Albumstafetten 20

[Townes]

To feiende flotte anmeldelser der, gitt - fra noen som åpenbart kjenner Franke-far godt.

Hadde en periode i fjor høst der eg tenkte å gå systematisk til verks med Zappa-diskografien, siden mitt kjennskap til den er noe overfladisk og sporadisk. Må innrømme at eg nok beit over for mye, og nok fikk en overdose/ gikk på en liten smell - det ble veldig intensivt en stund. Har fortsatt planer om å ferdigstille "prosjektet", og har notert meg noen linjer om alle skivene.

Men...Hot Rats er uten tvil blant de eg holder aller høyest av det eg har hørt fra Zappa, som vel strengt tatt er det meste nå. Syns både janfrt og H.R. gjør supergode anmeldelser her, og det paradoksale er at eg mens eg er mest enig med skribleriene til janfrt, ville eg nok vært nærmere H.R. når det kommer til karakter. Tror den ville fått 8(+)/10 herfra. De to første låtene er for meg de beste, og rantinga til kapteinen på Willie the pimp er helt plutoniumsfenomenalt (som Finger'n kunne ha sagt).

Og, eg tror at dersom eg bare hører skiva et par hundre ganger til, så lander eg på 10/10 eg også

 

[BurntIsland]

Når jeg tagger musikkfiler, er Zappa en egen genre, kun for hans plater. Jeg kom inn i Zappa gjennom perioden med Joes Garage, Sheik Yerbouti og You are what you is, og har siden jobbet meg bakover i diskografien. De mest Zappaeske platene, med jazzisk/klassisk preg, hvor komposisjon og arrangement står i høysetet har det som regel tatt tid å komme inn i, men Hot Rats er annerledes. Den er svært tilgjengelig og iørefallende, samtidig som den er veldig Zappa. Denne tilgjengeligheten er nesten et problem; du hører at den er bra, og slår deg til ro med det, først når jeg virkelig hører etter skjønner jeg hvor bra..

Jeg synes anmeldelsene tilsammen fanger denne dobbeltheten veldig godt

 

[rolfozzy]

Bra anmeldelser av Zappa. Jeg er har en del Zappa på vinyl og cd. Men Hot Rat har jeg ikke. Er egentlig ikke sikker på om jeg har hørt den heller. Får kanskje gjøre noe med det.

 

[H.R]

lurer på om jeg har tre hotrats - om det skulle stemme så skal du få det ene eksemplaret Rozzy.

 

[rolfozzy]

lurer på om jeg har tre hotrats - om det skulle stemme så skal du få det ene eksemplaret Rozzy.

Jeg bøyer min nakke i ydmyk takknemlighet.

 

[united]

Fine anmeldelser av ei plate jeg ikke helt fikk sansen for de to gangene jeg hørte gjennom den for noen uker sida.
Synd det ikke blei anmeldelse på meg, kanskje, det kunne jo blitt en slakt. Hehe.

Eller så ville jeg begynt å like den? Eller blitt suicidal?

Syns noe Zappa er bra, Sheik Yerbouti var en favoritt i gamle tider, liker vel delvis Joes Garage og Apostrofe også, men dette...? Tjnei..På en måte tenker jeg på Zappa slik som på Tom Waits, de kan helt klart lage god musikk, men det er ikke alltid de vil.

 

[janfrt]

Tror det er veldig forskjellige meninger om hva man synes er bra/mindre bra av det FZ har utgitt. Likte veldig godt "Apostrofe", "One size fits all" og "Sheik …" tidligere, men det er plater jeg aldri spiller lenger. De er for meg litt for kommers og ikke utfordrende lenger i det hele tatt. Det jeg spiller i dag og som jeg synes holder seg "evig", er "Hot Rats", "Chunga´s Revenge", "We´re only …", "Freak out" pluss et par andre. Jo mer skrullete, jo bedre synes nå jeg.

 

[H.R]

Hvilke periode jeg foretrekker er ganske humøravhengig. Ikke misforstå, er jo alltid i dårlig humør. Begynte dagen med the grand wazoo etterfulgt av in new York som iofs er langt fra hverandre. You can not do this on stage serien er også en salig blanding av vellyd.

