Politikk, religion og samfunn Dårlig kvalitet på norsk grunnskole?

[Cyber]

Forskjell på rørleggere,elektrikere,bilmekanikere og lærere,barnehage personell,de som jobber i helsevesenet,ledere i næringslivet etc.
er at de sist nevnte jobber med mennesker og de er det ikke alltid like enkelt å velge bort.

Det kan en gjøre med rørleggeren.

Det er fritt skolevalg i landet. Du kan også søke om å bytte klasse innad på trinn.

Men hvis du mener at vi i Norge er avhengige av å ha svært høyt kvalitetsnivå på alle lærere - hva kan gjøres for å oppnå det? Klage kan alle gjøre, komme med konkrete tiltak er det få av dem som gjør.

 

[Bjørn.H]

Du har eit poeng....men kombinasjonen manglande kvalifisering og rikeleg høve til å uttale seg om alt mellom himmel og jord sikrar ikkje gode avgjerder om dei skal vere demokratiske. Ein treng kvalifisert kunnskap om tinga. Det vert for mykje synsing. Sjå berre i politikken.

Ja, du kan så si..! Men vi vet jo at kompetanse på feltet ofte ligger i "to leire" -de fagkompetente og profesjonelle, og på andre siden "amatørene" som synser. Det er det jo mye av. Men amatør kommer jo av ordet kjærlighet, altså en som har kjærlighet til noe. De er jo ofte ikke skolerte en gang, men man kan jo ikke ta fra dem retten til å mene noe, som siden opplysningsfilosofenes tid har gått fra å være kontroversielt til å lovfestet og en del av menneskerettighetene. Man kan jo kjøre et teknokrati, altså ekspertvelde. Og hvis det blir for demokratisk så kan man utelukke de "kompetanseløse" fra beslutninger og rett til å bli hørt. Sånn sett så ville man kunne blitt kvitt mange politikere. Generaler og oberster overtar forsvarspolitikken, lærere, pedagoger og skoleforskere overtar utdanningspolitikken, leger og sykepleiere helsepolitikken etc. etc.

Lat dei få synse, så fagfolk kan ta gjere jobben sin i fred.

 

[Audiophile-Arve]

Kanskje gjere slik som dommarane i hoppsporten, stryke det mest og minst radikale framlegget, og så gå for noko i midten, altså få fram konsensus...det var vel eigentleg dette som var grunnlaget for demokratiet i Hellas i antikken, så vel som Alltinget på Island.
Nei, det er vanskeleg dette. Vi må ha ei viss grad av både amatørar og fagfolk innan det meste - ein hær som skulle føre militæraktivitet på eiga hand er vel neppe nokon god ide. Men eg tykkjer det er tankevekkjande då vi såg "folkeopplysningen" eller kva no dette programmet heitte, der ein sjekka ut validiteten til det ymse leirar innan alternativrørsla hadde å fare med. Vi veit også kor lett det er å la seg styre av placebo i andre samanhengar (til dømes innan vår hobby). Eg er rimeleg sikker på at vi har mange skulepolitikarar så vel som andre maktmenneske som har like sterk tru på sine kjepphestar så vel som på krystallterapi og astronomi....kvifor skulle dei vere mindre dogmatiske, overtruiske og ukritiske enn folk flest?

 

[Audiophile-Arve]

Forskjell på rørleggere,elektrikere,bilmekanikere og lærere,barnehage personell,de som jobber i helsevesenet,ledere i næringslivet etc.
er at de sist nevnte jobber med mennesker og de er det ikke alltid like enkelt å velge bort.

Det kan en gjøre med rørleggeren.

Det er fritt skolevalg i landet. Du kan også søke om å bytte klasse innad på trinn.

Men hvis du mener at vi i Norge er avhengige av å ha svært høyt kvalitetsnivå på alle lærere - hva kan gjøres for å oppnå det? Klage kan alle gjøre, komme med konkrete tiltak er det få av dem som gjør.

Ved å heve utdanningskravet til at alle som vil undervise i dette landet må ha minst grunnfag i dei faga dei skal ha, helst mastergrad, femårig lærarutdanning og status quo på løn, sikrar ein iallfall mange arbeidsvillege innan oljeindustrien. ..

Eg er også uroleg for kva som skjer av skulesentralisering for å skape organisasjonar der vi sikrar mastergradskompetente lærarar. Kvar lærar må undervise i ca 26 timar. Kvart fag har frå 2 til 5-6 (norsk) timar i veka. Naturfag, kroppsøving, RLE, samfunnsfag, kunst/handverk, musikk har typisk 2 timar. Så skal ein samfunnsfagleg master ha full jobb, må han ha 13 klassar å undervise i. Det vil medføre at han riskerer å måtte forholde seg til 390 ulike elevar. Og om dette skal vere parallellklassar på same årstrinn, kan det hende vi får bruk for ein del nybygg....

 

[Anonym]

Forskjell på rørleggere,elektrikere,bilmekanikere og lærere,barnehage personell,de som jobber i helsevesenet,ledere i næringslivet etc.
er at de sist nevnte jobber med mennesker og de er det ikke alltid like enkelt å velge bort.

Det kan en gjøre med rørleggeren.

Det er fritt skolevalg i landet. Du kan også søke om å bytte klasse innad på trinn.

Men hvis du mener at vi i Norge er avhengige av å ha svært høyt kvalitetsnivå på alle lærere - hva kan gjøres for å oppnå det? Klage kan alle gjøre, komme med konkrete tiltak er det få av dem som gjør.

Ved å heve utdanningskravet til at alle som vil undervise i dette landet må ha minst grunnfag i dei faga dei skal ha, helst mastergrad, femårig lærarutdanning og status quo på løn, sikrar ein iallfall mange arbeidsvillege innan oljeindustrien. ..

Karaktersetting på lærere.
Nasjonale prøver for lærere/ krav til at kompetansen skal være oppdatert.
Legge bedre til rette for kurs og utdanning.
Gi lærere større ansvar for å sikre egen kompetanse.

I det private næringsliv stilles det krav også etter at en har blitt ansatt og med en karaktersetting som til en viss grad styrer lønnsutviklingen har man en personlig gevinst av å gjøre en god jobb.

 

[Cyber]

Karaktersetting på lærere.
Hvem skal sette karakteren, hva skal målet med det være, hva skal eventuelle konsekvenser av lav karakter være?

Nasjonale prøver for lærere/ krav til at kompetansen skal være oppdatert.
Jeg synes tanken er god på en måte, men når skulle dette vært gjennomført? Det er ikke mange andre yrker med slike krav? Har selv familie i håndverksyrker som er omringet av kollegaer som ikke kan det mest grunnleggende.

Legge bedre til rette for kurs og utdanning.
Hva skal vi kurses i da? Jeg føler ikke selv at jeg trenger flere kurs eller mer utdanning, jeg trenger å slippe kurs og utdanning for å kanskje få to timer en dag i halvåret til å tenke ut noen gode undervisningsopplegg før det kommer et nytt datasystem for ajourføring av et eller annet jeg må sette meg inn i.

Gi lærere større ansvar for å sikre egen kompetanse.
Jeg ser ikke på det som et problem, problemet mitt er mer å ha tid til å vedlikeholde kompetanse. Faglig oppdatering vet snart ikke lærere hva er for vi sitter snart døgnet rundt og krysser av bokser i databaser og fyller ut skjemaer.

I det private næringsliv stilles det krav også etter at en har blitt ansatt og med en karaktersetting som til en viss grad styrer lønnsutviklingen har man en personlig gevinst av å gjøre en god jobb.

Så du vil betale flinke lærere mer lønn enn de får i dag, eller skal bare dårligere lærere få enda mindre jf. siste linje i ditt innlegg.

 

[Anonym]

Karaktersetting på lærere.
Hvem skal sette karakteren, hva skal målet med det være, hva skal eventuelle konsekvenser av lav karakter være?

Nasjonale prøver for lærere/ krav til at kompetansen skal være oppdatert.
Jeg synes tanken er god på en måte, men når skulle dette vært gjennomført? Det er ikke mange andre yrker med slike krav? Har selv familie i håndverksyrker som er omringet av kollegaer som ikke kan det mest grunnleggende.

Legge bedre til rette for kurs og utdanning.
Hva skal vi kurses i da? Jeg føler ikke selv at jeg trenger flere kurs eller mer utdanning, jeg trenger å slippe kurs og utdanning for å kanskje få to timer en dag i halvåret til å tenke ut noen gode undervisningsopplegg før det kommer et nytt datasystem for ajourføring av et eller annet jeg må sette meg inn i.

Gi lærere større ansvar for å sikre egen kompetanse.
Jeg ser ikke på det som et problem, problemet mitt er mer å ha tid til å vedlikeholde kompetanse. Faglig oppdatering vet snart ikke lærere hva er for vi sitter snart døgnet rundt og krysser av bokser i databaser og fyller ut skjemaer.

I det private næringsliv stilles det krav også etter at en har blitt ansatt og med en karaktersetting som til en viss grad styrer lønnsutviklingen har man en personlig gevinst av å gjøre en god jobb.

Så du vil betale flinke lærere mer lønn enn de får i dag, eller skal bare dårligere lærere få enda mindre jf. siste linje i ditt innlegg.

Jeg mener de som har gjort en god jobb bør få betalt for det, altså mer lønn enn det de får i dag.

 

[Cyber]

Karaktersetting på lærere.
Hvem skal sette karakteren, hva skal målet med det være, hva skal eventuelle konsekvenser av lav karakter være?

Nasjonale prøver for lærere/ krav til at kompetansen skal være oppdatert.
Jeg synes tanken er god på en måte, men når skulle dette vært gjennomført? Det er ikke mange andre yrker med slike krav? Har selv familie i håndverksyrker som er omringet av kollegaer som ikke kan det mest grunnleggende.

Legge bedre til rette for kurs og utdanning.
Hva skal vi kurses i da? Jeg føler ikke selv at jeg trenger flere kurs eller mer utdanning, jeg trenger å slippe kurs og utdanning for å kanskje få to timer en dag i halvåret til å tenke ut noen gode undervisningsopplegg før det kommer et nytt datasystem for ajourføring av et eller annet jeg må sette meg inn i.

Gi lærere større ansvar for å sikre egen kompetanse.
Jeg ser ikke på det som et problem, problemet mitt er mer å ha tid til å vedlikeholde kompetanse. Faglig oppdatering vet snart ikke lærere hva er for vi sitter snart døgnet rundt og krysser av bokser i databaser og fyller ut skjemaer.

I det private næringsliv stilles det krav også etter at en har blitt ansatt og med en karaktersetting som til en viss grad styrer lønnsutviklingen har man en personlig gevinst av å gjøre en god jobb.

Så du vil betale flinke lærere mer lønn enn de får i dag, eller skal bare dårligere lærere få enda mindre jf. siste linje i ditt innlegg.

Jeg mener de som har gjort en god jobb bør få betalt for det, altså mer lønn enn det de får i dag.

Hvordan vil du måle om jobben er bra gjort?

 

[nb]

Hvordan vil du måle om jobben er bra gjort?

Det gjøres da i alle virksomheter og jeg har enda ikke møtt noen som ikke har en rimelig klar oppfatning av hvem av kollegaene som gjør en god jobb eller ikke. Ingen slike systemer er 100% rettferdige, men du har jo selv sagt at det finnes gode og mindre gode lærere - hva baserer du det på? Selv med helt like formalia (utdannelse og ansennitet) kan det være og er himmelvid forskjell på hvor flink noen er til å utøve jobben vedkommende innehar.

