Hva med å lage en ny valuta, tja...la oss si...tulipaner! Eh, nei....det var visst prøvd før... 
|
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Y
ymir
Gjest
Du må være det første menneske som beskylder meg for å drive med spøk.
Korsleis? Har vært ivrig leser av...
Norges beste ukeblad
GA58: Gateavisas redaksjonelle linje
Der er det ikke mye rom for useriøsitet
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.457
- Antall liker
- 6.881
Jeg vil tro det er lite behov for militær og politi og presteskap på en øy på 1,3 km2 med ca. 39 innbyggere, ja.
Det begrenser seg sikkert hvor lenge det er spennende med fri sex der også, vil jeg tro.
Særlig siden ungdommen gjerne drar til hovedstaden for å gå på skole, og den ligger 20 timer unna med båt.
Sågar gratis kokos vil jeg tro man kan gå lei av etter noen år.
De eneste kommunistiske utopier som faktisk fungerer helt utmerket er familiegrupper, enten det er en moderne kjernefamilie eller en storfamilie i et stammesamfunn. Alle yter etter evne og får etter behov, sånn stort sett. Noen går på jobb, noen betaler regningene, noen tar oppvasken og bleier blir skiftet. Utover det blir det komplisert. Det som funker med 5-7 personer skalerer dårlig til sju tusen eller sju millioner. Allerede en utopi med 39 personer virker litt stort på meg.
Det er ren empiri, andre får forklare hvorfor.Sist redigert:Yymir
Gjest
Her må tungen holdes rett i munnen.Forvrengning og misstolking er en uting.
Anarkisme og kommunisme er noe som ikke går i hop,dersom det siktes til innlegg rett over.
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.457
- Antall liker
- 6.881
På en liten øy nesten uten folk og uten naboer som har lyst til å overta øya er det ikke en gang utopisk med anarkisme.
Øya var no ikkje nesten utan folk, då....
Eg har jobba på ei slik øy (85 menneske då eg starta jobbe der, 39 då skulen vart nedlagt. Folketalet har auka litt i ettertid), men langt større enn 1,3 km2. Ein del anarkistiske trekk fantest der også, men slett ikkje slik som Port Watson. Dei fleste trivdest godt. (sjølvsagt - dei andre hadde jau flytta)
Stillehavsøyer er interessante fenomen sånn menneskleg sett, og skal du verte ein morsam sosialantropolog, er det ingen veg utanom Stillehavet, trur eg.Yymir
Gjest
Noe av hovedpoenget med Anarkismen er å gjøre folk avhengige av hver andre.
I kommunismen er folk avhengige av staten,og kommunismen har i alle tilfelle blitt noe som er tredd ned over hode på folk.
Kommunismen har også det negative heftet ved seg at lederen ALLTID på et tidspunkt får forfølgelsesvanvidd med påfølgende
usivilisert adferd,samt utstrakt bruk av politi og militære mot folket.
I kapitalismen er folket avhengig av kapital eiernes ved og vell der staten er et redskap til beskyttelse av kapitaleiernes interesser.
Kapitaleierne frarøver folks individuelle frihet ved at folket kun blir sett på som et innsatsmiddel for å øke kapitaleiernes profitt.
Anarkistene vil fjerne nasjonalstaten (se f.eks. på vestens kunstige oppdeling av Afrika og detts negative innvirkning på folkegrupper)
og staten med dens iboende trang til overstyring av enkeltindividets frihet.
Bakunin ble bl.a for sin kamp om å knuser staten som institusjon kastet ut av internasjonalen av Marx i 1872.Bakunins anarkistiske filosofi var jo nettopp å desentralisere makt ned til så små selvstyrte enheter som mulig,og som dagens anarkister ønsker,en flat maktstruktur.
Det er da i dagens sosialdemokratiske Norge morsomt å ser hvordan høyresiden og da Frp især ønsker å gi folk mere individuell frihet
men hverken høyresiden eller folket vil ta det moralske og etiske ansvaret denne friheten gir.I tillegg vil fremdeles staten med politi
og militæret være en garantist for kapitaleiernes sikkerhet (Spania,Hellas...Kypros i dag).Når kapitalistene har kjørt i grøften DA skal staten stille opp,men ellers skal staten holde fingrende vekke.Dobbelmoral eller mangel på moralsk ryggrad kalles dette.
Som i denne tråden
http://www.hifisentralen.no/forumet...-va-re-sa-billig-i-norge-154.html#post1570463
der noen kapitalister har lykkes og oppnådd den store kapitalistiske drømmen,så vil de som påberoper seg en kapitalistisk livsfilosofi tvinge vinnerne til å gi fra seg makt og makedsandeler,gjerne og helst med statlig makt om nødvendig...
puhh....