 

[Tremor]

Utrolig bra anmeldelser altså, sterke greier. Mange Zappaplater er oppe der og lukter på tieren for min del og for tiden er det vel Grand Wazoo som er favoritten. Oppdagelsen av Zappa for seks-syv år siden var vel en av mine aller største musikalske epiphanies, groovet på Overnite Sensation gjorde grovjobben og åpnet en hel korridor av dører til rom hvor formidable skatter lå skjult, mange av disse er allerede nevnt ovenfor. Hot Rats kan bare ikke gi full uttelling herifra siden det da ville gi meg seriøse problemer med å sette karakter på de skivene jeg holder enda høyere. En åtter gir akkurat tilstrekkelig headroom, skulle jeg mene.

 

[Eviledorf]

Å ha Zappa som en egen sjanger er ikke så dumt, jeg tror jeg også skal gjøre dette. Har en god del album av Zappa og det dukker relativt ofte opp om jeg spiller random fra hele samlingen. Det er sikkert synd å si det, men jeg skipper ofte dersom det er Zappa. Ikke fordi det er dårlig, men jeg foretrekker å høre kun Zappa og det er bare helt feil å få han servert innimellom andre artister. Jeg har allerede gjort dette med The Residents.

 

[H.R]

Må jo si at det gleder meg at zappa skiva får såpass jevn høy score blant folket.
Men zappa hadde en svart bakside også. Allerede i midten av 80 tallet så ville han at forbrukerne skulle motta streaming av digital lyd og med den faktureringen det skulle medføre. Dette er ganske lenge siden, og tenke seg til om det skulle ha skjedd og blitt catchet allerede da - ville jo være slutten på Spotify før den var begynt jo. Apple "startet" jo med det samme 20 år etter - snakk om innovative selskaper ja.

Ellers så var han sterkt i mot narkotiske stoffer - selv om musikken høres tidvis motsatt ut.
Når det kommer til påvirkning av andre - så er det en lang liste med artister som oppfatter seg direkte påvirket av zappa.

Beatles oppfattet sin Sgt. Pepper..... som englands svar på Freak out.
Sabbat, Mike Portnoy, John Fruscuante innrømmer at de er påvirket av zappa.
Steve Vai er selvskrevet da han tross alt spilte sammen med zappa.

Ikke bare musikere er påvirket - selv forskere har virus er kalt opp etter frnk, vnct zppa, Eller waka/jwaka - listen er lang. Astroiden 3834 Zappafrank for eksempel?

 

[Tremor]

Ellers så var han sterkt i mot narkotiske stoffer - selv om musikken høres tidvis motsatt ut.
Når det kommer til påvirkning av andre - så er det en lang liste med artister som oppfatter seg direkte påvirket av zappa.

I så måte var vel Franken vår i høyeste grad delaktig i grunnleggelsen av Little Feat ved å presse (finere ord enn sparke) Lowell George og Roy Estrada ut av Mothers siden de var for streite, rent musikalsk selvsagt. Ettertiden viste jo at de ikke var så streite som Frank skulle ha det til...

 

[Bent]

Flotte anmeldelser av Zappa. Selv har jeg veldig lite og bidra med akkurat her, da jeg omtrent ikke har hørt på han i hele tatt.
Har alltid følt at det er alt for spesiel musikk for meg, men skal gi denne platen en sjanse siden det ser ut som det er unisont at den er veldig bra.

 

[Eviledorf]

Det har vært lite negative kommentarer her. Jeg skal nominere noe som er lettere å hate neste gang

 

[Kaare G. Opsahl]

trådløse nettverkene mine er oppkalt etter zappalåter. lurer på hvem som har gitt de navnene

 

[H.R]

hehe - nei tenke seg til det da Spoiler alert - alle serverene på jobb er også det, og jeg har ganske mange servere å holde styr på.

 

[Tremor]

Flotte anmeldelser av Zappa. Selv har jeg veldig lite og bidra med akkurat her, da jeg omtrent ikke har hørt på han i hele tatt.
Har alltid følt at det er alt for spesiel musikk for meg, men skal gi denne platen en sjanse siden det ser ut som det er unisont at den er veldig bra.

Da ville jeg heller startet med 'Overnite Sensation'. Mye, mye mer tilgjengelig samtidig som at den inneholder akkurat nok komplekse halsbrekkende musikalske stunts til at man sitter igjen med et sug etter mer når den er ferdig å trille.

 

[janfrt]

Må jo si at det gleder meg at zappa skiva får såpass jevn høy score blant folket.
Men zappa hadde en svart bakside også. Allerede i midten av 80 tallet så ville han at forbrukerne skulle motta streaming av digital lyd og med den faktureringen det skulle medføre. Dette er ganske lenge siden, og tenke seg til om det skulle ha skjedd og blitt catchet allerede da - ville jo være slutten på Spotify før den var begynt jo. Apple "startet" jo med det samme 20 år etter - snakk om innovative selskaper ja.

Ellers så var han sterkt i mot narkotiske stoffer - selv om musikken høres tidvis motsatt ut.
Når det kommer til påvirkning av andre - så er det en lang liste med artister som oppfatter seg direkte påvirket av zappa.

Beatles oppfattet sin Sgt. Pepper..... som englands svar på Freak out.
Sabbat, Mike Portnoy, John Fruscuante innrømmer at de er påvirket av zappa.
Steve Vai er selvskrevet da han tross alt spilte sammen med zappa.

Ikke bare musikere er påvirket - selv forskere har virus er kalt opp etter frnk, vnct zppa, Eller waka/jwaka - listen er lang. Astroiden 3834 Zappafrank for eksempel?

He, he, tror det er mange som skryter på seg av å være påvirket av mannen, uten å være i nærheten, mildt sagt, av oppfinnsomheten, evne og talent i traktering av instrumenter, utførelsen og komposisjoner. Nice try fra en del av disse folkene. Beatles tror jeg sa det litt på fleip, men det er umulig å vite.

Uansett, H.R, skål for en ener!

 

[H.R]

mener at paul fra beatles bekreftet det i et tv opptak i etterkant, men hvem vet.

Skål for eneren, ja - tror fader meg jeg skal poppe en ALE - bare fordi det er godt liksom

Får lure LMC ut på Zappa aften - sist var det Hendrix, men Zappa almost live at LMC ville nok vært en høydare

 

[Kaare G. Opsahl]

Puh! trodde i et svakt øyeblikk jeg skulle levere i morgen. Hurra! det var feil

 

[Griffenfeldt]

P.W Long's reelfoot "Push me again" utgitt i 98

P.w Long er en amerikansk musiker, journalist og dokumentmaker iflg Wikipedia.
Jeg må med hånden på hjertet si at jeg aldri har hørt om fyren hverken med dette bandet eller de før og etter.

"Push me again" veksler litt mellom country og blues, men har rock'n roll gener ispedd litt rebel og opprør ala 3 i promille på den lokale puben og kona er utro og bikkja er dau type klaging. Kledelig ja, men hvor var P.W Long når de 3 første låtene ble til? Skiven våkner liksom ikke helt før spor 4, men derfra og ut er utrykket stødigere og mer bevisst. Joda, visst er han innom er par sjangre, men med atityd og overbevisning.

Har kikket på ett par bilder av P.W Long og synes ikke har ligner på typen som tilhører stemmen bak. Mulig han er litt dr Jekyl
og mr Hyde. Når solen går ned og gitaren blir koblet til blir han mr "rock'n rolla" The man that doesn't take shit from nobody!

Terningoppkast ​7
Litt dårlig i overrennet, men godt gjennomført hopp og et solid nedslag.

 

[BurntIsland]

P.W Long With Reelfoot - Push Me Again (1998)

Kan ikke tilføye mye; i likhet med min medanmelder har jeg ikke hørt plate eller artist før. (Derimot har jeg hørt det forrige bandet hans; tidlig på 90-tallet spilte han i Mule som spilte helt anstendig kupønk).
Tenk deg Jon Spencer sin måte å spille bluesfunk på, tenk deg Southern Culture on The Skids, flyttet nærmere bluesen enn rockabilly, tenk deg sounden fra den fantastiske debut-ep'en til Screaming Blue Messiahs: Skru så særpreget ned fra 11 til 7, og dra det hele et godt stykke i retning mainstream rocka blues - da har du lyden av denne plata: Førsteinntrykket er tøffe låter som er tøft spilt, men likevel. ikke.
Det går nøyaktig 12 på dusinet av dette. Ingen ting å trekke for, men ingen ting å legge til heller; en 6er fra denne lytteren.

 

[united]

Fine anmeldelser av ei for meg ukjent plate som ikke kommer til å få mye spilletid framover nei.
ok, men med lite særpreg?
lite å trekke for og liten grunn å legge til noe er en treffende konklusjon som jeg godt kan slutte meg til. Bortsett fra at de første tre låtene var halvskrale, enig der også.

