Albumstafetten 20

  • Trådstarter Kaare G. Opsahl
  • Startdato

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Townes

    Æresmedlem
    Ble medlem
    03.04.2009
    Innlegg
    15.640
    Antall liker
    10.643
    Sted
    www.skranglefantene.com
    Torget vurderinger
    1
    Veldig bra om Gutter twins detta. Artig å lese engasjerte meldinger som Dazed si. Syns begge anmelderne nailer essensen av Gutter twins veldig bra.

    Kjøpte skiva da den kom, likte den godt da, men gikk litt i glemmeboka. Skal dra den frem igjen nå. Mener å huske at eg syns plata åpner kanonbra - de par tre første låtene var det virkelig klasse over, men så dabbet interessen/engasjementet mitt utover. Kanskje det er meg, kanskje det er Lanegan/Dulli. Får finne den fram en dag.

    Tipper at en analytisk og grundig lytt nå ifbm stafetten ville plassert meg på en 7/10.
     

    BurntIsland

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    07.02.2006
    Innlegg
    9.045
    Antall liker
    13.345
    Sted
    Trondheim
    Torget vurderinger
    3
    eid plata siden den kom, spiller den fortsatt, tenker umiddelbart 7, men når den spilles er det en åtter. bra anmeldelser.
     
    K

    Kaare G. Opsahl

    Gjest
    Fine anmeldelser! er for evig Mark Lanegan fan. Jeg digger skiva!
     

    united

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.07.2009
    Innlegg
    24.786
    Antall liker
    35.885
    Sted
    Indre Østfold
    Torget vurderinger
    2
    Fine anmeldelser av ei fin plate.
    Den ligger vel i sjuerland for meg, men ei stund sida jeg hørte den sist.
    Veldig bra de artistene her gav seg med denne kvisebefengte grungestøyen. ;).
     

    united

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.07.2009
    Innlegg
    24.786
    Antall liker
    35.885
    Sted
    Indre Østfold
    Torget vurderinger
    2

    Dazed

    Æresmedlem
    Ble medlem
    29.01.2003
    Innlegg
    20.554
    Antall liker
    7.288
    Sted
    Sarpsborg
    Torget vurderinger
    2
    Jaja, Daze, det kunne vært verre.
    Det kunne vært metall!:mad:
    folka som driver med det, må gjerne fortsette, er vel ikke mye håp om at det komme noe godt fra dem.:cool:
    Det er mye metal i grunge. :)

    I metal (som ikke på noen måte er bare én stilart) finnes også mye av den mest musikalske, kompliserte, melodiøse og best komponerte musikken, spilt av mange av de dyktigste musikerne i den kontemporære populærmusikken. (Hoho! Skulle nesten tro jeg hadde fått sånt "word of the day toilet paper".)

    Jeg vet det ovenstående var en fleip, men jeg er veldig vár på alle fordommene som finnes om metal-musikk, så jeg pleier å ta den i forsvar ganske raskt. :)

    Hvis du er interessert, finnes det sikkert noe du også kan like. Kommer gjerne med forslag. :)
     

    united

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.07.2009
    Innlegg
    24.786
    Antall liker
    35.885
    Sted
    Indre Østfold
    Torget vurderinger
    2
    Jaja, Daze, det kunne vært verre.
    Det kunne vært metall!:mad:
    folka som driver med det, må gjerne fortsette, er vel ikke mye håp om at det komme noe godt fra dem.:cool:
    Det er mye metal i grunge. :)

    I metal (som ikke på noen måte er bare én stilart) finnes også mye av den mest musikalske, kompliserte, melodiøse og best komponerte musikken, spilt av mange av de dyktigste musikerne i den kontemporære populærmusikken. (Hoho! Skulle nesten tro jeg hadde fått sånt "word of the day toilet paper".)

