Rommet har jo ingenting å si.......Synes ikke JBL k2 demoen på Hortenmessa var mye å skryte av for et par år tilbake.
Shit in -> Shit out
Stod ikke disse koblet på Mark Levinson elektronikk og?
Ja, dette er interessant.Et innspill til TN, som må tas i beste mening.
Du har i lengre tid eksperimentert med ulike former for DSP, fra meget enkel og hele veien opp til Audiolense, på jakt etter en mer korrekt gjengivelse. Ville det ikke vært utrolig enkelt å feste den differansen du mener den ene kabelen gir, vha DSP, fremfor å skulle lete etter den i en passiv komponent? Dersom sistnevnte hadde tilført store forskjeller, som var enkle å oppfatte, så hadde jeg ikke stilt spørsmålet. Men du har da bevist at det er snakk om vage nyanser som krever omskriving av betydelige mengder teori omkring lytting - er det da ikke enklest å fortsette ned DSP-banen, når du uansett har lagt en ren analog bane bak deg?
Litt usikker på hvordan du definerer bias her; typisk nok vil forventningsbias i praksis representere en slags fordom (positiv eller negativ) som i større eller mindre grad vil overstyre nye faktiske inntrykk og/eller legge "føringer" på hvordan vi tolker dem… Får ikke helt den forståelsen i sammenheng med det du skriver her.Bias:
Dette er nevnt mange ganger som en "forstyrrer" av sansene våre og det er det jo også selvfølgelig. Jo mer ukjent territorium vi er på, jo vanskeligere er den å lese synes jeg.
Følelsen av tid synes jeg kan være et godt eksempel. Dette forandrer seg hele tiden etter hvor konsentrert, rolig, høy puls, stresset etc man er, men noen har ganske god intuisjon på tiden likevel. Dette fordi man lever med den hele tiden og lærer den å kjenne på sin egen kropp.
For min del er jeg vant til å høre på min egen trompet fra helt rolige egenøvingsøkter, til øvelser med litt press og til konserter med mye press. Det er interessant hvor mye man kan tenke på kort tid når man spiller konsert, enkelte ganger blir det helt svart. Likevel så føler jeg meg hjemme i den situasjonen og føler at jeg takler den og vet å "kompensere" for kroppens signaler. Andre høres helt like ut som vanlig, men jeg selv kan variere fra krisedårlig til fantastisk. Ingen er selvfølgelig rett i situasjonen.
Er ikke HELT fremmed for hva forventningsbias kan gjøre med hodet og tankene for å si det slik. Min foreløpige konklusjon er at FRYKT er det som påvirker mest. Det kan være hva som helst. Frykt for å misslykkes, drite seg ut, velge feil kabel etc etc..... DA kommer biaset i fullt monn.
Takk for poenget!Dilemmaet og poenget i denne sammenhengen er muligens at det nødvendigvis ikke er klart for observatøren (evt «deltakeren», forsøkslederen etc) om og hvordan egen bias evt påvirker resultatet. I så måte er kanskje heller ikke de beviste tankene om tematikken som er utfordringen, men kanskje mer de «ubeviste» sidene av saken. Summen kan være et eviglangt sammensurium av beviste og ubeviste forhold. Jeg tror ikke bias i seg selv forstyrrer sanseapparatet i spesielt stor grad, fortolkningsapparatet derimot ...
For en utenforstående er det tilnærmet umulig å sortere dete på et fornuftig vis, og dermed har blind lytting en merverdi som «ublind» lytting ikke kan oppnå.
mvh
KJ
Likner VELDIG på mine egne metoder. Kult!^ det avhenger i stor grad av hva som skal testes - hva er hypotesen? Hva er «lyttekonteksten»?
