ALBUMSTAFETTEN 21

[ErosLoveking]

Leste innlegget på mobilen da det ble postet inatt, og skjønte lite for å si det mildt. Må bero på misforståelse, hvis ikke bringer det sentralen til et nytt nivå.

 

[rolfozzy]

Men i alle.....
Du må ha misforstått noe her janfrt. Kom deg opp på hesten igjen og trekk avgangen din tilbake.
Jeg tolker ikke innlegget til Townes at det skulle være vondt ment. Og janfrt, du skriver bra og har bra musikalske meninger, så jeg ser fram til din anmeldelse av Dylan.

 

[janfrt]

Trukket er trukket, eller trekt er trekt.
Forbanna tull med den byttinga. Er ikke hele greia at det skal trekkes og ingen vet hva man får?

Alt i orden for meg, det hadde bare vært litt mer utfordrende med noe mer ukjent. Skal jo lytte igjennom alle albumene uansett. Så da legger vi den byttingen død.

*POTENTIAL SPOILER* * POTENTIAL SPOILER* *POTENTIAL SPOILER* * POTENTIAL SPOILER* *POTENTIAL SPOILER* * POTENTIAL SPOILER*

Hmmm

Er faktisk litt uenig der. Syns dette blir jævli utfordrende. Dylan skiva var den eg absolutt håpet på å dodge. For meg er det lettere å slagge og slakte enn å lire av meg panegyriske ord og vendinger, og uten å røpe så alt for meget så er det vel ingen hemmelighet at eg nok vil lande på øvre halvdel på begge mine tildelte...

*POTENTIAL SPOILER* * POTENTIAL SPOILER* *POTENTIAL SPOILER* * POTENTIAL SPOILER* *POTENTIAL SPOILER* * POTENTIAL SPOILER*

Det var da voldsomt!

Tar utfordringen så det holder, jeg. Og kommer ikke til å lire av meg en selvfølgelig og forventet lekse. Be sure.

Tenkt noen timer og kommet til konklusjonen at jeg ikke blir med videre. Å skrive "Potential Spoiler" synes jeg driter. At Townes, av alle, kan/kunne skrive noe slikt, er for meg merkelig.

Jeg prøvde meg med et vennlig hint om at utgivelser man aldri hadde hørt om, ville være mer utfordrende enn innbarkete saker. Falt ikke akkurat i god jord.

Uansettt, lykke til!

Hva? Innlegget til Townes var vel ikke noe du på noen måte kan oppfatte som negativt? Spoiler-varselet betyr jo bar at innlegget kan avsløre noe om anmeldsen hans. Ganske standard kotyme, det, vel?

Å trekke seg dagen etter trekningen er ganske merkelig, synes jeg, og jeg håper du vil revurdere. Skjønner ikke helt hva som motiverte deg til det, og håper det kommer av en misforståelse. Å stokke om på trekningen nå er ikke å lett, så det eneste mulige er å beholde platene dine i stafetten likevel og håpe noen andre gidder å ta dine anmeldelser, men det blir ikke særlig motiverende å anmelde plater påmeldt av en som ikke gidder mer.

Jeg håper dette skyldes at du misforsto uttrykket "spoiler", og at du ombestemmer deg når det er oppklart. "Spoiler" er altså ikke deg, men det townes skrev i innlegget med "spoiler alert", så her håper og tror jeg at du misforstår og overreagerer. ...veldig.

Spoiler (media) - Wikipedia, the free encyclopedia

Jeg synes i alle fall ikke at Townes skal ha på seg at han er ufin her.

Jeg oppfattet dette som en karakteristikk av meg og at jeg ville ta på oppgaven med lettvinthet iom. jeg helst ønsket å anmelde noe jeg ikke hadde hørt tidligere. Jeg har jo anmeldt Hot Rats, en skive jeg har lyttet til like mange 100 ganger som Highway 61 og det var ingen "harelabb-anmeldelse". Hver anmeldelse tar jeg kjempeseriøst, ellers ville det jo ikke være noen mening i dette.

Efter et par PM og oppklaringer, så konkluderer jeg med at jeg har misforstått Townes. Heldigvis. Jeg er med videre og fredspipe er røkt.

