Politikk, religion og samfunn Krigen om økonomien

[ymir]

Kan det vere på tide å legge om frå plen til å sette poteter snart?

Ja når tempen i jorda er ca 5*C passer dèt fint - fin hobby, vurderer å bruke ett stykke av plenen til dette selv + noe på en holme der de hadde dyrket poteter for 60 år siden.

På landbrukskulen lærte vi 8 regelen.Potetene kan settes når jordtempratruren er 8 grader ved 8 cm dybde 8 dager på rad....

 

[rock]

Ja du har sikkert rett, men tempen bør være over 5*c i alle fall

Og så er den så mye bedre enn disse Kypros potetene - bare for å ha nevnt Kypros.

Vasne og smakløse er de.

 

[Gjestemedlem]

Skatt på amerikansk vis

Corporate Welfare – Employees Paying Taxes Directly to Corporations - The same corporations that pay no federal taxes to begin with are also taking the money withheld from your paycheck for state taxes & giving it to...themselves. And it's all legal.

Corporate Welfare – Employees Paying Taxes Directly To Corporations | Addicting Info

 

[Asbjørn]

Ja, det er en del ting som er litt enklere der borte. Jeg sto ute i en fabrikk tidligere i uken og så på arbeidsreglementet som var slått opp på veggen. Det var en paragraf som sa noe sånt som at hvis den ansatte nådde 1 % fravær i løpet av et år vanket det muntlig advarsel, ved 2 % skriftlig, og ved 3 % fravær i løpet av ett år var det sparken. Sykefravær er ikke noe stort problem på den fabrikken, for å si det slik. Arbeidstøy må selvsagt den ansatte holde selv, og to uker ferie pr år får da holde i massevis. Man er jo ansatt for å jobbe, ikke feriere.

Det kan ha en sammenheng med hvor fort den amerikanske økonomien regenererer seg selv etter en krise. Man må finne på noe, helt enkelt.

 

[Gubra]

^ "Beste" sykefravær i Norge siste 10 årene ligger rundt 6,5%. En gjennomsnittsnordmann kunne ikke jobbet på den fabrikken, han hadde blitt sparket 2 ganger iløpet av ett år......

 

[nb]

to uker ferie pr år får da holde i massevis. Man er jo ansatt for å jobbe, ikke feriere.

Det er vel ofte to uker man ikke tør ta også så vidt jeg har forstått. Noen kunne jo finne ut at virksomheten går helt fint uten akkurat deg...

Det er mye stygt å si om amerikansk arbeidsliv og mye man kan si er bedre i Europa. Men når det gjelder å få fart på tingene etter en nedgang så viser det gjennomregulerte og infleksible europeiske arbeidsmarkedet seg fra sin styggeste side. Når man nedbemanner etter ansennitet er det ikke så kult å være ung arbeidstaker for å si det slik.

Jeg jobbet en stund i England. Der var det masse unge franskmenn som hadde tatt turen over kanalen siden det var omtrent umulig å få seg en jobb for de i Frankrike. For har man først ansatt noen i Frankrike så er det neimen ikke lett å bli kvitt de, en naturlig konsekvens av det er at bedrifter kvier seg for å ansette. En side av sammen fenomen ser man særlig i mediabransjen her til lands hvor det er altfor, altfor mange som ønsker jobb i en redaksjon og folk blir gående på endeløse engasjementer og kontrakter uten å få fast ansettelse. En kollega av en veninne av meg hadde angivelig jobbet ca 20 år i Dagbladet som midlertidlig ansatt. Det forhidrer selvsagt ikke Dagbladet fra å skrive om hvor brutalt arbeidslivet har blitt og hvor slemme arbeidsgivere er.

 

[vredensgnag]

Det er da egentlig innertier at noen viser til amerikansk arbeidsgiverpraksis som en måte "å få fart i økonomien på." Understreker på en måte hele poenget med tråden.

 

[nb]

Det er da egentlig innertier at noen viser til amerikansk arbeidsgiverpraksis som en måte "å få fart i økonomien på." Understreker på en måte hele poenget med tråden.

Tja. Europeisk arbeidsliv er temmelig rigid. Det har sine fordeler (og de er mange) - men det er først og fremst fordeler for folk som allerde har en jobb. Det har også sine ulemper. Det er en grunn til at f.eks Frankrike har hatt en arbeidsledighet på nesten 10% uansett hvor godt det går der. Jeg var hva jeg foretrekker for å si det slik, men en arbeidsledig ungom i Spania kan muligens se noe annerledes på saken. Hadde jeg eid en virksomhet hadde i alle fall jeg vært veldig skeptisk til å ansette i usikre tider om jeg samtidig visste at det ville bli vanskelig å nedbemanne om ting ikke gikk som planlagt. USA har også større intern mobilitet enn Eurosonen - forståelig nok siden det f.eks snakkes et felles språk i hele landet. I Italia flytter folk knapt fra sør til nord i landet for å få en jobb.

