David Gilmour "About Face"
Vedlegg
-
57.6 KB Visninger: 217
skjer hele tida,tom for likerDa er gaveleveringsrunden endelig ferdig og man kan sige ned i sofaen med noe godt i glasset og god musikk på anlegget.
Janis Joplin - Pearl (1971)
Rack, har du en dom? For å provosere litt: Ferry-utgivelser de siste årene kan egentlig gå upåaktet hen. Han er rett og slett ikke dyktig nok og har en dårlig stayer-evne. De dyktigeste musikerne gir sjelden, eller aldri ut søppel og holder helt til de er 6 feet under.Da er det lyttet gjennom 2 ganger og det temmelig konsentrert. Den første runden var litt tvangsaktig, mens den neste gikk lettere og det er jo positivt.Man er vel ikke kritisk til Brian Ferry? Gir du en tilbakemelding når du er ferdig?Ja, fått mange gode kritikker. Ligger på Spoty. Skal testes senere i kveld, fordi jeg må. Er ikke akkurat Ferry-fan, men Roxy gav ut mye bra på 70-tallet.
Er det noen som har fått med seg denne?
Dette er en musikkstil som ble spilt ombord da Titanic forliste (1912), altså 1910-20-30-tallsmusikk. Mafia-musikk fra NY og Chicago og illegal sprithandel. I utgangspunktet en, for meg, monoton stil som best egner seg i bakgrunnen og som overhodet ikke forlanger oppmerksomhet. Fordelen og det positive med denne innspillingen, er at svært gode melodier er utgangspunktet. Dermed blir det faktisk variasjon kutt for kutt og både "Love is the drug" og "Avalon" kjennes igjen umiddelbart.
Men, ellers blir dette noe jeg ikke vil lytte mer på, vel kanskje som bakgrunnsmusikk i romjulen. Da vet du imidlertid at "feil" mennesker er på besøk.
Det er spilt inn i mono med "riktig" lydkvalitet for at det skal lyde autentisk.
Beste kutt: "Reason or rhyme". Rett og slett vakkert.
Å påstå at Ferry ikke er dyktig nok, jeg har ikke ord,jeg blir stum(selv om kona mener at det er umulig) hva skal jeg si?Rack, har du en dom? For å provosere litt: Ferry-utgivelser de siste årene kan egentlig gå upåaktet hen. Han er rett og slett ikke dyktig nok og har en dårlig stayer-evne. De dyktigeste musikerne gir sjelden, eller aldri ut søppel og holder helt til de er 6 feet under.Da er det lyttet gjennom 2 ganger og det temmelig konsentrert. Den første runden var litt tvangsaktig, mens den neste gikk lettere og det er jo positivt.Man er vel ikke kritisk til Brian Ferry? Gir du en tilbakemelding når du er ferdig?Ja, fått mange gode kritikker. Ligger på Spoty. Skal testes senere i kveld, fordi jeg må. Er ikke akkurat Ferry-fan, men Roxy gav ut mye bra på 70-tallet.
Er det noen som har fått med seg denne?
Dette er en musikkstil som ble spilt ombord da Titanic forliste (1912), altså 1910-20-30-tallsmusikk. Mafia-musikk fra NY og Chicago og illegal sprithandel. I utgangspunktet en, for meg, monoton stil som best egner seg i bakgrunnen og som overhodet ikke forlanger oppmerksomhet. Fordelen og det positive med denne innspillingen, er at svært gode melodier er utgangspunktet. Dermed blir det faktisk variasjon kutt for kutt og både "Love is the drug" og "Avalon" kjennes igjen umiddelbart.
Men, ellers blir dette noe jeg ikke vil lytte mer på, vel kanskje som bakgrunnsmusikk i romjulen. Da vet du imidlertid at "feil" mennesker er på besøk.
Det er spilt inn i mono med "riktig" lydkvalitet for at det skal lyde autentisk.
Beste kutt: "Reason or rhyme". Rett og slett vakkert.
Cave's beste der Bent.Hadde vært moro og tatt en Bergenstur til våren,men de billettene går vel unna som varmt hvetebrød.Er det i Grieghallen han skal opptre ?For og feire at festivalpasset til Bergenfest 2013 er i boks.
Nick Cave & The Bad Seeds - The Boatman's Call (1997)
Band Of Horses spiller også torsdagen så de er bare og ta turen, kommer nok endel flere navn også etterhvert: 2013 – Bergenfest.Cave's beste der Bent.Hadde vært moro og tatt en Bergenstur til våren,men de billettene går vel unna som varmt hvetebrød.Er det i Grieghallen han skal opptre ?For og feire at festivalpasset til Bergenfest 2013 er i boks.
