Gjentar meg selv, med et par innskytelser: Det er en vedtatt, og mislykket, politikk at norske bønder skal produsere basisvarer. Videre skal de som følge av lønns-/kostnadsnivået tjene fem ganger mer på dette enn bønder i områder som fra naturens side er langt mer egnet for slik produksjon. En kombinasjon av kostnadskutt i alle ledd og Festung Norwegen importvern er en forutsetning for en slik politikk, pluss dårlig ressursutnyttelse og ytterligere forskyvning av lønns-/kostnadsforskjeller. Systemet fungerer ikke og fører til at både bønder og forbrukere har dårlige kår sammenlignet med de fleste andre utviklede land. Sp er imidlertid ekstremt reaksjonært og vil blokkere ethvert forslag i retning av å reformere den mislykkede politikken, selv om gårdsbruk legges ned i et stadig høyere tempo og butikkhyllene blir mer og mer ensrettet. Den Sovjetinspirerte norske landbrukspolitikken styrt av matoligarker og kooperasjoner har gått ut på dato, i den grad den noensinne har vært fornuftig. Bønder med interesse av en fremtid innen yrket burde søke uavhengighet fra oligarkene og se mot nye markeder og markedssegmenter, i stedet for bare å fortsette å kverne ut Tinemelk og Gildekarbis inntil de går konkurs.
Jeg skal kommentere din påstander:
Basisvarer: Norske bønder produserer
råvarer. Melk, kjøtt, grønnsaker, frukt korn. Vi kan godt diskutere kvaliteten på råvarene, den vet jeg en del om. Noe foredles gjennom egne bedrifter (samvirke, gårdsutsalg) resten selges til private foredlingsbedrifter som lager egne produkter. Produktspekteret spenner vidt, fra EMV til halv pris av originalvare og helt opp til Highend. Folk står fritt i å kjøpe i det segmentet de vil. Men at dette er
mislykket forstår jeg ikke helt. Folk er ekstremt opptatt av pris i Norge, etter min mening som et resultat at kjedene i 25 år hav vært nærmest sykelig opptatt av å fokusere på billig - billig - billig. Man føler seg nærmest dum hvis man velger originalvare istedet for EMV til halv pris der de ligger side om side i butikkhylla. Da jeg begynte som student i Oslo i 1986 kostet en stekt broiler, som det het den gang, 48kr. En grillet kylling koster ikke mer nå heller. Fra Highendt til billigsegment egentlig. Kjøpesterke feinscmeckere har et rikelig utvalg av både innenlandske og utenlandske kjøtt - og meieriprodukter å velge mellom. Ikke så mye kjedebutikkene (men det vil komme også der når de ser at dette selger) men å gå på 'kulinarisk oppdagerferd' er spennede og noe mange av dere bedriver. Men at dette karakteriseres som mislykket blir feil. Vi kommer aldri dit at all mat som kjøpes i Norge er High-end.
Kostnadsnivå/lønnsnivå: Det ER et høyere kostnadsnivå i Norge. Og det merker bøndene for de kjøper MYE varer og tjenester av andre. Norskprodusert mat kan derfor aldri bli like billig, krone for krone, som mat fra en del andre land. Men hvilke varer og tjenester er ikke dyrere i Norge enn omtrent alle andre land i vesten/verden?? Så har vi også verdens høyeste lønnsnivå. I sum: Ola og Kari bruker rundt 10-11% av lønna si på mat, dette har sunket jevnt og trutt hvert eneste år i lang tid. Er vel kanskje en håndfull land som bruker mindre, men likevel. Norske bønder har en dokumentert økning i produksjonseffektivitet som er større enn landet forøvrig, denne har fortsatt helt til nå og er ikke et resultat av at vi startet i steinrøysa på 40-tallet som noen ville ha det til (regne prosent fra ingenting osv). Denne effektiviseringen har hatt sin pris: gevinsten har ikke kommet bøndene til gode (relativ lønnsevne redusert jevnt og trutt, nå ligger det vel på 30 - 50% av indutriarbeiders lønnsevne), det er et veldig etterslep på nødvendige investeringer, særlig på fjøssiden. Mesteparten driver nå i fjøs fra byggeboomen 1975 - 1985. Disse er nå nedslitte. Rekruttering er nesten fraværende; det er snart INGEN som satser på en karriere som heltidsbonde. Nå er faktisk ikke situasjonen for europeiske bønder særlig bedre; tvert i mot, den er nok adskillig verre mange steder. Dansk landbruk er nedgjeldet noe hinsides, svenskene har brakklagt halvparten av landet, dekker ikke egen basisproduksjon av melk og storfekjøtt på noe vis. Det brennes traktordekk i gatene nedover Europa og traktorkolonner blokkerer storbyene jevnlig. Bare for moro skyld? Bønder kjemper med ryggen mot veggen over hele linja. SÅ hvor 5-gangen skal tas i bruk er jeg ikke sikker på.
