Albumstafetten 20

[Gjestemedlem]

Noen av de beste enkeltlåtene finnes på Mellon Collie, men som album er vel ST hakket hvassere. Men stor stas begge, selv om de er litt spilt i hel for min del.

Men av og til blir de hentet frem igjen.

Veldig moro å lese om anmeldere som oppdager disse nå, og ikke har hatt tid ennå til å spille dem i stykker.

----

Klar for runde 21 forøvrig! Lyngen har jo mer eller mindre forlatt oss, så med mindre han lusker i kulissene og er klar som et egg er det vel greit at Dazed står med roperten neste runde.

 

[Dazed]

ST?

edit: Ah... SD, antar jeg?

 

[Anonym]

For meg som i utgangspunktet aldri helt har likt Smashing Pumpkins så har denne stafetten vært en vekker, ikke det at jeg har blitt en blodfan men jeg liker bandet mye bedre etter stafetten enn det jeg gjorde før.

 

[rolfozzy]

Fin runde dette.
Deep Purple kjenner jeg godt. Har den på vinyl, men den spilles veldig sjelden. Men den kan jo være bra uansett hva jeg måtte finne på.
Smashing Pumpkins har jeg ikke noe særlig forhold til. Har Mellon Collie stående her. Spilte den mye når den var ny, men ytterst sjelden nå. Prøvde den for noen dager siden, og det ble et par låter. Har i det hele tatt ikke noe forhold til denne grunsjen, som det må kalles i mangel på bedre navn. Men når det var nytt kom det vel som et slags frisk pust slik punken gjorde noen år tidligere.

 

[espege]

registrert kvalitetsheving runde 20?

synes det.

flere velskrevne anmeldelser/innlegg – godt over pari.

applaus.


mvh e

 

[utgatt60135]

Jeg ble litt lei HFS en periode, men jeg lusker litt i dørene her av og til. HiFi interessen dabber jo litt naturlig av når man er fornød og ikke har noen som helst planer for bytting på laaang tid. Jeg synes det definitivt er morsomst med ny musikk, så da skjer det mest der for min del. Blir nok ikke like aktiv her som tidligere fremover heller, men får se om jeg slenger meg med neste runde som Dazed kjører. Har ikke fulgt med denne runden. Sorry... Noen album som hadde passet meg mon tro?

 

[Townes]

Jeg ble litt lei HFS en periode, men jeg lusker litt i dørene her av og til. HiFi interessen dabber jo litt naturlig av når man er fornød og ikke har noen som helst planer for bytting på laaang tid. Jeg synes det definitivt er morsomst med ny musikk, så da skjer det mest der for min del. Blir nok ikke like aktiv her som tidligere fremover heller, men får se om jeg slenger meg med neste runde som Dazed kjører. Har ikke fulgt med denne runden. Sorry... Noen album som hadde passet meg mon tro?

Tror Brainbombs skiva i alle fall passerer særhets-kravet på Lyngenmeteret

 

[espege]

secret cheifs 3

Skepsis.

Hva skjules så her? NewAgeWorldMusic? TantricYogaRelaxationDisc? Innpakningen innbyr ikke til tillit.

Og jesuskristus for et førstespor. Stairwaygitar, Tijuanatrompeter, søtladne strykere og stueorgel! Valgfag i studioteknikk på kristen folkehøyskole? Faen om jeg vet – jeg er vantro. Men heisann – plutselig: Smil Til Det Skjulte Kamera – You've Been Punked!.. Surf's Up Sucker; 2 stykk skeive og støyende spor gir visse assosiasjoner til Robert Johnson and the Punchdrunks, før kompassnålen med dreier østover og det serveres ska-n-doori og atonal araberflikkflakkende plingplongpsykedelia på løpende bånd… innimellom; litt Lee Hasselskog her og noe Spaghetti Leone der, før Ørkenskuten – fremdeles kryddertung – med ett befinner seg på klubb i Berlin… Tuaregtekno? Jeg smiler…

Og skyttelen går; nye tråder i lydveven; industriell breakbeat / det tørre suset av en støvete scirocco… overganger som vitner om taktil sensibilitet, og ikke minst et konseptuelt tankesett… og potensiale. For ingrediensene og referansene er på plass, men; kanskje skulle Cheifs tatt prosjektet som mer enn en øvelse i campness? I så tilfelle ser jeg faktisk for meg noe virkelig sjeft.


mvh e

 

[espege]

arthur brown

boop-a-dap-a-ziddly-dum-da-da-dop-a-lop-zwee-zwa-zoo-zop-a-cha-chaaah!

litt for løssluppent jæzzete for meg dette… herunder inkluderes versjon av "Spell On You".

"Fire!" er forøvrig en merkelig skapning – et adrenalininfuserende intro/ref/vers som i neste øyeblikk pingler ut og går i oppløsning… før refrengverset – "Fire!" – nok en gang tar tak og byr til trollaktig kloggedans.


mvh e

 

[Dazed]

Musikken til Arthur Brown kan jeg spare meg for, men mannens innflytelse på shock rock-en og omtrent like mye på heavy-vokalister på tidlig åttitall er enorm. En plate det er verdt å ha hørt i seg selv, bare for å vite om fyren. Ikke så oppsiktsvekkende i dag, selvsagt, (I dag tror jeg nesten ikke det er mulig å faktisk sjokkere publikum uten å bli fengslet i årevis etterpå, så...) men i 1968 var saken en helt annen. Selvsagt hadde folk allerede sett Screaming Jay Hawkins 12 år tidligere, men likevel.