Skal det betales mye bedre må det godtas forskjeller internt i kollegiet. Trur eg.

De grelleste eksemplene er ofte de enkelste å finne: Den dårligste læreren - med enorm margin - jeg noensinne har hatt regner jeg med tjener akkurat like mye som den beste siden begge har realfaglig hovedfag og jobbet ca like lenge. Det finnes garantert ikke en eneste person som noensinne har vært ansatt på eller gått på den aktuelle videregående skolen som ikke ville rangere disse to hhv helt på bunn og helt på topp.

 

[Anonym]

NB skrev det jeg tenkte.

 

[Cyber]

Hvordan vil du måle om jobben er bra gjort?

Det gjøres da i alle virksomheter og jeg har enda ikke møtt noen som ikke har en rimelig klar oppfatning av hvem av kollegaene som gjør en god jobb eller ikke. Ingen slike systemer er 100% rettferdige, men du har jo selv sagt at det finnes gode og mindre gode lærere - hva baserer du det på? Selv med helt like formalia (utdannelse og ansennitet) kan det være og er himmelvid forskjell på hvor flink noen er til å utøve jobben vedkommende innehar.

Skal det betales mye bedre må det godtas forskjeller internt i kollegiet. Trur eg.

De grelleste eksemplene er ofte de enkelste å finne: Den dårligste læreren - med enorm margin - jeg noensinne har hatt regner jeg med tjener akkurat like mye som den beste siden begge har realfaglig hovedfag og jobbet ca like lenge. Det finnes garantert ikke en eneste person som noensinne har vært ansatt på eller gått på den aktuelle videregående skolen som ikke ville rangere disse to hhv helt på bunn og helt på topp.

Så du tenker at kollegiet skal ved avstemning rangere kollegaene sine og at lønna skal fordeles utifra den skalaen? Konkret, hvordan?

Jeg er helt enig i at jeg nok vet ganske godt hvem som er gode og dårlige lærere av mine kollegaer, men ser ikke helt for meg hvordan det skal utnyttes på en fornuftig måte i praksis.

 

[nb]

Så du tenker at kollegiet skal ved avstemning rangere kollegaene sine og at lønna skal fordeles utifra den skalaen? Konkret, hvordan?

Jeg er helt enig i at jeg nok vet ganske godt hvem som er gode og dårlige lærere av mine kollegaer, men ser ikke helt for meg hvordan det skal utnyttes på en fornuftig måte i praksis.

En oppgave for Rektor eller en annen dertil egnet person eventuelt. I arbeidslivet ellers er det ganske vanlig med lik startlønn, men etter hvert kan forskjellene bli meget store basert på at man får mer oppgaver, gjør det bra, ligger seg til topps, er smart og taktisk, tar på seg mer, kommer med geniale ideer, viser at man kan få større ansvar, bytter jobb, bytter arbeidsgiver, blir headhuntet osv osv. Du ser ut til å glemme at dersom du sammenligner en lærer med 15 års erfaring og en ingeniør med tilsvarende så gjør læreren essensielt samme jobb (dog med litt endret innhold avhengig av hvilken statsråd som skal reformere noe) mens ingeniøren sannsynligvis driver med noe helt annet enn vedkommende gjorde da vedkommende startet yrkeslivet.

Nå sier du sikkert "trynefaktor" eller lignende, da er svaret mitt "velkommen til verden du sammenligner lønna di med".

 

[Cyber]

Så du tenker at kollegiet skal ved avstemning rangere kollegaene sine og at lønna skal fordeles utifra den skalaen? Konkret, hvordan?

Jeg er helt enig i at jeg nok vet ganske godt hvem som er gode og dårlige lærere av mine kollegaer, men ser ikke helt for meg hvordan det skal utnyttes på en fornuftig måte i praksis.

En oppgave for Rektor eller en annen dertil egnet person eventuelt. I arbeidslivet ellers er det ganske vanlig med lik startlønn, men etter hvert kan forskjellene bli meget store basert på at man får mer oppgaver, gjør det bra, ligger seg til topps, er smart og taktisk, tar på seg mer, kommer med geniale ideer, viser at man kan få større ansvar, bytter jobb, bytter arbeidsgiver, blir headhuntet osv osv. Du ser ut til å glemme at dersom du sammenligner en lærer med 15 års erfaring og en ingeniør med tilsvarende så gjør læreren essensielt samme jobb (dog med litt endret innhold avhengig av hvilken statsråd som skal reformere noe) mens ingeniøren sannsynligvis driver med noe helt annet enn vedkommende gjorde da vedkommende startet yrkeslivet.

Nå sier du sikkert "trynefaktor" eller lignende, da er svaret mitt "velkommen til verden du sammenligner lønna di med".

Trynefaktor? Var ikke i nærheten av min tunge. Min erfaring er at rektor vet fint lite om hvor god min ytelse i yrket er. Timene varierer også i kvalitet og jeg ville ikke hatt min lønn bestemt utifra et par dårlige timer. Jeg synes forsåvidt idèen er god, men jeg tror dere har for lite forståelse for mekanismene til å helt se problemene forslagene også medfører.

 

[HC]

Før i tida var det disiplin i skolen. Nå er det bare "Tante Kose".

På høy tid at foreldrene oppfatter/får beskjed om at oppdragelse av avkommet er foreldrenes/hjemmets oppgave og at dette ikke er noe skolen skal måtte befatte seg med!!!!

Basert på egne erfaringer fra småskolen på 70-tallet og mine barns skole i dag (samme kommune, forskjellig skole) så var alt definitivt IKKE bedre før. Jeg vil nær sagt si at alt er bedre nå, fremfor alt når det gjelder mobbing og miljø.

 

[Anonym]

Så du tenker at kollegiet skal ved avstemning rangere kollegaene sine og at lønna skal fordeles utifra den skalaen? Konkret, hvordan?