 

[Kaare G. Opsahl]

Supert! ville vært et tap for stafetten uten deg!!

 

[Dazed]

Redigerte første innlegg og la inn en tabell i stedet for pdf-fila. Beklager at jeg ikke hadde tid til å fikse det da jeg startet tråden.

 

[Dazed]

Da er det kun en dag igjen til vi er i gang igjen. Håper vi kan holde samme trykket som i forrige runde.

 

[OAlex]

Èn dag til det braker løs.

 

[Dazed]

Snart gått en dag nå!

 

[Tremor]

Har dessverre ikke begynt enda, men den kommer i løpet av for-/ettermiddagen.

 

[OAlex]

Orango - colonial Militia vol.2
2013 (Division Records)

Orango er en trio fra Oslo. De har holdt på siden 1999. Dette er deres fjerde album.

Mine notater fra lytteseansen:
-Gode musikere.
-Klassisk rock.
-Vokalen har en irriterende 70-tall reverb.
-Irriterende 70-talls harmonier. Er det dette som kalles West Coast?
-Klisjepreget orgel.
-Jeg liker gitarspillet. Det er rent og "to the point".
-Tekster ala "Oh, get me out of here. I'll be back for the sundown!". Det virker litt intetsigende.
-I de fleste sangene er det gjort plass til et brekk eller en solo. Orgelet svirvler.
-Handlingen i tekstene er i infinitiv og presens. Et norsk fenomen?

Her er positive ting. Melodiene er ikke dårlige. Spor 8, Soulville, er veldig fin. Gitarføringen er bra gjennom hele plata. Men jeg fant mer å irritere meg over. Det jeg misliker mest med denne musikken er den forferdelige søttitallsproduksjonen og klisjèene. Spesielt vokal, koring og orgelbruken er smurt utover. Minner om en plate av Boston jeg har liggende i bunnen av en pappeske. Tekstene har jeg ikke studert, men jeg innbiller meg at det er håpløse greier. Karakter 4+ av 10. Men Soulville er et fint spor

 

[Tremor]

Orango – Colonial Militia vol. 2

Colonial Militia er etter det jeg kan begripe en slags forlengelse av sivilforsvaret i Canada før det kanadiske forsvaret så dagens lys. Siden dette er andre plata fra denne gjengen med dèt navnet antar jeg at det er en mening med det og at tråden finnes en plass her inne, men den er akkurat for ullen til at jeg klarer å få øye på den. Enten så overvurderer de meg eller så overvurderer jeg dem, stryk det som ikke passer.

Det er noen virkelig gode låtidèer her, som f.eks de to første etter Intermezzoet. 'Kick Him Out' sitter musikalsk som en kule, men det som kunne vært beintøft får et aldri så lite pusepreg av en for snill og nærmest jovial vokal.

Faktisk syns jeg vokalen passer best på de rolige kuttene som 'Talkin' Bout You', selv om det også her skurrer litt siden han ikke er hundre prosent stø i canadisk artikulasjon; han har TrondAndreassendårligengelsk-syndromet, men der Andreassen har en så vanvittig røst at han kunne sunget indiskengelsk og sluppet unna med det sitter det litt lenger inne for Orango. Har fått tips om at dette fungerer mye bedre live enn på plate og det kan jeg tro på siden det er veldig ambisiøst å prøve å fange opp slike låter som med all tydelighet er laget med scenenerven som bærende element i studio.

Så med satsningen deres utenfor 'my baby went going, gone'-bluesrocksjangeren stiller de seg litt vel lagelig til for hogg siden jeg forventer at innholdet skal øke proporsjonalt med kompleksiteten til bluesrocken. Her er det ikke udelt suksess. Det er veldig åpenbart at Helge Bredeli Kanck har gått sine runder med de store bluesheltene; han skinner best når han drar i strengene og viser litt muskler.

Alt i alt er dette oppløftende greier selv om jeg syns de snubler litt noen få ganger og løper rett inn i små akkormessige klisjèer som på chorusen til 'Sundown'. Har enda ikke hørt den første skiva av disse, men jeg mistenker at de kunne ha gjort det enda skarpere om de klappet dem sammen og luket vekk halvparten av låtene, det er tross alt ikke mange opp gjennom historien som har kommet seg helskinnet gjennom slike 'dobbelutgivelser'. Er villig til å strekke meg til 6/10, noe jeg anser som en meget god karakter.

Edit: Ved nærmere ettertanke må jeg nok skru den ned til fem. Seks gir altfor lite headroom til andre og mye bedre plater. Teksten er viktigere enn karakteren.

 

[Tremor]

Det er de korte låtene som funker best, Kick Him Out, Jade Stones, Ain't That A Lot Of Love, Soulville og Shiny Fools.

 

[Dazed]

To gode omtaler, og. Vi er i gang!

 

[mikefish]

Jeg har et par lp'er med dette bandet.Det blir litt sann som med Motorpsycho,det tar tid og tolmodighet å komme til bunns i det de driver med.Gode anmeldelser av en litt vanskelig plate !

mvh s,

 

[Eviledorf]

Orango var helt ukjent for meg og jeg synes dette er ganske bra. Uten tvil den beste til nå i stafetten

 

[Kaare G. Opsahl]

denne platen ble litt for mye av et eller annet. jeg falt av lasset etter noen låter hver gang. en 4/5

 

[BurntIsland]

I utgangspunktet liker jeg denne plata, men jeg så går jeg lei og mister fokus, den mangler litt personlighet tror jeg..

 

[Handsoer]

Har prøv flere ganger å lytte til Orango, men får det ikke helt til.
Etterhvert syns jeg albumet mangler mye. Fokus er en ting. Innovasjon er en annen. Midt ute i tredje låta er jeg lei og ønsker bare å sette på noe annet.
Er helt på linje med O'Alex her, men er nok ikke like velvillig innstillt. Minner meg egentlig på hvorfor mye av musikken på 70-tallet var traurige greier - noe mye av den fortsatt er imho og ører.

mvh hans

 

[espege]

ORANGO. colonial militia vol. 2

= totalt ukjent for lille meg.

pink floyd intro?.. ihvertfall noen som er glad romklang her. storslagent; stryk og tangent med elektronisk tilsnitt… over til bluesbasert syttitallsrock, med melodiøse, poppete og lett psykedeliske føringer.

hm. noe med uttalen på r'ene her… norsk dette? oslomafia (tenker catosalsabigbang)? sjekke litt… javel; rett mht. det geografiske. javel.

javel-javel-javel. stemplet: retohipsterflinkis. javel.


mvh e

 

[Tremor]

Javel er en gullende god kommentar dèt. Men aner vi en liten undertone av geografiske mindreverdighetskomplekser her?

 

[Townes]

Vel blåst guttær

Orango er et nytt bekjentskap for meg. Har gitt skiva et par snurr - oppmerksomhet og interesse dabbet relativt fort. Tross det føles på grensen til akadmeisk utstudert, så er 70s referansene ganske sjarmerende, men det blir med forsøket - de har et stykke igjen til de når toppen. Engelsken blir i overkant provinsiell, til tider nesten småkomisk. Kan like gitar og melodi på Soulville, sjøl om den gav meg Bigbang assosiasjoner. Sundown tror eg søren klype meg eg kan ha hørt på radio.

4,79/10 herfra.

 

[Griffenfeldt]

Jeg er på linje med evildorf her altså. Definitivt den beste skiven til nå i stafetten. Har hørt igjennom den ett par ganger når Dazed laget spillelisten og den lå på toppen. Den har helt klart ett par gode kort, men likevel et godt stykke unna en straight flush.

 

[gjeddburger]

Gode anmeldelser av Orango Skjønner reservasjonene til anmelderne; ja det er klisjefylt og ikke akkurat nyskapende det her. Men tar man det for det det er, syns ihvertfall jeg at dette er en humørspreder av ei plate. Det er helt sant som Tremor har hørt; de funker best live! Jeg synes at på plate funker vokalen best på låtene som er litt nedpå, mens live er det helt motsatt.
Angående Osloretrohipsterflinkis-kommentaren, gutta kommer fra Eide på Nordmøre, og er så langt fra hipster som det er mulig og komme

 

[espege]

Javel er en gullende god kommentar dèt. Men aner vi en liten undertone av geografiske mindreverdighetskomplekser her?

