Santana har jeg alltid hatt fordommer imot selv om jeg har hørt minimalt av det han har lagd. Eviledorf sin anmeldelse bekreftet inntrykket. Det er imidlertid mulig at jeg tar feil, men ganske sannsynlig at min eventuelle villfarelse aldri vil bli korrigert.
|
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Spennende med en 3er og en 9er. To godt skrevne og godt begrunnede anmeldelser. Andre tilbakemeldinger tyder også på at dette er en plate/artist man får et elsk/hat forhold til, bare ikke et likegyldig et...
Jeg har dessverre ikke hatt tid til noen fersk lytt til denne plata så jeg skal felle noen egen dom, bare bemerke at jeg generelt har et godt forhold til Santana tidligere..
Flotte anmeldelser igjen og morro at det er så stort sprik. Jeg er nok heller ingen stor Santana fan og synes det fort kan bli kjedelig med noen hederlige unntak.
Hørte gjennom plata en gang i helgen, men dette var ikke noe for meg.KKaare G. Opsahl
Gjest
Søsteren min var faktisk naboen til Santana noen år
- Ble medlem
- 01.06.2012
- Innlegg
- 765
- Antall liker
- 389
Myrkskog Deathmachine
Her kommer jeg til kort, dette klarer jeg faktisk ikke å sitte og høre på i særlig mer enn 30 sekunder.
Så av respekt til de som faktisk liker dette og til Vermin som har nominert denne unnlater jeg å sette karakter på albumet.
Beklager så meget
Mvh. Drammen lydSynes det var veldig gode anmeldelser og skikkelig begrunnet. Ikke noe Lettvint-Jens her! Jeg kjøpte de tre første albumene da de kom ut og vil vel si at de er kronologisk i karakter 8 - 10 - 9, men da Caranansrerai utkom, datt jeg av lasset. For daft, for lite nyskapende og han trodde vel at han fløt litt på bølgen fra de foregående. Ofte er det slik. Synes jeg. Gir platen en 4-er.
Men av respekt til de som ikke liker det, så hadde det jo vært morro med noen linjer god gammeldags usaklig slakt
GGjestemedlem
Gjest
Myrkskog – Deathmachine
Bandet bygger ofte opp et massivt lydbilde som tidvis overbelaster sansene og får en til å fylle ut partier og improvisere rundt hva man mener kanskje er der eller kunne vært der. Akkurat dette er kanskje denne genrens sterkeste side. Den aktiverer den musikalske fantasien på en måte som ikke mye annen musikk klarer, og når man når platået i låtene som frem
Vokalen forbinder man kanskje mer med ren death, men den er litt mer kontrollert i growlingen og passer godt inn i det mye høyere tempo i låtene. Det er vanskelig å skille ordene, men det forventer man vel heller ikke med mindre man snakker flytende growl selv.
Sounden og stemning er ikke i over måldyster. Kanskje en videre bygning på lydbilder hentet fra black metals unge dager og prosjekter som Bathory. De høye fjell, kalde sletter, krigere i rustninger og nordiske drømmerier, men aldri overtydelig og klisjefylt som endel band i genren ender opp med. Men dette er mer raffinert og med musikalske elementer fra prog metal med avanserte rytmer, hyppige temposkifter og fingerferdig gitarspill.Ganske avanserte skifter også, eksempelvis på slutten av Syndrome 9 der de får til et gradvis temposkifte på slutten av låten, men uten å ødelegge det med å lage noe voldsomt poeng ut av det. Og det gjengs for platen. Her er folk som liker å vise at de mestrer sine instrumenter og heftige partier, men uten å melke høydepunktene.
Litt tribute og nikk til heavy metal finner man også her og der, som med med gitarsolopartier Morphinemagled Torture.
Pillar Deconstruction er platens siste låt. Den skiller seg totalt fra resten av platen. Her leker de seg heftig. Her er det samplinger og elektronica, moro og danserytmer. Litt kompet av noen loops med tung gitar, og litt vokalinnslag. Litt som om de peker nese til det selvhøytidelige og den klisjefylte teatralskheten som var så vanlig i metallgenrene, ikke minst blantfansen.
En høydare i genren. 7/10. Dette blir nok hentet frem når jeg stundom vil høre musikk av denne typen. Ikke det jeg hører mest på, men av og til er det befriende i passe dosering. Og hvorfor da ikke velge fra øverste hylle?
En som kom forbi da jeg hørte på platen mente musikken hørtes ut som "et heavy gammelt modem".
Den tradisjonelle posituren (to åring like før det går galt) er på plass, samme er en vegg med høyttalere.. men ingen liksminke da. Tror det hadde vært moro å høre dem live (litt bak i salen med gode ørepropper og vernebriller).Sist redigert av en moderator:
Bra melding, Deph!
Men, begynner "space" tasten din å slite, eller?
Dette er forøvrig en skive milevis unna det eg ville funnet på å sette på. Utrolig glad for at eg ikkje trakk denne og skulle måtte mene noe saklig om den. Det gir meg ingenting, det er det fint lite metall som gjør - avgrenser seg nok til et antall artister man kan telle på en hånd, i beste fall to hender. Myrkskog er ikke en av de.
Generelt så tiltaler death og black metal meg like lite som tortur. Sjøl om eg i et usedvanlig svakt øyeblikk kunne ha satt på noe DarkthroneGGjestemedlem
Gjest
Skrev anmeldelsen i tekstbehandleren i Open Office. Men når jeg limer inn teksten her så lager den hakkemat av formateringen. Legger til og trekker fra mellomrom og linjeskift etter egen fri vilje. Så det blir litt redigering i ettertid etterhvert som jeg ser nye tilfeller av dette.Bra melding, Deph!
Men, begynner "space" tasten din å slite, eller?
Tenkte kanskje det var noe formateringshælvette ja. Må ofte ta en pitstop i notepad for å renske tekst for denslags.
Skrev anmeldelsen i tekstbehandleren i Open Office. Men når jeg limer inn teksten her så lager den hakkemat av formateringen. Legger til og trekker fra mellomrom og linjeskift etter egen fri vilje. Så det blir litt redigering i ettertid etterhvert som jeg ser nye tilfeller av dette.Bra melding, Deph!
Men, begynner "space" tasten din å slite, eller?
Jeg har forsøkt å høre på Myrkskog, men jeg er nok ikke suicidal nok til å la det synke inn.
Kjempebra annmeldelse Deph!
Her treffer du spikeren på hodet, og lytter "forbi" det de fleste avfeier som støy og hører musikalske kvaliteter. Kudos!
Skiva var en av de store for meg i 18-20 års alderen og jeg har slitt ut 2 eksemplarer.
Hm... Jeg har visst hengt litt etter her.
Zappa? Tja... En av de mer tilgjengelige, rettfrem platene fra den kanten. Ikke helt min stil, men veldig hørbart, og ikke så eksperimentell som mye annet fra mannen, så det er lett å sette pris på de instrumentale og musikalske ferdighetene. Karakter? Tja. Noen tier er det i alle fall ikke for meg men sikkert en bra plate som det er "verdt å eie", men som sannsynligvis ville blitt stående uspilt i hylla sammen med de andre 5-6 Zappa-skivene jeg har. En objektiv åtter/subjektiv sekser kanskje?
Santana? Joda. Mannen er flink, og musikken er "bra", men det engasjerer meg lite, og denne plata engasjerer ikke i det hele tatt. Godt jeg slapp å anmelde den.
Myrkskog: Synd å se at vi har fått stafettens første resignasjon siden Rozzy avsto fra å anmelde Mastodon. ...Men sånn er det. En risikabel nominasjon, kanskje? Er nok en plate som krever mange gjennomlyttinger for å "fanges", og liker man ikke speed/thrash/death metal i utgangspunktet, blir det jo fort vanskelig. Likevel er ikke dette fritt for "basic" riff og fine melodier. Et helsikes tempo og blastbeats som kan slå en voksen mann i bakken. Noen interessante taktskifter og faktisk litt "prog" innimellom. OK når man er i humør til sånt. Et godt debutalbum, selv om de kanskje ikke har funnet opp alt på egen hånd. Et godt gammeldags death metal-album som ikke gir ved dørene er kanskje i en sjanger det er vanskelig å sette seg inn i og si noe fornuftig om kvalitetene til for en som absolutt ikke liker, eller har noe forhold til, denne typen musikk. Spesielt siden dette er kompleks musikk som virkelig krever oppmerksomhet for å kunne settes pris på. Som bakgrunnsmusikk blir dette fort støyete. ...Men jeg skulle ønske at det i alle fall hadde blitt sagt noe. Tror jeg hadde havnet på ca. samme karakter som Gjestemedlem.