Jeg er helt enig i at jeg nok vet ganske godt hvem som er gode og dårlige lærere av mine kollegaer, men ser ikke helt for meg hvordan det skal utnyttes på en fornuftig måte i praksis.

En oppgave for Rektor eller en annen dertil egnet person eventuelt. I arbeidslivet ellers er det ganske vanlig med lik startlønn, men etter hvert kan forskjellene bli meget store basert på at man får mer oppgaver, gjør det bra, ligger seg til topps, er smart og taktisk, tar på seg mer, kommer med geniale ideer, viser at man kan få større ansvar, bytter jobb, bytter arbeidsgiver, blir headhuntet osv osv. Du ser ut til å glemme at dersom du sammenligner en lærer med 15 års erfaring og en ingeniør med tilsvarende så gjør læreren essensielt samme jobb (dog med litt endret innhold avhengig av hvilken statsråd som skal reformere noe) mens ingeniøren sannsynligvis driver med noe helt annet enn vedkommende gjorde da vedkommende startet yrkeslivet.

Nå sier du sikkert "trynefaktor" eller lignende, da er svaret mitt "velkommen til verden du sammenligner lønna di med".

Trynefaktor? Var ikke i nærheten av min tunge. Min erfaring er at rektor vet fint lite om hvor god min ytelse i yrket er. Timene varierer også i kvalitet og jeg ville ikke hatt min lønn bestemt utifra et par dårlige timer. Jeg synes forsåvidt idèen er god, men jeg tror dere har for lite forståelse for mekanismene til å helt se problemene forslagene også medfører.

Rektor får jo innspill fra dine kolleger så med et karaktersystem så tror jeg du vil bli overrasket over hvor god oversikt din leder har over din innsats og dine ferdigheter.

 

[Mulelid]

Før i tida var det disiplin i skolen. Nå er det bare "Tante Kose".

På høy tid at foreldrene oppfatter/får beskjed om at oppdragelse av avkommet er foreldrenes/hjemmets oppgave og at dette ikke er noe skolen skal måtte befatte seg med!!!!

Skolene gir nok dessverre pokker i om barna er veloppdradd eller ikke. Fikk jo melding hjem bare vi fjerta i timen da jeg gikk i førsteklasse.

 

[Cyber]

Så du tenker at kollegiet skal ved avstemning rangere kollegaene sine og at lønna skal fordeles utifra den skalaen? Konkret, hvordan?

Jeg er helt enig i at jeg nok vet ganske godt hvem som er gode og dårlige lærere av mine kollegaer, men ser ikke helt for meg hvordan det skal utnyttes på en fornuftig måte i praksis.

En oppgave for Rektor eller en annen dertil egnet person eventuelt. I arbeidslivet ellers er det ganske vanlig med lik startlønn, men etter hvert kan forskjellene bli meget store basert på at man får mer oppgaver, gjør det bra, ligger seg til topps, er smart og taktisk, tar på seg mer, kommer med geniale ideer, viser at man kan få større ansvar, bytter jobb, bytter arbeidsgiver, blir headhuntet osv osv. Du ser ut til å glemme at dersom du sammenligner en lærer med 15 års erfaring og en ingeniør med tilsvarende så gjør læreren essensielt samme jobb (dog med litt endret innhold avhengig av hvilken statsråd som skal reformere noe) mens ingeniøren sannsynligvis driver med noe helt annet enn vedkommende gjorde da vedkommende startet yrkeslivet.

Nå sier du sikkert "trynefaktor" eller lignende, da er svaret mitt "velkommen til verden du sammenligner lønna di med".

Trynefaktor? Var ikke i nærheten av min tunge. Min erfaring er at rektor vet fint lite om hvor god min ytelse i yrket er. Timene varierer også i kvalitet og jeg ville ikke hatt min lønn bestemt utifra et par dårlige timer. Jeg synes forsåvidt idèen er god, men jeg tror dere har for lite forståelse for mekanismene til å helt se problemene forslagene også medfører.

Rektor får jo innspill fra dine kolleger så med et karaktersystem så tror jeg du vil bli overrasket over hvor god oversikt din leder har over din innsats og dine ferdigheter.

Hvordan skal de vite dette? Hverken rektor eller andre kollegaer ser meg i aksjon mer enn 2-3 timer i året. Er dere klar over hvor lav bemanning og hvor lite tid det er "til overs" i skolen.

 

[Anonym]

Så du tenker at kollegiet skal ved avstemning rangere kollegaene sine og at lønna skal fordeles utifra den skalaen? Konkret, hvordan?

Jeg er helt enig i at jeg nok vet ganske godt hvem som er gode og dårlige lærere av mine kollegaer, men ser ikke helt for meg hvordan det skal utnyttes på en fornuftig måte i praksis.

En oppgave for Rektor eller en annen dertil egnet person eventuelt. I arbeidslivet ellers er det ganske vanlig med lik startlønn, men etter hvert kan forskjellene bli meget store basert på at man får mer oppgaver, gjør det bra, ligger seg til topps, er smart og taktisk, tar på seg mer, kommer med geniale ideer, viser at man kan få større ansvar, bytter jobb, bytter arbeidsgiver, blir headhuntet osv osv. Du ser ut til å glemme at dersom du sammenligner en lærer med 15 års erfaring og en ingeniør med tilsvarende så gjør læreren essensielt samme jobb (dog med litt endret innhold avhengig av hvilken statsråd som skal reformere noe) mens ingeniøren sannsynligvis driver med noe helt annet enn vedkommende gjorde da vedkommende startet yrkeslivet.

Nå sier du sikkert "trynefaktor" eller lignende, da er svaret mitt "velkommen til verden du sammenligner lønna di med".

Trynefaktor? Var ikke i nærheten av min tunge. Min erfaring er at rektor vet fint lite om hvor god min ytelse i yrket er. Timene varierer også i kvalitet og jeg ville ikke hatt min lønn bestemt utifra et par dårlige timer. Jeg synes forsåvidt idèen er god, men jeg tror dere har for lite forståelse for mekanismene til å helt se problemene forslagene også medfører.

Rektor får jo innspill fra dine kolleger så med et karaktersystem så tror jeg du vil bli overrasket over hvor god oversikt din leder har over din innsats og dine ferdigheter.

Hvordan skal de vite dette? Hverken rektor eller andre kollegaer ser meg i aksjon mer enn 2-3 timer i året. Er dere klar over hvor lav bemanning og hvor lite tid det er "til overs" i skolen.

Det vil forundrere meg dersom lærere ikke diskuterer fag med kolleger i mer enn 2-3 timer i året. Eller at elever og foresatte gir tilbakemelding til skolen om hva de synes om ulike lærere.

 

[Cyber]

Så du tenker at kollegiet skal ved avstemning rangere kollegaene sine og at lønna skal fordeles utifra den skalaen? Konkret, hvordan?

Jeg er helt enig i at jeg nok vet ganske godt hvem som er gode og dårlige lærere av mine kollegaer, men ser ikke helt for meg hvordan det skal utnyttes på en fornuftig måte i praksis.

En oppgave for Rektor eller en annen dertil egnet person eventuelt. I arbeidslivet ellers er det ganske vanlig med lik startlønn, men etter hvert kan forskjellene bli meget store basert på at man får mer oppgaver, gjør det bra, ligger seg til topps, er smart og taktisk, tar på seg mer, kommer med geniale ideer, viser at man kan få større ansvar, bytter jobb, bytter arbeidsgiver, blir headhuntet osv osv. Du ser ut til å glemme at dersom du sammenligner en lærer med 15 års erfaring og en ingeniør med tilsvarende så gjør læreren essensielt samme jobb (dog med litt endret innhold avhengig av hvilken statsråd som skal reformere noe) mens ingeniøren sannsynligvis driver med noe helt annet enn vedkommende gjorde da vedkommende startet yrkeslivet.

Nå sier du sikkert "trynefaktor" eller lignende, da er svaret mitt "velkommen til verden du sammenligner lønna di med".

Trynefaktor? Var ikke i nærheten av min tunge. Min erfaring er at rektor vet fint lite om hvor god min ytelse i yrket er. Timene varierer også i kvalitet og jeg ville ikke hatt min lønn bestemt utifra et par dårlige timer. Jeg synes forsåvidt idèen er god, men jeg tror dere har for lite forståelse for mekanismene til å helt se problemene forslagene også medfører.

Rektor får jo innspill fra dine kolleger så med et karaktersystem så tror jeg du vil bli overrasket over hvor god oversikt din leder har over din innsats og dine ferdigheter.

Hvordan skal de vite dette? Hverken rektor eller andre kollegaer ser meg i aksjon mer enn 2-3 timer i året. Er dere klar over hvor lav bemanning og hvor lite tid det er "til overs" i skolen.

Det vil forundrere meg dersom lærere ikke diskuterer fag med kolleger i mer enn 2-3 timer i året. Eller at elever og foresatte gir tilbakemelding til skolen om hva de synes om ulike lærere.

Selvsagt, men man trenger ikke være en god pedagog for å prate fag.

 

[HC]

Så du tenker at kollegiet skal ved avstemning rangere kollegaene sine og at lønna skal fordeles utifra den skalaen? Konkret, hvordan?

Jeg er helt enig i at jeg nok vet ganske godt hvem som er gode og dårlige lærere av mine kollegaer, men ser ikke helt for meg hvordan det skal utnyttes på en fornuftig måte i praksis.

En oppgave for Rektor eller en annen dertil egnet person eventuelt. I arbeidslivet ellers er det ganske vanlig med lik startlønn, men etter hvert kan forskjellene bli meget store basert på at man får mer oppgaver, gjør det bra, ligger seg til topps, er smart og taktisk, tar på seg mer, kommer med geniale ideer, viser at man kan få større ansvar, bytter jobb, bytter arbeidsgiver, blir headhuntet osv osv. Du ser ut til å glemme at dersom du sammenligner en lærer med 15 års erfaring og en ingeniør med tilsvarende så gjør læreren essensielt samme jobb (dog med litt endret innhold avhengig av hvilken statsråd som skal reformere noe) mens ingeniøren sannsynligvis driver med noe helt annet enn vedkommende gjorde da vedkommende startet yrkeslivet.

Nå sier du sikkert "trynefaktor" eller lignende, da er svaret mitt "velkommen til verden du sammenligner lønna di med".

Trynefaktor? Var ikke i nærheten av min tunge. Min erfaring er at rektor vet fint lite om hvor god min ytelse i yrket er. Timene varierer også i kvalitet og jeg ville ikke hatt min lønn bestemt utifra et par dårlige timer. Jeg synes forsåvidt idèen er god, men jeg tror dere har for lite forståelse for mekanismene til å helt se problemene forslagene også medfører.

Rektor får jo innspill fra dine kolleger så med et karaktersystem så tror jeg du vil bli overrasket over hvor god oversikt din leder har over din innsats og dine ferdigheter.

Hvordan skal de vite dette? Hverken rektor eller andre kollegaer ser meg i aksjon mer enn 2-3 timer i året. Er dere klar over hvor lav bemanning og hvor lite tid det er "til overs" i skolen.

Det vil forundrere meg dersom lærere ikke diskuterer fag med kolleger i mer enn 2-3 timer i året. Eller at elever og foresatte gir tilbakemelding til skolen om hva de synes om ulike lærere.

Selvsagt, men man trenger ikke være en god pedagog for å prate fag.

Det er altså umulig å evaluere innsatsen til en lærer? Du aner ikke hvor bra/dårlige dine kolleger er i jobben sin?

 

[Audiophile-Arve]

Å vurdere lærarar er vanskeleg, men kanskje ikkje fullstendig uråd. Det som vert det viktige, er å finne kriterium som alle er einige om må vege tungt, og kva faktorar som er med på å gjere jobben vanskelegare - dei må vel lønast med ekstra "smusstillegg". Til dømes er det stor skilnad på kva jobb du kan gjere om du har ei lita, flink klasse, eller om du har ei stor og vanskeleg. Den lette jobben er enklast å få til, har eg erfart....

Faga er det også stor skilnad i. Det er lettare å rette/vurdere matematikk enn norsk. Men det er kanskje vanskelegare å få ein gjennomsnittselev til å "sjå lyset" i matematikk, og gje inspirasjon.
Kunsten å motivere elevar for kroppsøving, musikk og engelsk er også vanskeleg, og slår ulikt ut.

Lærarar som driv med førbyggjing innan visse læringsproblem, har andre strategiar enn dei som må drive brannsløkkjing. Så har vi alle dei som har elevar der det vert mykje møteaktivitetar. Då vert det mindre tid til å gjere andre ting (til dømes førebuingsarbeid)

 

[ymir]

Da kan kanskje lærerne få jobbe med det de er flinke til i mest mulig grad.
Dersom en lærer ikke er flink til å undervise i matte men er glimrende i
norsk,la han/hun undervise i norsk og ikke i matte.

La læreren følge fag og ikke klasse.Da unngår en problemet med at en mattelærer
ødelegger et helt årskull,med å følge klassen fra 8-10.Da blir også evalueringen
av arbeidet lettere....tror jeg.

 

[Cyber]

Det er altså umulig å evaluere innsatsen til en lærer? Du aner ikke hvor bra/dårlige dine kolleger er i jobben sin?

Selvfølgelig, jeg bare synes det er vanskelig å se for seg en kvalitativt god løsning på en eventuell vurdering. Staten er jo ikke villig til å bruke penger på slikt og jeg vet ikke om noen hos oss som har noe "dautid" å bruke på slikt.

 

[Audiophile-Arve]

Da kan kanskje lærerne få jobbe med det de er flinke til i mest mulig grad.
Dersom en lærer ikke er flink til å undervise i matte men er glimrende i
norsk,la han/hun undervise i norsk og ikke i matte.

La læreren følge fag og ikke klasse.Da unngår en problemet med at en mattelærer
ødelegger et helt årskull,med å følge klassen fra 8-10.Da blir også evalueringen
av arbeidet lettere....tror jeg.

Ja, det hadde vore bra om alle elevar hadde fått tungt fagleg (både formelt og praktisk) kompetente lærarar, men det er ikkje så enkelt å få til.

Dette prøver rektor som oftast å organisere mot. Under medarbeidarsamtala vert det gjort forsøk på å plassere folk optimalt. Men det er ikkje alltid ein skule har grunnfagslærarar i alle fag - den gjennomsnittlege norske skule har rundt 80 - 100 elevar (finnest ikkje offisielle tal på dette lenger) og skal vi seie 8-10 lærarar. Dei fleste av desse vil nok arbeide full stilling. I grisgrente strok vil ein ofte ha ufaglærte i deltidsstillingar. Rektor prøver å gjere erfaringar over tid om kva lærar som fungerer til kva oppgåve, og så bruke dette til å lage "puslespelet" så bra som råd, ut frå dei brikker ein har...

For å organisere slik at
a) alle elevar får dei timane dei skal ha i dei ulike faga
b) alle lærarane får undervise ut frå stillingsstorleik
c) sikre fagleg kompetanse (slik du seier)
har vi eit omfattande timeplanleggingssystem. Det er ikkje muleg å legge ein timeplan slik at alle får det dei er best til, vil eg påstå: med faga norsk, engelsk, matematikk, RLE, samfunnsfag, naturfag, mat&helse, kunst&handverk, kroppsøving, andre framandspråk, musikk og eventuelle valfag er kabalen stor.

Det kan vere verd å merke seg at det ikkje alltid (men trass alt ganske ofte) er samanheng mellom læraren sin kompetanse og eksamenskarakterar i faget. Eg kjenner til ein skule som hadde vore mellom dei beste i landet i engelsk i fleire år, trass i at ingen lærarar der hadde engelskkompetanse....(men det er likevel klart at ein har betre føresetnad for å gjere jobben om ein har skikkeleg innblikk i faget). Det er andre faktorar som verkar inn. Det seiest at fundamentet for god læring er relasjonen mellom elev og lærar, noko som du kanskje er einig i, ut frå det du har nemnt av eigne erfaringar. Ein slik relasjon er ofte svak når ein organiserer ut frå timelærarsystem (læraren fylgjer faget og er berre inne i klassen i det aktuelle), men sterkare når ein legg opp til klasselærarsystem (læraren fylgjer klassen, typisk i tre år) Ref: Vygotsky

Eg ser heller ikkje nokon klar forenkling av evalueringa av læraren sitt arbeid.

 

[Audiophile-Arve]

Så du tenker at kollegiet skal ved avstemning rangere kollegaene sine og at lønna skal fordeles utifra den skalaen? Konkret, hvordan?

Jeg er helt enig i at jeg nok vet ganske godt hvem som er gode og dårlige lærere av mine kollegaer, men ser ikke helt for meg hvordan det skal utnyttes på en fornuftig måte i praksis.

En oppgave for Rektor eller en annen dertil egnet person eventuelt. I arbeidslivet ellers er det ganske vanlig med lik startlønn, men etter hvert kan forskjellene bli meget store basert på at man får mer oppgaver, gjør det bra, ligger seg til topps, er smart og taktisk, tar på seg mer, kommer med geniale ideer, viser at man kan få større ansvar, bytter jobb, bytter arbeidsgiver, blir headhuntet osv osv. Du ser ut til å glemme at dersom du sammenligner en lærer med 15 års erfaring og en ingeniør med tilsvarende så gjør læreren essensielt samme jobb (dog med litt endret innhold avhengig av hvilken statsråd som skal reformere noe) mens ingeniøren sannsynligvis driver med noe helt annet enn vedkommende gjorde da vedkommende startet yrkeslivet.