Men pirat-anarkiet på Port Watson var ganske spesielt...
Kommunisme i opprinnelig betydnng, dvs idealet om et klasseløst, statsløst og pengeløst samfunn med felles eiendomsrett til produksjonsmidlene. Ikke alt det tøyset som kom etterpå. Mitt favorittsitat fra Karl Marx kom forøvrig da han så alle raritetene som folk hadde funnet på i hans navn: "Jeg er ikke marxist!"
Kommunisme 1.5 var vel omtrent slik at alle var like, men så var det noen meget få som var enda likere..
Det virkelig fornøyelige er de kommunistiske kineserne som nå rakker ned på Vestens ideologier og alt som har sin opprinnelse her... samtidig som de glemmer at Marx faktisk var fra vestenSSlubbert
Gjest
I henhold til kommunistisk teori (dvs manifestet) var proletariatets diktatur med en allmektig stat midlertidig. Når borgerskapet var "avvæpnet" (dvs utryddet) skulle staten avvikles og erstattes av kommuner eller småsamfunn hvor arbeiderne eide produksjonsmidlene. Teorien ble utviklet i lys av virkeligheten på 1800-tallet; adelssamfunn og produksjon med manuell arbeidskraft. Det som skjedde var selvsagt at kaderne (partipampene) ble den nye adelen og at staten aldri ble avviklet, tvert om sørget kaderne for å konsentrere makten mer og mer, under påskudd av å operere på vegne av "folket". Anarkisme og kommunisme var i utgangspunktet nært beslektet.Noe av hovedpoenget med Anarkismen er å gjøre folk avhengige av hver andre.
I kommunismen er folk avhengige av staten,og kommunismen har i alle tilfelle blitt noe som er tredd ned over hode på folk.
Kommunismen har også det negative heftet ved seg at lederen ALLTID på et tidspunkt får forfølgelsesvanvidd med påfølgende
usivilisert adferd,samt utstrakt bruk av politi og militære mot folket.
I kapitalismen er folket avhengig av kapital eiernes ved og vell der staten er et redskap til beskyttelse av kapitaleiernes interesser.
Kapitaleierne frarøver folks individuelle frihet ved at folket kun blir sett på som et innsatsmiddel for å øke kapitaleiernes profitt.
Anarkistene vil fjerne nasjonalstaten (se f.eks. på vestens kunstige oppdeling av Afrika og detts negative innvirkning på folkegrupper)
og staten med dens iboende trang til overstyring av enkeltindividets frihet.
Bakunin ble bl.a for sin kamp om å knuser staten som institusjon kastet ut av internasjonalen av Marx i 1872.Bakunins anarkistiske filosofi var jo nettopp å desentralisere makt ned til så små selvstyrte enheter som mulig,og som dagens anarkister ønsker,en flat maktstruktur.
Det er da i dagens sosialdemokratiske Norge morsomt å ser hvordan høyresiden og da Frp især ønsker å gi folk mere individuell frihet
men hverken høyresiden eller folket vil ta det moralske og etiske ansvaret denne friheten gir.I tillegg vil fremdeles staten med politi
og militæret være en garantist for kapitaleiernes sikkerhet (Spania,Hellas...Kypros i dag).Når kapitalistene har kjørt i grøften DA skal staten stille opp,men ellers skal staten holde fingrende vekke.Dobbelmoral eller mangel på moralsk ryggrad kalles dette.
Som i denne tråden
http://www.hifisentralen.no/forumet...-va-re-sa-billig-i-norge-154.html#post1570463
der noen kapitalister har lykkes og oppnådd den store kapitalistiske drømmen,så vil de som påberoper seg en kapitalistisk livsfilosofi tvinge vinnerne til å gi fra seg makt og makedsandeler,gjerne og helst med statlig makt om nødvendig...
puhh....
De var utopier da og er ikke mindre utopier nå. Uten individuelle rettigheter og en stat til å sikre dem, herunder et rettsvesen og et politivesen, er man fullstendig hengitt til lynsjemobbens nåde. Hvordan det skulle fungert i det 21. århundret er vanskelig å forestille seg, men noe ala "send SMS "JA" til 1900 hvis du vil at oppviglerne skal henrettes" er vel nærliggende. Flertallets diktatur er den verst tenkelige form for diktatur, ingen samfunn uten individuelle rettigheter og en rettsstat for å beskytte disse har engang vært i nærheten av å fungere.