Noen svært gode anmeldelser de siste dagene. Takk!Sist redigert:
Man trenger vel ikkje akkurat være suicidal for litt Myrkskog? De er vel for lettvektere å regne når det kommer til de skikkelige mørkemennene; Shining Halmstad, Nyktalgia, Xasthur, Totalselfhatred, Wedard og så videre. Det er forkvaklede ting, det. Flere av disse bandene må jo være vandrende sjølmotsigelser...
Som når jeg begynner å se mønster/ former i hvitstøyen på en skjerm fx?
En god anmeldelse fra Deph, og leit med Drammen Lyd som kasta inn håndkleet før han ble svett..
Myrkskog har jeg ikke hørt siden 2004; da leide jeg et rom hos en dødsmetaller; og ble "matlei" av det meste han spilte; men jeg har lovt meg selv å lytte ordentlig til alle platene i stafetten minst to ganger - også denne..KKaare G. Opsahl
Gjest
Bra anmeldelser. jeg gleder meg til å høre på platen i ettermiddag. Det er bra "trøkk" i tråden. anmeldelsene kommer muligens litt tett men tråden lever. Bravo! Bravo! Bravo! fra mitt NordKoreapespektiv er dette perfektSvært bra anmeldelse, Gjestemedlem! Det var rett mann på rett plass. Selv om jeg øynet et ørlite håp om en knakende sarkasmemeldig med alt det growlsnakket innledningsvis var det vel til alles beste med en kanonlevering... :-D
Bra anmeldelse fra Deph.
Og @Drammens Lyd. Jeg ville gjort det samme som deg. Dvs. det var det jeg gjorde, holdt ut i 45 sek. Skjønner rett og slett ikke at dette er hørbart for enkelte.Er nok mye på linje med Gjestemedlem her. Syns bandet fint klarer å gi låtene innhold og dynamikk samtidig som de holder seg unna de opplagta progtaktene som frister. (Det hadde nok løftet albumet i mine ører - men samtidig gjort at de hadde blitt sammenlignet med svenskene.)
Fort og hardt er det, noe som gjør at det er krevende å lytte til, men jeg syns innsatsen betaler seg.
Hvordan denne står seg innenfor genren har jeg ingen ide om, men det er nok langt unna den mest kompromissløse deathmetalen.
Tenderer nok mot en 8'er i karakter. Morsomt med stafetten!KKaare G. Opsahl
Gjest
gikk glipp av detOoops. Feil dag!
Håper ingen så det!
Og gjorde du det; vær så snill å glemme det!
Husk å skrive lite, den med færrest linjer vinner!Ooops. Feil dag!
Håper ingen så det!
Og gjorde du det; vær så snill å glemme det!
Tipper uinted sin melding blir:
Husk å skrive lite, den med færrest linjer vinner!Ooops. Feil dag!
Håper ingen så det!
Og gjorde du det; vær så snill å glemme det!
"Elsker Melvins! Elsker Houdini"
10/10
Melvins – Houdini (1993)
For wiki-fakta om gruppa er det bare å lese Daze' sin glimrende artikkel (satser på at han ikke henviser til meg, hehe), for sannheten om plata, må det leses videre. Det er vel ikke usannsynlig at de to aktuelle anmelderne har en ulik vurdering av skiva. Og selvsagt: det er akkurat her fasiten kommer.
For å ta det positive først: det er et strålende fint cover. Jeg blir i godt humør av å se på det, de skal rett og slett få en ekstra tallkarakter for det.
Ellers er det dessverre fint lite fint å skrive hjem om. Misforholdet mellom feelgood-følelsen fra omslaget og den trøstesløse musikken, betyr også en karakter i minus. Hvor er Forbrukerombudet når man trenger det? Dette må være villedende reklame og opplagt et brudd på markedsføringsloven? Så da er vi tilbake til null. Her burde det vært dødningeskaller med blodig mark i øyenhullene.
Plata starter med to seriøse 'showstoppere', Hooch og Night Goat. Lydbildet er et støyteppe i bånn, bestående av pompøs tromming med mye klang, samt overvrengte gitarer. Oppå er det lagt på det som må være en av verdens verste vokaler. Hylende, vrælende og anstrengt sang som samtidig er mindre rocka enn det en Elisabeth Grannemann kunne finne på å levere fra en telefonkiosk. Jeg opplever det ikke som energisk musikk heller, heller energitappende. Husarbeidet feks. går saktere til denne musikken. Å høre på oppleves som å sitte i et fengsel uten internett og mulighet til å følge med på HFS. Ulidelig, altså. Muligens er det dette som kalles metall? Fælt er det, okke som. Rytmene er bare sånn halvhurtige, tekstene høres ikke, og hvert instrumentale sekund som måtte komme, oppleves som en gave til sjelen. Men de er gjerrige også, sikkert noen skotske aner der? Hold nu keften da mann!