    Jeg vet det ovenstående var en fleip, men jeg er veldig vár på alle fordommene som finnes om metal-musikk, så jeg pleier å ta den i forsvar ganske raskt. :)

    Hvis du er interessert, finnes det sikkert noe du også kan like. Kommer gjerne med forslag. :)
    Takker for den, men fordommene mine må jeg beskytte, hehe.
    Likevel er jo Albumstafetten litt fæl der, forutinntatte meninger blir stadig utfordret. Liker det og "hater" det...:confused:
     

    Tremor

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    03.05.2012
    Innlegg
    1.294
    Antall liker
    878
    Sted
    Tromsø
    Veldig lett å være enig i disse leveringene. For min del er det Lanegan som er den store av disse skruene selv om jeg vel kanskje liker Afghan Wigs hakket bedre enn Screaming Trees. Det ble uansett totalt uvesentlig når jeg hørte Mark Lanegans 'I'll Take Care Of You', det var svære greier, husker jeg. Har fulgt relativt bra med han siden og syns vel ikke han har levert noe middelmådig enda og denne er ganske på det jevne fra den kanten rent kvalitetsmessig. Kanskje mest enig med Vermins sjuer. Sterk sju.
     

    Eviledorf

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    02.05.2012
    Innlegg
    1.384
    Antall liker
    1.055
    Sted
    Bergen
    Mark Lanegan er konge når han er med i Queens of the Stone Age. Husker når jeg var på konsert med de på Rockefeller for en tid tilbake. Kanonbra konsert, og i de sangene lanegan sang på så var han bare plutselig helt fremme på scenen uten at jeg så hvor han kom fra. Det var sikkert bare jeg som var brisen, men der og da så vikrket det som magi!
     

    Townes

    Æresmedlem
    Ble medlem
    03.04.2009
    Innlegg
    15.640
    Antall liker
    10.643
    Sted
    www.skranglefantene.com
    Torget vurderinger
    1
    Veldig lett å være enig i disse leveringene. For min del er det Lanegan som er den store av disse skruene selv om jeg vel kanskje liker Afghan Wigs hakket bedre enn Screaming Trees. Det ble uansett totalt uvesentlig når jeg hørte Mark Lanegans 'I'll Take Care Of You', det var svære greier, husker jeg. Har fulgt relativt bra med han siden og syns vel ikke han har levert noe middelmådig enda og denne er ganske på det jevne fra den kanten rent kvalitetsmessig. Kanskje mest enig med Vermins sjuer. Sterk sju.
    Suveren skive! Har tenkt på å nominere den flere ganger i stafetten faktisk. Tittelkuttet (skrevet av Brook Benton) er så bra at det nesten når "originalen" til Bobby Blue Bland til anklene. Ikkje verst bare det.


    *Gåsehud-alarm* *Gåsehud-alarm* *Gåsehud-alarm* *Gåsehud-alarm* *Gåsehud-alarm* *Gåsehud-alarm*
    *Gåsehud-alarm* *Gåsehud-alarm* *Gåsehud-alarm* *Gåsehud-alarm* *Gåsehud-alarm* *Gåsehud-alarm*
     

    Drammen lyd

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    01.06.2012
    Innlegg
    765
    Antall liker
    389
    The Dream Syndicate
    Ghost stories

    Noen ganger bare sitter det, og dette er en av de gangene.
    The dream Syndicate er for meg et band som av en eller annen grunn har sniki seg under radaren og har vært totalt ukjent for meg.

    Satte i gang med første lytterunde og det satt med en gang, kan bare beskrives som en orgie i godlyd med en leken vokal og deilig gitarsoud med en feedback som jeg før dette bare har hørt Robert Burås har fått til å låte bra.
    Har som sagt ingen kjennskap til musikerene i bandet og skriver derfor bare om musikken.

    Kan ikke si at det er noen låter som skiller seg ut negativt, men det er noen som står litt sterkere, og jeg kan begynne med åpnings sporet the side i`ll never show, en drivende bra låt med mye deilig skrikende gitar og en tekst som noen og enhver til en viss grad kan kjenne seg igjen i.

    Whatever you please er en flott pianobasert ballade som kryper sakte men sikkert inn etter å ha hørt den noen ganger.

    I have faith, og ja, det handler om å ha trua, it just get harder and you dont get smarter sier det meste, en kanon låt med et budskap vi alle burde levd etter.