Nå sier du sikkert "trynefaktor" eller lignende, da er svaret mitt "velkommen til verden du sammenligner lønna di med".

"Den gode læraren" er ei komplisert greie. Eg trur utfordringa vert kjempestor i ei slik poenggjeving. Det er nok grunnen til at ein har andre system, sjølv om KS ser etter handlingsrom for å redusere lønskostnadar alle stadar der dette er gjennomførleg....

Korleis skal vi lønne:
- Ein lærar som handhevar ordenreglementet slapt? Slike kan få populistisk popularitet der ein slapp vert sett på som urettferdig. Døme: nøye med å sjekke tyggis og innesko. Problemet er då eigentleg at ordenreglementet ikkje fungerer. Kven sitt ansvar er dette? Det bør ikkje vere læraren sitt.

- Ein lærar som underviser ei klasse med stort fråver.

- Ein lærar som underviser ei klasse med stort gjennomtrekk av elevar, gjerne av ulike nasjonalitetar.

- Ein lærar som arbeider med elevar i små grupper, i høve dei som arbeider i store klassar.

- Ein lærar som arbeider med fleire årstrinn samstundes i same klasserom.

- Ein lærar som har elevar med nedsett høyrsel

- Ein lærar som har mykje konflikter mellom elevar og/eller foreldre i klassen

- Ein lærar som gjev elevane sine høge standpunktkarakterar, medan dei same elevane gjer det dårleg på eksamen - og det motsette.

- Ein lærar som arbeider sterkt for klassemiljø og brukar fritid til å organisere turar, elevkveldar...

- Ein snill lærar

- Ein streng lærar

- Ein slapp lærar

- Ein lærar elevane ikkje har respekt for

Det er mange faktorar som skal vurderast.....og rektor ser ikkje alt. Endå mindre ser dei frå kommunehuset.

 

[Cyber]

Er snittet så lavt som 80-100 elever per skole? Vi har her flere skoler i kommunen og den desidert minste har ca 90 elever. De andre har nok en god del flere.

 

[Audiophile-Arve]

Er snittet så lavt som 80-100 elever per skole? Vi har her flere skoler i kommunen og den desidert minste har ca 90 elever. De andre har nok en god del flere.

Du held nok ikkje til i Nord-Noreg eller i anna grisgrenstrok?

Eg er usikker. Statistikk for dette låg føre på tidleg 90 tal, og då var gjennomsnittstorleiken i underkant av 50 elevar. Ettersom 1/5 av alle norske skular (og gjerne dei minste) har vorte nedlagde sidan den gong, tek eg ein ikkje så alt for godt kvalifisert tipping på 80-100. Lærattettleiken har vore 9-11 elevar pr lærar, stort sett.

 

[Cyber]

Er snittet så lavt som 80-100 elever per skole? Vi har her flere skoler i kommunen og den desidert minste har ca 90 elever. De andre har nok en god del flere.

Du held nok ikkje til i Nord-Noreg eller i anna grisgrenstrok?

Eg er usikker. Statistikk for dette låg føre på tidleg 90 tal, og då var gjennomsnittstorleiken i underkant av 50 elevar. Ettersom 1/5 av alle norske skular (og gjerne dei minste) har vorte nedlagde sidan den gong, tek eg ein ikkje så alt for godt kvalifisert tipping på 80-100. Lærattettleiken har vore 9-11 elevar pr lærar, stort sett.

Nei, men relativt grisgrendt i sør. Regner med du tenker skoler med 1-7. trinn og ikke 1-10 naturlig nok. Tipper vi ligger på 150-160 i snitt, men skolen jeg jobber på er stor og har oppunder 400 på 1-7. trinn. Jeg ble bare litt overrasket over snittet da de her vurderer å legge ned skolene som er rundt 80 elever i snitt fordi det blir for "små" enheter.

 

[Audiophile-Arve]

Argumenta rund nedlegging av "for små" skular vert sakleg imøtegått av m.a. skulesjef Gunnar Skjøberg i Bremanger. Om det er av interesse, kan du studere heimesidene til organisasjonen Lufs: LUFS
Du har sikkert rett, men eg trur 1 - 10-skular er/var med i rekneskapen også.

 

[Cyber]

Argumenta rund nedlegging av "for små" skular vert sakleg imøtegått av m.a. skulesjef Gunnar Skjøberg i Bremanger. Om det er av interesse, kan du studere heimesidene til organisasjonen Lufs: LUFS
Du har sikkert rett, men eg trur 1 - 10-skular er/var med i rekneskapen også.

Ok, syntes bare det virket lite. Vi har over 70 elever bare på det trinnet jeg er på.

 

[Boffen]

Sikker flere grunner også som ikke nenves her.

Nødhavn hos fremmede - Aftenposten

 

[Cyber]

 

[Audiophile-Arve]

Mykje spennande å sjå i statistikkar for tida.
Fann dette på udir:

"Det er i alt 614 894 elever i grunnskolen skoleåret 2012/13. Det er 481 flere elever enn skoleåret 2011/12.
Det er 2 957 grunnskoler i Norge. Dette er 43 færre enn forrige skoleår."
Ein har ikkje tatt med i reknestykket at det er oppretta fleire skular i sentrale strok, medan det er lagt ned fleire enn 43. Reduksjonen frå 3000 skular tiul 2957 er berre differansen i skuletal, og ikkje det faktiske talet på nedlagde skular, har eg forstått. Dei fleste nedleggingskular skjer i kommunar med dårleg økonomi, i rurale strok.