Ressursutnyttelse/naturgitthet: La det være helt klart; Norge er et utmerket land å drive jordbruk og husdyrhold i. Vi har næringsrik jord. Nok vann (ikke minst!). Vi ligger i en temperatursone med relativt varme sommere og relativt kalde vintre. Dette er mye mer gunstig enn sommer året rundt. Problemer med parasitter, mikrosopp og andre skadegjørere er enormt i de store monokulturproduksjonene som dere beundrer på bildene fra det store utland. Norske kornavlinger er like store som i andre land. Synes du forresten ikke at kornåkrene i Midtvesten så litt pjuskete ut i år? Og litt hett i Australia også kanskje? En halvgrad her og en halvgrad der, vi har mye gøy i vente.
Festung Norwegen: Norge har et tverrpolitisk bestemt tollvern, på lik linje med alle andre vestlige land. EU har minst like strengt regime som Norge for vern mot billigmat utenfra. Norge importerer mer mat enn de aller fleste andre land, ca 50%. Norge bruker mindre i landbruksstøtte enn EU (0,42% mot 0,57%) USA ligger
langt over dette igjen. Norge har ensidig økt tollfri importkvote på ost over flere år uten at dette er møtt med gjenytelse fra EU si side.
Bønders/forbrukeres kår: Jeg nekter for at den norske forbruker fremstår som OFFER i denne sammenheng. Det er landsdekkende distribusjon av et vidt spekter av matvarer til hver minste lille krok av dette landet, inkludert lettbedervelige matvarer som krever ubrutt kjølekjede fra ku til forbruker. Det siste er det faktisk ikke så mange land som har. Aldri har man hatt så mye forskjellig å velge mellom som nå, enten man spaserer i Mathallen i Oslo eller handler på Coop i Kjøllefjord.
Når det gjelder bøndenes kår så er altså det dokumentert og forsket på. Det er ikke så lenger så mange som vil bli bonde, så det er bare å kjøpe deg gård. Her omkring får du to for det det koster å bygge deg et hus (dette også et lite spark til byggebransjen som har fått dokumentert en
redusert effektivitet de siste årene).
SP reaksjonært: tvert i mot, jeg vil si at Sp er konservativt. Sp er vel det partiet, kanskje sammen med KrF, som har størst forståelse for nødvendigheten av å ha et desentralisert, sterkt og vitalt landbruk i hele landet. Partiet er vel innforstått med problemene for næringa, men har ikke fått særlig gjennomslag for behovet for å styrke den hos sine medpartier i denne regjeringa. At Sp har hatt landbruksministeren spiller faktisk ingen rolle. Ikke overvurder betydningen av Vedum eller forgjengeren Brekk. Sistnevnte måtte gå pga brudd i fjorårets jordbruksoppgjør. Et sterkt signal fra bøndene om at nå er man lei fagre ord og løfter som aldri gir noe mer igjen likevel. De fleste bønder jeg kjenner (og det er mange) gir jamt f i hele greia. Det er kjedene som har makta, ikke politikerne, ikke bøndene. Politikerne prøver å drive en slags
kompensasjonspolitikk der de stimulerer utviklingen i ønsket retning for enkelte sektorer samt bøter på de altfor lave produktprisene. Dette fungere bare delvis i praksis. Det viser seg gang på gang at når regnestykket gjøres opp så kommer likevel bonden dårlig ut. Og omdømmemessig er det en katastrofe. Høyresidens ønske om å sette en strek over det meste av dagens system må derimot sies å være radikalt (se lenge nede).
Sovjetretorikk: Dette kan du bare kutte ut, det er ingen kommunistlignende oppbygging på dette. Norsk landbruk består av selvstendig næringsdrivende, der man fritt produserer og leverer til den man vil. Rammevilkårene er dog begrenset av konsesjonsregler, offentlig regelverk (mattilsyn m.m.), naturgitte vilkår, egen kompetanse, avsetningsmuligheter osv. Veldig mange arbeider ekstra utenom gårdsbruket og mye av de investeringene som gjøres er eksternt finansierte på den måten. Men vi kan snakke litt om høyresidens frigjøringsretorikk der man nå så pent snakker om at bonden skal settes fri, Ja det høres jo lovende ut, men når man ser på hva dette konkret skal innebære i praksis, så er det stort sett deregulering av markedene (med påfølgende dropp i råvarepris, dette har man sett i andre land), nedkvisting av bøndenes egne samvirkeorganisasjoner (man mister altså muligheten til foredling av egne produkter i stor skala) man avvikler tollvernet osv. For norsk landbruk er dette kroken på døra, det er det overhode ingen tvil om. Det er gjort beregninger der man innfører FrPs landbrukspolitikk fullt ut. Resultatet er at INGEN deler av norsk landbruksprosuksjon blir lønnsomme. Det er tvilsomt at partiet ser konsekvensene av dette selv. Og med landbruket følger jo næringsmiddelindustrien også. Næringsmiddelindustrien, hovedsaklig basert på landbruksvarer, er Oslos største industrigren med 5000 ansatte. Det kan jo være noe å reflektere over.