    Avslutter med When the curtain falls, en dyster låt som for meg er høydepunktet på skiva.

    Alt i alt et meget bra gjennomført album uten noe særlig dødpunkter og for meg årets hittil beste musikkopptagelse:))
    Poengsum 9,5/10
     
    K

    Kaare G. Opsahl

    Gjest
    Gratulerer med en kjempebra debut i albumstafetten Drammen Lyd! for det er vel det? Tror jaggu jeg skal starte dagen med å lytte til det albumet.
     

    Anonym

    Æresmedlem
    Ble medlem
    08.08.2008
    Innlegg
    11.424
    Antall liker
    1.148
    Torget vurderinger
    4
    Mark Lanegan er konge når han er med i Queens of the Stone Age. Husker når jeg var på konsert med de på Rockefeller for en tid tilbake. Kanonbra konsert, og i de sangene lanegan sang på så var han bare plutselig helt fremme på scenen uten at jeg så hvor han kom fra. Det var sikkert bare jeg som var brisen, men der og da så vikrket det som magi!
    Jeg vet jeg kommer til å få motbør for det her men min subjektive mening er det at han er best i QOTSA, har egentlig ikke sansen for noe annet som han har vært borti.
     
    K

    Kaare G. Opsahl

    Gjest
    Mark Lanegan er konge når han er med i Queens of the Stone Age. Husker når jeg var på konsert med de på Rockefeller for en tid tilbake. Kanonbra konsert, og i de sangene lanegan sang på så var han bare plutselig helt fremme på scenen uten at jeg så hvor han kom fra. Det var sikkert bare jeg som var brisen, men der og da så vikrket det som magi!
    Jeg vet jeg kommer til å få motbør for det her men min subjektive mening er det at han er best i QOTSA, har egentlig ikke sansen for noe annet som han har vært borti.
    hehe jeg har sansen for alt annet han har vært borti med unntak av QOTSA. Fikser ikke det bandet
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    The Dream Syndicate - Ghost Stories


    The-Dream-Syndicate-Ghost-Stories-450212.jpg


    Albumet åpner med en frisk låt med et lybilde som var vanlig på 80-tallet, det gjelder forsåvidt hele platen. Gitarer, vokal og prosuksjon som minner mest om artister som Billy Idol. Litt mer spennende blir det på My Old Haunts, som er platens sterkeste. Småcatchy låt med litt klezmerlyder i valsetakt, får frem smilet denne. Piano og trekkspill krydrer låten, selv om gitar og vokal har prioritet.

    Albumets kjedeliste er Loving the Sinner, Hating the Sin. Det var kanskje bra den gangen albumet ble sluppet, men tiden har vært slem med dette, og selv partier med habilt gitarspill med sustainknappen på 11 hjelper ikke stort. Igjen er det som Billy Idol er spøkelset som platen handler om.

    Men uten at jeg helt kan sette fingen på hva, er det noe i lydbildet på platen som henleder tankene til musikken som sprang ut fra miljøet i Manchester på denne tiden, som Happy Mondays. Selv om det på ingen måte låter slikt.

    Noen ganger er platen litt som en easy listening utgave av Tom Waits, men med en stemmesnill og pusete vokal, som på 'Someplace Better Than This'. Andre ganger, som på Weathered an Torn er det mer standrd bluesrock, men igjen med det umiskjennelige 80-tallske lydbildet. ... blir for mye bygdedans over dette.

    Lyden er dårlig på platen, den er svært hardt komprimert og dynamikkløs. Så det blir slitsomt å høre mer enn noen få låter i slengen med mindre man er passe bedøvet av etanolholdig drikke.

    Jeg tror jeg hadde likt dette om jeg hadde hørt på det den gang det kom ut, med det gjorde jeg ikke. Uten denne nostalgiske livbøyen er det ikke så mye å hente i dag. Det er gode musikere som spiller tight og gjennomført, og det var nok en bra plate. Den gang.

    5/10 på denne, vipper mot 6/10 med når ikke helt opp dit. Det er gjennomført musikk og habile musikere med oppskriftmessige låter. Om noen setter på dette fortviler meg ikke, men en uke med denne i bilen får være nok. Kjekt å ha hørt, men kommer neppe til å bli spilt mye utover det. Har sine høydepunkter men også traurige øyeblik, (Someplace Better Than This er en tannløs vuggevise)
     

    rolfozzy

    Æresmedlem
    Ble medlem
    01.11.2005
    Innlegg
    16.447
    Antall liker
    7.037
    Torget vurderinger
    2
    Enig med Drammen lyd. Flott plate dette. Og på vinyl er lyden helt fortreffelig også.
     
    G

    Gjestemedlem

    Gjest
    Enig med Drammen lyd. Flott plate dette. Og på vinyl er lyden helt fortreffelig også.
    Kan godt hende at originalen har bedre lyd. Jeg hørte på en utgave med endel bonustracks, og den er visstnok remastret. Det kan jo fort forklare den den fæle lyden da slike utgivelser stort sett er som hærverk å regne.
     

    rolfozzy

    Æresmedlem
    Ble medlem
    01.11.2005
    Innlegg
    16.447
    Antall liker
    7.037
    Torget vurderinger
    2
    Enig med Drammen lyd. Flott plate dette. Og på vinyl er lyden helt fortreffelig også.
    Kan godt hende at originalen har bedre lyd. Jeg hørte på en utgave med endel bonustracks, og den er visstnok remastret. Det kan jo fort forklare den den fæle lyden da slike utgivelser stort sett er som hærverk å regne.
    I såfall er det ikke første gang bra musikk er vandalisert av remastering. Blir slitsomt og høre på det da.
     
    K

    Kaare G. Opsahl

    Gjest
    Bra anmeldelse Deph. det blir spennende å høre på skiva.
     

    Eviledorf

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    02.05.2012
    Innlegg
    1.384
    Antall liker
    1.055
    Sted
    Bergen
    Er enig i at Dream Syndicate sliter litt med 80-talls soundet her. Jeg liker nok bedre platen "The Days of Wine and Roses".

    Steve Wynn som er frontfiguren, trurnerer ganske flittig og spiller i Norge med jevne mellomrom. Det er ganske bra live og kan være verdt å få med seg. Og om en ikke gidder å gå på konsert kan man laste ned konserter fra linken under og bruke resten av året til å høre gjennom alt:
    Steve Wynn Tape Trader - complete list of tapes :: Steve Wynn Archive & Trading Community
     

    united

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.07.2009
    Innlegg
    24.786
    Antall liker
    35.885
    Sted
    Indre Østfold
    Torget vurderinger
    2
    Gode anmeldelser fra ei bra skive fra et helt superbra band. Helt klart min favorittgruppe på 80-tallet.

    Ikke hører jeg noe galt med lyden heller, kjørte den via spotify her i formiddag. Har et par plater med dem jeg liker hakket bedre, wine and roses og medicine show, samt den fabelaktige live-ep'n This is the dream syndicate live...Likevel 8-9 i karakter på den her.

    Og Steve Wynn er et godt tips videre også, de fleste soloplatene og Gutterball er fine ting. Samarbeidet med Dan Stuart i Danny and Dusty likeså. Eller enda bedre!
     

    BurntIsland

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    07.02.2006
    Innlegg
    9.045
    Antall liker
    13.345
    Sted
    Trondheim
    Torget vurderinger
    3
    En gang i tiden var Dream Syndicate verdens beste/viktigste band, og Medicine Show verdens beste plate. I dag er ikke noe fullt så viktig, bare nesten..Jeg falt pladask etter få sekunder med "When You Smile" i en liveutgave som Harald Are Lund spilte på radio..
    Alt dette bandet gjorde er bra, (selv om noe gikk galt under produksjonen av Out of the Grey) selv om de var igjennom ulike konstellasjoner. På denne synes jeg å høre at det hele er mer Steve Wynns prosjekt enn et likeverdig bandprosjekt, men samtidig... kanskje fordi alle visste at dette var siste runde før stengetid, har plata en egen energi du ikke finner andre steder i diskografien.