Er musikken muligens beregnet på masochistene? I såfall er den bra.
Er den beregnet på frustrert, pubertal ungdom, er jo det potensielle markedet stort. Men tenåringer må vel ha bedre måter å bli kvitt frustrasjoner på enn å utsette seg for dette?
Det beste med å starte på bunnen er at det bare kan bli bedre (to låter uti er det en minuskarakter på gang). Og tredjelåta Lizzie gir faktisk bud om bedre tider. Kanskje holder det med ett gram paracet mot den begynnende hodepinen? Men neida, det var bare en ettminutters fin intro, og så tok de destruktive elementene over igjen. Det er faktisk en viss småstilig veksling på denne låta, introen kommer igjen som fine mellomspill. En Dr. Jekyll og Mr. Hyde låt. Meget irriterende, men det er klart det beste så langt. Her viser de at de kan spille (trommisen imponerer faktisk litt innimellom, det skal han ha) og at de egentlig har melodisk sans.
Det er muligens bare fordi de er sure på plateselskapet at de saboterer dette prosjektet? Og selskapet ble så forbanna de også, at de bestemte seg for å gi ut makkverket?. Så kan de ha det så godt, haha.
Det verste med hele albumet er fjerdelåta Going Blind. Den irriterer meg grenseløst. For den er jo superbra. Melodiøst, tung, suggererende og til og med vokalen er god. Han kan synge! Kom ikke med slikt da om dere ikke mener det! Eller kom med mer. På en måte er den sangen nesten verdt hele plata. Ripp den og kast resten. Eller bruk CDen som ølbrikke.
For etterpå fortsetter albumet i den vante mistrøstige stilen (og united går som en zombie bort til både barskap og medisinaldepot. Bra det fins blåresept). Innimellom er vokalen håpløst og innimellom helt OK. Trodde forskjellen på metal og grunge var mer enn en forjævlig vokal, men det er vel i det et krysningspunkt av disse gengrene den her gjengen er i på denne skiva. Kanskje mest grunge? De som kan slikt, må gjerne opplyse. Siste halvpart av albumet er preget av at de er tomme for gode ideer, eller at alle sammen har en grenseløs respekt for tromminga. Det virker som om litt banking og mye etterklang er nok for denne gjengen. Men, men, vokalisten holder kjeft innimellom, det er da noe.
Musikalsk sett har altså disse folka visse kvaliteter, men de brukes ikke til å lage noen god plate her. Jeg tror de er ondskapsfulle sadister. Så "styr unna" vil nå jeg si, livet er for kort for slike greier. Hvis man ikke er litt kinky da...
"Hater Melvins, hater Houdini", er passende konklusjon.
Karakter 8 (av 33).
(uten Going Blind ville det fort blitt null, og hatet erstattet av likegyldighet)Sist redigert:
Leser litt mellom linjene at du kanskje ikjke helt likte skiva united?
Men har alltid visst at det bor en stoooooooooooooooooo Kiss fan i deg
Strålende anmeldelse! Har skiva, men steike det er lenge siden eg har hørt den. Venter til Dazed er på plass før eg sier ka eg syns om skiva.
Melvins - Houdini
The Melvins er av mange feilaktig ansett som et grunge-band. Årsaken er nok at de helt siden starten i 1983 har vært en liten, men viktig del av Seattle-scenen, og som kult-undergrunnsband der har de inspirert mange av bandene som har blitt plassert i grunge-båsen senere. Ikke minst Kurt Cobain, som etter at Nirvana slo gjennom, stadig promoterte og hjalp Melvins. Han har nok ingen liten del av fortjenesten for at så mange i dag har hørt om dem.
Melvins spiller en slags "heavy metal-gjennomsyret hardcorepunk på halv fart". Høres det rart ut? Vel, det er det jeg tenker om hvordan dette låter. De er sannsynligvis inspirert like mye fra Black Sabbath-skolen av gammel britisk metal, som hardcorepunk fra USA. Black Flag, etc. "Treig" punk med metall-gitarriff, er det i alle fall.
Som sagt har Melvins inspirert horder av seattle-/grunge-band som startet opp på slutten av åtti- og begynnelsen av nittitallet, siden de allerede var et etablert undergrunnsband i Seattle på den tiden, og tidligere medlemmer fra Melvins har vært med på å starte senere store grungeband, men det er minst like tydelig at de har vært retningsgivende for sjangrene som i dag omtales som stoner metal og sludge metal. Det ville overraske meg mye hvis ikke både medlemmene i Fu Manchu og Mastodon hadde Melvins i CD-hylla si hjemme.