He-He. Bare et lite oppoverspark fra en beskjeden fiskerlandsby på vestkysten – man er da bevisst sin plass i hierarkiet…

(e)

 

[Tremor]

Javel er en gullende god kommentar dèt. Men aner vi en liten undertone av geografiske mindreverdighetskomplekser her?

He-He. Bare et lite oppoverspark fra en beskjeden fiskerlandsby på vestkysten – man er da bevisst sin plass i hierarkiet…

(e)

Det er vi alle; innlegget mitt var faktisk et oppoverspark.

 

[espege]

Angående Osloretrohipsterflinkis-kommentaren, gutta kommer fra Eide på Nordmøre, og er så langt fra hipster som det er mulig og komme

Hm. Okei då – lar tvilen komme de tiltalte til gode og stryker hipster, men fikk likevel inntrykk av at bandet hadde base i hovedstaden (fra myspace: Sted - Oslo, NO). Dette kvalifiserer allerede i utgangspunktet til hangaroundstatus, noe – altså, hangaround – man svært sjelden er uten ambisjoner om fullt medlemsskap.

mvh e

 

[janfrt]

Aldri hørt dem før. Det første som slår meg er at de virkelig kan spille og det neste at de er fullstendig 70-tall. Ikke noe galt i det siste hvis det er 1970. Men, det er det ikke. Jeg tror det er helt påkrevet for et band (eller hvem som helst egentlig: kunstnere, bedriftsledere osv.) å følge med i tiden og hva som rører seg.

Litt av vitsen er jo (hvis man virkelig skal få det til): å lede an, ikke luske efter. Her er de virkelig laaangt efter. Hadde dette blitt utgitt i 1970 (for å ta det tallet), så hadde jeg gitt høy score. Vi er ikke i tiden med Trettioåriga Kriget, Fläsket Brinner, November osv., osv. lenger. Det er nyskapning som gjelder.

Jeg venter fortsatt på en ny Elvis, Beatles, Stones, Kinks. En aldri så liten revolusjon. Den lar vente på seg. Og dette er et dårlig bidrag.

Å bomme såpass som dette bandet gjør, gjør at jeg gir dem en 2-er. Fremførelsen løfter dem fra en 1-er.

 

[mikefish]

Babyshambles - shooters nation (2007)

Hadde flaks da denne platen befant seg allerede i min platesamling.Faktisk har jeg bandets debutalbum,'down in albion' også.Sannsynligvis kjøpt billig på nettet for noen år siden.Begge er lite spillt frem til nå.Men fysisk format er alltid å foretrekke mener nå jeg.

Babyshambles er bandet til den skandalebefengte,tungt narkomane urokråka Pete Doherty.De gjorde rimelig bra suksess i hjemlandet og internasjonalt.Med seg i bandet på denne plata har han Mick Withnail,Drew McConnell og Adam Fick.Doherty spillte tidligere i The Libertines.Bandet er nå oppløst.Det er en stund siden han sist var i rampelyset,så hvordan det står til med helsa og karrieren hans nå vites ikke.

'Shooters nation' åpner med en litt daff låt,'carry on up the morning'.Pete synger på en litt slepen og slentrende måte,så det er tydelig at han neppe kunne ha vært særlig nykter i studio.Men på neste låt,'delivery' begynner ting å rette seg.Her er det tøffe gitarriff som får fart i rockefoten.Platas beste kutt ! Tredjelåta ' you talk' er en helt grei og catchy rocker det også.Deretter roes det litt ned med 'unbilotitled'.Dorothy plystrer mot slutten av melodien uten at den løftes nevneverdig.Kutt 5,'side of the road' er en veldig kort sak der tempoet blir dradd opp igjen.Nå er rebellen i sitt ess igjen.Neste ut,'cromb begging baghead' er en sekstitallsinspirert låt der det høres ut som de spiller på et gammelt Farfisaorgel.Ganske The Doors-aktig mot slutten.Stilig !