    Som en kuriositet kan jeg nevne at jeg engang fikk sjansen til å spørre Steve Wynn hva som var greia med coveret (som hr Wynn har malt selv); han sa "det er samme fyren som på Medicine Show- ...men kanskje han er litt lykkeligere.."
     

    Townes

    Æresmedlem
    Ble medlem
    03.04.2009
    Innlegg
    15.640
    Antall liker
    10.643
    Sted
    www.skranglefantene.com
    Torget vurderinger
    1
    Takker for meldingene av DS skiva.

    Eg er nok nærmere Drammen lyd når det gjelder karaktersettinga her, men skjønner for så vidt noen av innvendingene til Deph.
    Uansett, Steve Wynn var en gedigen a-ha opplevelse for meg da han kom inn i "musikk-livet" mitt, og det begynner å bli noen år siden nå. En eldre kompis introduserte meg for denne skiva, og det var en innertier fra første sekund. Åpningskuttet står fortsatt som noe av det aller beste fra DS for min del, og så er det kult at de covrer en annen "helt" for meg; Blind Lemon Jefferson.

    Syns plata er jevnt god, med et par skikkelige høydare, som My old haunts, nevnte åpningskutt samt When the curtain falls.
    Har ingen problemer med lyden på den heller, har den bare på en tidlig cd-utgivelse, og syns det låter bra. Reagerer ikkje på noe hard og komprimert lyd.

    Siden den gang har eg skaffet meg stort sett alt av DS, og det aller meste av Wynn sine soloskiver samt sideprosjekter. Bra mann!

    9/10 herfra trur eg.
     

    united

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.07.2009
    Innlegg
    24.786
    Antall liker
    35.885
    Sted
    Indre Østfold
    Torget vurderinger
    2
    Fikk også lyst til å nevne et par andre fra det opprinnelige bandet (ingen av dem spilte på denne plata, men...)

    Kendra Smith som seinere var med på å danne Opal, som enda seinere ble til Mazzy Star (da kom Hope Sandoval inn for Kendra).

    Gitaristen Karl Precoda, som vel var så uregjerlig at han bare måtte ut. Live merket man lett at han ikke lot seg så enkelt tøyle, han ville vel aldri slutte med soloene sine. syns nesten at Dream Syndicate ble et rent Steve Wynn-band etter at han forsvant. Veldig bra fortsatt, men ikke helt det samme.
     

    Bent

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    30.10.2008
    Innlegg
    2.737
    Antall liker
    613
    Sted
    Nordhordland
    Flotte anmeldelser av en plate jeg synes er ganske bra med med en fantastisk topp i My Old Haunts (en stor favoritt her i gården), den er tett opp til 10/10, men hele platen ville jeg nok gitt 7/10.
     

    Drammen lyd

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    01.06.2012
    Innlegg
    765
    Antall liker
    389
    Mark Lanegan er konge når han er med i Queens of the Stone Age. Husker når jeg var på konsert med de på Rockefeller for en tid tilbake. Kanonbra konsert, og i de sangene lanegan sang på så var han bare plutselig helt fremme på scenen uten at jeg så hvor han kom fra. Det var sikkert bare jeg som var brisen, men der og da så vikrket det som magi!
    Jeg vet jeg kommer til å få motbør for det her men min subjektive mening er det at han er best i QOTSA, har egentlig ikke sansen for noe annet som han har vært borti.
    hehe jeg har sansen for alt annet han har vært borti med unntak av QOTSA. Fikser ikke det bandet
    Må bare si meg helt enig med Finger`n her.
     

    Drammen lyd

    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    01.06.2012
    Innlegg
    765
    Antall liker
    389
    Er enig i at Dream Syndicate sliter litt med 80-talls soundet her. Jeg liker nok bedre platen "The Days of Wine and Roses".