Det er også en grunn til at ungdomsledigheten er astronomisk - bikket vel 50% i Spania her forleden. Selv i Sverige som går temmelig bra om dagen er vel rundt 25% av ungdommen arbeidsledig - en av de litt mindre kjente grunnene til hvorfor det er så fryktelig mange svenske ungdommer som jobber i Norge. I Norge ligger den på rundt 10%. Men norske arbeidsledighetstall er litt såder, mange som får penger fra NAV, uførepensjon osv ville vært regnet som arbeidsledige andre steder i verden.

Sysselsettingen øker for øvrig ganske greit i USA om dagen.
http://www.tradingeconomics.com/united-states/unemployment-rate
http://www.tradingeconomics.com/united-states/non-farm-payrolls

 

[Asbjørn]

Det er et tankekors at sett fra en seriøs arbeidsgivers side er det norske arbeidsmarkedet mer fleksibelt enn det amerikanske. Her finnes det et sosialt sikkerhetsnett og det er forholdsvis få hindringer mot å legge ned ting som ikke funker og starte noe nytt i stedet. I USA er hele pakka med helseforsikringer osv knyttet til arbeidsplassen, sånn at man kvier seg i det lengste for å stenge ned ting som burde ha vært stengt for lenge siden. GM, for eksempel. Det gjør også at amerikanske fagforeninger, enten de heter United Auto Workers eller United Steel Workers, er ganske rigide og lite kompromissvillige. Konsekvensen av det igjen er sånt som det banneret jeg så på veggen utenfor kontoret til personalsjefen på en annen fabrikk: "Proud to Be Union Free Since 1963". Da blir det ganske konfliktfylt når endringer må gjøres. Det franske, spanske og spesielt det italienske arbeidsmarkedet er selvsagt enda mer rigid, men det er en annen historie. Samme personalsjef ble forresten blek da jeg fortalte ham hvor høy ungdomsarbeidsledigheten er i land som Spania. For ham var det umulig å forestille seg en slik situasjon. Konsekvensen ville jo blitt hungersnød.

Det er da egentlig innertier at noen viser til amerikansk arbeidsgiverpraksis som en måte "å få fart i økonomien på." Understreker på en måte hele poenget med tråden.

Jeg var nok litt halvironisk da jeg skrev det, men det er et seriøst poeng at amerikansk økonomi regenererer seg selv raskt etter en krise, som regel på en måte som ikke var så lett å få øye på før det smalt. Så er det full fart i en eller annen retning, inntil de klasker trynet i en ny vegg igjen. Pick yourself up, dust yourself off, and start all over again. You gotta love it.

Apropos de to ukene ferie som man ikke tør ta ut: Ja, sånn er det, ihvertfall for mange mellomledere. En fabrikksjef jeg kjenner har også vært på jobb første juledag de siste tre-fire årene, selv om fabrikken strengt tatt holder stengt hele julen. Uunnværlig, sjø. Kjører kanarigul Hummer gjør han også, for å være helt sikker på ikke å bli oversett.

 

[nb]

Men tilbake til Kypros siden det er tidens mest aktuelle tema: Hva nå resutatet blir i form av "bankskatt" på innskudd, så tviler jeg sterkt på at noe lignende hadde blitt foreslått i et mer sentralt Euro-land. Det har vel knapt vært på tapetet i det hele for Spania f.eks. Det er nok et ikke ubetydelig element a "up yours" her siden Kypros har valgt å være et skatteparadis og bygge opp en hel industri rundt å holde utlendingers penger.

 

[Asbjørn]

Ja, slik er det nok. Man får jo ikke mange venner i Tyskland og deromkring ved å ha som forretningsidé å "ta vare på" russiske penger til høy og skattefri rente, låne dem ut igjen til Hellas til enda høyere rente, og så komme løpende til frau Merkel med hatten når ekskrementene treffer ventilatoren.

Nærmeste parallell er Island, og mange husker nok hvor "gode" innskuddsbetingelser banker som Glitnir og Kaupthing tilbød det siste året før det pyramidespillet raste sammen. Desperate for cash, var det de var. Islendingene måtte ta regningen selv og nektet å refundere penger som briter og nederlendere hadde satt inn i bankene (Icesave-saken, for eksempel). Det syntes vel flere var litt kult, men det er jo nøyaktig det samme som skjer her. Korthuset raser, pengene er tapt, regningen forfaller, og noen må bla opp. Og banksjefene og assorterte politikere bør bli satt inn, akkurat som på Island.

http://e24.no/skal-ta-skurkene-paa-island/3165008
http://www.aftenposten.no/okonomi/utland/article3552861.ece

 

[ymir]

Må reder Fredriksen også spise støv....


Advarte» de rike

Men, på Kypros er sektoren av investeringsselskap mer omfangsrik enn banksektoren. Og i denne sektoren har russerne plassert to ganger mer enn på bankbok.
19. juni 2002 advarte dagens og datidens president Vladimir Putin de nyrike slik:
– Det kan antas at det kommer skjerpete regler for penger plassert i skatteparadisene. Skjer det, risikerer dere å ete støv samtidig som dere må løpe verdens rettssaler rundt for å få frigitt frosset kapital!
Gjennom hele denne uken viste russisk fjernsyn denne uttalelsen i repetisjon.
Nå er bankene på Kypros stengt til mandag. Da kan det skje: at Putins synske advarsel blir virkelighet for mang en nyrik russer og «støvspisingen» blir til virkelighet.


Nyrike russere kan ende opp med å «spise støv» - Verden - NRK Nyheter


Lenge leve grådigheten og kapilalismen

Ja til anarki,....Bakunin og Steiner


http://uncletaz.com/norsktaz/antroposanark.html

http://uncletaz.com/norsktaz/antroposanark.html

Dette ser lovende ut .......

Russland rasende etter Kypros-avtale


Russland rasende etter Kypros-avtale | ABC Nyheter

 

[erato]

Denne er jo megetsigende: "– Etter min mening fortsetter tyveriet av hva som allerede er blitt stjålet, sier statsminister Dmitrij Medvedev til internasjonale nyhetsbyråer."

Høk over høk, tyv stjeler fra tyv.....

 

[vredensgnag]

Kypros bare starten, skal vi tro Dijsselbloem, og han er da uhyre velinformert. Mengder av helt legitime internasjonale virksomheter som er mer enn sure nå, forresten, de fikk også sine innskudd barbert:

Dijsselbloem: Cyprus Deal Is A Template - Business Insider

 

[BT]

Starten? Jeg trodde Kypros kom lang ut i rekken...

 

[Asbjørn]

Det der er ikke starten på noe som helst. De nærmeste parallellene Island og Irland har allerede implodert og er snart friskmeldt igjen. Situasjonen i Spania er ikke god, men ting begynner å gå i riktig retning. Det handler mest om at en altfor stor del av næringlivet var orientert mot å bygge stadig nye hus for turister, heller enn at banksektoren i seg selv var ute av kontroll. Med litt flaks og dyktighet greier de seg, såvidt.

Derimot er det enda et godt argument for å flytte penger ut av "trygge" plasseringer i bank og rentepapirer over til "risikable" plasseringer som aksjer. Denne affæren viser vel bare at mye penger i banken er ikke risikofri rente, men rentefri risiko.

 

[vredensgnag]

Når den gode Dijsselbloem, som tross alt er president i Eurogruppen, melder at dette er en mal for videre innsats i andre land, så - Asbjørn - er det selvsagt starten på noe. Temmelig innlysende at man i tillegg til å sette tak på bankbonuser nå også vil temme hele banksektoren. Det blir en spennende kamp å følge.

En del italienske banker har likegodt suspendert sine aktiviteter.

 

[Asbjørn]

Artikkelen var bak en abonnementsmur, så jeg fikk ikke lest den. Men tanken om at skattebetalerne ikke automatisk dekker alle de tapte pengene når en bank bikker over ende er da langtfra ny. Hva er nytt i denne saken som skulle være et eksempel til etterfølgelse?

Å kutte ned den oppblåste (i flere betydninger) bank- og finanssektoren til en riktigere størrelse virker som en god idé, forresten. Alt for mange smarte folk har vært sysselsatt og altfor godt lønnet for å holde på med ting som er bare tull og har minimal eller negativ samfunnsnytte. Banker og andre finansinstitusjoner har en nyttig funksjon ved at de formidler overskuddslikviditet på jakt etter avkastning til folk med idéer som trenger kapital. Jeg sammenligner den funksjonen med dyrelivet nederst i komposthaugen min: Nyttig resirkulering av ressurser, men det er ikke pent å se på, og jeg vil absolutt ikke at det dyrelivet skal ta over kjøleskap og kjøkken. Det er jo hva banksterne har gjort i land som Island og Kypros.