"For skoleåret 2012/13 er lærertetthet (gruppestørrelse 1) beregnet til 13,5 elever per lærer. Forrige skoleår var den 13,4. Lærertetthet i en ordinær undervisningssituasjon (gruppestørrelse 2) er beregnet til 16,9 elever per lærer."
For nokre år sidan var talet ca 10 elevar pr lærar. Gjer elevane betre eller dårlegare på eksamen no enn tidlegare?

Boks 1.1 Fakta om ungdomstrinnet skoleåret 2010/2011

• Ungdomstrinnet har 192 547 elever
  
• 476 rene ungdomsskoler med 72 prosent av elevene (138 000 elever)
  Dei fleste ungdomsskuleelevar går altså på skular for berre 8.9. og 10.klasse. Og det er relativt få av dei. Altså er desse ganske store.
  
• 716 kombinerte skoler med elever på både barne- og ungdomstrinn
  Men det er mange elevar som går på 1-10-skule. Lurer på om det er samanhengar mellom type skule og andre interessante faktorar.
  
• 20 skoler har flere enn 500 elever på ungdomstrinnet
  Det vert framstilt som normalt å ha slike store skular. Men det er forsvinnande få slike.
  
• 580 skoler har færre enn 100 elever på ungdomstrinnet
  Dei pussige, "små" skulane er faktisk ganske vanlege.
  
• 87 prosent av elevene har bokmål som hovedmål
  Det har skjedd noko - kvifor har talet nynorskelevar minka? Det har nok eitkvart med identitet å gjere, vil eg tru. Kanskje elevane vil definere seg sterkare mot urbane og/eller austnorske verdiar?
  
• 263 elever har samisk som opplæringsspråk
  Det er så få at dei slepp å sloss for eigen eksistens. Ein minoritet alle kan vere einige om å ta godt vare på. Men det er vel berre "Nordsamisk", dette her? Ikkje alle samiske språk får overleve framover? Er det framleis ungdom som snakkar lulesamisk, og Røros-samisk har eg berre høyrt om - finnest det framleis brukarar av dette?
  
• 11,1 prosent av elevene mottar spesialundervisning
  Og fleire kjem det til å bli, vil eg tru....med meir teoretisk skule og større klassar der det drivast førelesingspedagogikk framfor andre metodar tvingar det seg fram behov for hjelp. Heldigvis får foreldre rettar, slik at dei kan saksøkje kommunane nokre år etterpå om dei ignorerar ungane sine behov. Problemet er at det tek så lang tid, og dei gamle skuleeigarane er forlengst pensjonistar eller utgådde frå politikken før rettsakane kjem opp - dei nye kostane må ta rekninga for dei gamle sine feilgrep.
  
• Om lag 10 000 elever får særskilt norskopplæring
  Det skulle kanskje vore fleire? Og dei som får, skulle gjerne hatt fleire timar?
  
• Elevene på ungdomstrinnet har 13 fag fordelt på til sammen 2566 timer over tre år
  38 veker i året, 30 timar i veka. Av dette er t.d. musikk ein time kvar veke...

 

[BT]

Det må da gå an å få andelen med bokmål til 100 % snart.

 

[Gubra]

Det må da gå an å få andelen med bokmål til 100 % snart.

Må alle skrive dansk?

 

[BT]

Ah, jeg glemte helt hvor hard vi normenn er rammet av nasjonalismen i et svakt øyeblikk.

 

[Spiralis]

Det må da gå an å få andelen med bokmål til 100 % snart.

Håper inderlig at det ønsket ikke går i oppfyllelse! Er bokmålsmann selv, men er sterk tilhenger av personlig frihet, imot uniformering og ønsker at alle skal få anledning til å følge eget valg i språkspørsmålet.

Ser det som et tegn på dannelse at man ikke bare "tolererer" nynorsk, men at man også er i stand til å sette pris på den og nyte den vakre klangen i dette språket når den som snakker det naturlig bruker det. Mange knoter og stotrer og da blir det feil. De er sikkert pålagt ( NRK ) å bruke et nynorsk som ikke faller dem naturlig. Men de som bruker nynorsk med en dagligdagslig selvfølgelighet er det en sann fryd å høre på. Språket formidler at brukeren er et stolt menneske med stor selvtillit som tør være seg selv. "Digger det!!"

Forøvrig finnes det så vanvittig mye flott poesi på nynorsk, så bare av den grunn bør ungdommen lære nynorsk.

 

[Loevhagen]

Nynorsk bør utgå for å vike plass til andre timer mer "nyttig" undervisning i grunnskolen. Har erfaring med en skole der man skal velge om man går i nynorsk- eller bokmålklasse. Helt dustete. Alt av planer, bøker, lekseplaner og prøver er en sabla miks. Mao. så er differensieringen wasted.

 

[Cyber]

Det jeg synes er problemet med nynorsk er som nevnt at reglene forandres hvert eneste år. Jeg pugget og lærte nynorsk godt engang og når jeg nå underviser så har de forandret på omtrent alt jeg kunne. Hadde det enda vært noe urnorsk og relativt stabilt, men det virker jo som at reglene endres etter guruenes godtfølende...

Om jeg skulle ha ønsker for fagsammensetningen i norsk skole så må vi har mer matte - 5 timer i uke minst og matte hver dag. Mer engelsk - idag har man ca 2 timer i uka, det er ikke rare greiene når "lista" i engelsk på mange måter ligger høyere enn i norsk.

 

[Loevhagen]

Verdt å nevne når det gjelder engelsk er dog at mange engelsktalende er genuint overrasket over hvor mange nordmenn som snakker - i forhold til deres forståelse - godt engelsk. Det de også nevner er at de er positivt overrasket at såpass mange "ulike sosiale lag" snakker bra engelsk. Det siste viser nok en annen innstilling til kultur - så det er kanskje noe riktig at alle i Norge skal få mulighet til samme utdannelse.