Da kan kanskje lærerne få jobbe med det de er flinke til i mest mulig grad.
Dersom en lærer ikke er flink til å undervise i matte men er glimrende i
norsk,la han/hun undervise i norsk og ikke i matte.
La læreren følge fag og ikke klasse.Da unngår en problemet med at en mattelærer
ødelegger et helt årskull,med å følge klassen fra 8-10.Da blir også evalueringen
av arbeidet lettere....tror jeg.
Ja, det hadde vore bra om alle elevar hadde fått tungt fagleg (både formelt og praktisk) kompetente lærarar, men det er ikkje så enkelt å få til.
Dette prøver rektor som oftast å organisere mot. Under medarbeidarsamtala vert det gjort forsøk på å plassere folk optimalt. Men det er ikkje alltid ein skule har grunnfagslærarar i alle fag - den gjennomsnittlege norske skule har rundt 80 - 100 elevar (finnest ikkje offisielle tal på dette lenger) og skal vi seie 8-10 lærarar. Dei fleste av desse vil nok arbeide full stilling. I grisgrente strok vil ein ofte ha ufaglærte i deltidsstillingar. Rektor prøver å gjere erfaringar over tid om kva lærar som fungerer til kva oppgåve, og så bruke dette til å lage "puslespelet" så bra som råd, ut frå dei brikker ein har...
For å organisere slik at
a) alle elevar får dei timane dei skal ha i dei ulike faga
b) alle lærarane får undervise ut frå stillingsstorleik
c) sikre fagleg kompetanse (slik du seier)
har vi eit omfattande timeplanleggingssystem. Det er ikkje muleg å legge ein timeplan slik at alle får det dei er best til, vil eg påstå: med faga norsk, engelsk, matematikk, RLE, samfunnsfag, naturfag, mat&helse, kunst&handverk, kroppsøving, andre framandspråk, musikk og eventuelle valfag er kabalen stor.
Det kan vere verd å merke seg at det ikkje alltid (men trass alt ganske ofte) er samanheng mellom læraren sin kompetanse og eksamenskarakterar i faget. Eg kjenner til ein skule som hadde vore mellom dei beste i landet i engelsk i fleire år, trass i at ingen lærarar der hadde engelskkompetanse....(men det er likevel klart at ein har betre føresetnad for å gjere jobben om ein har skikkeleg innblikk i faget). Det er andre faktorar som verkar inn. Det seiest at fundamentet for god læring er relasjonen mellom elev og lærar, noko som du kanskje er einig i, ut frå det du har nemnt av eigne erfaringar. Ein slik relasjon er ofte svak når ein organiserer ut frå timelærarsystem (læraren fylgjer faget og er berre inne i klassen i det aktuelle), men sterkare når ein legg opp til klasselærarsystem (læraren fylgjer klassen, typisk i tre år) Ref: Vygotsky
Eg ser heller ikkje nokon klar forenkling av evalueringa av læraren sitt arbeid.