 

[vredensgnag]

Ja, banksektoren må gjerne kappes i nakkehøyde, spør du meg, og det er vel nettopp det som Dijsselbloem nå signaliserer.

Leste et kommentarinnlegg om en som nettopp hadde solgt en eiendom på Kypros, og som hadde salgssummen på bok, før den skulle reinvesteres i en ny eiendom som vedkommende allerede hadde forhandlet om. Men nå var midlene frosset, og vil bli barbert med 30%.

Men Socrates som skrev i NYTimes, og som ble valgt ut av NYtimes som "top comment", satte ord på dette som beskriver hvordan jeg ser på "krigen om økonomien."

 

[nb]

Bankkonkurser er for øvrig noe som skjer nå og da. Her er en liste over antall banker pr. år som har stengt dørene i USA de siste årene:

Year - Number of Bank Failures 2013 - 4 2012 - 51 2011 - 93 2010 - 157 2009 - 140 2008 - 30

Listen over bankene er her
FDIC: Failed Bank List

De har det til felles at knapt noen har hørt om de og at de har blitt overtatt av noen andre slikt at lånekunder og innskytere neppe merker allverden til det.

 

[VilhelmW]

Ja, det er en del ting som er litt enklere der borte. Jeg sto ute i en fabrikk tidligere i uken og så på arbeidsreglementet som var slått opp på veggen. Det var en paragraf som sa noe sånt som at hvis den ansatte nådde 1 % fravær i løpet av et år vanket det muntlig advarsel, ved 2 % skriftlig, og ved 3 % fravær i løpet av ett år var det sparken. Sykefravær er ikke noe stort problem på den fabrikken, for å si det slik. Arbeidstøy må selvsagt den ansatte holde selv, og to uker ferie pr år får da holde i massevis. Man er jo ansatt for å jobbe, ikke feriere.

Det kan ha en sammenheng med hvor fort den amerikanske økonomien regenererer seg selv etter en krise. Man må finne på noe, helt enkelt.

Med respekt å melde, dette tenderer til bullshit, eler på godt nord-norsk; mainnskjitprat! Du ordlegger deg nesten som om du ønsker slaveriet tilbake igjen. Det er bl.a. sånt som norsk fagbevegelse bestående av skikkelige arbeidsfolk, har sloss mot i årevis - og vunnet. Derfor har vi lover mot denslags i Norge, og vi har også lover som regulerer forholdet ansatt - arbeidsgiver. Det skal vi være glade for, ikke bare glade, men overlykkelige. Det er mange sider ved det amerikanske samfunn, og ikke alle er like vakre. Jeg vil ikke ha slike tilstander her i landet, og prisen man må betale, er å få noen snyltere og døgenikter med på lasset. Men det har med moral å gjøre, og der har nok norsk arbeidsliv og norske borgere en jobb å gjøre. Vi kan jo begynne med å gå i oss sjøl, hver og en av oss.....

Det du bejubler i ditt innlegg, er et samfunn hvor en småbarnsfar eller -mor, ikke kan være heime med sjuke barn, hvor man må gå på jobb med både kraftig influensa og lungebetennelse for å ikke bli oppsagt osv. Jeg kan ikke tenke meg til at du vil ha det sånn, uansett om du er lønnsmottaker eller arbeidsgiver. Hvis de ansatte i den bedriften som du besøkte, hadde et reellt valg, ville de neppe jobba der særlig lenge. Ville du??

Tro for all del ikke at den amerikanske økonomien er utafor krisa, det er den på langt nær. Men det er vel sånn der som her, skal det bli fart i sakene, må det svi på pungen. I U.S.A. svir det mest på og i pungen til folk flest, og det er jo ikke de som er skyld i krisa. Men det er de som ikke har noe sosialt sikkerhetsnett, når kapitalismen feiler og bedrifter legges ned - som f.eks. i Detroit. Det er vanlige folk som ikke har råd til dyre helseforsikringer, eller å la seg behandle på dyre private klinikker, som betaler prisen for at helsereformen ikke har fått fullstendig gjennomslag. Jeg synes det er forferdelig trist at Obama ikke får gehør for helsereformen, og det fordi de aller rikeste da må bidra bittelitt meir. Og for å få hjulene til å gå rundt, har han tatt til orde for at det er nødvendig med en smule skatteskjerpelser hos de som har så enormt mye meir enn de behøver. Motstanden har vært voldsom, heilt som forventet. Men det vil tvinge seg fram, der som det har gjort her.