Mht «individuell» strukturert evaluering av lydkvalitet foretrekker jeg en form for score-card. Fordelen er at det bidrar til å strukturere både lyttingen og bedømmingen, og dersom både lyttingen og bedømmingen er konsistent kan det gi grunnlag for en kvalitativ sammenlikning uavhengig av tid og sted. Martin Colloms har et omfattende oppsett (jeg finner ikke noe av det på nett, den var i hvertfall tidligere gjengitt i High Performance Loudspeakers). Linkwitz har et mye enklere oppsett. A dozen ways to evaluate a loudspeaker I begge tilfeller er det fordelaktig med en del trening for å bli høvelig konsekvent og evt tilpassinger for å passe til formålet + litt tankearbeid mht de ulike begrepen som inngår i skjemaet. Slike score-cards er kanskje ikke så veldig egnet til å synliggjøre minutiøse petitesser, men det avhenger en del av hvor «finmasket» de er. Det kan være en ikke ubetydelig avveining mellom «maskevidde» og konsistent bedømming (jo mindre «maskevidde» jo vanskeligere kan det være å være konsistent). For egen del er den største utfordringen med score-card og annen «evaluerende» lytting å være konsistent fra tilfelle til tilfelle. Det er tidvis fordømt vanskelig å bedømme ulike (tid og musikk) lytteinntrykk som like når det reelt sett er det de er.
Mht å identifisere evt lydlige forskjeller foretrekker jeg mest mulig direkte sammenlikning - for egen del øker det treffsikkerheten ganske betydelig, spesielt mht «små» detaljer.
mvh
KJ
Jepp, fortsatt hele kapittel 9.4 "Subjective Evaluation". Han henviser videre til AES Recommended Practice for Professional Audio - Subjective Evaluation of Speakers AES20 (1996).Martin Colloms har et omfattende oppsett (jeg finner ikke noe av det på nett, den var i hvertfall tidligere gjengitt i High Performance Loudspeakers)
Du skriver:Hva skal jeg motbevise?
"Hearing is believing" er altså din hypotese for testgjennomføringen. Dette er dogmatisk og slett ingen hypotese - godt du skriver "litt forenklet."
Det du kanskje ønsker å si er at "det man hører er det man tror på." Hvilken ny kunnskap tilfører dette? Det var presis dette jeg kritiserte helt i åpningen av tråden: at du går inn og lytter slik vi alle lytter, med vårt subjektive jeg. Men så gjør du deg til "vitenskapsmann" og trekker vidløftige konklusjoner utfra en selvfølgelighet.
Det du argumenterer for er nemlig presis det vi utskjelte objektivistene hevder hele tiden - at det man (subjektet) tror om hørselsopplevelsen, er subjektets helt egne, høyst personlige erfaring.
Nå er vi kommet et steg nærmere å forstå den forvirringen som ligger til bunns for din test og tråd. Og andre må gjerne applaudere tiltaket og hylle tålmodighet, men de har tydeligvis heller ikke skjønt at det er tynn is som fundament her. .
Den eneste motstanderen jeg har til dette utsagnet er blindtester som er blitt gjennomført med “null-resultat”.1. Du påstår at det man hører seende er hele opplevelsen. Der har du overhodet ingen innvending, men du går frem som om du har motstandere til dette utsagnet. .
Slik jeg ser det, er “hifikvalitet” graden av reproduksjon av levende menneskers musikkutrykk. Det er betydelig hvordan den døde fysiske komponenten er konstruert for å videreformidle den levende opplevelsen som ble “spilt inn” til “hele vårt subjektive jeg”2. Og dette kan forklare de "god dag mann økseskaft" diskusjonene som gjerne oppstår i kabeltråder. Mange har nemlig ikke forstått paradokset - selvmotsigelsen - i sin ihuga kamp for å overføre rot og kilde til sine høyst personlige opplevelser til døde, fysiske komponenter som eksisterer utenfor deres subjekt. .
Når du skriver :3. Og det er dette vi utskjelte objektivistene forsøker å vise til. Vi har alle helt legitime, personlige erfaringer. I mange tilfeller kan man enkelt påvise årsaken til erfaringen, og hvilken rolle et eksternt stimulus har spilt i å vekke responsen; i andre tilfeller er det vanskelig å påvise årsaksrekken, men lar seg ofte gjøre; og i noen tilfeller, der påstått årsaksrekke virker søkt, er det gjerne også meget vanskelig å påvise at responsen har rot og kilde utenfor subjektet - og dermed blir effekten ikke overførbar til andre. .