 

[Tremor]

Hoo, hoo, det er såpass altså. Jeg hadde vel ikke regnet med stålkarakterer på denne, men ble endel overrasket over dommen pregløs, skjønner ikke det helt. Mener dere sjangermessig særpreg? For stemmen til PW har vel i høyeste grad noe som kan kalles særpreg? Drar frem denne plata rett som det er og syns den sitter som ei kule enda. Vel, takk til begge uansett, men mest til Griffenfeldt som var mye snillere.

 

[Townes]

Var et nytt bekjentskap for meg dette, og for så vidt et hyggelig et. Ble positivt overraska over denne, uten at eg på noen som helst måte fikk gåsehud på neglene. Har ikkje hørt den nok til å felle noen troverdig karakterdom, men må innrømme at første gangen så tenkte eg litt "dusinvare-syndromet" på den - det er jo mange om beinet innen dette segmentet, sjøl om enkelte av låtene virket å ha noe som kunne minne om det lille ekstra. Men er uansett usikker på om den holder i lengden, gitt. Skal spelle den noen ganger til, men eg tipper eg hadde landet sånn ca på 6+/10. Og det er jo ikjke så halvgæli det.

 

[united]

Manglende særpreg var kanskje feil uttrykk, stemmen er ikke glatt nei, men jeg fikk bare ikke særlig tenning på hverken stemme eller melodier, selv om plata er innafor slike musikalske landskap jeg liker. Men jeg er jo sær...

Jeg skal prøve å få til en ekstra lytt, den bør komme i en avslappet stemning, lyttende over hovedanlegget, med et glass vin innabords og i hånda.. De to rundene den hittil har fått, var via hodetelefoner og iDingser, sist på en flyplass i morges, og det er jo ikke helt ideelt. Om nettene er jo lyden bedre også, hehe.

 

[Kaare G. Opsahl]

bra anmeldelser av en kjedelig skive

 

[rolfozzy]

En sekser og en sjuer er vel bra karakter det?
Da er jo plata godkjent, og slaktet har den ikke blitt. Selv kan jeg ikke ha noen mening om den da jeg ikke har hørt den.

 

[Tremor]

Manglende særpreg var kanskje feil uttrykk, stemmen er ikke glatt nei, men jeg fikk bare ikke særlig tenning på hverken stemme eller melodier, selv om plata er innafor slike musikalske landskap jeg liker. Men jeg er jo sær...

Jeg skal prøve å få til en ekstra lytt, den bør komme i en avslappet stemning, lyttende over hovedanlegget, med et glass vin innabords og i hånda.. De to rundene den hittil har fått, var via hodetelefoner og iDingser, sist på en flyplass i morges, og det er jo ikke helt ideelt. Om nettene er jo lyden bedre også, hehe.

Oh-oh, flyplass iDings OG morgen. Ikke rart du ikke likte den da. Mulig endel av grunnen til at jeg liker den er på grunn av tiden den kom ut og omstendigheter rundt, hvem vet? Uansett er det jo slett ikke verst karakterer som popper opp; 6 og 7 er jo bra det. MEN, denne plata har jeg kjøpt to ganger siden noen stjal det første eksemplaret på en fest en gang, så det finnes ihvertfall èn til der ute som liker den like godt som jeg. Godt nok til å korrumpere sin egen moral for å få fatt i den...

Men den var visst ikke egnet til å skape entusiasme her, nei. Får vel bruke litt mer kløkt ved neste korsvei. Er veldig enig med Griffenfeldt, rent bortsett fra at jeg syns de tre første låtene trekker opp og ikke ned, så jeg liker den såpass at det er sterk åtter. PW grynter og hyler og vrir øksa for med fundamentalt beintøff attitude, så jeg tar gjerne imot (flere) tips om lignende musikk siden det er så mye av den, mener jeg.

 

[Bent]

Begynt og høre den for andre gang nå og denne gang på anlegget og ikke på en iDings
Må si meg enig med de fleste andre her, det er en helt grei plate, men uten at den skiller seg spesielt ut.
Jeg synes forøvrig heller ikke at de 3 første sangene trekker ned Tremor, men uten at de trekker opp heller. Hadde sikkert endt på 6-7 jeg også.

 

[janfrt]

Nå er vel det meste sagt allerede. Synes de spiller bra og gir jernet på de første kuttene. Så dabber det litt av, men det er fortsatt energisk. Stemmen/vokalen er veldig bra. Ankepunktet mitt er mangel på originalitet og melodier. En 6-er.

 

[Eviledorf]

Santana – Caravanserai

Først litt folkeopplysning: Dette er fjerde studio album fra Santana og kom ut i 1972. Santana liker å dra med seg masse folk når han skal spille inn plate og dette er intet unntak. 16 person er med på innspillingen og det er kun høvdingen selv som er med hele tiden.
Det var ikke stående jubel når jeg trakk denne platen. Men jeg hadde ikke hørt denne platen før og har også tidligere gått glipp av mye god musikk fordi jeg ikke har likt de mest populære sangene til en artist. Derfor kastet jeg alle fordommene over bord og gikk løs på denne med liv og lyst.

Når jeg hører sirissene i første halvdel av åpningssporet «Eternal Caravan of Reincarnation» får jeg det for meg at det er lyden av Santana som trekker opp gitaren sin. Resten av sporet brukes til å stemme den.

Deretter går det slag i slag med gitar onani og bongo trommer. Det er ikke så mye salsa og latino som det jeg har hørt fra den kanten tidligere, men litt mer jazz fusion. Selv om både conga og bongo trommene alltid er der.

Det er stort sett instrumentaler her, men orgel spilleren synger på tre av sporene. Det høres ut som om dette er tatt opp seint på natten og som om han aller mest har lyst til å gå hjem og legge seg.

«Future Primitive» er et spor som stort sett er en perkursjon/tromme solo. Trommesolo kan i sjeldne tilfeller være litt artig live, men aldri på plate og i alle fall ikke her.

Eneste sporene det gnistrer litt av og redder platen fra totalt havari er spor 3 «Look Up» og den 9 minutter lange avslutningen «Every Step of the Way». Men spesielt den siste skjemmes av enerverende og repeterende bongos & congas.

Jeg trodde først at det var de første sporene var OK og at platen tapte seg etter hvert, men det viste seg at det ikke stemte. Dersom jeg hører på sangene i tilfeldig rekkefølge eller startet midt i er det det samme. Det høres greit ut i starten, men så blir jeg lei etter et par sanger. Platen er som en jam session med gode musikere som spiller godt innenfor sine trygge rammer.

Selv om jeg ikke liker denne platen kan jeg likevel se at den har visse kvaliteter. Som nevnt er det veldig kapable musikere og lyden er bra. Det er også en del ok gitarspilling og innimellom noen ganske kule basspartier. Og for de som ikke får vondt i kroppen når de hører bongo trommer og liker flinkis musikk kan nok denne også være en favoritt. Men selv om jeg prøvde aldri så hardt passer ikke for meg.

Det verste synes jeg, er ikke at det er direkte dårlig eller irriterende. Dette er bare kjedelig og det er noe av det verste man kan oppleve med musikk. Dette skal liksom være en eksperimentell plate, men Santana seiler ikke langt nok ut og klarer likevel ikke å ro i land. Det er kanskje en dårlig sammenligning da coveret viser at Santana ikke er på sjøen her, men på ørkenvandring.

Jeg hadde egentlig tenkt å gi en firer, men tok en pause noen dager for å se om platen kunne vokse på det. Jeg satte meg godt til rette i godstolen med høyt volum, men falt ganske raskt av og satte heller på noe annet.

Karakter: 3/10

 

[Handsoer]

Santana:Caravanserai


Av en eller annetgrunn har jeg aldri lyttet noe på dette albumet. Litt merkelig i ogmed at jeg har de tre første albumene og har spillt dem hyppig alletre. Jeg har også oppfølgeren til denne, den sterkt jazzinfluerte''Welcome'' og jeg liker den også godt.
Det er derfor etlite mysterium at jeg ikke har kjennskap til 'Caravanserai'. Vel, nåskal det rettes på.


Litt forhistorieer på sin plass. Det selvtitulerte debualbumet (1969), ''Abraxas''(1970) og ''Santana 3'' (1971) solgte svært godt ('Abraxas' til Platina 5 ganger!) og bandet var å regne som superstjerner i USA. Deres signatur var en blanding av salsa, rock og (lett)jazz drevet fram av et fyrverkeri av perkusjon og gitarer. Utadvendt, inkluderende og sprudlende. I 1972 brøt Carlos Santana med denne formelen og la større vekt på jazzinspirasjonene og musikken ble mer ambisiøs og etterhvert introvert med klare mediative elementer. Santana utvikletet samarbeid og vennskap med John McLaughlin og Alice Coltrane, og søkte seg til indisk mystisisme (i mangel av bedre ord).
Dette var et definitivt brudd med den etablerte suksessoppskriften og (selvsagt) en kommersiell nedtur, som startet med denne LP'en:''Caravanserai''.


Åpningen avalbumet setter stemningen umiddelbart: En enslig saksofon akkompagnert av gresshopper, før bass, trommer og el-piano kommer inn. Det svinger, litt forsiktig kanskje, og overtonene av jazzrock er krystallklare. Låta heter ''Eternal Caravan of Reincarnation''- intet mindre! En grei åpning som setter tonen.
'Waves Within'er gitardominert med flott samspill mellom Douglas Rauch og Carlos Santana. Mere mediativ stemning dominert av perkusjon og gitarer, låta har en fin framdrift.
Litt mere rockerytmer og Hendrix-lyd på gitaren i ''Look Up (To See WhatsComing Down)', med det er uten å bryte stemningen fra tidligere. Herlig orgellyd her!
'Just In TimeTo See The Sun' er nærmere hans tidligere album; drivende perkusjoner og akkorder på gitaren. Her er det for første gang vokal tilstedet. Låta blir litt hybrid mellom de mediative overtonene og festivitetene fra tidligere.
'Song Of TheWind' starter med en flott melodi på gitaren over lette jazzanova (ellernoeslikt) rytmer med akkorder på orgelet. Nokså tradisjonell Santana-gitar her, men dessverre skjer det ikke så mye mere utover, og det hele blir litt stillestående etterhvert. Låta er fin, men i denne sammenhengen blir den et lite hvileskjær.
Santana/Shon komposisjonen 'All The Love Of The Universe' avslutter side 1- og den er albumets andre vokalinnslag. En nokså straight Santanalåt, med spennende arrangement dominert av el-piano og gitar. Drivende rytmer og en feiende gitar og orgelkakafoni mot slutten løfter låta til de virkelig store Santana høyder etter hvert.


Side 2 åpner med kjente rytmer fra congas og perkusjon, mens elpianoet legger et teppe av akkorder over. 'Future Primitive' er en syntese av den gamle og den nye Santana og dermed nesten som en signaturlåt for albumet. 'Stone Flower' følger deretter, en litt mere tradisjonell Santana låt med brusende orgel, vokal og en fin gitarsolo som driver tempoet opp igjen. Det nærmeste vi kommer en hit fra denne LP'en.
'La Fuente Del Ritmo' er en sterk, perkusjonsdrevet låt med et fantastisk driv. Her får perkusjonist James Lewis (som har skrevet låta) boltre seg på piano, og introduksjonen av Tom Coster på elpiano gir oss et hint om hva som kommer i neste omgang ('Welcome'). Fans av Carlos Santanas gitarspill vil elske denne.
Albumet avsluttes med den 9 minutter lange 'Every Step Of The Way' som åpner med en røff gitar over trommer, perkusjon og orgel. Her er drypp av den samtidige jazzrocken før låta åpner opp og bandets syntese av jazz og den patenterte Santana-rocken når sitt høydepunkt i en fantastisk drivende låt hvor soundet etterhvert utvides med blåsere. Flott!
Og her, som ellers på albumet, er gitarspillet til vår mann noe av det mest inspirerende han har levert! Han leker seg med gitaren og det er tydelig at impulsene fra jazzen frigjør og inspirerer hans fraseringer.


Som helhet står Caravanserai midt mellom de tidligere listetopperne og de mere introverte og sterkere jazzinspirerte 'Welcome', 'Love DevotionSurrender' (sammen med John McLaughlin) og 'Illuminations' (sammenmed Alice Coltrane). Og den står faktisk som et lite høydepunkt i hans karriere. Som album vil jeg regne dette som ett av hans mest vellykkede, 'Welcome' blir for soft innimellom, her er det derimot lite som trekker ned, selv om jeg måtte ha flere gjennomhøringer før sporene med vokal satt helt. Anbefales til alle musikkelskere!


Karakter: 9/10.