 

[nb]

Jeg klarer ikke å se at Asbjørn bejubler noe slikt om jeg så legger all mulig vond vilje til grunn.

 

[VilhelmW]

Jo, jeg oppfatter det sånn når Asbjørn skriver: " Ja det er en del ting som er litt enklere der borte". Det samme med sykefraværs"reglene", at arbeidsfolk selvsagt må holde seg med arbeidsklær sjøl, og at to uker ferie må da holde - man skal arbeide, ikke feriere. Sånne utsagn tolker jeg dithen, at han helst så de samme tilstandene her - men det kan jo være ironisk meint..?

Ironisk eller ikke; Jeg synes tilstandene på enkelte områder i U.S.A. er like trasige uansett, og jeg synes det er for jævlig at enkelte bestandig vet å sko seg på andres elendighet.

 

[Asbjørn]

Ja, det er en del ting som er litt enklere der borte. Jeg sto ute i en fabrikk tidligere i uken og så på arbeidsreglementet som var slått opp på veggen. Det var en paragraf som sa noe sånt som at hvis den ansatte nådde 1 % fravær i løpet av et år vanket det muntlig advarsel, ved 2 % skriftlig, og ved 3 % fravær i løpet av ett år var det sparken. Sykefravær er ikke noe stort problem på den fabrikken, for å si det slik. Arbeidstøy må selvsagt den ansatte holde selv, og to uker ferie pr år får da holde i massevis. Man er jo ansatt for å jobbe, ikke feriere.

Det kan ha en sammenheng med hvor fort den amerikanske økonomien regenererer seg selv etter en krise. Man må finne på noe, helt enkelt.

Med respekt å melde, dette tenderer til bullshit, eler på godt nord-norsk; mainnskjitprat! Du ordlegger deg nesten som om du ønsker slaveriet tilbake igjen. Det er bl.a. sånt som norsk fagbevegelse bestående av skikkelige arbeidsfolk, har sloss mot i årevis - og vunnet. Derfor har vi lover mot denslags i Norge, og vi har også lover som regulerer forholdet ansatt - arbeidsgiver. Det skal vi være glade for, ikke bare glade, men overlykkelige. Det er mange sider ved det amerikanske samfunn, og ikke alle er like vakre. Jeg vil ikke ha slike tilstander her i landet, og prisen man må betale, er å få noen snyltere og døgenikter med på lasset. Men det har med moral å gjøre, og der har nok norsk arbeidsliv og norske borgere en jobb å gjøre. Vi kan jo begynne med å gå i oss sjøl, hver og en av oss.....

Det du bejubler i ditt innlegg, er et samfunn hvor en småbarnsfar eller -mor, ikke kan være heime med sjuke barn, hvor man må gå på jobb med både kraftig influensa og lungebetennelse for å ikke bli oppsagt osv. Jeg kan ikke tenke meg til at du vil ha det sånn, uansett om du er lønnsmottaker eller arbeidsgiver. Hvis de ansatte i den bedriften som du besøkte, hadde et reellt valg, ville de neppe jobba der særlig lenge. Ville du??

Tro for all del ikke at den amerikanske økonomien er utafor krisa, det er den på langt nær. Men det er vel sånn der som her, skal det bli fart i sakene, må det svi på pungen. I U.S.A. svir det mest på og i pungen til folk flest, og det er jo ikke de som er skyld i krisa. Men det er de som ikke har noe sosialt sikkerhetsnett, når kapitalismen feiler og bedrifter legges ned - som f.eks. i Detroit. Det er vanlige folk som ikke har råd til dyre helseforsikringer, eller å la seg behandle på dyre private klinikker, som betaler prisen for at helsereformen ikke har fått fullstendig gjennomslag. Jeg synes det er forferdelig trist at Obama ikke får gehør for helsereformen, og det fordi de aller rikeste da må bidra bittelitt meir. Og for å få hjulene til å gå rundt, har han tatt til orde for at det er nødvendig med en smule skatteskjerpelser hos de som har så enormt mye meir enn de behøver. Motstanden har vært voldsom, heilt som forventet. Men det vil tvinge seg fram, der som det har gjort her.

