De aller mest lettlurte er vel dem som er skråsikre på at de aldri kan bli lurt, påvirket eller bryr seg om noe annet enn "lyden". Drømmekunder for audiokvakksalvere.
Det er klart at man blir påvirket av andres erfaringer, omtaler, anbefalinger, frarådinger, markedsføring, innpakking, pris, presentasjon og mye mye mer. Spesielt utsatt er man før man får opparbeidet seg et rikt erfaringsgrunnlag og vurderingsgrunnlag.
Hadde det ikke vært slik ville det heller ikke vært noe grunnlag for hverken hifipressen eller Hifisentralen.
Da jeg var liten var Krell det store jeg drømte om. Selve symbolet for meg på hifi og godlyd. Lenge før jeg hadde hørt et oppsett med en av deres forsterkere. Jeg er sikker på at man kunne puttet hva som helst i en kasse det sto Krell på og presentert og spilt det for meg, og jeg hadde vært storfornøyd, imponert og overbevist om at det var slik virkelig godlyd låt. For hvordan kan vel slikt låte dårlig når det var disse folk brukte som referanse til å beskrive andre produkter? Man liker å tro at man har større og bedre grunnlag i dag, men har man det eller er bare listen flyttet oppover og det man drømmer om å høre ser enda mer eksotisk og fantastisk ut? Ledningskarusellen var jeg på også, og var hellig overbevist om at Transparent Reference og Argento bidro til godlyden i heimen. Så noe lærer man jo etterhvert også, og selv om man gjennomskuer litt mer enn tidligere og blir oppgitt av det hodeløse markedet for juksehifi og skrot i blankpusset tunge aluminium, så er man på ingen måte immun mot påvirkning. Og godt er det, for man rekker ikke å høre på alt og skal man ta noen sjanser på ting som er mindre mainstream så må man gjerne av og til bare ta noen leaps of faith og håpe på det beste.
Det er jo også en god grunn til at det er selgere i hifibutikker. De er der ikke bare for altruistisk veiledning. De har mange trick på lur for å få folk til å bli hellig overbevist om at det de hører er god lyd. Hjemlån av latterlig overprisede ledninger med påfølgende smiger til kjøperens ego er en klassikker.
Joda, til slutt vinner gjerne lyden (eller økonomien), og mer arfarig er godt å støtte seg på. Men det er slett ikke bare lyden isolert sett som bestemmer hva man kjøper og handler i alle fall. Tar man med i betraktninger den menneskelige egenskapen at man ofte er ivrig etter å forsvare sine valg, og derfor overbeviser seg selv (og andre) om genialiteten bak disse så ser man jo tydelig at det er mange faktorer i spill.
Nøktern nøytral oppriktighet, selvinnsikt og forståelse er sjelden vare. Alt for ofte investerer folk sin personlighet og anseelse i sine valg. Det er synd, men helt forståelig og menneskelig. Den beste bilen er den man har for øyeblikket... Eller rettere sagt, den nest beste, for den aller beste er den i samme serie som er hakket opp på stigen. Modellen over. Den man drømmer om. Den som låter bedre, såklart, selv lenge ført man har hatt sjansen til å høre den.