Nick Cave & The Bad Seeds - The Boatman's Call (1997)
mvh. s,
Vi har god tid. Legg merke til det jeg skriver: På hele 70-tallet gav Roxy ut suverene plater, men fra og med "Avalon" så gikk det i dass med glatte, intetsigende utgivelser. Og soloskivene til Ferry er like dårlige som Rod Stewart´s sine siste.Å påstå at Ferry ikke er dyktig nok, jeg har ikke ord,jeg blir stum(selv om kona mener at det er umulig) hva skal jeg si?Rack, har du en dom? For å provosere litt: Ferry-utgivelser de siste årene kan egentlig gå upåaktet hen. Han er rett og slett ikke dyktig nok og har en dårlig stayer-evne. De dyktigeste musikerne gir sjelden, eller aldri ut søppel og holder helt til de er 6 feet under.Da er det lyttet gjennom 2 ganger og det temmelig konsentrert. Den første runden var litt tvangsaktig, mens den neste gikk lettere og det er jo positivt.Man er vel ikke kritisk til Brian Ferry? Gir du en tilbakemelding når du er ferdig?Ja, fått mange gode kritikker. Ligger på Spoty. Skal testes senere i kveld, fordi jeg må. Er ikke akkurat Ferry-fan, men Roxy gav ut mye bra på 70-tallet.
Er det noen som har fått med seg denne?
Dette er en musikkstil som ble spilt ombord da Titanic forliste (1912), altså 1910-20-30-tallsmusikk. Mafia-musikk fra NY og Chicago og illegal sprithandel. I utgangspunktet en, for meg, monoton stil som best egner seg i bakgrunnen og som overhodet ikke forlanger oppmerksomhet. Fordelen og det positive med denne innspillingen, er at svært gode melodier er utgangspunktet. Dermed blir det faktisk variasjon kutt for kutt og både "Love is the drug" og "Avalon" kjennes igjen umiddelbart.
Men, ellers blir dette noe jeg ikke vil lytte mer på, vel kanskje som bakgrunnsmusikk i romjulen. Da vet du imidlertid at "feil" mennesker er på besøk.
Det er spilt inn i mono med "riktig" lydkvalitet for at det skal lyde autentisk.
Beste kutt: "Reason or rhyme". Rett og slett vakkert.
Har ikke hørt den ennå så du må la meg få en mulighet,ok?
Bare stemmer i; en suveren utgivelse. Setter den på nuuuh.
Dette virker som begynnelsen på et hyggelig bekjentskap.Vi har god tid. Legg merke til det jeg skriver: På hele 70-tallet gav Roxy ut suverene plater, men fra og med "Avalon" så gikk det i dass med glatte, intetsigende utgivelser. Og soloskivene til Ferry er like dårlige som Rod Stewart´s sine siste.Å påstå at Ferry ikke er dyktig nok, jeg har ikke ord,jeg blir stum(selv om kona mener at det er umulig) hva skal jeg si?Rack, har du en dom? For å provosere litt: Ferry-utgivelser de siste årene kan egentlig gå upåaktet hen. Han er rett og slett ikke dyktig nok og har en dårlig stayer-evne. De dyktigeste musikerne gir sjelden, eller aldri ut søppel og holder helt til de er 6 feet under.Da er det lyttet gjennom 2 ganger og det temmelig konsentrert. Den første runden var litt tvangsaktig, mens den neste gikk lettere og det er jo positivt.Man er vel ikke kritisk til Brian Ferry? Gir du en tilbakemelding når du er ferdig?Ja, fått mange gode kritikker. Ligger på Spoty. Skal testes senere i kveld, fordi jeg må. Er ikke akkurat Ferry-fan, men Roxy gav ut mye bra på 70-tallet.
Er det noen som har fått med seg denne?
Dette er en musikkstil som ble spilt ombord da Titanic forliste (1912), altså 1910-20-30-tallsmusikk. Mafia-musikk fra NY og Chicago og illegal sprithandel. I utgangspunktet en, for meg, monoton stil som best egner seg i bakgrunnen og som overhodet ikke forlanger oppmerksomhet. Fordelen og det positive med denne innspillingen, er at svært gode melodier er utgangspunktet. Dermed blir det faktisk variasjon kutt for kutt og både "Love is the drug" og "Avalon" kjennes igjen umiddelbart.
Men, ellers blir dette noe jeg ikke vil lytte mer på, vel kanskje som bakgrunnsmusikk i romjulen. Da vet du imidlertid at "feil" mennesker er på besøk.
Det er spilt inn i mono med "riktig" lydkvalitet for at det skal lyde autentisk.
Beste kutt: "Reason or rhyme". Rett og slett vakkert.
Har ikke hørt den ennå så du må la meg få en mulighet,ok?
Dette er bare min mening og du har din. Og ingen har rett.
Ja, tenk om vi alle digget det samme! Og, seriøst (som datteren vår sier litt for ofte), la oss fortsette å inspirere hverandre.Dette virker som begynnelsen på et hyggelig bekjentskap.Vi har god tid. Legg merke til det jeg skriver: På hele 70-tallet gav Roxy ut suverene plater, men fra og med "Avalon" så gikk det i dass med glatte, intetsigende utgivelser. Og soloskivene til Ferry er like dårlige som Rod Stewart´s sine siste.Å påstå at Ferry ikke er dyktig nok, jeg har ikke ord,jeg blir stum(selv om kona mener at det er umulig) hva skal jeg si?Rack, har du en dom? For å provosere litt: Ferry-utgivelser de siste årene kan egentlig gå upåaktet hen. Han er rett og slett ikke dyktig nok og har en dårlig stayer-evne. De dyktigeste musikerne gir sjelden, eller aldri ut søppel og holder helt til de er 6 feet under.Da er det lyttet gjennom 2 ganger og det temmelig konsentrert. Den første runden var litt tvangsaktig, mens den neste gikk lettere og det er jo positivt.Man er vel ikke kritisk til Brian Ferry? Gir du en tilbakemelding når du er ferdig?Ja, fått mange gode kritikker. Ligger på Spoty. Skal testes senere i kveld, fordi jeg må. Er ikke akkurat Ferry-fan, men Roxy gav ut mye bra på 70-tallet.
Er det noen som har fått med seg denne?
Dette er en musikkstil som ble spilt ombord da Titanic forliste (1912), altså 1910-20-30-tallsmusikk. Mafia-musikk fra NY og Chicago og illegal sprithandel. I utgangspunktet en, for meg, monoton stil som best egner seg i bakgrunnen og som overhodet ikke forlanger oppmerksomhet. Fordelen og det positive med denne innspillingen, er at svært gode melodier er utgangspunktet. Dermed blir det faktisk variasjon kutt for kutt og både "Love is the drug" og "Avalon" kjennes igjen umiddelbart.
Men, ellers blir dette noe jeg ikke vil lytte mer på, vel kanskje som bakgrunnsmusikk i romjulen. Da vet du imidlertid at "feil" mennesker er på besøk.
Det er spilt inn i mono med "riktig" lydkvalitet for at det skal lyde autentisk.
Beste kutt: "Reason or rhyme". Rett og slett vakkert.
Har ikke hørt den ennå så du må la meg få en mulighet,ok?
Dette er bare min mening og du har din. Og ingen har rett.
Janfrt:likerJa, tenk om vi alle digget det samme! Og, seriøst (som datteren vår sier litt for ofte), la oss fortsette å inspirere hverandre.Dette virker som begynnelsen på et hyggelig bekjentskap.Vi har god tid. Legg merke til det jeg skriver: På hele 70-tallet gav Roxy ut suverene plater, men fra og med "Avalon" så gikk det i dass med glatte, intetsigende utgivelser. Og soloskivene til Ferry er like dårlige som Rod Stewart´s sine siste.Å påstå at Ferry ikke er dyktig nok, jeg har ikke ord,jeg blir stum(selv om kona mener at det er umulig) hva skal jeg si?Rack, har du en dom? For å provosere litt: Ferry-utgivelser de siste årene kan egentlig gå upåaktet hen. Han er rett og slett ikke dyktig nok og har en dårlig stayer-evne. De dyktigeste musikerne gir sjelden, eller aldri ut søppel og holder helt til de er 6 feet under.Da er det lyttet gjennom 2 ganger og det temmelig konsentrert. Den første runden var litt tvangsaktig, mens den neste gikk lettere og det er jo positivt.Man er vel ikke kritisk til Brian Ferry? Gir du en tilbakemelding når du er ferdig?Ja, fått mange gode kritikker. Ligger på Spoty. Skal testes senere i kveld, fordi jeg må. Er ikke akkurat Ferry-fan, men Roxy gav ut mye bra på 70-tallet.
Er det noen som har fått med seg denne?
Dette er en musikkstil som ble spilt ombord da Titanic forliste (1912), altså 1910-20-30-tallsmusikk. Mafia-musikk fra NY og Chicago og illegal sprithandel. I utgangspunktet en, for meg, monoton stil som best egner seg i bakgrunnen og som overhodet ikke forlanger oppmerksomhet. Fordelen og det positive med denne innspillingen, er at svært gode melodier er utgangspunktet. Dermed blir det faktisk variasjon kutt for kutt og både "Love is the drug" og "Avalon" kjennes igjen umiddelbart.
Men, ellers blir dette noe jeg ikke vil lytte mer på, vel kanskje som bakgrunnsmusikk i romjulen. Da vet du imidlertid at "feil" mennesker er på besøk.
Det er spilt inn i mono med "riktig" lydkvalitet for at det skal lyde autentisk.
Beste kutt: "Reason or rhyme". Rett og slett vakkert.
Har ikke hørt den ennå så du må la meg få en mulighet,ok?
Dette er bare min mening og du har din. Og ingen har rett.
Oct:liker
Greier ikke å la være å kommenter denne. En suveren plate. Modig gjort; utgir seg selv musikalsk så det holder. Litt modning og den neste sitter. Mer bass, trommer og steel og litt mer (usikker der) rockete. Dette kan virkelig bli bra. Fått altfor lite oppmerksomhet. God Jul til henne hvis hun kikker innom HFS. Og det bør jo enhver med mer enn luft mellom ørene gjøre.:: Signe Marie Rustad - Golden Town ::