Bejubler? Tro meg, jeg har selv stått der borte og forklart fabrikksjefer viktigheten av å ha med fagforeningsrepresentanter i styringsgruppen for endringsprogrammer. På fabrikker uten fagforeninger har jeg forlangt at bedriftsledelsen finner en annen måte å få med ansatterepresentanter i styringsgruppene på, noe som i praksis er å kreve innført en form for bedriftsdemokrati.

På en av de største fabrikkene våre i USA fikk vi til en ordning med "rolling voluntary layoffs" gjennom den verste delen av resesjonen både for å kunne holde på kjernekompetansen og for å beskytte de ansatte som ikke var i stand til å håndtere den økonomiske belastningen. Det var nok av veletablerte ansatte som sa "cool, I'm gone fishin' for three weeks!" De som valgte fisketur fikk opprettholdt alle sykeforsikringer osv, men fikk bare utbetalt arbeidsledighetstrygd i stedet for full lønn i de ukene de tok ut. Ordningen med overskuddsdeling slo også inn når det etterhvert ble et overskudd å dele igjen, og det hjalp også godt på motivasjonen etter at de kom tilbake. Dette er hva jeg faktisk arbeider med til daglig, og jeg kommer riktig godt overens med de tillitsvalgte, både her og der.

Du får lese innlegget en gang til med litt våknere øye for mild ironisering og vennskapelig dissing av et system jeg kjenner ganske godt.

 

[rock]

Ja da hadde de rett allikevel da - de gamle som mente sengemadrassen var det tryggeste stedet for oppbevaring av kontanter.

 

[nb]

Ja da hadde de rett allikevel da - de gamle som mente sengemadrassen var det tryggeste stedet for oppbevaring av kontanter.

I disser tider gir madrassen også ca like mye rente som innskudd i en solid bank i Euro-sonen gjør.

 

[VilhelmW]

Asbjørn; jeg tror deg mer enn gjerne. Håper at du bærer over med at jeg ikke sensa din milde form for ironisering - jeg burde sett den. Og hadde kanskje også gjort det, forutsatt at jeg kjente deg personlig. Jeg tar kanskje en smule lett tenning litt for fort, hva angår "the American system"..

 

[VilhelmW]

Ja da hadde de rett allikevel da - de gamle som mente sengemadrassen var det tryggeste stedet for oppbevaring av kontanter.

I disser tide gir madrassen også ca like mye rente som innskudd i en solid bank i Euro-sonen gjør.

Innskuddene bekymrer meg ikke så mye, men hva med meg og en god del andre, som heller satser på å være relativt godt belånt - til enhver tid? Greit nok at jeg løper en viss risiko for høy(ere) rente, det har jeg gjennomlevd før. Vi hade så vidt kjøpt vår første bolig i 1985, da renta fauk opp til beskjedne 16,67% på 1. prio. lånet. Jeg har tatt høyde for å kunne leve med høyere rente, og jeg anser ikke faren for at boligmarkedet skal kollapse med det første. Så kanskje det er bedre med litt lån i en norsk bank, enn innskudd i utenlandsk bank, f.eks. på Kypros?

 

[nb]

Så kanskje det er bedre med litt lån i en norsk bank, enn innskudd i utenlandsk bank, f.eks. på Kypros?

I det du har fått lånet utbetalt så har du strengt tatt fått cashen og det er bankens problem (dvs en risiko for at du ikke betaler tilbake). Dersom lånet er sikret i din bolig blir det fort også ditt problem når banken tvangsselger boligen din...

Det som skjer når en bank (eller noe annet) går konk er at alle einendeler av verdi blir snappet opp av andre på en eller annen måte. Lånent forsvinner "dessverre" ikke selv om långivende bank skulle gå under. Ditt lån har en verdi, og den er typisk lik utestående hovedstol så lenge verdien av pantet er kurant.

 

[vredensgnag]

Jussprofessor mener Røeggen-dommen gir grunnlag for bedrageritiltale mot bankene, med grunnlag i Straffelovens § 270.

Oppfordrer Økokrim til å se på Røeggen-saken - DN.no

 

[erato]

Asbjørn; jeg tror deg mer enn gjerne. Håper at du bærer over med at jeg ikke sensa din milde form for ironisering - jeg burde sett den. Og hadde kanskje også gjort det, forutsatt at jeg kjente deg personlig. Jeg tar kanskje en smule lett tenning litt for fort, hva angår "the American system"..

Jeg får vel med respekt melde at jeg på ingen måte leste Asbjørns opprinnelige innlegg på samme måte som du. Men det er en bra side og en dårlig side ved det meste i livet - trygghet og fleksibilitet trekker som regel i motsatt retning.