Andre halvdel av 'shooters nation' er også helt grei.'unstookie titled'er en noe anonym sang som ikke fester seg særlig.Kutt 8,'french dog blues' er en en fin greie,men med en noe anmasende refreng.Videre kommer melodien på plata som skiller seg mest ut,'there she goes'.Her tar Pete Dorothy på seg croonerhatten og fremfører en slags jazztrio-melodi.Dog minner introen her veldig mye om The Cure's 'let's go to bed'.Mot slutten av plata kommer 'baddie's boogie' og 'deft left hand' som er noen småkjedelige britpop-låter.Disse blir fort glemt.Heldigvis redder de seg inn igjen på avsluttnigssporet,'lost art of murder'.En rolig akustisk vuggevise som er en av platas beste låter.

Etter å ha lyttet meg gjennom 'shooters nation' en femten,tjue ganger merker jeg at jeg er blitt ganske lei av denne skiva.Det blir nok å sette den tilbake i reolen der den kan fortsette å samle støv.Det er nok forumdeltagere som setter denne plata høyere,og har den lengre fremme i platehylla enn undertegnede.Jeg greier imidlertid ikke å la meg begeistre uhemmet av dette.Men albumet har definitivt sine fine øyeblikk.Jeg ender med å gi det karakteren 6/10.

mvh. s,

 

[BurntIsland]

Babyshambles - Shotter's Nation (2007)


I utgangspunktet ventet jeg meg ikke så mye av denne skiva. Hadde liksom bestemt meg for hvor jeg står for lenge siden. Liker Libertines bedre som band, og så på Babyshambles som noe som kunne vært, men aldri ble, og som jeg knytter til en periode Pete Doherty var en sullik av format.
Når jeg har lyttet til Babyshambles før har jeg assosiert til musikalsk "stuking" mens man er tungt påvirket av illegale rusmidler.Dette gjelder både Down in Albion og Shotter's Nation (a shotter er en som dealer dop i flg urbandictionary). Stuking er den mest enerverende og minst sjarmerende siden ved rusmiddelmisbruk.


Men læll; det er en energi her som jeg liker, og det er noe veldig sympatisk britisk over det hele; med the Who og the Kinks i bunnen, ihvertfall litt Stranglers i midten, og 90 talls brit pop på toppen. Flere av låtene har surret og gått på min mentale walkman i de siste dagene, og jeg har likt det som spilles.


Må trekke litt for tekstene er selvopptatte, sutrete og selvmedlidende, og ikke spesielt bra. (i den teksttradisjonen er Jason Spaceman mesteren)


Alt i alt en bedre enn forventet opplevelse å lytte til dette albumet igjen. Tror jeg gir det en 7er.


PS i den grad jeg assosierer there she goes til the Cure, tenker jeg mer på "Lovecats" enn "go to bed" DS

 

[mikefish]

Ja selvfølgelig BurntIsland, 'lovecats' er den riktige assosiasjonen til The Cure.

mvh. s,

 

[Griffenfeldt]

Jeg må si jeg liker denne skiven meget godt. Den har litt " a kick in the teeth" kvalitet v seg som jeg finner ganske underholdene. Jeg ville nok endt opp på en 7.5 - 8ish på terningoppkastet. Pete Doherty er en fascinerende og samtidig frastøtende type som tar for seg av livets goder. Ødelegger mer enn han fikser på livets krokete sti. Omtrent like karismatisk som rotfylling, men scorer likevel ørlittebittegranne med underholdningsverdi.

Godt valg igjen Gjestemedlem

 

[Tremor]

Avfeide egentlig Doherty rimelig fort, kanskje pga litt for mange fordommer. Derfor stiller jeg fullstendig uforberedt til denne runden, men med såpass gode omtaler tror jeg at jeg får gi den en mulighet allikevel. Fordommer er noe skitt.

 

[Kaare G. Opsahl]

Liker Doherty svært godt. Har lyttet en del til platen og gir den en sterk 8

 

[Eviledorf]

Jeg liker denne Babyschambles platen ganske bra. En 7 tror jeg vil passe fra meg

 

[Handsoer]

Gode anmeldelser av et helt greit album.

Rett og slett. Mye godt å slekte på hjelper, og jeg syns de klarer seg fint uten å plagiere.
Men - det hele blir litt kjedelig; helt greie melodier som er helt greit framført med en helt ok vokal.
Ikke direkte dårlig, men heller ingenting som fenger mer enn sånn passe.

Helt greit.

Og en soleklar 5'er på skalaen.