"Houdini" er Melvins' første plate på et stort plateselskap, (Atlantic) og ble gitt ut i 1993, når Nirvana m.fl. hadde startet grunge-bølgen for alvor, og selskapet ville at Melvins skulle ri på denne bølgen. Det gjorde de i og for seg også. Kurt Cobain hjalp til med å produsere deler av denne platen, og spiller også på et par av sporene, men på denne tiden var Kurt så langt nede og ute å kjøre, at han ødela mer enn han bidro, så det samarbeidet ble avviklet når halve plata var ferdig.
Plata er ganske jevn, men høydepunktene for meg er nok "Hooch", den litt utypisk kjappe "Honey Bucket", "Teet", som kunne vært et spor fra Nirvana's "Bleach" og den alldeles fantastiske coverversjones av Kiss' "Goin' Blind". Sistnevnte er så fet at den er verdt hele albumet alene, og viser med all tydelighet at Kiss (Gene Simmons i dette tilfellet) var gode låtskrivere, selv om deres musikalske prestasjoner, forretningsidé og image kanskje ikke har en så høy stjerne hos andre enn oss om samlet på Kiss-kort på barneskolen. Låta er kanskje bare bra for oss i denne versjonen også, men skitt au!
Så: Selv om denne plata ikke heeelt har tålt tidens tann, og ikke gir meg like mye nå som den gjorde da den kom, er den fremdeles god, og hvis man skal eie bare ett Melvins-album, er Houdini et trygt valg. ...Og IMHO en viktig brikke i moderne musikkhistorie.
Likevel tror jeg ikke jeg vil strekke meg lenger enn til å gi den karakteren 7 poeng av 10 mulige. I 1993 holdt jeg den garantert høyere.Sist redigert:
Kult med litt slakt, men fasiten din skurrer litt, United. Atlantic ga ut to plater til med Melvins etter denne.
Goin' Blind er en coverlåt, så du kan ta det med ro. Du behøver ikke gi Melvins så mye anerkjennelse som du følte for den.
Coveret med en tohodet hundevalp heller for meg mer mot det bisarre enn det fine, men det er jo godt du fant noe positivt.
Dette er ikke egentlig helt metal, så vi skal sikkert finne noe metal du liker enda.Sist redigert:Nok en gang gode anmeldelser selv om jeg er helt uenig med united. Jeg er er mer på linje med dazed, men jeg synes denne tåler tidens tann bra og vil gi 9/10. Best i albumstafetten til nå!
Jeg vil også anbefale fjorårets Freak Puke der de kaller seg Melvins Lite med Trevor Dunn på bass! Freak Puke by Melvins Lite on Spotify
Forresten skjønner jeg ikke helt det argumentet jeg stadig hører om at "hard" musikk lyttes til for å få utløp for aggresjon/frustrasjon. Jeg hører mange som liker den også påstå det, og det er sikkert riktig for dem. For mange utøvere er det sikkert enda mer riktig, men jeg bare liker musikken, jeg og synes ikke at sjangeren/tilhengerne trenger noen slik "unnskyldning"!
The Melvins fremstår som medlemmer i et kristent guttekor etter å ha hørt igjennom den forrige skiven i stafetten. Jeg ville nok gitt ett sted mellom 5.5 og 6 til Houdini skiven til The Melvins.Her er hva Buzz Osborne sier selv om Houdini:
This album is mostly just me and [drummer] Dale [Crover]. Either I played bass or he did on almost all of it regardless of what the credits say…Cobain “produced” it until I canned him for being a screw up in the studio. In hindsight, we never should have bothered with him at all. All it ended up doing is costing us a lot of money.Vet ikke helt her, men United har et godt poeng i betegnelsen ''energitappende''....beskriver greit hvordan jeg opplevde denne. Jeg lurte på hva det var som
gjotde at jeg ikke likte den, føler at musikken er ekskluderende; ikke introvert eller vanskelig tilgjengelig eller noe slikt, det høres mere ut som om bandet mest av alt ønsker at lytteren skal slå av, gi opp og pelle seg vekk og la The Melvins få kose seg med sitt i fred og ro. Merkelig følelse å få av musikk.
Karakter blir umulig å sette for meg. Går raskt over til neste album ut tenker jeg.Sist redigert: -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…