 

[Handsoer]

Enten har tråden dødd ut (trist) eller:

1: Alle får kudos for å vente, og
2: Jeg får pepper for å være seint ute.

....vel - dere vet alle at det er ikke alltid ting klaffer!

Kjør debatt!

Ellers må jeg si at Evildorf har en god anmeldelse, selv om jeg ikke deler hans syn heeeeleee veien .

 

[Gjestemedlem]

Takk til Eviledorf for velskrevet anmeldelse. Det er vel ingen bombe at jeg ikke er enig i mye av det som skrives siden jeg har nominert platen. Men artig lell å se en real slakt når det er musikk man ikke liker eller som bare oppleves som kjedelig. Musikk skal fenge, glede og gi noe ... ellers er det bortkastet tid.

For meg er denne platen det beste Santana har utgitt noen sinne. Den stemningen den presenterer er soundtracket til en varm og beruset sommernatt, en av de tropenettene man sitter på altanen og preiker til 4-5 om natten og ser på stjernene. Kanskje bare nostalgi?

Jeg er i alle fall glad i platen og de sydlandske rytmene kombinert med det dyktige spillet. Men så er jeg også svak for både brasilianske rytmer og vest afrikansk highlife.

 

[united]

Nå har Carlos riktignok laget en og annen dårlige plate, men jeg er ikke enig i at dette er en av dem.
Vanligvis er jeg småallergisk mot lange soloer (spesielt tromme-) og jamsessions, men det er noe med den plata her og måten det er gjort på, som gjør at den ikke kjeder meg. Heller tvert imot.
Her er flere småcatchye partier også, så jeg ville nok trolig minst doble terningskastet til Evil, hvis jeg måtte gi en karakter.
Selv om det ikke er så mye "magico latino" her, som man kanskje kunne ønske.

 

[Gjestemedlem]

Enten har tråden dødd ut (trist) eller:

1: Alle får kudos for å vente, og
2: Jeg får pepper for å være seint ute.

....vel - dere vet alle at det er ikke alltid ting klaffer!

Kjør debatt!

Ellers må jeg si at Evildorf har en god anmeldelse, selv om jeg ikke deler hans syn heeeeleee veien .

Takker for god anmeldelse Handsoer!

Jeg synes du beskriver den godt.
Kjekt å se at noen liker platen

Jeg liker kanskje enda bedre Song Of TheWind og All The Love Of The Universe enn det du ser ut til å gjøre. Disse er for meg del 1 og 2 av en lang låt som kulminerer i en platå av godlyder. De siste par låtene er jo også høydare.

Selv om det er moro å lese en real slakt, er det enda gøyere å lese at platen fenger.

 

[H.R]

Jeg var svært glad når jeg ikke trakk Santana. Jeg tror enda ikke jeg har hørt ut en hel låt før jeg blir desperat og bytter.
Jeg ville helt sikkert latt være å høre plata og gitt den 1 bare på feelingen og kvernet noe om den gjennom Google translate.
Hadde sikkert hatt rett, men som jeg åpnet med - jeg er svært glad jeg ikke trakk Santana.

 

[Townes]

Ikke dødd ut Handsoer, vi er bare høflige

Men når det gjelder Santana klarer eg dessverre ikkje være høflig, eg finner fyren like spennende og interessant som sagmugg.
Prøvde meg på plata, men kjedet meg så mye at eg nesten fikk angst. Det er nok ikkje dårligm det er bare kjedelig.

Hadde eg måttet lytte til den flere ganger, så kan det være at eg hadde "hørt noe" etter noen lytt, og kanskje landet på 3 el 4/10.

 

[Tremor]

Santana har jeg aldri brydd meg særlig om i det hele tatt, det er noe med soundet av gitaren hans som gjør det nesten helt uinteressant for meg. Det blir liksom ingen kanter og alt er bare en jevn flyt hele veien. Skal allikevel innrømme at tiden ikke har strukket til slik at jeg har fått hørt plata på en ordentlig måte og skal gjøre det når jeg kommer meg innenfor døra mi igjen. Men selv om jeg bare har (i sin helhet) hørt 'Welcome' og 'Moonflower' fra før av har da spillelisten til albumstaffetten gått noen runder på jobb og jeg tviler en smule på at Calle får meg til å endre oppfatning.

Skal forresten prøve å huske den neste gang det blir tropenatt i Tromsø.