 

[rolfozzy]

Orango og Babyshambles....tja. De har en ting til felles. De er kopier av ting fra gangne tider.

Orango har en høyere kjedsomhetsgrad enn Babyshambles, men sistnevnte ligger ikke langt etter. Ingen av disse vil få den høye ære av å bli innlemma i min platesamling.

 

[Townes]

Hmm

Sliter med å klare å mislike Babyshambles så hardt som eg hadde tatt mål av. Inntrykket mitt av denne Pete Dusterty er nok i stor grad basert på tabloidpressen, og de har jo malt et lite flatterende bilde av ham. Uansett, de låner jo flittig disse også, og veldig enig i mye av Burnt sine observasjoner mtp. referanser, og ja, det er så erkebritisk at det nesten blir karikert.

To gode anmeldelser av en plate som eg likte litt bedre enn eg skulle ønske, og som nok hadde landet et sted mellom 5 og 6. Rundens beste skive til nå

 

[espege]

@BABYSHAMBLES. shotters nation

Må prøve hardt å overse negativ trynefaktor her (aka. fordom). Heroin Chiiic, Kåt Mose – alt det der. Klare å skille medieposeringen fra den tilsvarende musikalske? Kan jo late som jeg prøver.

Skeivt. Småsurt. Litt (eller mye) av den samme kjekkassjarmen som lokale J.O. + Gjengen flyter på… Ungdommelig Overmot. Det røffe men følsomme (vare/sarte), det komplekse, det enkle, det uforutsigbare. Lagvis fordelt. Vår og høst. Vinter og sommer.

"Delivery" er tatt rett ut av læreboken til the Kinks… ikke helt ueffent, men gjort før av mindre profilerte garasjerockere i tusentall. Dabber litt med "You Talk". "Unbilotitled" begynner som en – heisann Dan! – Dan Stuart dusinvare, og får meg så – sånn ca. midt i – til å tenke på Supergrass… av en eller annen grunn. Pønk i "Side Of The Road"… Johnny Rotten (vokal)referanse 2.50 ut i "French Dog"… "There She Goes" er "Love Cats" med løsbart… riktignok påsatt sterke Kurt Weill briller, men likevel. "Murder"? One for the ladies.

Er nok helt greit dette (og kanskje mer enn?), men klarer ikke helt å overkomme mine fordommer, og sitter man litt uengasjert og balanserer på gjerdet, er det ofte nok til å havne på feil side… Utenfor altså – det lå vel i kortene.

mvh espN

 

[Gjestemedlem]

Takk for artige anmeldelser. Kjekt å se at den falt noenlunde i smak hos folk. For meg er dette er stor plate, og en plate som man kan høre på mange mange ganger og som blir bedre og bedre etterhvert som man blir kjent med den. Men det er en plate som må brukes, dvs hentes frem de sene kvelder når man er i godt selskap og litt på en snurr. Da resonnerer musikken som den skal. Ikke en plate man sitter seg ned med et pledd og en tekopp for å finlytte til mens man blar i Dag og Tid.

Peter Doherty er en slaur, men en likandes slaur på ekte rock'n'roll vis og vel så det. Han var stor med Libertines, og like bra i babyshambles (på platene i alle fall... live var det vel mer en gamble om det ble konsert eller ikke). Men også en habil soloartist og poet. Hans soloplate Grace/Wastelands er virkelig en topp plate. Roligere, men med dyp innlevelse og stemning.

Mannen holder mål som soloartist live også. Så ham på verftet for en tid tilbake. Kun en gitar og en krakk og mye charme. Var moro.

Shotters nation får en sterk 8er fra meg, og av og til, når jeg er i stemning for den, er det musikk så bra som musikk kan bli der og da.

Favorittlåten min på platen er kanskje Unstookie Titled.

 

[Bent]

Husker jeg kjøpte denne platen etter og ha hørt Delivery på radioen, jeg hadde også et ganske tabloid forhold til Pete Doherty og hadde vel liten tro på ham som musiker, men jeg ble positivt overasket.
Synes det er mange fengende låter på platen og den blir fortsatt tatt frem og spilt med jevne mellomrom.
Karaktermessig vil jeg nok gi den en sterk 7'er/svak 8'er.