Her synes jeg du blander litt. I den grad man kan kategorisere mennesker som subjektivister og objektivister så opplever jeg debattene på HFS som at “subjektivistene” tror på det de hører med hele seg. Det er etter min mening “objektivistene” som forteller “subjektivistene” at det de hører ikke kan forklares teknisk i objektet.4. Men dette aksepterer merkelig nok ikke subjektivistene. For dem er det på død og liv om å gjøre å finne forklaringen på sin respons utenfor seg selv. Subjektivistene fornekter subjektet, og søker forklaring i objektet - og på veien tilbakeviser de mengder av konkret og repeterbar forskning og tusener av timer med glade lytteerfaringer, som viser til at hifi-glede er en sum av det høyst personlige og det vi tror og mener om de eksterne påvirkningene vi utsettes for. .
Det er jeg enig i. Musikkopplevelse er en høyst personlig subjektiv opplevelse som nødvendigvis ikke er overførbart til andre og hvertfall ikke til den døde komponenten.5. Og veldig ofte, når vi forsøker å finne en ekstern forklaring for den personlige gleden vi erfarte, har vi vanskelig for å påvise denne presist "utenfor oss selv," slik at det vi erfarer er overførbart til andre. Vårt eget - høyst personlige bidrag - er nemlig ikke overførbart til andre, og ikke detektérbart i den døde, fysiske komponenten. .
Kan ikke si at jeg er enig i den konklusjonen. Som du har sett av mine kommentarer til sitatene dine, bunner alle dissonerende opplevelser mellom subjektive lytteinntrykk og ikke teknisk-forklarlige fenomener ut i blindtester som gir nullresultater.6. Men du lytter til kabel med boks på, og kabel du ikke vet hva er - trekker noen bastante konklusjoner om at heretter kan man trygt gå ut ifra at årsak til personlig opplevelse er utenfor egen kropp, og så skal alle bli euforiske, tydeligvis.
Hvilket gjør dette til en høyst merkelig tråd - siden den egentlig setter mer enn én kule rett i foten på subjektivistisk HiFi.
HiFi ville sannsynligvis vært langt morsommere og givende om folk innså at opplevelsen er skapt av en selv, i samspill med det eksterne, og at det ikke er enveis påvirkning utenfra og inn til sjelen.
Meget viktige og gode poeng ved at det skal VELDIG lite til for å dra ned følsomheten til en blindtest.Når det gjelder empirien så har det ikke vært så mange valideringsspørsmål her såvidt jeg kan se. Det er jo ganske rett fram det han har gjort, så det er ikke så mye å spørre om. Og når det (fortsatt) gjelder empirien, så er det kanskje mer interessant å finne ut hvorfor denne testen synes å være mer følsom enn mange andre blindtester.
Jeg synes Trompetnerd sine tanker omkring dette med lytting er spennende. Men jeg oppfatter ikke dette som spikrede konklusjoner, men som kvalifisert høyttenkning i forlengelse av resultatene. Den metoden jeg har brukt til kritisk lytting har gått mer ut på å finne spesielle partier i spesielle opptak som er diskriminerende i forhold til det jeg måtte være på jakt etter, og så forsøke å "konkretisere" eller rettere sagt pinpointe lydmessige forskjeller.
Så jeg skal ikke påstå at jeg helt skjønner metoden hans med å lytte svært lenge for å høre forskjellen. Men resultatene taler jo for seg og da er det jo interessant å høre hva slags tanker han har om dette.
Jeg vil tro det kan være individuelle forskjeller ute og går, hva angår hva slags lytting som fungerer best for å identifisere forskjeller. Kan godt hende at det finnes en beste måte her og at TrompetN er kommet nærmere enn de fleste, men uten at man har trent på den så tror jeg at ens egen måte fungerer best, fordi man da er på kjent grunn.
Og da er det litt tilbake til det at mange blindtester representerer en kunstig og atypisk lyttesituasjon for de involverte. Hvis testsituasjonen er svært forskjellig fra det de er vant til - enten det gjelder lytteintervaller, publikum, prestisje, fravær av visuelle clues - you name it - så kan selve forandringen i den settingen det lyttes i være nok til å dra ned følsomheten. Det som jeg likte godt med TrompetN sin test i så måte var at den var 100% fleksibel. Hvis han hadde trivdes bedre med raske skift så kunne han gjort det i stedet. .
Spørsmål: Hvor mange runder tror du at du kunne identifisert disse tingene i en blindtest?Det jeg selv har erfart ved langtids lytting er at det etterhvert dukker opp ting i lyden som jeg ikke har vært på jakt etter og som har fløyet under radaren tidligere. Men jeg har alltid vært i stand til å kikke nærmere på slike ting ved hyppige skifter etterpå. .
Da er vi hvertfall to! JJeg deler TrompetN sin oppfatning at man kan stole på ørene når man lytter seende også. Det gjør i alle fall jeg. Men dette handler jo også om hvor man setter grensen. Jeg går ikke rundt og tror at jeg hører mikroforskjeller som andre ikke hører, og jeg har ikke behov for å høre forskjeller som er så mikroskopiske at de forsvinner med en gang jeg ikke vet hva jeg hører på. Og jeg har vært på seanser der alle andre tilsynelatende hører forskjell på kabel A og kabel B - mens det eneste jeg hører er at diskanten stikker så langt utav lydbildet at det nesten gjør vondt i ørene, eller en annen skavank som gjør det umulig å tenke på hvordan en skarve kabel låter. Hvis man er litt kritisk og litt ærlig mot seg selv - ærlig nok til å innrømme at man ikke hører alt man skal høre - da kan man stole på sin egen hørsel seende også, IMO. Så det med å stole på hørselen handler også om å akseptere egne begrensninger. .
Hvor har du sett de troverdige og interessante resultatene som ikke er åpenbare for erfarne lyttere?Jeg er også kritisk til ABX i den forstand at det er et av de mest misbrukte begrep i hifi relaterte diskusjoner. Det brukes for å vitenskapeliggjøre tester og utsagn som er høyst uvitenskapelig. Sier man ABX så kan argumentasjonen være så lettvint og testen så dårlig som den bare vil, men da har man liksom vitenskapen på sin side. Sånt er irriterende i lengden.
Ingen ting i veien med selve grunnfilosofien i ABX, og jeg ser iofs ingen grunn til at metodikken skal ha noen begrensninger hva følsomhet angår, men jeg har ikke sett mange tester som både er troverdige og har interessante resultater. .
Det er deilig å lese sine egne meninger meget velformulert og med mye tyngde bak. Takk skal du ha for bekreftelsene!De beste testene jeg har lest har tatt for seg ting som er ganske opplagte og bekreftet det man visste fra før. Eksempelvis når Toole beviser at høyttalerspredning og on axis respons har mye å si for subjektiv lydkvlaitet. Og da er det jo ekstra spennende da, når noen kommer med en ABX som er postiv på kabelforskjeller. Det synes jeg er bra jobba- rent metodisk!
......
Det hadde vært interessant å måle kablene, men det er ikke sikkert at de vil avdekke noe åpenbart. Det kan godt hende at det foregår et samspill mellom kabel og elektronikk her, hvor eksempelvis forsterkeren blir unødig stresset av høyfrekvent støy med den ene kablene. Who knows. Derfor skal det mer til enn å påvise tekniske forskjeller på kablene, med mindre disse gjør seg vesentlige utslag i impulsresponsen. .
Etter min mening treffer dette spikeren på hodet. Lytting er subjektivt og kan heller ikke bli annet enn det, selv en positiv ABX test er basert på subjektiv lytting. Kun det positive resultatet er det eneste som kan ses på som objektivt.Hva gjør vi i denne hobbyen hvis vi ikke skal kunne tro på det vi hører. Å være objektiv når det er snakk om å lytte på musikk er vel ikke mulig, blindtest eller ei. Trompetnerd sin test er og blir subjektiv, samme hvor objektiv han har prøvd å være.
Hypotese er en utestet antagelse om virkeligheten, en forklaring på et fenomen eller en sammenheng i naturen. For at en hypotese skal kunne regnes som en vitenskapelig hypotese, må den være etterprøvbar.
Etter å ha testet om en hypotese gir et mer sant enn falskt bilde av virkeligheten omtales den ofte som en teori.
Vet ikke helt om ^ var myntet på meg, men svarer ^ med en liten gjennomgang uansett…^forventningsbias er muligens litt for snevert og kanskje ikke alltid helt treffende? Mer generelt er det snakk om kognitiv bias:
List of biases in judgment and decision making - Wikipedia, the free encyclopedia
Vanskelig å si noe konklusivt om det sansenes konstitusjon… da sklir vi kanskje over i eksistensielle sfærer? Det fortoner seg utmattende, så da velger jeg heller å være enig med uthevet skrift – for i siste omgang er det nok fortolkningen som blir det definerende, ja.Dilemmaet og poenget i denne sammenhengen er muligens at det nødvendigvis ikke er klart for observatøren (evt «deltakeren», forsøkslederen etc) om og hvordan egen bias evt påvirker resultatet. I så måte er kanskje heller ikke de beviste tankene om tematikken som er utfordringen, men kanskje mer de «ubeviste» sidene av saken. Summen kan være et eviglangt sammensurium av beviste og ubeviste forhold. Jeg tror ikke bias i seg selv forstyrrer sanseapparatet i spesielt stor grad, fortolkningsapparatet derimot ...
Ikke så lett for en "innenforstående" heller, tror jeg. Synes ellers "blind" lytting bør sees på som et naturlig kvalitetssikrende ledd, hvis – kort sagt – man selv har behov for det eller evt. andre krever det.For en utenforstående er det tilnærmet umulig å sortere dete på et fornuftig vis, og dermed har blind lytting en merverdi som «ublind» lytting ikke kan oppnå.
mvh
KJ
Dette er ikke et vitenskapelig forsøk (for siste gang i denne tråden).Hypotese - Wikipedia
Hypotese er en utestet antagelse om virkeligheten, en forklaring på et fenomen eller en sammenheng i naturen. For at en hypotese skal kunne regnes som en vitenskapelig hypotese, må den være etterprøvbar.
Etter å ha testet om en hypotese gir et mer sant enn falskt bilde av virkeligheten omtales den ofte som en teori.
edit: Glem det. Leste ikke ferdig.
Helt enkelt fordi kablenes signatur i mitt hode ikke har forandret seg under testen. Jeg visste godt at det var forskjeller før jeg begynte. Det er lettere å høre det seende.Jeg sier ikke at det er hverken slik eller sånn, men jeg kan fremdeles ikke se noen grunn til at resultatet av blindtesten skulle bekrefte eller styrke troen på at de opplevde forskjellene i punkt 4-7 på slutten av innlegg #575 var "reelle" og ikke skyldtes bias eller noe annet. Jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor du mener de gjør det. Hvert enkelt fenomen måtte i så fall testes hver for seg.
Noe av poenget med bias er det er en situasjonsbetinget og systematisk forvrenging av et testresultat. Hvor vidt situasjonsbetingelsen er en helt konkret og bestemt situasjon eller om det er flere/alle mer eller mindre liknende situasjoner (betingelser) tror jeg ikke er veldig låst - spørsmålet er hvilke faktorer i en gitt situasjon som må endres på for å oppnå et «riktig» resultat. Hovedpoenget er likevel at det er en systematisk forvrengning. Dersom «bias» ikke er systematisk så vil den opptre som mer eller mindre tilfeldig støy - det fordrer dog selvfølgelig et økt antall prøver for å få oppnå signifikans....
Altså vil variasjoner i humør/følelse/form ikke kunne karakteriseres som bias.
...
Helt enkelt fordi kablenes signatur i mitt hode ikke har forandret seg under testen. Jeg visste godt at det var forskjeller før jeg begynte. Det er lettere å høre det seende.Jeg sier ikke at det er hverken slik eller sånn, men jeg kan fremdeles ikke se noen grunn til at resultatet av blindtesten skulle bekrefte eller styrke troen på at de opplevde forskjellene i punkt 4-7 på slutten av innlegg #575 var "reelle" og ikke skyldtes bias eller noe annet. Jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor du mener de gjør det. Hvert enkelt fenomen måtte i så fall testes hver for seg.
At jeg skal være en ekstrem lytter har vært poengtert som en negativ ting, men her bruker jeg det andre veien.
Jeg hører forskjell på disse tingene over lang tid. De er reelle.
Hadde vi ikke kunnet stole på hørselsinntrykkene våre måtte vi ha avskaffet ABX som i praksis går ut på identifisere en signatur.
Det er kvalitetsbedømmelsen på lyden som er det vanskelige, men hvis vi følger egen smak spiller det ingen rolle. Forskjeller derimot er reelle hvis de oppleves over tid.
The end.....
Tror han mener det at man har ett fornuftig forhold til komponentene, drar erfaring fra andre som man bruker i prosessen, mens man gjør den siste vurderingen ut ifra ens egen "gut feeling" og hva du lytter."Og vil kjøpe produkter på bakgrunn av så objektiv subjektiv lytting som mulig".
Hva sier du?
Mulig jeg er spesielt trang i nøtta nå, men her ser jeg ikke hva du mener.
Gjør ikke annet enn å lete, sortere og spekulere… men takk likevel .@Gode definisjoner Espege.
Likevel TN; uhyre viktig (!) med felles definisjoner – noe som eksempelvis ville gjort denne tråden langt mer effektiv (og da ser jeg bort fra et usannsynlig antall "døve" avsporinger)… Disse definisjonene må man naturligvis hjelpe hverandre med å komme fram til, og tilpasse i fellesskap… for enighet om, og forståelse for, sentrale begreper er essensielt i enhver matnyttig meningsutveksling.Jeg definerer bias som samlebegrep som: "faktorer som påvirker vår dømmekraft".
Ja, men en bias forutsetter – som tidligere nevnt – en slags etablert konsekvens… den er ikke foranderlig i den forstand at den kun kan påvises ved gjentakelse, selv om både situasjon og biastype kan variere… hvis du for eksempel tester en gitt gjenstand ved tre like anledninger, og er henholdsvis "glad", "trist", og la oss si "trøtt" ved de respektive testene, kan man ikke konstatere en konsekvent biaspåvirkning.Selv om forventningsbias handler om en forutinntatt holdning til objektet er det en mekanisme som psykologisk er meget kompleks og kan overføres til alle livets situasjoner.
Skjønner forventningspresset, men ser ikke bias i denne sammenheng. Skal ikke gjenta meg selv – se div. over.Jeg opplevde et ekstremt sterkt forventningsbias da jeg testet kablene og dette ble etter hva jeg kan lese av meg selv trigget av forventningspress og frykten for å plukke ut den billige kabelen.
Er absolutt ikke fremmed for scenefremføringer, og håper det etterhvert blir flere av dem igjen, men kan med hånden på hjertet si at det aldri har falt meg inn å sammenligne en lyttesituasjon – hverken i studio eller stue – med egen konsertopptreden… Tror også nærmeste familie kan være takknemlig for det .Å spille konsert er ikke det samme, men jeg opplever at det er de samme psykiske mekanismene som de samme.
Hvilket forklarer hva?Lytting kan ikke bli objektivt uannsett var mitt poeng.
Du hører selvsagt akkurat det samme objektivt sett uansett hvordan man lytter så spørsmålet blir jo da hvorfor du hører bedre med bias enn uten. I utganspunktet ser jeg ikke at det er noen god ting å lytte med bias så da tror jeg svaret må ligge i enten din konsentrasjonsevne, hvor i lydbildet du lytter etter forskjeller eller at du hører på anderledes musikk og dermed får større beslutningsgrunnlag for deg med bias. Hvilket av de tre svarene som er mest korrekte vet jo bare du.Trådens tema: jeg hører forskjeller på et par kabler ved å slippe bias til som jeg ikke hører forskjell på når jeg ikke slipper bias til. Hvordan skal vi tolke det?
Nettopp; situasjonsbestemt og systematisk – også mitt poeng. Mulig jeg formulerte meg uklart tidligere, men mente absolutt ikke å påstå at bias kun kan opptre i enkelte situasjoner!Noe av poenget med bias er det er en situasjonsbetinget og systematisk forvrenging av et testresultat. Hvor vidt situasjonsbetingelsen er en helt konkret og bestemt situasjon eller om det er flere/alle mer eller mindre liknende situasjoner (betingelser) tror jeg ikke er veldig låst - spørsmålet er hvilke faktorer i en gitt situasjon som må endres på for å oppnå et «riktig» resultat. Hovedpoenget er likevel at det er en systematisk forvrengning. Dersom «bias» ikke er systematisk så vil den opptre som mer eller mindre tilfeldig støy - det fordrer dog selvfølgelig et økt antall prøver for å få oppnå signifikans....
Altså vil variasjoner i humør/følelse/form ikke kunne karakteriseres som bias.
...
Kan for all del være med på en generalisering, men synes beklageligvis trådstarter har en kompliserende tendens (no offence TN!) til å både generalisere og spesifisere begrep nærmest i samme åndedrag… man må nesten bestemme seg for om man enten vil ha en viss mengde "luft" og velvillig "slinger" rundt et begrep – altså generalisere – eller om man ønsker å foreta et avgrenset og avklarende "dypdykk" ift. deler av et begrepsfelt – altså spesifisere. Begge deler samtidig går ikke… Det handler jo også her om å anvende systematikk for å øke forståelsen… En trompet er et instrument, men et instrument er ikke nødvendigvis en trompet. Same but different, osv., osv. .Hovedpoenget med å generalisere til kognitiv bias var uansett å få fram at bias hos tessubjekter, observatører, deltakere, forsøksledere, forsøksdesignere, publikum, kritikere og alle andre tar mange ulike og tidvis uklare «former», og det er ikke like lett å sette en konkret merkelapp på det uten å forstå kilden til bias i ulike tilfeller.
mvh
KJ
Er nok beslutningsgrunnlaget det går mest på.Du hører selvsagt akkurat det samme objektivt sett uansett hvordan man lytter så spørsmålet blir jo da hvorfor du hører bedre med bias enn uten. I utganspunktet ser jeg ikke at det er noen god ting å lytte med bias så da tror jeg svaret må ligge i enten din konsentrasjonsevne, hvor i lydbildet du lytter etter forskjeller eller at du hører på anderledes musikk og dermed får større beslutningsgrunnlag for deg med bias. Hvilket av de tre svarene som er mest korrekte vet jo bare du.Trådens tema: jeg hører forskjeller på et par kabler ved å slippe bias til som jeg ikke hører forskjell på når jeg ikke slipper bias til. Hvordan skal vi tolke det?
Som jeg sier en sjelden gang til min juniorkollega i Mumbai: That is very good thinking.Jeg mener bestemt at det er et poeng å ikke variere musikkutvalget for mye og tilsvarende er det et poeng å kjøre det samme musikkutvalget på alle testkandidatene og i det samme mønsteret av testbetingelser >> poenget er å unngå at testen blir hummer og kanari som egentlig reflekterer forskjellene i musikkutvalg og innspillingskvalitet. Tilsvarende er det en bestemt fordel å bruke kjent musikk og kjente innspillinger - for å oppnå konsistente resultater bør testen ikke bruke tid og energi på å utforske «ny musikk».
Det skulle da tilsi at vi hører mer detaljert etter 15 minutter enn det første minuttet? Jeg har aldri merket meg dette og jeg er skeptisk, TN. Jeg overvåker lydopptak hver bidige arbeidsdag så dette er jeg vant til.Dette handler nok om hvordan øret vårt fungerer ved at svake lyder går under radaren, mens sterke signaler blir prioritert først, men dette skal jeg lese meg bedre opp på før jeg tolker.
HiFi komponenter tolker overhodet ikke, men utfører i overført betydning matematiske begregninger og de er konstante hele tiden. Jeg analyserer komponenter og tolker musikk.Disse komponentene "tolker" musikken på en egen måte og det trenger vi tid på å fordøye og tolke, som all annen kunstinntrykk
He-he… lettere å plukke fra hverandre enn å sette sammen .@Espege: Tror jeg advarte litt mot begrepsforvirring i begynnelsen av tråden. Tror med din presishet kan plukke fra hverandre hvert eneste innlegg jeg har skrevet i denne tråden.
Takk. Tror det hjelper å ikke ha noen "personlige aksjer" her – eller bias om du vil …Det jeg er litt opptatt av er at man må forsøke å forstå sammenhengen bak innleggene og spørre konkret der man faller av. Det har du vært veldig god til.
Og med pedagogisk vet jeg nå at du mener forenklende… har jo "kjeftet" på deg for den fortolkningen før – lar det (nesten) passere nå .Dette er et ekstremt komplekst tema og i det jeg begynte å legge meg på et mer komplisert linje og ikke den pedagogiske så faller de flest av rett og slett. Det skjønner jeg godt.
Sympatiserer. Tar tid å få tungen til å ligge beint i munnen… Ser bare hvor lenge jeg bruker på å knote ned mine egne, relativt konsentrerte innlegg.Hvis jeg skal formulere meg korrekt om et slikt tema tar det meg dessverre for mye tid.
Og omtrent her var det meningen å presentere noen tanker/begrepsforslag som kanskje ville "kledd" utviklingen av "forklaringsmodellen" din, men ettersom du – for egen del – egentlig har satt sluttstrek i tråden, venter jeg til du evt. etterspør dem.Sanseapparatene våre ligger i samme senter i hjernen så vidt jeg vet og derfor har alt en sammenheng med alt.
Du får trøste deg med at det er fyren på pauker som har det verst!..Det har vært forsket på prestasjonspresset til trompetister på konserter og har konkludert med at det likner en jagerflyver på skarpt oppdrag.
Godt å høre!Jeg mener ikke at jeg har frykt når jeg lytter til anlegget, men derfor er det svært lite bias som påvirker lydopplevelsen.
Ååhkei!.. Får plutselig et lite glimt her; er det slik at du tenker deg selve forventningen – altså følelsen av forventning – som et eget bias?.. og ikke nødvendigvis spesifikke forestillinger som kan knyttes til denne forventningen?.. Si ja, da!Jeg skal love deg at hodet har en viss forventning når man kobler opp en dyrt nykjøp. Da er min mening at sansene våre ikke er helt pålitelige, men over tid så nærmer forventning og realitet hverandre.
Bare hyggelig – tråden har vært god trim for hjernebarken… kjenner jeg må ligge meg nedpå litt nå.Takk for alle gode innspill Espege. Takket være deg fikk jeg en bekreftelse på noe nytt jeg skal "jage" litt på.
Tror jeg må skuffe deg. Ser ikke på forventning som et eget bias.Ååhkei!.. Får plutselig et lite glimt her; er det slik at du tenker deg selve forventningen – altså følelsen av forventning – som et eget bias?.. og ikke nødvendigvis spesifikke forestillinger som kan knyttes til denne forventningen?.. Si ja, da!
Bare hyggelig – tråden har vært god trim for hjernebarken… kjenner jeg må ligge meg nedpå litt nå.Takk for alle gode innspill Espege. Takket være deg fikk jeg en bekreftelse på noe nytt jeg skal "jage" litt på.
mvh e