    Steve Wynn som er frontfiguren, trurnerer ganske flittig og spiller i Norge med jevne mellomrom. Det er ganske bra live og kan være verdt å få med seg. Og om en ikke gidder å gå på konsert kan man laste ned konserter fra linken under og bruke resten av året til å høre gjennom alt:
    Steve Wynn Tape Trader - complete list of tapes :: Steve Wynn Archive & Trading Community
    Hva i allverden er galt med 80talls soundet da?:)
     
    K

    Kaare G. Opsahl

    Gjest
    Snart halvveis. Takker for fantastisk innsats av samtlige. Bra med kommentarer har det vært også. Nå gjelder det å holde tråden oppe
     

    Tremor

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    03.05.2012
    Innlegg
    1.294
    Antall liker
    878
    Sted
    Tromsø
    Ser ut som dere jevnt over er veeldig glade i Dream Syndicate, jeg fikk visst nettopp opp øynene... Har har et par Steve Wynn-plater som har vært spilt endel og DS har jo lurt endel i bakgrunnen ved noen anledninger, men jeg har ikke helt fått kombinasjon av anledning og påskudd til å ta opp tråden enda. Det skal jeg gjøre noe med denne gangen og mistenker at det kan bli en veldig artig tur, siden enkelte hinter om at det finnes større plater med dem der ute.

    Klarer ikke helt å høre det samme som Gjestemedlem angående Billy Idol; når man hører en Billy Idol-skive kommer jo lyden av håret hans ut av høyttalerne, det gjør den da ikke her? Av det jeg kan minnes om åttitallet hørtes nesten alt mer åtti ut enn dette, høres for meg ut som det står seg svært så bra. Men Steve Wynn hadde sikkert rare klær han også på den tiden. ;)
     

    janfrt

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    16.06.2011
    Innlegg
    7.491
    Antall liker
    8.619
    Sted
    Pt. Høvik

    Frank Zappa - Hot Rats (Bizarre/Reprise, 1969)

    Hot_Rats.jpg


    Røper: Jeg kjøpte denne platen da den ble utgitt.

    Musikken klassifiseres her og der som en blanding av rock og jazz, men å bås-settes ville Z ikke likt. Dette er mine betraktinger:


    Han hadde utgitt noen plater før denne utkom, og ofte, eller for det meste, for tull og tøys, men med noe seriøst innimellom. Litt hvordan man ser det. Kanskje en slags oppvarming disse tidligere utgivelsene, for her kommer den første med kun instrumental musikk (bortsett fra noe snakkegreier («Hot rats, Hot rats...») fra Captain Beefheart på «Willie the Pimp».

    Z har kuttet ut Mothers, men tatt med seg Ian Underwood og konsentrert seg om det å vise seg frem som en seriøs komponist og musiker. Kanskje. Hva ambisjonene hans var på denne tiden, vet vel ingen.

    Det hele starter med «Peaches en Regalia». Fullt band og veldig karakteristisk Z. Stakkato, småmelodiøst, litt kanskje for å vekke platekjøperen og lytteren. Kreativt? Jepp, så det holder! Du går ikke ut og setter på potetene når dette snurrer rundt på anlegget.

    Neste; skal ikke ta alle kuttene, men «Willie the Pimp» må tas med, med Captain Beefheart, som nevnt, gryntende en kort stund. Z overtar og bygger opp til en fenomenal melodi med improvisert gitar som gir kyllinghud. Don (Sugar Cane) Harris spiller fele så buen over felestrengene mot slutten nesten brister. Fyttegrisen.

    Noen som er i tvil om hvor dette bærer hen?

    Tar med denne: «Son of Mr. Green Genes».

    Len deg tilbake og lytt til gitarspill i øverste divisjon: Melodien er der og Z tar gitaren med på noe av det beste og villeste jeg har hørt av gitarspill gjennom tidene. Improvisert? Tipper litt innøvet før studio, men God knows. Og who cares. Avslutningen på kuttet er slik det kan gjøres innen klassiske øvelser. Voldsomt, elegant og tradisjonelt. Og for det meste bare på dævelskap. Overklassens og borgerskapets oppfatning av at «slik skal det være», altså den vante, foraktet han. Han får det til.

    Og så var det desserten: «The Gumbo Variations».

    Er det sax (Ian Underwood), fele, gitar, trommer, bass mm. som dominerer? Nix, det er komposisjonen! Jeg ser for meg Z dirigere! Ikke for mye, ei heller for lite! Akkurat riktige doser, noe som bidrar til at det blir til en helhet. Slik kun en mester får det til.