Og direkteeierskapet over produksjonsmidlene er også ganske utopisk. Hva om bedriften gjør det dårlig? Uten kapital må ethvert underskudd gå rett ut av lomma på arbeiderne, hvis sjappa gjør det dårlig må de jobbe uten lønn. Neppe noe du ville satt pris på som arbeider. Og i dagens virkelighet, hvor produksjonsmidlene ikke er slegge og spett, men ofte svært kostbart og avansert maskineri (tenk på hvor komplekst det er å lage feks en moderne bil), så er kapital en forutsetning for å i det hele tatt starte produksjonen. Et nystartet firma går gjerne ikke med overskudd før etter mange år, og det ville vært litt drøyt om arbeiderne skulle kostet etableringen med eget husholdningsbudsjett.Yymir
Gjest
Hva med å lage en ny valuta, tja...la oss si...tulipaner! Eh, nei....det var visst prøvd før...
VALUTA og RENTEFRITT SAMFUNN
Et vellykket eks. på det var en rekke små kommuner i Østerriket i 1930 årene.Arbeidsledigheten ble kraftig redusert,næringslivet blommstret opp,og pengene ble mer rettferdig fordelt.Den rentefrie økonomien var en så stor
suksess at den ble stoppet av den østerriske sentralbanken som fryktet en total omveltning av økonomien i hele landet.
De forbød de rentefrie kommunene å trykke egne penger,som var en forutsettning for at systemet skulle fungere.
Det samme skjedde i USA i samme tidsperiode.
I et rentefritt samfunn er pengene en offentlig tjeneste som det betales en brukeravgift for.Dermed vil pengene i samfunnet sirkulere raskere.
Brukeravgiften skal gå til en seddelbank saom skifter ut pengene etter hvert som de blir slitt.
Penger som som ikke brukes,kan settes inn på en sparekonto i banken,uten renter selvsagt.
Til gjengjeld vil inflasjon knapt eksistere i et rentefritt samfunn.
I Marnardal kommune i Vest-Agder er/var det et forsøk i gang der rentefrie penger sirkulerer i lokalsamfunnet parallelt med vanlige penger.....Sist redigert:Yymir
Gjest
Anarkisme og kommunisme...nært beslektet...
Det er Mennesket og apene også....men de er da forskjellige også.
Et annet problem som de liberale kapitalistene hopper elegant over er de etiske og moralske sidene til deres forbilder,Mill x2,Locke,Smith etc.
Dette er noe Henrik Syse har påpekt flere ganger.Høyre siden har glemt eller vil ikke ta med seg den delen av filosofien i den liberale
tenkningen som omhandler etikk og moral.
Detter er også hoved grunnen til at Anarkiet enda ikke er modent for menneskeheten,men......en kan jo håpe,en gang....
Tarjei Straume er et klokt menneske
Antroposofisk AnarkismeYymir
Gjest
[h=2]Anarkisme[/h][h=2][/h]Hva anarkisme ikke er:
Hva anarkisme er:
«Den är inte bomber, oordning, eller kaos.
Den är inte stöld och mord.
Den är inte ett allas krig mot alla.
Den är inte att återvända till barbariet eller
stenåldern.
Anarkismen är raka motsatsen till allt detta.»[1]
«Istedet for innbyrdes kamp setter vi gjensidig hjelp.
Istedet for plyndring setter vi samvirke.
Istedet for makt setter vi rett.
Istedet for lovens tvang setter vi den frie overenskomst.[2]
Istedet for herskere og beherskede setter vi det frie menneske.
Istedet for kaos og uorden vil vi ha harmoni ─ ─ ─ ─ Anarki!»[3]
Peter Kropotkin definerte anarkismen slik i Enclyopædia Britan*nica:
\«ANARCHISM (from the Greek V<- [an-] and VkP0 [arche], contrary to authority), the name given to a principle or theory of life and conduct under which society is conceived without government ─ harmony in such a society being obtained, not by submission to law, or by obedience to any authority, but by free agreements conc1uded between the various groups, territorial and professsional, freely constituted for the sake of production and consumption, as also for the satisfaction of the infinite variety of needs and aspirations of a civilised being. […]»[4]
«[…] at det centrale i anarkismen er kampen for den fuldstændige eller den størst mulige frihed, og at anarkismen bygger på og appellerer til menneskers selvtænkning, selvbestemmelse, selvhandling og selvansvar […].»[5]
«Av ordet anarki som paa norsk betyr: frihet fra herredømme, mot herredømme, fremgaar det tydelig at anarkismen er fiende av alt arki, alt herredømme over andre, baade monarki, oligarki, plutokrati og demokrati. Anarkismens idé vender sig mot staten, monopolet, kapitalismen og militarismen, kort sagt mot alt vold og mot magten som hersker over menneskene og som har til opgave til fordel for den enkelte, en gruppe, parti eller klasse at holde alle andre mennesker nede i ufrihet, tvang, utsuging og slaveri.»[6]
«Anarkisme» og «anarki» er utvilsomt den mest forvrengte idéen i politisk teori. Vanligvis blir ordene brukt i betydningen «kaos» eller «uten orden» ─ og underforstått foretrekker anarkister sosialt kaos, og en tilbakevending til «jungelens lov». Slik står det gjerne i leksika, men det er en feil fremstilling av anarkismen, Det er mange vrangforestillinger om anarkismen. En av de verste vrangforestillingene er myten om anarkister som farlige terrorister og samfunnsfiender. I virkeligheten er anarkismen verken terrorismens skrekkbilde eller en romantisert idyll, men en realistisk betraktning av det gode samfunn, styrt uten herskere, og hvordan dette kan oppnås. Anarki betyr kort definert et system og styring uten hersker(e), dvs. samvirke uten undertrykkelse, tyranni og slaveri.
Et problem med det autoritære vrengebildet som ofte presenteres i media av anarkismen lik kaos, lovløse tilstander og terrorisme, er at det trekker til seg asosiale «bordercases» som ønsker å leve ut dette vrengebildet og samtidig kaller seg anarkister. Disse personene er imidlertid autoritære, oklarkiske infiltratører i anarkistbevegelsen, og ikke anarkister, selv om de selv bruker denne betegnelsen. (Oklarki betyr pøbelvelde, at pøbler hersker.) Dermed oppstår det misforståelser.
Et samfunn kan være mer eller mindre anarkistisk. Graden av anarki kan variere. Man kan derfor snakke om anarki av høyere og lavere grad. Vi vil her innledningsvis se på definisjonen av fullstendig anarki (ideelt anarki = 100% anarki): Anarki er et sammensatt ord som stammer fra gresk, «anarchos». Forstavelsen «an» betyr i denne sammenhengen «uten‑» det etterfølgende. Ordet «arki» har sin opprinnelse i verbet «archein», «herske, komme først», og substantivet «archos», «hersker».[7] Anarki betyr således «uten hersker», eller mer presist, alternativ til ─ og fravær av, ─ slike former for styring som er basert på over‑ og underordnede i rang og/eller lønn, m.a.o. fravær av hierarki og autoritet. Anarki betyr ikke uten styring, men er en tilstand hvor folk lever i samfunn og styrer seg selv, uten, eller med minimal, hierarkisk organisasjon, politisk (inklusive administrativt) og økonomisk. Med styring menes samordning av arbeidsoppgaver for å nå et mål. Følgelig er anarki slike former for styring som er basert på horisontal organisering ─ at folk er sideordnet rangs‑ og lønnsmessig. Økonomisk sideordning kalles gjerne likestilling, mens rangsmessig sideordning kalles sidestilling.
Man kan ikke bare se på rangs- og inntektsforskjellene når man skal avgjøre graden av anarki i et samfunn. Da risikerer man å idealisere et fattig ikke-hierarkisk samfunn, som ingen ønsker å leve i. Man må derfor i tillegg se på levestandard og levealder for underklassen. Levestandarden og levelengden for underklassen må økes på en økologisk forsvarlig måte, samtidig som rangs- og innteksforskjellene i samfunnet generelt må minimaliseres.
Anarkismen er en sosialpolitisk teori som har som mål å skape et samfunn der det er mest mulig frihet og minst mulig tvang for individene. Alle herskere – enten det er politiske, økonomiske eller åndelige – er i grunnen umoralske. Ingen har moralsk rett til å herske over andre. Anarkiet er et fritt samfunn bygd på samvirke, arbeidernes kontroll over produksjonen, føderalisme og desentralisering som middel til å omforme samfunnet, med kommunen og arbeiderforeningen som sentrale sosiale enheter. Dette innebærer en styring «nedenfra og opp» i steden for «ovenfra og ned». Delgater er direkte tilbakekallbare og møter ofte med «bundet mandat».
Det finnes en rekke retninger innen anarkismen: anarkofeminisme, anarkosyndikalisme, mutualisme, individualisme, kollektivisme, kommunisme, for å nevne noen. Disse legger vekt på forskjellige sider ved samfunnet og måter å organisere det på, men felles for dem alle er at de er for frihet, og mot frihetens fiender ─ staten og kapitalismen ─, og de fornekter alle autoriteten[8] og hyller individets autonomi, dets selvbestemmelse og selvrealisering.
«Vi er overbevist om at frihet uten sosialisme er privilegier og urett, og at sosialisme uten frihet er slaveri og brutalitet», sa Mikhail Bakunin.[9] Anarkisme kalles ofte for «anti‑statlig sosialisme», «frihetlig sosialisme», «libertær sosialisme» eller «autonom sosialisme». Den såkalte «anarkokapitalismen», en moderne retning med ekstremt liberalistiske frikapitalismetilhengere, har ingen ting med anarkisme å gjøre, men er en begrepsmessig selvmotsigelse i det kapitalisme er økonomisk pengevelde (plutarki).
De tidlige anarkistene hadde en overdreven tro på at bare vi blir kvitt autoritetene så vil menneskene frivillig samarbeide solidarisk med hverandre, og vi vil få nærmest «paradisiske tilstander» med «fred, frihet og alt gratis». De mente at menneskene innerst inne er gode av natur, men at de er blitt fordervet av autoritetene. Bare man blir kvitt autoritetene, dvs. herskerne, og lar folk leve sine liv i frihet, vil menneskene gjøre det gode og samarbeide på frivillig grunnlag. Denne forenklingen av anarkismen har på mange måter vært den historisk toneangivende holdningen i store deler av anarkistbevegelsen, også i Norge. Mange samfunnsproblemer skyldes derimot forhold som kan forklares ved spillteoretiske problemer som «fangens dilemma»[10] og «allmenningens tragedie»[11], dysfunksjoner ved markedet og frivillige kooperative løsninger, som f.eks. kollektive goder og «gratispassasjerproblemet»[12], samt befolkningseksplosjonen og tidsbudsjettet. Man løser ikke disse problemene bare ved å fjerne herskerne. Å bli kvitt autoritetene er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse, for et anarkistisk samfunn. Vi har dårlige erfaringer med sentraladministrasjonens plutselige oppløsning; jamfør den USAdominerte invasjonen i Irak, samt ulike borgerkriger. Dette har resultert i plyndring, drap og voldtekt – ikke frivillig, solidarisk, samarbeide på anarkistisk vis. Man trenger bl.a. en sterk anarkistisk bevissthet i befolkningen, men selv det er ikke alltid nok. På mange måter er anarkismen en sterkt moralsk ideologi, som betinger selvdisiplin og solidaritet siden man forkaster ytre autoriteter. Mennesket er ikke av naturen «godt» eller «ondt», men oppfører seg på måter som har positive eller negative konsekvenser for seg selv og sine omgivelser. Mennesket har en iboende rettferdighetssans, men den har ofte i større eller mindre grad blitt ødelagt av autoriteter.
Generelt vil graden av anarkisme i et samfunn avhenge av graden av sosialisme og graden av autonomi. Peter Kropotkin lanserte anarkismen som en moderne sosiologisk vitenskap som bruker naturvitenskapelige metoder, altså en vitenskapelig forskningsfront.[13] Denne forskningsfronten har senere blitt videreutviklet av ANORG/AFIN og IIFOR. Kropotkin skriver:
«Anarkismen representerar ett försök att anpassa generalisationer erhållna genom naturvetenskapernas induktiva-deduktiva metod, på omdömet om de mänskliga institutionerna. Den är också ett försök att, på grundvalen av detta omdöme, förutspå mänsklighetens marsch mot frihet, jämlikhet och broderskap, för att erhålla den största möjliga summa av lycka åt var och en. […] Har anarkismen grund för sina slutsatser? ─ Detta skall vetenskaplig kritikk av dess grunder och det praktiska livet visa oss. Men på en punkt har anarkismen utan tvivel rätt. Det är att den betraktar studiet av samhällsinstitutionerna som ett kapitel av naturvetenskaperna; att den för alltid tagit farväl av metafysiken; att den tagit som omdömesmetod, den metod som tjänat till att konstituera hela den moderna vetenskapen och vår tids materialistiska filosofi. Detta gör att de misstag anarkisterna kunna göra i sina slutsatser, så lätt hittas. Men om man vill verifiera våra slutsatser är det ej möjligt annat än med den vetenskapliga induktiva-deduktiva metoden ─ en metod genom vilken varje vetenskap uppbyggts och genom vilken hela vår vetenskapliga uppfattning av universum utvecklats.»[14]
En anarkist nekter å anerkjenne nedarvede, overleverte og konvensjonelle «sannheter» før hun/ han selv har selv har undersøkt deres «sannhetsgehalt». Viljen til egen, kritisk tenkning, og til empirisk undersøkelse, er viktig. Dette er også en nøyaktig definisjon av all moderne, kritisk og empirisk forskning ─ helt enkelt en beskrivelse av en vitenskapelig holdning. «En virkelig vitenskapelig holdning må virke skeptisk, vantro og bespottelig ─ men den er aldri frivol.»[15] I følge Jens Bjørneboe kan et samfunn være mer eller mindre anarkistisk:
«Et samfunn er et sundt samfunn bare i den grad det viser anarkistiske trekk. [...] intet ser ut til å kunne bli fullkomment i denne vår beste av alle verdener. Det vil dreie seg om grader av ufullkommenhet, om grader av fullkommenhet. Og heller ikke når det gjelder anarkismen, tror jeg på det fullkomne. Det er helt sikkert at anarkismen idag bare kan eksistere som et innslag, så å si som adjektiv, ─ det vil dreie seg om mer eller mindre sterke innslag av anarkisme, om mer eller mindre grader av virkelig demokrati. Jeg tror altså ikke på det absolutte, på ingen måte på et ’enten-eller’, men bare på et både-og, bare på grader. Jeg mener at all ’enten-eller’-innstilling i politikken er av det onde, fordi det er urealistisk. Det er like urealistisk som den urgamle, sinnsvake problemstilling i filosofien: om ’viljens frihet’. Det fins i virkeligheten ingen absolutt, ingen total frihet, ─ det finnes bare grader av frihet.»[16]Nnb
Gjest
Alle samfunn som liksom ikke har renter har det allikevel, de kaller det bare noe annet. Som brukeravgift på penger. Hva man kaller det er irrelevant, det er de faktiske forhold som gjelder.Tænk vi her i dk er i EU, vi betaler 180% i afgifter på biler vi betaler 4 gange mere for EL vand og betaler 25% og over 55% i skat, også er der lande i EU hvor de ikke betale en skid, og nu skal vi til at hjælp dem... glem det opløs EU. vi har ikke andet end problem med alt det skrammel der kommer fra øst.Yymir
Gjest
Kommunisme 1.5 var vel omtrent slik at alle var like, men så var det noen meget få som var enda likere..
Det virkelig fornøyelige er de kommunistiske kineserne som nå rakker ned på Vestens ideologier og alt som har sin opprinnelse her... samtidig som de glemmer at Marx faktisk var fra vesten
Der det er mye elendighet er det alltid grobunn for kommunisme.Det må ha vært mye elendighet i Niederrhein,Tyskland
siden Marx begynte å tenke ut mulig løsning på problemet.KOMMUNISME ER I UTGANGSPUNKTET ET TYSK OG VESTLIG TANKEGODS
Kineserne er vanskelig å forstå.Et samfunn bygget på konfuctialismen,styrt etter Marxistisk tenkning,med et sosialdarwinistisk syn på fremtiden...
@ymir: Vi kan også nevne anarkokapitalisme som en anarkistisk retning. Det er libertarianere som er så høyrevridd at de slår hjul når de forsøker å stå stille. Ayn Rand og alt det der. Sånne ser ingen grunn til at en stat skal sørge for tjenester som sykehus, politi, brannvesen, rettsvesen eller forsvar. Alt det kan private ta seg av etter frivillig inngåtte avtaler mellom partene. De kan også selv avtale hvordan kostnadene skal fordeles, heller enn at pengene skal tvinges inn gjennom et kollektivt tyveri (skatt). Rand Paul og deler av den aller mest rabiate høyrefløyen i det republikanske partiet kan best forstås som anarkokapitalister. De har ikke kommet til Washington for å styre staten, men for å strupe den. Eget flagg har de også.
Anarcho-capitalism - Wikipedia, the free encyclopedia
En medstudent oppsummerte det ganske greit etter en lang diskusjonskveld på Studentersamfundet: Står stødig med begge beina godt plantet i løse lufta.Sist redigert:SSlubbert
Gjest
Ideologi uten virkelighetskontakt er bare en teoretisk øvelse.Yymir
Gjest
Nå har vel nær sagt alle ideologier og ismers teorier blitt utprøvd i praksis og feilet...Yymir
Gjest
http://www.fagerhus.no/a_Norge/def_anarki.html
Den såkalte «anarkokapitalismen», en moderne retning med ekstremt liberalistiske frikapitalismetilhengere, har ingen ting med anarkisme å gjøre, men er en begrepsmessig selvmotsigelse i det kapitalisme er økonomisk pengevelde (plutarki).
Vil tro den godeste Benjamin Tucker ville brukt noe lignende som i ditt favoritt sitat av Marx om anarcho-kapitalismen
"Kommunisme i opprinnelig betydnng, dvs idealet om et klasseløst, statsløst og pengeløst samfunn med felles eiendomsrett til produksjonsmidlene. Ikke alt det tøyset som kom etterpå. Mitt favorittsitat fra Karl Marx kom forøvrig da han så alle raritetene som folk hadde funnet på i hans navn: "Jeg er ikke marxist!"
http://uncletaz.com/norsktaz/bentucker.html
http://uncletaz.com/norsktaz/bentucker.htmlhttp://uncletaz.com/norsktaz/bentucker.html
Denne liberalistiske ideologien ligger nær anarkismen på enkelte områder, men med sitt halvhjertede og overfladiske opprør overlater den all makt til store banker og børsmeglere. Dette er en fristende fallgruve for alle som ikke gjennomskuer konsekvensene av statens monopol på valuta. Så lenge denne valutaen eksisterer, er staten like mektig som før, uansett hvor usynlig man ellers gjør den. Benjamin Tucker ga uttrykk for tankefull innsikt i denne problematikken.