 

[rolfozzy]

Musikken til Arthur Brown kan jeg spare meg for, men mannens innflytelse på shock rock-en og omtrent like mye på heavy-vokalister på tidlig åttitall er enorm. En plate det er verdt å ha hørt i seg selv, bare for å vite om fyren. Ikke så oppsiktsvekkende i dag, selvsagt, (I dag tror jeg nesten ikke det er mulig å faktisk sjokkere publikum uten å bli fengslet i årevis etterpå, så...) men i 1968 var saken en helt annen. Selvsagt hadde folk allerede sett Screaming Jay Hawkins 12 år tidligere, men likevel.

Kan ikke huske at Fire og Arthur Brown var så sjokkerende i 68. Men at det var en populær låt, det kan jeg huske.
Jeg hadde den på 7" single den gangen.

 

[Dazed]

Ikke for deg nei! Du var jo allerede en herdet og blasert rocker da! Jeg mente ikke egentlig at Arthur Brown, eller shock rock generelt, var så sjokkerende, men mange lot seg sjokkere både av han, Alice Cooper og de første 3-4 Kiss-albumene.

Jeg lovte forresten å rope på deg om nye stafetter, husker jeg, så: http://www.hifisentralen.no/forumet/musikk-generelt/67740-pa-melding-til-albumstafetten-21-a.html!

 

[espege]

my dying bride

utgitt på peaceville, jaha… har faktisk et par utgivelser derfra. disse er et stykke fra dette.

tilbakeholdent tempo er vanligvis/ofte noe jeg har sans for – her blir det bare kjedelig. særlig vokalen gjør sitt for å annullere fremdriften. gruver ikke for fem øre… får alltid litt karaokefeeling når vokalen ligger/snakkesynges såpass høyt i forhold til komp. effekten er udelt uengasjerende.

…ellers? NEI til doble gitarer og trommesolo. hører for skams skyld tittelsporet, men gir meg der.

(e)

 

[espege]

earle zandt clark

Har – sannsynligvis via filmformatet – forlengst hørt meg mett på Texas draaawwwll. Tre texanere på rekke? sier seg selv at det blir tre for mange.

Clark… aldri hørt om mannen. Litt mye patos for min del. Skilter med en nesten klisjéaktig køntrirøst, og en aldeles grusom gitarlyd – et ikke utypisk eksempel på akustisk seksstrenger rett i PA.

Zandt… liker ihvertfall Zandts korte vuggevise – hviler litt Guthrie i den føler jeg.

Earle… vet at Earle har vært i Bergen ved flere anledninger og i ulike vektklasser. Norgesvenn? Bergensvenn? Vel, Earle gjør seg ikke til venns med meg her… Synes egentlig bedre om småsnakket mellom visene enn det rent musikalske. Litt Springsteensk enkelte ganger? Kanskje.

Generelt grunnlag:

Toleransegrensen for bittersøte hverdagsfunderinger med obligatorisk glimt i øyet er – etterhvert – ikke allverden her i smauet… med tre kåbbåier samme kveld i samme rorbu, blir det fort overdose på tilbakeskuende og "roadworn" formelfilosofisk jordnærhet.

(e)

 

[Dazed]

Høres ut som du er moden for å melde deg på Albumstafetten 21, espege!

 

[espege]

Høres ut som du er moden for å melde deg på Albumstafetten 21, espege!

Hehe…

Hadde en tanke om å pirke i samtlige offerlam her i 20., men ytre omstendigheter av tyngre art forsynte seg av tid og overskudd… Sitter likevel igjen med noen spredte notater, og poster dem nå i etterkant.

Vil ikke forplikte meg, men skal prøve å fyre oppunder 21. så godt jeg makter.

mvh espen e

 

[espege]

mountain

…er et band jeg til nå har plassert i den indisiebaserte kategorien "går ut fra at jeg ikke vil like".

Alle mann på dekk! Her spilles det – mye! Hører visse (perifere) tangeringspunkter med BÖC, og aner et gufs av DP (Gillanaktig vokal og hammondorgel får vel umiddelbart ta på seg skylden for det). Ikke så galt 3 minutter uti tittelspor tenkes det, men – advarsel – fløyte ved 3.30!!! Pianodrevet progfunk? Vet ikke helt om jeg treffer blink med den betegnelsen. Samme kan det være. Er på spor 4.

Spor 5 fjoller seg. Vokalen blir illevarslende teigensk (ref. forrige stafettrunde) enkelte steder, men er forsåvidt mer kompositorisk kompatibel med kompet enn vanlig er i Progressivt Rockeland. Doble gitarer? Sjelden rett… og som med all progrelatert musikk; låtene forsvinner litt/noe/mye/helt, i barokke arrangementer. Selv har jeg oftest mer sans for klare linjer og rasjonelle rammeverk.

Slapp hvit bakpåblues (spor 6) bryter opp, men ærlig talt; pianoboogie lukter oftest litt mugg.

"My Lady"… lover ikke bra. Gir meg mens leken er sånn noenlunde…


(e)