 

[VilhelmW]

Så kanskje det er bedre med litt lån i en norsk bank, enn innskudd i utenlandsk bank, f.eks. på Kypros?

Det som skjer når en bank (eller noe annet) går konk er at alle einendeler av verdi blir snappet opp av andre på en eller annen måte. Lånent forsvinner "dessverre" ikke selv om långivende bank skulle gå under. Ditt lån har en verdi, og den er typisk lik utestående hovedstol så lenge verdien av pantet er kurant.

Ja, det er litt dumt, det der... Nå er det temmelig mange år siden jeg jobba i bank, men kan tilsvarende situasjon oppstå i norske banker, som det som var foreslått på Kypros; altså å ta deler av innskuddene i bankene som en "ekstraskatt"? Er det ikke sånt som Bankenes sikringsfond er tenkt å demme opp for, hvis det skulle gå skikkelig galt for en ( eller flere ) norske banker? For min del spiller det liten rolle, jeg er ikke så veldig bekymra for mine innskudd. Men jeg har noen bankaksjer som jeg vurderer å selge..

 

[Asbjørn]

No offense taken, som det heter. Etter å ha bodd fem år i USA og fortsatt slenge innom annenhver måned eller så er jeg brukbart godt kjent med begge sider av den medaljen. Det er veldig mye bedre å være rik og frisk enn fattig og syk, for å si det slik.

Men nå fikk jeg lest Djisselbloems kommentarer etter Kypros-saken også. Han sier i prinsippet at banker som går konkurs bare får gå konkurs, og kan absolutt ikke regne med at skattebetalerne skal redde dem og deres kreditorer fra seg selv. Det kan være naturlig å lese det som slutten på euro-krisen heller enn en begynnelse: Risikoen for ukontrollerte kjedereaksjoner og systemkollaps er nå blitt så lav at banksterne ikke lenger kan drive utpressing ovenfor skattebetalerne. Det er game over for det spillet. Går de konk, så går de konk og får finne seg noe annet å gjøre.

Den idiotiske ideen om en "skatt" på innskudd under 100000 kom visst fra kypriotiske politikere selv. Alt er selvsagt mulig, og Sverige gjennomførte en slik engangsskatt på bankinnskudd en gang på 1970-tallet, mener jeg å huske, men jeg har veldig vanskelig for å se at noen norsk politiker ville foreslå noe like dumt i overskuelig fremtid. Håndteringen av bankkrisen i Norge og Sverige rundt 1990 er fortsatt "best practice".

 

[nb]

Systemkritiske banker blir også pakket rimelig godt inn i bomull med nye kapitalkrav.

 

[Espen R]

No offense taken, som det heter. Etter å ha bodd fem år i USA og fortsatt slenge innom annenhver måned eller så er jeg brukbart godt kjent med begge sider av den medaljen. Det er veldig mye bedre å være rik og frisk enn fattig og syk, for å si det slik.

Men nå fikk jeg lest Djisselbloems kommentarer etter Kypros-saken også. Han sier i prinsippet at banker som går konkurs bare får gå konkurs, og kan absolutt ikke regne med at skattebetalerne skal redde dem og deres kreditorer fra seg selv. Det kan være naturlig å lese det som slutten på euro-krisen heller enn en begynnelse: Risikoen for ukontrollerte kjedereaksjoner og systemkollaps er nå blitt så lav at banksterne ikke lenger kan drive utpressing ovenfor skattebetalerne. Det er game over for det spillet. Går de konk, så går de konk og får finne seg noe annet å gjøre.

Den idiotiske ideen om en "skatt" på innskudd under 100000 kom visst fra kypriotiske politikere selv. Alt er selvsagt mulig, og Sverige gjennomførte en slik engangsskatt på bankinnskudd en gang på 1970-tallet, mener jeg å huske, men jeg har veldig vanskelig for å se at noen norsk politiker ville foreslå noe like dumt i overskuelig fremtid. Håndteringen av bankkrisen i Norge og Sverige rundt 1990 er fortsatt "best practice".

What goes around, comes around.
Det er jo en herlig sosialisme i kapitalismen. At kyproitiske banker investerte tungt i greske statsobligasjoner var det som direkte førte til bankkrisen. At kypriotiske banker var tvunget til å ta tap på gresk gjeld er rettferdig. Men at nyrike russere som tilfeldigvis valgte å plassere midlene i feil land, til feil tid skal tape ca 40% av pengene sine, kan være vanskeligere å forstå.
Sånn sett, så rammer dårlige greske investeringer litt tilfeldig når regnskapet til syvende og sist skal gjøres opp.