For Tucker bestod samfunnets onder av av fire 'monopoler' som hvilte på statens autoritet og motarbeidet frihetens prinsipper på alle måter. Disse monopolene ble behandlet i korthet i Tuckers berømte artikkel "State Socialism and Anarchism".
Det aller viktigste var monopolet på penger. Regjeringens kontroll av pengesystemet var et onde som ga gjenklang i hele samfunnet. Som et resultat av dette var renter, leie og priser altfor høye; arbeide, i forhold til kapital, stod veldig svakt; og adgang til kapital var meget begrenset.
Nest viktigst var monopolet på landområder. Eiendom av land, mente Tucker, skulle baseres på bosettelse og bruk. I den grad eiendomsrett bygget på andre teorier og ble håndhevet av staten, var eiendom tyveri.
Det tredje var tariffmonopolet. Priser var for høye, og kapital og arbeide var malplassert, hevdet Tucker, når proteksjonismen rådet. I tråd med de klassiske liberalerne tok Tucker til orde for fri handel.
Det siste var monopolet på patenter og åndsverk som beskyttet forfattere og oppfinnere mot konkurranse og åpnet for urimelig kompensasjon for arbeidet.
Her bør det skytes inn at også senere anarkister har reagert sterkt mot monopolet på patenter og åndsverk i form av "copyright". John Lennon, som selv ble mangemillionær på dette systemet, sa i et intervju at musikk egentlig ikke tilhørte noen, ikke en gang komponisten. Musikken var objektivt tilstede i eteren, og komponisten var kun en som hørte musikken og transkriberte den til det fysiske plan. Komposisjonen i seg selv tilhørte alle eller ingen, mente Lennon.
Sist redigert:
Alle ideologier har like stor "virkelighetskontakt", men alle ideologier tolker "virkeligheten" forskjellig. Inkludert demokrati og kapitalisme.
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.457
- Antall liker
- 6.881
Anarkisme
Hva anarkisme ikke er:
Hva anarkisme er:
En farbar veg
En nesten glemt kuriositet
Vvredensgnag
Gjest
Sivilisasjon. Hvordan ble det tema, tro? Og er det slik at vi nå skal hige etter føydale bystater igjen?
"“What you need to understand about the apocalypse is that you aren’t Mad Max. You’re part of the skull pyramid in the background.”
Virkelighetskontakt er ein abstraksjon, spør du meg. Jamfør Aasmund Olavsson Vinje sitt syn på kva skulen skulle vere. Kan elles tilrå boka "Norrøn Livskunst" av Torstein Høverstad (d.e.) Greier du å sjå forbi tidsånda og det vi i dag tolkar med etterpåklokskapen sitt klåre lys, er det mykje interessant her.SSlubbert
Gjest
Nettopp.
Tell me about it... Er selv gift med en, 20 års fartstid til og med - men skjønner fortsatt ikke en dritt! Er som en Rubik's bare med 10x10 felt/side...Kommunisme 1.5 var vel omtrent slik at alle var like, men så var det noen meget få som var enda likere..
Det virkelig fornøyelige er de kommunistiske kineserne som nå rakker ned på Vestens ideologier og alt som har sin opprinnelse her... samtidig som de glemmer at Marx faktisk var fra vesten
Der det er mye elendighet er det alltid grobunn for kommunisme.Det må ha vært mye elendighet i Niederrhein,Tyskland
siden Marx begynte å tenke ut mulig løsning på problemet.KOMMUNISME ER I UTGANGSPUNKTET ET TYSK OG VESTLIG TANKEGODS
Kineserne er vanskelig å forstå.Et samfunn bygget på konfuctialismen,styrt etter Marxistisk tenkning,med et sosialdarwinistisk syn på fremtiden...
Das Kapital ble vel skrevet i London hvor Marx bodde størstedelen av sitt produktive liv. Han bodde aldri i Tyskland etter fylte 25 år.....Sist redigert:
Det kan være verdt å tenke over at Karl Marx skrev sin bok på omtrent samme sted og samme tid som Charles Dickens skrev sine. Dampmaskinens England var ikke noen landsens idyll, akkurat. Relevansen i dag, når nærmest enhver skiftarbeider i prosessindustrien har hytte, bil og båt og må betale "kakseskatt" på lønna, er mindre opplagt for meg.
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.457
- Antall liker
- 6.881
Og likevel er det en viss fare for at SV klarer å karre seg over sperregrensa.
