bli bra
Men savnet tittelkuttet fra forrige plata.
CEVBOF sier
1 2 3 4 5 6
7 8 9
Så var det bort igjen på Plenen for å høre noe eg var nokså skeptisk til i utgangspunktet, ny innpakning av
Turbonegro
Greit, eg innrømmer det. Eg er ikkje så veldig over av meg av begeistring for denne Tony Sylvester. Eg likte Hertisen eg. Men joda, de rocker jo i kveld også, og det er lite å si på staffasjen. Men det var jævli høyt, og ganske dårlig lyd etter mitt kjønn å bedømme, og det trekker litt ned. Dessuten var Bergenssommeren gjort seg gjeldene nå, og det satte enda en liten demper på stemningen hos undertegnede. Det hjalp heldigvis med mere øl, og mot slutten kom det noen evergreens som seg hør og bør. Helt sikkert storstas for Turbojugends, men for meg blir det litt feil med denne Sylvester. Sorry.
CEVBOF sier
1 2 3 4
5 6 7 8 9
Rett tilbake i teltet og omsider en liten pust i bakken og mere øl. Vi venter på
Isreael Nash Gripka
Etter den smått eksentriske opptredenen hans på Garage tidligere i år hadde eg nokså moderate forventninger, til tross for den fine plata fra i fjor. Men joda, det var gode greier i går. Bra lyd og et godt band. Men etter bare tre låter (derfor ingen karakter) forteller, la oss kalle ham en bekjent
, at klubbkonsertene inngår i lørdagens dagspass. Dette er jo ikkje eg klar over, men tar beina fatt og nærmest spurter fra Bergenhus festning til Logen og kommer heseblesende inn der 14 sekunder før selveste
Charles Bradley
Greit. Nå er eg tom for ord. Tror bare eg må konstantere med å si at dette muligens er blant de tre beste konsertopplevelsene eg har hatt i mitt liv. Charles Bradley eier scenen på Logen så inn i hælvettte. Eg står bare med et fett glis gjennom hele konserten og nyter hver en tone, både fra sekstetten som backer ham, og fra en stemmeprakt veldig få er forunt. Dette var intet mindre enn fullstendig hakaslepp. Bradley er energisk og vital, og har en vannvittig karisma. En drøy time eller så senere er det over, eg er lettere paralysert, ganske bedugget og klar for nattmat og busstur hem til la famila.
CEVBOF sier
1 2 3 4 5 6 7 8
9
Alt i alt, en helt fenomenalt flott dag/aften/natt. Konseptet med Bergenfest utendørs ble en positiv overraskelse for meg, var (selvsagt) skeptisk, men de gav svar på tiltale.