 

[erato]

Så kanskje det er bedre med litt lån i en norsk bank, enn innskudd i utenlandsk bank, f.eks. på Kypros?

Det som skjer når en bank (eller noe annet) går konk er at alle einendeler av verdi blir snappet opp av andre på en eller annen måte. Lånent forsvinner "dessverre" ikke selv om långivende bank skulle gå under. Ditt lån har en verdi, og den er typisk lik utestående hovedstol så lenge verdien av pantet er kurant.

Ja, det er litt dumt, det der... Nå er det temmelig mange år siden jeg jobba i bank, men kan tilsvarende situasjon oppstå i norske banker, som det som var foreslått på Kypros; altså å ta deler av innskuddene i bankene som en "ekstraskatt"? Er det ikke sånt som Bankenes sikringsfond er tenkt å demme opp for, hvis det skulle gå skikkelig galt for en ( eller flere ) norske banker? For min del spiller det liten rolle, jeg er ikke så veldig bekymra for mine innskudd. Men jeg har noen bankaksjer som jeg vurderer å selge..

Innskuddsgarantien dekker bare innskudd opp til en viss størrelse, 2 mill i Norge, 100.000 Euro i Europa om jeg husker rett. Går banken konk må innskytere med beløp innestående over dette stå i kø som en hver annen kreditor inntil boet er gjort opp. Et innskudd i en bank er et lån til banken......går banken konkurs har du ingen garanti for å få pengene dine igjen; og garantien er en offentlig garanti.

Sånn sett er det relativt rimelig i mine øyne at de som trår til for å berge banken - uten noen forpliktelser til det (merk det - hvem har sagt at det feks er Tysklands plikt til å redde en kypriotisk bank, i tillegg en bank hvor mange tyske penger kanskje er plassert skattefritt) - forventer at innskytere med innskudd over garantien trår til med sin del. Går banken konk får de trolig ingen ting igjen. Alternativt får kundene spre sine innskudd, eller plassere pengene i land med mer kontroll over bankene sine. Men der må de trolig betale skatt......

Alminnelige kypriotiske innskytere har min fulle sympati for den situasjonen de er satt i av sine banker og myndigheter, internasjonale skatteflyktninger og investorer får bare ta konsekvensene av at de har satt pengene sine i dårlige papirer og være glad de får noe igjen i det hele tatt. There's no such thing as a free lunch.

Plasserer du penger i aksjer eller fond har du heller ingen garanti for at bedrift eller fond ikke går over ende. Igjen: There's no such thing as a free lunch. Man kan ikke både forvente godt utbytte OG lav risiko, i hvert fall ikke på lang sikt.

Og egenkapitalkravene som innføres i Norges, med påfølgende renteøkninger til konsevens (uten at jeg dermed har sagt at jeg synes alt bankene har foretatt seg er like godt begrunnet), er på mange måter kundenes bidrag til å redusere risikoen for at noe slikt skjer - selv om det er snodig at utlånskundene skal betale for at innskyternes penger skal bli bedre sikret. Men regnestykket er ikke så endimensjonalt som dette da.

 

[Gjestemedlem]

Europe Reels In Shock As Politician Tells The Truth - Forbes

 

[erato]

Kjekt å se at den nederlandske finansministeren stort sett sier det samme som jeg sier i posten over....

 

[Gjestemedlem]

Den idiotiske ideen om en "skatt" på innskudd under 100000 kom visst fra kypriotiske politikere selv. Alt er selvsagt mulig, og Sverige gjennomførte en slik engangsskatt på bankinnskudd en gang på 1970-tallet, mener jeg å huske, men jeg har veldig vanskelig for å se at noen norsk politiker ville foreslå noe like dumt i overskuelig fremtid. Håndteringen av bankkrisen i Norge og Sverige rundt 1990 er fortsatt "best practice".

Som det har vært påpekt i artikler tidligere. Det som skjer på Kypros nå foregår i Norge nå, og har gjort det i mange år. Det er ingen forskjell på norsk formueskatt på bankinnskudd og dette, annet enn at satsen er noe lavere og ikke er et engangsfenomen men gjentas hvert eneste år.

Det blir ikke anderledes av at man gir det et annet navn.

 

[nb]

Jo, det blir det. I Norge er det skatt på formue generelt, ikke bare på penger i banken. Og satsen er heller inne innført mens penger er frosset. Om man likestiller Norge og Kypros og mener eneste forskjell et satsen så er man helt på jordet.