Lav friksjon er ikke det samme som svakt
Utdypning av mitt innlegg
#94:
Lav friksjon er bra
Godt dere to er enige.
For å nyansere:
Med flimsete så mener jeg relativt sett. Mulig mitt par er helt anderledes enn de dere har kjent på (men jeg tviler), men hos meg så fremstår TH-900s svivler med en langt lavere friskjon enn f. eks. Audeze. Klokkene roterer med nesten null friksjon - og holder man dem kun i hodebøylen og beveger dem svakt så sier det "klikk klakk" når opphengene når yttergrensene.
Lav friksjon er i seg selv ikke det samme som svakt, ofte tvert i mot. Det kan isteden være snakk om meget godt og forseggjort håndverk enten det gjelder dyre våpen, dyre bil(dør)er, gode sykkelhjul, min barndoms (nesten) evigsnurrende parkkaruseller, osv. Det er faktisk ofte et poeng å oppnå lav friksjon uten at det går utover styrken.
Min erfaring tilsier at man ikke ønsker høy klokkebevegelsesmotstand rundt horisontal og vertikal akse, snarere tvert i mot. AKG K 550 har som tidligere skrevet, så stor friksjon at den ikke selv legger seg godt på plass og lett kommer i ulage med dårlig forsegling som følge. STAX SR-009 og Lambda-modellene har derimot lav friksjon, og legger seg vel til rette. Ditto for Sennheiser HD 800 og HD 650, beyerdynamic T 1 og T 5 p m.fl. Disse blir vel sjelden kritisert som dårlige konstruksjoner, snarere har jeg vel sett dem rost.
HiFiMAN HE-6
Hvis jeg husker rett, har HiFiMAN HE-6 ganske høy bevegelsesmotstand rundt den vertikale aksen, men jeg husker ikke (helt) hvordan det er rundt den horisontale. Jeg tror den vertikale bevegelsesmotstanden er såpass stor at den neppe bør være større. Bilder indikerer at trepunktsopphenget benytter en vertikal nagle og to horisontale skruer per klokke.
Et lite apropos:
Ødelagt HiFiMAN HE-6
Audeze
Derimot husker jeg ikke Audeze LCD2.2 som spesielt/så fast i fisken. Den dreide da vel ganske lett(?) De rettvinklede kantene (og de brede putene) vil dog formodentlig hjelpe til slik at den gjerne legger seg mer stødig på en bordplate enn de mer avrundede hodetelefonene(?) Audezes vertikale reguleringsstav er skrudd til klokkebøylen med én skrue per klokke. Reguleringsstaven er i andre enden ført gjennom en låseblokk med trinn. Staven er såpass kort at jeg trengte fullt uttrekk forbi siste hakk, og burde altså vært lengre. Festene mellom bøylen og klokken kan se ut som nagler, men det er kanskje en (gjennomgående) spesialskrue/-bolt siden klokkene er av tre?
Denon AH-Dx000 og Fostex TH-900 for normalt varsom hjemmebruk
Og, siden vi snakker om denne konstruksjonen, så er det en kjensgjerning at både Denon og noen TH-900 har falt fra hverandre i skruen som holder selve hodetelefonbøylen til hodebandet. Det trenger selvsagt ikke være en sammenheng her - men jo mer noe snurres og beveges, jo lettere vil jeg tro "ting skrues ut". Dere får se bort fra mitt anale ingeniørsynspunkt her. Flimsete er de relativt sett.
Denon AH-Dx000, og dermed Fostex TH-900, er som jeg skrev, ikke kjent som verdens mest robuste hodetelefoner. De er laget for
normalt varsom hjemmebruk. Dét er også mange andre dyrere hodetelefoner. De skal behandles med en viss, varsom omhu.
Noen kan være uheldige og miste hodetelefonen i gulvet. Jeg gjorde det, men var heldigvis velsignet med et meget tykt Wilton-ullteppe akkurat der. Det gikk dermed etter alt å dømme bra.
Noen har dessverre ikke forstått hverken normalt varsom eller hjemmebruk. Da går det selvsagt tidvis galt. Dét er ikke en produktfeil, men tvert i mot en brukerfeil. Mange av de som klager er dog ikke så veldig flinke til å fortelle om hvordan de har behandlet hodetelefonen.
Jeg ville (heller) ikke ha slengt hverken Audeze LCD2 og LCD3 eller HiFiMAN HE-6 og HE-500 rundt meg. Lette profesjonelle hodetelefoner av plast er antagelig mer robuste. Sennheiser HD 25-1 II har et godt robusthetsrykte.
Stridsvogn?
[...]
- [...] Sikker en vanesak da Audeze og HiFiMANs klokker er skrudd sammen "like a tank" i forhold.
- [...]
Jeg er uenig med deg i at Audeze LCD2, LCD3, HiFiMAN HE-6 og HE-500 er bygd som stridsvogner, og som ovennevnt, dessuten i tvil om skruebruk(sgrad)en. Hvis ingeniør Loevhagen holder fast ved det, bør han ikke benyttes av våpen-, militærkjøretøy- eller kjøretøyindustrien.
Forøvrig er det lenge siden de fleste sluttet å lage stridsvogner i tre, selv om noen fremdeles insisterer: