Z
Zomby_Woof
Gjest
Schäferhvalper skal være HD-frie, stereoanlegg DDE-frie. Ellers er det fritt fram.
Neidå, det gjekk heilt fint. Og hadde min gamle Alpage kassettspelar fungert, hadde nok moderen kome på besøk med Sputnik-kassettane sine.Her er vi ikke enige Arve. Jeg har en klar oppfatning av at å spille Plumbo, Bøgdabråk og Vassendgutane på en kvalitetsrigg vil ødelegge den for alltid.Det går faktisk an å like all slags musikk. Men nokre sjangrar krev mykje lenger innspelingstid enn andre.
Og det er ikkje ulovleg å spele sjølv vassendgutmusikk på eit godt anlegg. Eg har ungar som prøver seg med det mest utrulege, og det skadar ikkje korkje musikken eller anlegget om repertoaret dristar seg vekk frå vinylplatene med Kari Bremnes, direktegraverte japanske jazzinnspelingar og neoklassiske atonal-akkordar...
DDE er greitt, eg har nokre plater med DMM, og dei let fint. Kor låg skal oppløysinga vere på schaferungane for at det er OK?Schäferhvalper skal være HD-frie, stereoanlegg DDE-frie. Ellers er det fritt fram.
Hehe, så det var deg som solgte den Sånn bare for å ha sagt det fordi du fortjener det- den skiva var om mulig i bedre stand enn beskrevet. Takk skal du ha for en fin handel.Neidå, det gjekk heilt fint. Og hadde min gamle Alpage kassettspelar fungert, hadde nok moderen kome på besøk med Sputnik-kassettane sine.Her er vi ikke enige Arve. Jeg har en klar oppfatning av at å spille Plumbo, Bøgdabråk og Vassendgutane på en kvalitetsrigg vil ødelegge den for alltid.Det går faktisk an å like all slags musikk. Men nokre sjangrar krev mykje lenger innspelingstid enn andre.
Og det er ikkje ulovleg å spele sjølv vassendgutmusikk på eit godt anlegg. Eg har ungar som prøver seg med det mest utrulege, og det skadar ikkje korkje musikken eller anlegget om repertoaret dristar seg vekk frå vinylplatene med Kari Bremnes, direktegraverte japanske jazzinnspelingar og neoklassiske atonal-akkordar...
Kos deg med "blå krukke" så lenge....
Det var nok ikkje meg. Eg sel ikkje vinylplater. Berre kjøp frå mi side.... Men plata er ei av dei betre frå Kari Bremnes, på alle måtar. Eg var berre ironisk rundt temaet musikksmak.... (I gamle dagar sa ein kar: "Eg likar all slags musikk. Alt frå Dire Straits til Steely Dan". Då likte han ikkje Supertramp....Hehe, så det var deg som solgte den Sånn bare for å ha sagt det fordi du fortjener det- den skiva var om mulig i bedre stand enn beskrevet. Takk skal du ha for en fin handel.Neidå, det gjekk heilt fint. Og hadde min gamle Alpage kassettspelar fungert, hadde nok moderen kome på besøk med Sputnik-kassettane sine.Her er vi ikke enige Arve. Jeg har en klar oppfatning av at å spille Plumbo, Bøgdabråk og Vassendgutane på en kvalitetsrigg vil ødelegge den for alltid.Det går faktisk an å like all slags musikk. Men nokre sjangrar krev mykje lenger innspelingstid enn andre.
Og det er ikkje ulovleg å spele sjølv vassendgutmusikk på eit godt anlegg. Eg har ungar som prøver seg med det mest utrulege, og det skadar ikkje korkje musikken eller anlegget om repertoaret dristar seg vekk frå vinylplatene med Kari Bremnes, direktegraverte japanske jazzinnspelingar og neoklassiske atonal-akkordar...
Kos deg med "blå krukke" så lenge....
Ok. Uansett så traff du godt, fordi jeg kun har eid den i etpar måneder Bra er den, ingen tvil om det. Jeg rangerer imidlertid "Og så kom resten av livet" før Blå krukke. En ting er uansett sikkert, hard og klinisk er ingen av dem, selv om deler av anlegget mitt er av nyere dato. Om det er platespilleren og et sett høyttalere fra 1984 som gjør det skal ikke jeg ha noen formening om.Det var nok ikkje meg. Eg sel ikkje vinylplater. Berre kjøp frå mi side.... Men plata er ei av dei betre frå Kari Bremnes, på alle måtar. Eg var berre ironisk rundt temaet musikksmak.... (I gamle dagar sa ein kar: "Eg likar all slags musikk. Alt frå Dire Straits til Steely Dan". Då likte han ikkje Supertramp....
Jeg synes nå at en reality check på helakustisk konsert er ganske så lærerik for den lydgjengivelsesinterresserte musikkelskeren. Spesielt om det gjøres et godt opptak av konserten som man får snoket til seg.
Deler ikke Zombys aversjoner, med andre ord.
Har knapt opplevd noen konsertsal som har IRRITERT meg hinsides den gode opplevelsen, så her er det åpenbart store forskjeller erfaringsmessig blant folk!Opptak er ikke det samme som man hører på en konsert. Man kan ikke plassere mikrofonene langt ute i rommet vekke fra musikerne.
Og ønsker vi egentlig konsertlyd hjemme? Jeg synes selve opplevelsen av å gå på konsert er stor med bl.a. mye trøkk og dynamikk, men selve lydkvaliteten er sjelden spesielt bra.
Akustikken har stor betydning for live musikk også og den finnes knapt noen virkelig gode konsertsaler.
Konserter innebærer ikke bare klassisk. Tenker begge deler.Synes for meg som om du blander sammen helakustiske og forsterkede konserter nå, orso.
Nå henger jeg ikke med...Konserter innebærer ikke bare klassisk. Tenker begge deler.Synes for meg som om du blander sammen helakustiske og forsterkede konserter nå, orso.
Men nå det er sagt, så synes jeg ikke lydkvaliteten er spesielt god på klassiske konserter i Grieghallen heller. Kan låte hardt og noe ubehagelig der også. Dynamikken er det som imponerer meg. Det kreves mer enn en dome diskant og noen små basser for gjengi hjemme med virkelig god illusjon.
Jeg er mest enig med Impulse her fordi jeg ikke kan huske noengang å ha hørt uforsterkede akustiske instrumenter "live", lyde hardt og klinisk slik som hifi altfor ofte gjør.Hardt ER forvrengt, spør du meg.
Dessuten låter virkeligheten klart mykere enn mye hifi faktisk gjør. Så om virkeligheten er det vi strever etter, blir "hardt" feil, IMHO.
Helt uenig. Virkeligheten er "hard og klinisk". Dagens utstyr er mer gjennomsiktig og gir mer detaljert lyd.
Spørsmålet er om du vil ha hi-fi eller lyd du liker.
Og så er jeg helt enig med Sluket her.Dessuten, instrumentenes egenlyd og klangfarger er godt gjenkjennelige nærmest uansett "konsertlokale" enten det er nærmeste bedehus, kirken, Konserthuset eller en tilfeldig musikkhappening hold hjemme i den store Frogner-leiligheten til en god venn... Det er jo dette det handler om, å kunne gi en illusjon av disse instrumentene når en hører det gjengitt over anlegget hjemme. Opptaksvilkårene som sådan vil jo aldri noensinne være like. Å "høre" gjennom et lokale's eventuelle svakheter er ikke noe problem.
Jeg skrev ingen av delene. Bare sa kun at det kan låte noe hardt med akustisk musikk i en konsertsal også.Nå henger jeg ikke med...Konserter innebærer ikke bare klassisk. Tenker begge deler.Synes for meg som om du blander sammen helakustiske og forsterkede konserter nå, orso.
Men nå det er sagt, så synes jeg ikke lydkvaliteten er spesielt god på klassiske konserter i Grieghallen heller. Kan låte hardt og noe ubehagelig der også. Dynamikken er det som imponerer meg. Det kreves mer enn en dome diskant og noen små basser for gjengi hjemme med virkelig god illusjon.
Mener du at akustiske insrumenter kan låte hardt og ubehagelig på grunn av lydkvaliteten?
Mener du da at instrumentene i orkesteret spiller hardt og stygt eller er det akustikken i salen som er hard og ubehagelig?
vil bare med all mulig respekt si meg uenig at nøytral må ha noe med slankt å gjøre, når jeg jobbet i en hi fi sjappa for noen år tilbake var det mange innom som mente nettopp dette, + at jo mer skrikende jo mer oppløst var det, dette er imo bare tull, jo mer nøytrallt og oppløst ting er jo mer lyttevennlig blir det , ofte, fasit finnes jo ikke. en annen ting er at med større ht og ofte elementer så får man med seg mer rominfo/rom følelse imoVirkeligheten låter "hardt og klinisk". Jeg er ikke enig i ordbruken; si heller at det låter åpent og slankt. Hør på virkelig gode hodetelefoner, slik som f.eks Stax bedre, og hør hvordan bass høres når den ikke er farget av rommet. Det er forøvrig bare tull at man trenger digre høytalere for å få god lyd. For å få dyp bass ja, men svært få innspillinger har noe særlig under 50Hz. Mye av bassen mange koser seg med er resonanser og stående bølger. Dersom man foretar romkorreksjon vil nok mange forbauset over hvor likt "skoesker" selv store megahøytalere låter.
At mange foretrekker farget lyd er en annen sak, men nøytral lyd vil låte slankt i manges ører.
Jeg opplever ikke Grieghallen som verken hard eller ubehagelig. En anelse törr kanskje, men absolutt ikke hard.Jeg skrev ingen av delene. Bare sa kun at det kan låte noe hardt med akustisk musikk i en konsertsal også.Nå henger jeg ikke med...Konserter innebærer ikke bare klassisk. Tenker begge deler.Synes for meg som om du blander sammen helakustiske og forsterkede konserter nå, orso.
Men nå det er sagt, så synes jeg ikke lydkvaliteten er spesielt god på klassiske konserter i Grieghallen heller. Kan låte hardt og noe ubehagelig der også. Dynamikken er det som imponerer meg. Det kreves mer enn en dome diskant og noen små basser for gjengi hjemme med virkelig god illusjon.
Mener du at akustiske insrumenter kan låte hardt og ubehagelig på grunn av lydkvaliteten?
Mener du da at instrumentene i orkesteret spiller hardt og stygt eller er det akustikken i salen som er hard og ubehagelig?
Jeg antar at lyden ville vært betraktelig mykere og mer behagelig dersom flatene i konsertsalen var behandlet med gode tiltak. Når lyden treffer harde flater, så endres tonaliteten og responsen mye. Selv om avstanden til flatene er større i en konsertsal, så vil det fortsatt være godt hørbart. Du finner ikke en eneste god diffusor i f.eks Grieghallen. Taket er til en viss grad formet slik at det diffuserer, men ikke på en spesiell god og homogen måte. Sideveggene er i betong. Verken vegg i front eller bak har skikkelige tiltak. Og gulvet er vanskelig å gjøre noe med selvfølgelig.
Hva som er bare egenlyden fra instrumentene er vanskelig å vite uten at man har hørt på de mye under helt anekoiske forhold. Det har ikke jeg. Kanskje de som har lyttet mye ute med stort åpent landskap kan fortelle noe om det.
Da må det enten väre dagsformen til deg og din venn, eller så spilte orkesteret grisesterktSkulle bare mangle at det ikke flerrer litt i ørene når det blir Brucknerhøyt i salen.
Her låter de nok fint.En fiolin er ikke ment for utendørsbruk. Messingblås er.
Jeg kan ikke begripe hvorfor dette fortviler deg. Og det er direkte frekt å påstå at de som bruker konserter/livemusikk som referanse ikke bryr seg om musikk. Jeg har i dag bedre lyd enn noengang hjemme hos meg. En betydelig del av den viten jeg har tilegnet meg for å klemme mest godlyd ut av anlegg/rom, kommer fra det å høre musikkinstrumenter i levende live. Jeg gjør det dog for sjeldent, og har et mål om å komme meg på noen klassiske konserter. Slike evalueringer står ikke i veien for musikken hos meg. Musikken er målet. Teknikken er hobbyen. Jeg ELSKER musikk.OK. Ser innlegget mitt er hardt i kantene, og det er sikkert blodig urettferdig å henge det på Sommerand. Men likevel. Det er faktisk mange som går på konsert for å bygge opp en referansebank til vurdering av hifi. Det er langt fra uvanlig, selv om du neppe får en kjeft til å innrømme det direkte. Og dette er, fremfor noe annet, den audiofile avsporingen. Det trigger rett og slett fortvilelse hos meg. Det er mange audiofile som ganske enkelt ikke bryr seg om musikk.
Jeg ser at det kom feil ut, sorry.
Virkeligheten er mangfoldig som du jo vet. Mener du at et stort orkester på sitt mest intense alltid låter behagelig på mikrofonnivå? Du vet jo hvor mye akustikken har og si og hvordan intensisteten og mengden av intrumenter som spiller samtidig påvirker opplevelsen. Hvis enkelinstrumenter låter hardt så er det noe galt med anlegget mener nå jeg, men det er da ikke vel ikke noe unormalt at endel innspillinger kan låte på grensen hardt avhengig av kvaliteten på innspillingen, styrken på anlegget og hvordan instrumentene trakteres. Er du uenig i min påsand at det konstrueres flere komponenter som låter mykere enn virkeligheten kontra hardere?Lurer på om vi definerer klinisk likt. Virkelighet lyder da ikke hardt og klinisk?
Stå på kjøkkene og klask noen kjelelokk sammen og lytt på den lyden. Lyder det hardt og klinisk?
Slagverksinstrumenter er konstruert for musikk og lyder veldig kroppslig. Summen av trestiskke på metall lyder ikke hardt i mine ører. Det er klart at hvis man spiller symbaler, trompet eller skarptromme i et lite rom med harde vegger så kan det lyde både hardt og klinisk, men det er ikke det det miljøet de er konstruert for å lyde godt.
Min virkelighet lyder ekstremt dynamisk, men svært kroppslig med litt lyst "pynt" rundt.
Å definere subjektive lyttebeskrivelser på tvers av mennesker er vanskelig synes jeg.Virkeligheten er mangfoldig som du jo vet. Mener du at et stort orkester på sitt mest intense alltid låter behagelig på mikrofonnivå? Du vet jo hvor mye akustikken har og si og hvordan intensisteten og mengden av intrumenter som spiller samtidig påvirker opplevelsen. Hvis enkelinstrumenter låter hardt så er det noe galt med anlegget mener nå jeg, men det er da ikke vel ikke noe unormalt at endel innspillinger kan låte på grensen hardt avhengig av kvaliteten på innspillingen, styrken på anlegget og hvordan instrumentene trakteres. Er du uenig i min påsand at det konstrueres flere komponenter som låter mykere enn virkeligheten kontra hardere?Lurer på om vi definerer klinisk likt. Virkelighet lyder da ikke hardt og klinisk?
Stå på kjøkkene og klask noen kjelelokk sammen og lytt på den lyden. Lyder det hardt og klinisk?
Slagverksinstrumenter er konstruert for musikk og lyder veldig kroppslig. Summen av trestiskke på metall lyder ikke hardt i mine ører. Det er klart at hvis man spiller symbaler, trompet eller skarptromme i et lite rom med harde vegger så kan det lyde både hardt og klinisk, men det er ikke det det miljøet de er konstruert for å lyde godt.
Min virkelighet lyder ekstremt dynamisk, men svært kroppslig med litt lyst "pynt" rundt.
Nei, det er ikke lett å kommunisere lytteinntrykk. Det jeg mener er at denne nokså ubehagelige og på grensen til skjærende lyden et stort orkester kan avgi i enkelte konserthaller/rom også kan høres på nøytrale anlegg. Min erfaring er at det slettes ikke alltid er anleggets skyld at musikk kan oppfattes som en smule hard. Og det er ikke uvanlig at innspillinger generelt (spesielt pop/rock) har visse hardheter. Det gjelder å trå forsiktig på hva det skyldes mener jeg. Det enkleste man kan gjøre imo, er å teste referanseinnspillinger. De skal hverkan låte lyst, mørkt, hardt eller mykt generelt. Dog så mener jeg fortsatt at kroppslighet er noe vi bare ikke klarer å få gjengitt uansett. Eller bare tilsynelatende i beste fall.Å definere subjektive lyttebeskrivelser på tvers av mennesker synes jeg.
130 db lyder jo ikke behagelig, men ikke "hifi-hardt" og klinisk.
Her er jeg i allefall enig. Og f.eks kvartetter har jeg aldri hørt hardt gjengitt på gode anlegg.Tror det er svært få klassiske innspillinger som lyder hardt og klinisk i utgangspunktet, men det er klart på full utstyring med symbaler og trompeter så skal skal det "snerre" litt.
Ja enig at det nok sjelden er anleggets feil at det lyder hardt. Klarer ikke helt se for meg produsentene sitte i sine demorom å ta siste sjekk på produktet de skal sette i produksjon og godta at lyden er hard og klinisk.Nei, det er ikke lett å kommunisere lytteinntrykk. Det jeg mener er at denne nokså ubehagelige og på grensen til skjærende lyden et stort orkester kan avgi i enkelte konserthaller/rom også kan høres på nøytrale anlegg. Min erfaring er at det slettes ikke alltid er anleggets skyld at musikk kan oppfattes som en smule hard. Og det er ikke uvanlig at innspillinger generelt (spesielt pop/rock) har visse hardheter. Det gjelder å trå forsiktig på hva det skyldes mener jeg. Det enkleste man kan gjøre imo, er å teste referanseinnspillinger. De skal hverkan låte lyst, mørkt, hardt eller mykt generelt. Dog så mener jeg fortsatt at kroppslighet er noe vi bare ikke klarer å få gjengitt uansett. Eller bare tilsynelatende i beste fall.Å definere subjektive lyttebeskrivelser på tvers av mennesker synes jeg.
130 db lyder jo ikke behagelig, men ikke "hifi-hardt" og klinisk.
I hvilken grad elementer forvrenger vet ikke jeg, men bruker ørene så godt jeg kan. Strekkes det for mye i delefiltret så bør vel det kunne høres også. De færreste liker hard lyd, selv om enkelte uerfarne kan oppfatte lys/frempå lyd som mer oppløst. Selv synes jeg der er bortimot 50/50 fordelt mellom omtrentlige nøytrale og mykere komponenter, mens de som overdriver blir det stadig færre av.
Her er jeg i allefall enig. Og f.eks kvartetter har jeg aldri hørt hardt gjengitt på gode anlegg.Tror det er svært få klassiske innspillinger som lyder hardt og klinisk i utgangspunktet, men det er klart på full utstyring med symbaler og trompeter så skal skal det "snerre" litt.
Lurer på om vi definerer klinisk likt. Virkelighet lyder da ikke hardt og klinisk?
Stå på kjøkkene og klask noen kjelelokk sammen og lytt på den lyden. Lyder det hardt og klinisk?
Slagverksinstrumenter er konstruert for musikk og lyder veldig kroppslig. Summen av trestiskke på metall lyder ikke hardt i mine ører. Det er klart at hvis man spiller symbaler, trompet eller skarptromme i et lite rom med harde vegger så kan det lyde både hardt og klinisk, men det er ikke det det miljøet de er konstruert for å lyde godt.
Jepp.Min virkelighet lyder ekstremt dynamisk, men svært kroppslig med litt lyst "pynt" rundt.
Enig. Hvor mange er det egentlig som har tatt seg bryet med å sette opp hhv et gammelt anlegg og et nytt ved siden av hverandre og sammenliknet?OK. Ser innlegget mitt er hardt i kantene, og det er sikkert blodig urettferdig å henge det på Sommerand. Men likevel. Det er faktisk mange som går på konsert for å bygge opp en referansebank til vurdering av hifi. Det er langt fra uvanlig, selv om du neppe får en kjeft til å innrømme det direkte. Og dette er, fremfor noe annet, den audiofile avsporingen. Det trigger rett og slett fortvilelse hos meg. Det er mange audiofile som ganske enkelt ikke bryr seg om musikk.
Jeg ser at det kom feil ut, sorry.
Vil også kommentere topic her. Trådstarter er helt på viddene. Vintage hifi låter for mange ok fordi det slører, farger, og skjuler detaljer. Altså mer tilgivende, eller "musikalsk". Hvis man tar på alvor det som skjer etter at lyden forlater høyttalerne, finnes det i dag massevis av glimrende hifi.
Noen skal alltid leve i fortida, og luller seg selv inn i en tåke om at alt var bedre før. Noen ting var det, som krimstatistikken i Oslo. Men hifi? Nix.
He he, synes jeg ser deg!Lurer på om vi definerer klinisk likt. Virkelighet lyder da ikke hardt og klinisk?
Stå på kjøkkene og klask noen kjelelokk sammen og lytt på den lyden. Lyder det hardt og klinisk?
Slagverksinstrumenter er konstruert for musikk og lyder veldig kroppslig. Summen av trestiskke på metall lyder ikke hardt i mine ører. Det er klart at hvis man spiller symbaler, trompet eller skarptromme i et lite rom med harde vegger så kan det lyde både hardt og klinisk, men det er ikke det det miljøet de er konstruert for å lyde godt.
ok, nå har jeg vært på kjøkkenet og skramlet litt med kjeler og lokk.
Lokk mot lokk lød hardt, men ikke "hifi hardt".
Tresleiv mot lokk lød ikke hardt i det hele tatt.
Lydene var i begge tilfeller veldig kroppslige og rike på en måte som jeg sjelden hører fra et stereoanlegg.
På den annen side tror jeg de lydene hadde vært veldig harde og uvelkomne hvis jeg ikke hadde hørt etter.
Da hadde det blitt støy.
Jepp.Min virkelighet lyder ekstremt dynamisk, men svært kroppslig med litt lyst "pynt" rundt.