    En suveren utgivelse. Han improviserer, tar opp noe fra fortiden, irriterer og provoserer, snekrer det uimotståelig melodiske, fete gitarer og er en vekker for spesielt rockere som i sin tid trodde at det bare var å ekstrapolere veien fra Beatles og frem i tid. Som nettopp var oppløst og hvor en haug med band efterlignet dem. Zappa gjorde ikke det. Han tenkte selv og ble en vinner. Vi trenger flere som ham. Men de er sjeldne.


    10/10
     

    Handsoer

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    14.03.2007
    Innlegg
    4.083
    Antall liker
    2.058
    Sted
    Sortland
    The Dream Syndicate har vel ikke gitt ut noe som kvalifiserer til mindre enn 8,5 av 10 vpå skalaen.

    Er du nybegynner så start med ''Out of the Grey'', som etter en finfin tittelsang fortsetter med 'Forest For The Trees', '50 in a 25 Zone' og 'Boston'.
    om det ikke fenger......vel da vet jeg ikke helt hva jeg skal foreslå.

    Hilsen Hansern, som gråter sine modige tårer til 'Boston' - hver gang!


    Edit: så at jeg var sein her: Må derfor få kommentere ovenstående anmeldelse.........som er spot on!

    Hot Rats: 10/10

    Enkelte verk kommer til å overleve oss. Beethovens 9'ende har gjort det i 200 år, 'Hot Rats' kommer til å leve like lenge.
    Klassiks musikk. Ferdig med det.
     
    Sist redigert:

    H.R

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    14.12.2008
    Innlegg
    8.155
    Antall liker
    6.808
    Sted
    Jessheim | Ullensaker
    Torget vurderinger
    5
    Å pokker, er det den dagen allerede.......
    får skrive ned noen ord Ila formiddagen tenker jeg..
     

    Tremor

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    03.05.2012
    Innlegg
    1.294
    Antall liker
    878
    Sted
    Tromsø
    Å pokker, er det den dagen allerede.......
    får skrive ned noen ord Ila formiddagen tenker jeg..
    Vel, herr HR. Er det okidoki for deg om vi kommenterer janfrts bidrag i mellomtiden? All go?
     

    H.R

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    14.12.2008
    Innlegg
    8.155
    Antall liker
    6.808
    Sted
    Jessheim | Ullensaker
    Torget vurderinger
    5
    Ble litt på sparket skrevet da jeg så den andre anmeldelsen lå inne og spoiler alert - den ER bedre en denne. Ville jo være kjipt om jeg postet engang i morgen ettermiddag, men hadde jeg gjort det ville det ikke blitt så rotete og sikkert færre skrivefeil, bedre setningsoppbygning og....vent nå litt. Zappa likte brudd - skifte - alt skal ikke være logisk ved første gjennomlytting - ting skulle gjerne overraske - glede - provosere, få tankevirksomheten i gang. Nok om det da....

    Fikk nå utdelt ei skive av Zappa som heter Hot Rats utgitt i 1969. Dette er ei skive som jeg har spilt en del uten å tenke stort over det. Nå ble jeg tvunget til å ta stilling til hvordan jeg liker denne skiva – vet i grunn ikke om jeg satte så stor pris på det. Så i det siste har jeg rett og slett måtte lytte litt og ta stilling til om det jeg hører er bra eller ikke, ikke bare spille de gangene den er det jeg vil høre og være fornøyd.. Jeg har mye zappa, spiller det mye og har dubletter av alt på vinyl og cd, nå er det remastred utgavene som blir innkjøpt selv om jeg neppe kommer til å spille dem av den grunn. De låter kjipt så var det sagt.

    Teknisk sett er denne skiva et mesterverk. Frank var tidlig ute med teknologi og fikk seg 16 spors innspillingsutstyr. Vær klar over at de fleste fremdeles brukte 4 og 8 spors utstyr og selvsagt ga mindre muligheter. Vel 16 spor ble flittig brukt og gir et rimelig komplekst lydbilde – eller signatur på skiva om det er bedre, men selv på albumet Uncle Meat benyttet Zappa seg av 12 spors. Dette var svært uvanlig i den tid.