Klasseanalysen er så sin sak, men det Marx gjorde i Das Kapital var først og fremst et forsøk på å utlede en del økonomiske lovmessigheter bak den kapitalistiske måten å organisere produksjonen på (teorien om merverdien, fallende profittrate osv) og så peke på hvilke latente konflikter dette innebar, og jeg er langt fra så sikker på at den delen (eller alle elementene i den) er så utdatert som mange tror.....
De innebygde motsetningene i den kapitalistiske måten å organisere produksjonen på er ikke borte selv om alle har fått det bedre (eller sagt på en annen måte; drittjobbene og elendigheten har vi flyttet ut av syne gjennom det flotte som heter globalisering), og selv om det er vanskelig, i hvert fall i vår del av verden, å se de konfliktene som det genererer. Den vestlige verden har vært gjennom mange måter å organisere sin økonomiske aktivitet på opp gjennom årtusenene, og det synes lett naivt å tro at vi har nådd en stabil, og den beste, tilstand.Sist redigert:SSlubbert
Gjest
Én forutsetning som er utdatert er den om at produksjonen er (i hovedsak) manuell. På 1800-tallet var produksjon tungt fysisk arbeid, i dag handler det i stor grad om å trykke på knapper og taster. Økonomien går fra å være muskelbasert til å være kunnskapsbasert, det er en ganske radikal endring av premissene for "arbeideren" som konsept.SSlubbert
Gjest
Mange (kapitalistiske) bedrifter tar også i økende grad i bruk ordninger som aksjesparing og RSU-tildelinger, fordi det anses som gunstig at ansatte har eierskap i bedriften. Når det er i ansattes egeninteresse at bedriften går bra vil det naturlig nok være en motivator for å bruke arbeidsdagen på andre ting enn Youtube, som vel ikke er helt urelevant ift Marx selv om han unnlot å nevne Youtube i manifestet. Det blir dog ikke implementert slik at de ansatte taper penger når bedriften går med underskudd, slik tilfellet ville vært med direkte eierskap. Kapitalistene tar risikoen, og de tar også en større andel av kaka når ting går bra.
- Ble medlem
- 23.03.2006
- Innlegg
- 20.205
- Antall liker
- 10.761
Nåja, det er det strengt tatt bare lærere som ønsker elever velkommen til TIP som tror/sier. Det er fremdeles mye manuelt "drittarbeid" i moderne industriproduksjon.
I klasseanalysen er det mye om elendighet som grunnlag for sosiale omvetninger ja. Men den økonomiske analyse tar bare utgangspunkt i den motsetningen som ligger i at eierdkapet til arbeidskraften og eierskapet til produksjonsmidlene er delt, og den sier for så vidt ikke noe særlig om arbeidets karakter.
Forsåvidt, men den analysen knirker i alle ledd når det aller meste av produktivitetsveksten i industrien går til de ansatte i form av lønnsøkninger fra år til år, også når produktivitetsveksten er et direkte resultat av investeringer i ny, kapitalkrevende produksjonsteknologi. Merverdi, joda, men stikk innom hvilken som helst campingplass i juli og se hva som har skjedd siden kneppeteltets tid. Eller se hvor ofte ordet "produktivitetsøkning" brukes i LOs krav i lønnsoppgjøret.
Her er skiftoperatører på jobb i norsk treforedlingsindustri, ekte industriarbeidere i tungindustrien anno 2013:
Det kontrollrommet kostet 80 millioner å bygge. Hvem har mest "eierskap" til produksjonsmidlene: gutta som kjører fabrikken og har bestemt hva som skal vises på hver skjerm, styreformannen som godkjente investeringen, eller aksjonærene og banken som i siste instans har lånt ut pengene?
At lønnsomheten i en moden bransje i beste fall går asymptotisk mot kapitalkostnaden etterhvert som innovasjon blir til commodity behøver man heller ikke være marxist for å se. Noen som vil kjøpe aksjer i en solcelleprodusent?Sist redigert:
Spot on den der, Asbjørn. Dessuten, mye av maskiner og produkter det må investeres i er i stor grad basert på datateknologi ett eller annet sted i kjeden, og denne teknologien har en ekstremt mye lavere livstid enn den "mekaniske" delen, med hurtigere avskrivning som naturlig følge.Yymir
Gjest
Her hvor hører til er hverdagen IKKE slik.Her er det 6 skift med ca 20 mann på hvert skift.Det er da 3,TRE stk. som sitter slik.
Den jobben rulerer til en viss grad.Resterende stør i skitt,støy,støv og varme.
Slike beskrivelser du kommer med der er PISSPREIK.
I tillegg kommer alle støttefunksjonene som oftest er tungt manuelt arbeid.
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.457
- Antall liker
- 6.881
Et øyeblikk trodde jeg dette var blitt en hjemmekinotråd. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…