    Nuvel – For uten Frank sjøl så bærer Hot Rats preg av Ian Underwoods brilliante spill på Synthesizer og Sax, Otis og Bennet på bass, Guelin, Hymphray og Selico på trommer, samt Don Harris og Jeah Luc Ponty på fiolin. Ikke mere Mothers… Sjølveste Captain Beefheart briljerer med sin vokal på Willie the Pimp som forøvrig er skivas barskeste spor.

    Peaches En Regalia er en vakker instrumental låt med flott driv. Dette er umiskjennelig Zappa oppbygging. Dette har de fleste hørt før og er nok en av hans mest kjente låter. De fleste spor på denne skiva følger denne oppbyggelse – en funky rock jazz approatch med zappas umiskjennelige spillestil. Dette er så langt fra Mark Knopfler som man kan komme…..heldigvis.

    Regnes av en del som en slags introskive Zappa’s univers og er en kombinasjon av rock og jazz - akustisk vel som elektriske instrumenter. Ikke så mye spetakkel og På dette albumet har han også med Ian Underwood som man ble kjent med på Uncle Meat skiva. Underwoods evner som keyboard artist og blåse i ting som sax fløyte og annet gjør han også, for det er artist han er – ga zappa mulighet til å dra de musikalske bidragene til et helt nytt nivå.

    Zappa er en artist som har et stort musikalsk spenn. Det er ikke mange genre han ikke har vært innom og man får en smakebit av mye av dette her.

    Synes dette er et godt valg for dem som skal starte med zappa, den er lett spiselig, har en god del catchy låter. Den er også ganske typisk for zappas spenn og hans evner som komplett musiker. Vil trekke frem Willie The Pimp. Fy fader for en låt. Bæltøff vokal av sjølvest Beefhart. Egentlig en enkel låt hvor et enkelt riff bærer låten og hvor det popper opp med soloer. Her blir man virkelig kjent med zappas spillestil på gitar.

    Dette er i mine ører ikke Zappas beste skive, til det er den ikke kompleks nok, og verst av alt – den er ikke live. Zappa blomstrer live og det skinner litt igjennom at Zappa ikke var veldig glad i spille i studio, selv om han her fikk et morsomt leketøy i 16 spors maskinen til å virkelig leke med lyd. Dette redder en god del av opplevelsen for egen del.

    For meg så er ikke dette mer en ei sjuer skive om jeg sammenligner den med annet zappa materiale. En god åtter om jeg ikke gjør det. Den står seg likevel ganske så godt og har tålt tidens løp.
    Jeg forstår de som gir denne skiva topp score - for er dette perioden i zappa som man liker best er den vanskelig å komme utenfor.
     
    Sist redigert:

    OAlex

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    05.11.2006
    Innlegg
    3.071
    Antall liker
    1.473
    Sted
    Trondheim
    Supre anmeldelser. Jeg heller mot samme oppfatning som H.R. Mine favoritterplater fra Zappa er Freak Out og We are only in it for the money, mens Hot Rats ikke taler til meg på samme måte. Skal gi den en ny sjanse etter toppkarakteren fra janfrt.
     

    Eviledorf

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    02.05.2012
    Innlegg
    1.384
    Antall liker
    1.055
    Sted
    Bergen
    Nok en gang golde anmeldelser! Jeg er vel mest enig med janfrt og det er vel også derfor jeg nominerte denne platen. For noen år siden hadde jeg en periode der jeg hørte mye på Zappa og det er Hot Rats som står igjen som den aller beste platen for min del. På sitt beste er Zappa helt fantastisk, men med den store produksjonen han hadde er det også mye rart som er gitt ut. På Hot Rats er det utelukkende fantastisk og Beefheart på The Pimp er helt konge.
     
    K

    Kaare G. Opsahl

    Gjest
    Kul skive syntes nå jeg. ville gitt den 8. Bra anmeldelser fra dere begge. Bravo! Bravo! Bravo!
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn