Hodetelefon + hodetelefonforsterker + DAC - forslag mottas med takk

[daphexb]

[...]
Jeg søker opp asynchronous USB (som innledningsvis høres ut for å være den hellige gral for å la dataen være et tilbakelagt stadie i spekuleringsprosessen): USB audio - Synchronous/Asynchronous

Asynchronous USB (not to be confused with asynchronous samplerate conversion) uses a clock housed near the dac (usually in the external dac's casing) and allows it to drive the converter directly, thereby not relying on the instable computer's clock. Well, someone who is technically more adept at this matter than me informed me that this is still not entirely true as the interface or dac is still somewhat dependent upon the stability of the PC's bus clock*. It is called asychronous because the dac's master clock isn't synchronized directly to any clocks within the computer. Instead, the dac is controlled by a (potentially high-precision) fixed-frequency clock. This clock controls the datastream from the computer to a buffer near the DA converter. The thing is: Asynchronous USB data transfer doesn't guarantee perfect sound**

Men så kommer de nevnte stjerner (ovenfor) og "jåsser" det til:

A response from J. Gordon Ranking


*Well, someone who is technically more adept at this matter than me informed me that this is still not entirely true as the interface or dac is still somewhat dependent upon the stability of the PC's bus clock.


Gordon: This is totally false! We don't care about the PC's bus clock at all.


**Asynchronous USB data transfer doesn't guarantee perfect sound.


Gordon: Many of the less expensive units do not use a fixed oscillator and instead use a frequency synthesizer and therefore have worse jitter than a dedicated fixed oscillator. Many companies don't even know how to power fixed oscillators. If you go to say Crystek and ask for a really good oscillator and then power it with a 3 terminal regulator the results will be less than staggering. For high end you need a discrete regulator with ultra low noise to establish a really good low jitter Master Clock.

Men så lenge en har en asynkron USB-tilkobling til ekstern DAK så ER dataen ikke noe problem? Da er det DAK'en som styrer greia og har kontrollen på timing? Hvilket prisnivå er det man må på for å få DAK som benytter asynkron USB? Og vil du si at det er verdt det å gå for en asynkron type DAK vs en synkron? - subjektiv mening her da selvfølgelig.

Du har glemt å oppgi lenke til Rankin-sitatet.

J. Gordon Rankin fra Wavelength Audio er høyt respektert innen dette feltet. Mange seriøse aktører benytter ham som konstruktør og/eller lisensierer hans teknologi inkl. Grace Design og AudioQuest.

Asynkron USB er avhengig av en god klokke i mottagerenden. Rankin skriver om dette og styringen av den. Hvis klokken er dårlig eller dårlig styrt, blir asynkron USB upresis, men det er ikke datamaskinens skyld siden den ikke har styringen i et slikt oppsett. Det følger av dette at det er mulig å lage en upresis/dårlig asynkron USB-løsning som Rankin advarer mot.

AudioQuest DragonFly er en asynkron USB-DAK designet av J. Gordon Rankin. Det er mulig at det finnes gode asynkrone USB-DAKer som er enda rimeligere enn dette.

Takk! Her lærer jeg - om enn noe tregt kanskje. Jeg henger meg opp i diverse detaljer og må finne ut av disse før jeg kan gå videre.
Får tro det blir som med haren og skilpadden, og at jeg da er skilpadden Selv om jeg nok kan beskyldes for å være haren av de mest kritiske, hehe - jeg lar tankene og søkingen løpe avgårde i galopp uten å ordentlig fordype meg i ting før jeg går videre: som fører til at jeg må spørre om ting jeg nok enkelt kunne lest meg til.


Sitatet til J. Gordon Ranking er i samme link som USB audio - Synchronous/Asynchronous, bare litt ned på siden.

 

[marsboer]

Dersom du kjører en asynkron USB overføring direkte i DAC i samme enhet har du ikke behov for en ekstern klokke som dCS-løsningen. På mange måter er klokkeenheten en løsning på et problem de selv har skapt ved å separere alle komponentene.

Klokkenøyaktigheten er implementasjonsavhengig og en klokke blir ikke på magisk vis mer nøyaktig selv om den står i en egen fancy boks. Vanligvis er det en fordel å ha en nøyaktig klokke så nær som mulig forbrukeren av klokken, siden klokkesignalet i seg selv er utsatt for jitter på samme måte som andre digitale overføringer. Eksterne klokker gir egentlig kun mening i en opptakskjede der mange enheter må synkroniseres. I en asynkron kjede hvor DACen er eneste forbruker av klokken er dette helt bortkastet med mindre man vet at DACen har en dårlig klokkeimplementasjon, og i tillegg er optimalisert for ekstern klokke.

I dCS-økosystemet gir denne klokkeenheten mer mening siden den i utgangspunktet er tenkt brukt mot flere av enhetene deres som et ledd i en kompromissløs tilnærming. De kan derfor optimalisere en enkelt klokke i stedet for å duplisere løsningen i alle enhetene.

Takker for ditt innspill godeste marsboer. Du har blitt anbefalt som referanse hva gjelder IT-kunnskap, så det er fint at du stikker innom tråden her.

Som du ser spøker jeg her til slutt med at man nok bare må belage seg på å gå over til vinyl for å slippe denne klokkeproblematikken:

Knall! da skjønner jeg den.

Får ta en sjekk allikevel:
Altså er lagring av CD'info ikke jitter-utsatt. Man må utlede at det som lagres på en CD er en fil og dermed inneholder en del informasjon om hvordan filen er satt sammen etc som gjør at jitter ikke er et tema.
Men, når vi skal fra CD'en, eller fra harddisken, og så via software - dekoding av FLAC eller wav e.l., som så skal ut USB-kabelen (feks) som disse 0'er og 1'ere så blir der problemer (eller, der KAN bli problemer). Av dette må vi da forstå at det er leveransen her som er utsatt for et timingproblem.

Vi kan ta eksemplet med en 24 bit Flac fil jeg har - Miles Davis - So What.
Filen er 184 MB og låten er ca 9 min. Konverterer jeg den til wav, som jeg må anta er uncompressed størrelse i datasystemet før den skal sendes som 0'er og 1'ere igjennom feks USB kabel, så er størrelsen på 301 MB.
Dvs at der er 0,557 MB pr sek i følge mine regnestykker.

0,557 MB pr sekund skulle man normalt ikke tro var noen sak for en PC - USB 3.0 er feks "capable of transferring data at up to 5 Gbit/s". 5 Gbit/s er lik 640 MB sier Google. (USB 2.0 er på 480 Mbit som igjen er lik 60 MB)
Så det er altså overhodet ikke noe med kapasiteten, man bruker jo under 1 % av kapasiteten til USB 2.0 ved overføring av en 24 bit fil i 96 Khz. Det er timingen det går på, som beskrevet tidligere.

Man skulle jo tro at klokken i en data - som gjør veldig kompliserte og store regneoppgaver, skulle kunne mate ut denne informasjonen uten at der ble unøyaktighet i utmatingen. Må være et eller annet muffens med han karen som holder takten i dataen altså, hehe!

Hvilken enhet er det i dataen er det som timer ting? Det er jo ingen klokke som går rundt med sekundviser, så det må jo være et regnestykke som spinner og går (med en eller annen sjekkfunksjon formodentlig)?

(Bare å gå over til 100 % vinyl - så slipper en å tenkte så inni granskauen?)

Jeg søker opp asynchronous USB (som innledningsvis høres ut for å være den hellige gral for å la dataen være et tilbakelagt stadie i spekuleringsprosessen): USB audio - Synchronous/Asynchronous

Asynchronous USB (not to be confused with asynchronous samplerate conversion) uses a clock housed near the dac (usually in the external dac's casing) and allows it to drive the converter directly, thereby not relying on the instable computer's clock. Well, someone who is technically more adept at this matter than me informed me that this is still not entirely true as the interface or dac is still somewhat dependent upon the stability of the PC's bus clock*. It is called asychronous because the dac's master clock isn't synchronized directly to any clocks within the computer. Instead, the dac is controlled by a (potentially high-precision) fixed-frequency clock. This clock controls the datastream from the computer to a buffer near the DA converter. The thing is: Asynchronous USB data transfer doesn't guarantee perfect sound**

Men så kommer de nevnte stjerner (ovenfor) og "jåsser" det til:

A response from J. Gordon Ranking


*Well, someone who is technically more adept at this matter than me informed me that this is still not entirely true as the interface or dac is still somewhat dependent upon the stability of the PC's bus clock.


Gordon: This is totally false! We don't care about the PC's bus clock at all.


**Asynchronous USB data transfer doesn't guarantee perfect sound.


Gordon: Many of the less expensive units do not use a fixed oscillator and instead use a frequency synthesizer and therefore have worse jitter than a dedicated fixed oscillator. Many companies don't even know how to power fixed oscillators. If you go to say Crystek and ask for a really good oscillator and then power it with a 3 terminal regulator the results will be less than staggering. For high end you need a discrete regulator with ultra low noise to establish a really good low jitter Master Clock.

Men så lenge en har en asynkron USB-tilkobling til ekstern DAK så ER dataen ikke noe problem? Da er det DAK'en som styrer greia og har kontrollen på timing? Hvilket prisnivå er det man må på for å få DAK som benytter asynkron USB? Og vil du si at det er verdt det å gå for en asynkron type DAK vs en synkron? - subjektiv mening her da selvfølgelig.

Begge har faktisk rett. Dette er nok bare et klassisk eksempel på en misforståelse når to personer med helt ulike forutsetninger møtes. Gordon Ranking har tydeligvis mye erfaring med dette og henger seg opp i det at "interface or dac is still somewhat dependent upon the stability of the PC's bus clock", noe som teknisk sett er feil, siden selve klokkekretsen er helt uavhengig i en asynkron USB-krets, noe han også forklarer.

Men,asynkron USB fungerer ikke slik mange tror det fungerer. Det er ikke PCen som dytter ut USB-lyddata etter egen klokke, hvor DACen så mottar dataene, klokker disse om igjen med sin egen nøyaktige klokke, for så å sende disse videre til DACen. Hva skjer da f.eks om klokken på lyddataene kommer konsekvent 100hz for sakte fra PCen? For fort? Sistnevnte kan håndteres med et stort buffer, men førstnevnte blir feil uansett med mindre man buffrer en stor mengde data før man starter avspillingen i DAC-kretsen. For å unngå dette problemet er man nødt til å på et eller annet vis korrigere strømmen indirekte slik at PCen tilpasser lyddstrømmen til den korrekte klokken over tid. Ved asynkron USB er det nettopp dette som skjer. Den alternative tilnærmingen som benyttes der man har mange komponenter i en kjede er å benytte en ekstern klokke som alle enhetene synkroniserer seg til. Dette er tilnærmingen som dCS benytter seg av, eller mer typisk, en opptaksskjede.

Når den asynkrone USB-DACen kobles til oppretter PCen og DACen ulike interne USB-kanaler mellom seg. Dette involverer da en overføringskanal for lyddataene, og mer interessant i dette tilfellet, en såkalt feedback-kanal, som USB-DACen sender informasjon til PCen om hvor mye PCen må justere sin datastrøm for å matche klokken i USB-DACen. Det er derfor man sier at PCen slaves til USB-DACens klokke ved asynkron USB-overføring. Det er altså ikke reklokking i DACen som skjer, men snarere en kontinuerlig justering av PCens utsendingsrate. Dette er det svært mange som ikke har fått med seg.

Dette har da noen implikasjoner når det gjelder dette med at "PCen ikke har noe å si":
- Dersom PCen ikke har tilstrekkelig evne til å tilpasse seg til klokkefeedback fra DAC vil man fremdeles kunne ha større jittervariasjoner enn USB-DACens klokke skulle tilsi
- Dersom PCen sender data ut med en svært unøyaktig klokke som drifter svært raskt og mye, som riktignok korrigeres for hver feedback, vil man fremdeles kunne få større variasjoner.

I praksis er det, så langt jeg har sett av målinger, slik at gode asynkrone USB løsninger for lyd i praksis er vesentlig bedre enn PCen alene (dvs adaptive løsninger) når det kommer til dette med å holde en stabil klokke, noe som da vil si at jitterverdiene i en slik løsning typisk er lavere enn samme løsning med en annen tilknytningsform.

 

[CDWMcInSpots]

En misforståelse(?)

Se også mitt tillegg i bunnen.

USB audio - Synchronous/Asynchronous
A response from J. Gordon Ranking

*Well, someone who is technically more adept at this matter than me informed me that this is still not entirely true as the interface or dac is still somewhat dependent upon the stability of the PC's bus clock.

Gordon: This is totally false! We don't care about the PC's bus clock at all.

**Asynchronous USB data transfer doesn't guarantee perfect sound.

Gordon: Many of the less expensive units do not use a fixed oscillator and instead use a frequency synthesizer and therefore have worse jitter than a dedicated fixed oscillator. Many companies don't even know how to power fixed oscillators. If you go to say Crystek and ask for a really good oscillator and then power it with a 3 terminal regulator the results will be less than staggering. For high end you need a discrete regulator with ultra low noise to establish a really good low jitter Master Clock.

Med forbehold om at jeg har latt meg forvirre:

• * og ** Indikerer påstander fra artikkelfrfatteren Christiaan Punter
• Gordon: Indikerer respons fra J. Gordon Rankin fra Wavelength Audio
  • Ja, jeg tror at hifi-advice.com har skrevet Rankins etternavn galt^*

[...]
Begge har faktisk rett. Dette er nok bare et klassisk eksempel på en misforståelse når to personer med helt ulike forutsetninger møtes. Gordon Ranking har tydeligvis mye erfaring med dette og henger seg opp i det at "interface or dac is still somewhat dependent upon the stability of the PC's bus clock", noe som teknisk sett er feil, siden selve klokkekretsen er helt uavhengig i en asynkron USB-krets, noe han også forklarer.

Med forbehold om at jeg har latt meg forvirre:

Med bakgrunn i sitatet øverst, tror jeg altså at det er omvendt. Artikkelforfatteren Christiaan Punter fra hifi-advice.com har misforstått og korrigeres av J. Gordon Rankin fra Wavelength Audio.

Utdrag fra mitt innlegg #359:

[...]
J. Gordon Rankin fra Wavelength Audio er høyt respektert innen dette feltet. Mange seriøse aktører benytter ham som konstruktør og/eller lisensierer hans teknologi inkl. Grace Design og AudioQuest.

Asynkron USB er avhengig av en god klokke i mottagerenden. Rankin skriver om dette og styringen av den. Hvis klokken er dårlig eller dårlig styrt, blir asynkron USB upresis, men det er ikke datamaskinens skyld siden den ikke har styringen i et slikt oppsett. Det følger av dette at det er mulig å lage en upresis/dårlig asynkron USB-løsning som Rankin advarer mot.

AudioQuest DragonFly er en asynkron USB-DAK designet av J. Gordon Rankin. Det er mulig at det finnes gode asynkrone USB-DAKer som er enda rimeligere enn dette.

Jeg har for øyeblikket ingen grunn til å supplere resten av marsboers innlegg.

*):

Wavelength Audio Brick USB DAC v3 | AudioStream

J. Gordon Rankin is the Owner and Chief Scientist at Wavelength Audio.

Tillegg
Etter å ha relest den ovenstående delen av mitt innlegg og marsboers innlegg har jeg kommet til at jeg muligens har misforstått marsboer ang. hva han oppfattet at Rankin skrev og mener. Det er mulig at vi har oppfattet dette likt, men uttrykker oss såpass forskjellig at jeg har misforstått marsboer.

J. Gordon Rankin fra Wavelength Audio er, som ovennevnt, en anerkjent kapasitet på dette området. Han driver både med kretsdesign og programvareutvikling for sitt eget firma Wavelength Audio og andre firmaer. Jeg tror han utviklet hele AudioQuest DragonFly. Både Grace Design m903 og Ayre QB-9 benytter Rankins "Streamlength"-teknologi.

http://www.stereophile.com/computeraudio/ayre_acoustics_qb-9_usb_dac

For the QB-9, Ayre has licensed the asynchronous technology developed by Wavelength's Gordon Rankin for the TAS1020B chip. In his life B.A. (Before Audio), Rankin was chief engineer at what he coyly refers to as "the sixth largest manufacturer of PCs in the world." He spent nearly two years developing the software for the microcontroller that allows the TAS1020B to work in "asynchronous" mode with both PCs and Macs, using only the native drivers included in their operating systems. Rankin's software for the TI chip is marketed as Streamlength; Ayre is the first company to license it.

http://www.wavelengthaudio.com/News/News.html

News, reviews, links and information.

AudioStream had a nice interview with me, thanks Michael.

I would like to thank all the companies I am designing for as a number of Product of the Years have come out:

AudioQuest DragonFly:
Computer Audio Product of the Year for Stereophile
Budget Product of the Year for Stereophile
What HIFi DAC Product of the Year.
Absolute Sound Digital Source Component of the year.
Runner Up All Around Product of the Year and Digital Product of the Year for Stereophile.

Grace m903 Headphone Amplifier Product of the Year for Stereophile

 

[marsboer]

Jeg oppfattet det slik at Rankins korrigerte påstandene markert med *. Det vil si samme oppfatning som deg.

Jeg føler likevel at Rankins har litt skylapper her. Som fagmannen han er tenker han kun kretsteknisk i denne sammenheng og der er det ingen avhengighet av datamaskinen med tanke på generering av klokken, noe som er viktig med tanke på konstruksjonen av DACen i seg selv. Jeg er imidlertid ganske sikker på at det artikkelforfatteren var inne på dreide seg om det jeg beskriver i mitt innlegg, bare med en begrepsbruk/forståelse som ikke var helt korrekt slik at Rankins tolket dette som en kretsteknisk sak, når det nok egentlig var det at PCen ikke er helt urelevant om man også tar innover seg den generelle logiske virkemåten med tanke på hvordan feedback-konseptet fungerer for asynkron isokron USB på firmware/OS-nivå (altså ingen elektriske klokkepulser involvert i kretsteknisk forstand)

 

[Geir Kristiansen]

Nå er jeg litt i testhjørnet for tiden. Anlegget er satt opp slik

NAS => Squeezebox => TOSLINK Lynx Hilo => PRE EC 4.9 => Effekt EC AW250R => HT Dali Euphonia MS5
NAS => Squeezebox => TOSLINK Lynx Hilo => HT Beyerdynamic T5p
NAS => PC Lenovo X1Carbon => Foobar2000 => USB Lynx Hilo => PRE EC 4.9 => Effekt EC AW250R => HT Dali Euphonia MS5
NAS => PC Lenovo X1Carbon => Foobar2000 => USB Lynx Hilo => HT Beyerdynamic T5p

Når jeg korrigerer for forskjellig Gain på ulikt oppsett så klarer jeg ikke å blindteste meg frem til hva som er hva. Får se om jeg ikke setter opp en Coax også for å sjekke. Det jeg foreløpig har konkludert med er at jeg er meget imponert over hva en Squeezebox Touch gjør for en billig penge. Samt at fleksibiliteten i Lynx Hilo er formidabel.

Problematisering rundt jitter kan jeg ikke skjønne skal være noe stort problem for noen. Hvis DAC kan synkronisere på ekstern klokke så er problem solved. Ellers er det bare å benytte TOSLINK noe jeg tidligere har erfart at jeg ikke kan høre forskjell på mot Coax.

Neste steg for meg er å få platespiller opp mot Lynx Hilo, men mangler et par med RCA til XLR adaptere for å få dette til. Forøvrig meget godt fornøyd med Lynx og Beyerdynamic. Ser gjerne at bassen løsner litt da den nå er litt stram.

 

[CDWMcInSpots]

Takk for oppklarende utdypning

[...]

Takk for oppklarende utdypning.

 

[daphexb]

Takker for deres meget interessante innlegg om DAK, timing - jitter etc. Jeg skal fordype meg i disse straks! Jeg må bare avslutte dagen før det blir for sent igjen, men noen minutter på HFS får jeg ta meg tid til.

Da har jeg avlagt Lyric et 4-timers besøk. Ja, det ble lenge, men noe av besøket var samtale med Tor.
Var nok en gang et meget hyggelig besøk, jeg legger straks ut noen lytteerfaringer. Dessverre fikk jeg ikke hørt på SRS-4170, men fikk hørt på SR-404 på SRM-006ts. Jeg kan nok med en gang si at SR-404 blir for bassfattige for meg, jeg manglet meget viktig fundament, fylde og kropp.

I etterkant av besøket fikk jeg en hyggelig e-post fra Tor. Nevnte i besøket i butikken at det på hifisentralen.no foregår meget interessante saker. Sendte han nå i svaret på e-posten en link til tråden Elektrostatiske hodetelefoner, så kan det jo være at han tar seg en tur innom. (Ja, jeg unnlot å tipse om akkurat denne tråden, det falt meg litt vel "intimt".)

@Tittentei - nå har jeg tipset Lyric om YouTube og uante reklamemuligheter der, så nå gjelder det å kjenne sin besøkelsestid - smi mens jernet er varmt og inngå en deal om testing av utstyr som postes på YouTube. Du kan kanskje legge om fra engelsken til Norsk-Svensk a lá Skavlan i og med at Lyric visstnok har kunder i både Norge og Sverige.

Ser for meg en sånn her variant, bare med masse gode hodetelefoner, dak'er, forsterkere osv:

 

[ptb]

men fikk hørt på SR-404 på SRM-006ts. Jeg kan nok med en gang si at SR-404 blir for bassfattige for meg, jeg manglet meget viktig fundament, fylde og kropp.

SR-404?
Hadde ikke Tor inne hverken SR-407, SR-507, SR-007 eller SR-009?

 

[daphexb]

men fikk hørt på SR-404 på SRM-006ts. Jeg kan nok med en gang si at SR-404 blir for bassfattige for meg, jeg manglet meget viktig fundament, fylde og kropp.

SR-404?
Hadde ikke Tor inne hverken SR-407, SR-507, SR-007 eller SR-009?

Nei, han hadde ikke SR-407 og vi var ikke inne på SR-507 (dumt at jeg ikke fikk spurt om dette) - han presenterte 404 som et godt alternativ for lytting. Er den milevis fra 407? Jeg spurte om forskjellen, man mente den var litt mindre dynamisk enn 407.
Jeg hørte på 404, SR-007 mk2, SR-007 mk1 og SR-009.
Inntrykk kommer senere.

 

[ptb]

^ Ok - så han hadde fortsatt Mk1. Du noterte vel ikke serienr? Det er (om det ikke skulle vært nok å skille på Mk1 og MkII) for ordens skyld 2 versjoner av både Mk1 og MkII, der "late" Mk1 is the one to aim for

SR-007 Mk1 early version - different driver frame plus some minor material changes, older style carbon fiber box.
SR-007 Mk1 late version - the version tested here and the most common of the Mk1's, S/N either 7xxxx or SZ1-xxxx
SR-007A/SR-007Mk2 - S/N SZ2-xxxx, Stax change the earpads, how they sit and introduce a port to the earcups. Sound is a mixed bag depending on fit but can be fixed to sound pretty much like the Mk1. SR-007A/SR-007Mk2 - S/N SZ3-xxxx, often called the Mk2.5, Stax supposedly change the diaphragm which results in a much more forward sound signature.
​

Det er, som du er kjent med - og har lest deg til, en god del ulike meninger om MkII vs Mk1, som f.eks her (det angis dog ikke om det er early eller late Mk1 som er benyttet, men det antydes og er avbildet brune puter/hodebånd > trolig early):

Stax Omega2 vs Stax Omega2 | Headfonia

Forøvrig også sammenlikning av SR-404S, SR-404LE og Lambda Pro her:

SR-404LE, SR-404 Signature, and SR-Lambda Pro | Headfonia


Std. SR-404 har jeg ikke hørt selv, men så langt jeg har forstått utfra det som skrives, er vel at de er lysere og har mindre bass enn dagens modeller (SR-507), som har karakteristikk mer lik SR-404LE.

Venter spent på dine inntrykk. Til s&s er det jo kún hva man foretrekker og mener selv som gjelder

 

[daphexb]

^ Ok - så han hadde fortsatt Mk1. Du noterte vel ikke serienr? Det er (om det ikke skulle vært nok å skille på Mk1 og MkII) for ordens skyld 2 versjoner av både Mk1 og MkII, der "late" Mk1 is the one to aim for

SR-007 Mk1 early version - different driver frame plus some minor material changes, older style carbon fiber box.
SR-007 Mk1 late version - the version tested here and the most common of the Mk1's, S/N either 7xxxx or SZ1-xxxx
SR-007A/SR-007Mk2 - S/N SZ2-xxxx, Stax change the earpads, how they sit and introduce a port to the earcups. Sound is a mixed bag depending on fit but can be fixed to sound pretty much like the Mk1. SR-007A/SR-007Mk2 - S/N SZ3-xxxx, often called the Mk2.5, Stax supposedly change the diaphragm which results in a much more forward sound signature.
​

Det er, som du er kjent med - og har lest deg til, en god del ulike meninger om MkII vs Mk1, som f.eks her (det angis dog ikke om det er early eller late Mk1 som er benyttet, men det antydes og er avbildet brune puter/hodebånd > trolig early):

Stax Omega2 vs Stax Omega2 | Headfonia

Forøvrig også sammenlikning av SR-404S, SR-404LE og Lambda Pro her:

SR-404LE, SR-404 Signature, and SR-Lambda Pro | Headfonia

Takker! Jo, har notert serienummer på både det ene og det andre, jeg har det på min notatblokk hjemme. Kan legge ut dette etterpå. (Med fare for at noen nå leser dette og springer til Lyric og snapper den fra meg - jeg er i tenkeboksen pr nå så er nok ikke noe sjakktrekk å legge ut denne info )
Det var ganske stor forskjell i lyd på den mk2 som jeg startet med vs mk1 som jeg hørte etterpå. Jeg avsluttet med litt SR-009 som referanse til opplevelsene med SR-007'ene.

 

[ptb]

^ Du har PM, se Meldinger i din innboks.

 

[daphexb]

^ Du har PM, se Meldinger i din innboks.

The cat is out of the bag already, hehe. Neida, ikke noe galt i det

Takk for PM!

 

[daphexb]

Lytteinntrykk forskjellige Stax-hodetelefoner hos Lyric 09.04.2013

Et hyggelig besøk hos Lyric 09.04.2013.

Til informasjon vedrørende mine notater – jeg har det for vane å notere mest rundt det som ikke funker optimalt.

Jeg lyttet via en CARY CD-spiller, som jeg ikke har videre kunnskap om. Modellen var CD-306.
Det er kanskje den her rimelig dyre saken: Cary Audio CD 306 SACD Professional Version | High End Cary Audio | Moon-Audio.com Det står $ 7995.

Musikken var jazz: Helge Lien Trio, Esperanza Spalding, Keith Jarrett, Tore Johansen, Esbjörn Svensson Trio.
I tillegg; elektronika: Squarepusher, Boards Of Canada, pop og rock: Radiohead, Nirvana.

Intensjonen var å høre på Stax sitt sett SRS-4170, som bl.a. har fått meget god omtale i Lyd og Bilde. Dessverre var ikke dette settet inne, så jeg ble foreslått at jeg heller kunne høre på SR-404 som et alternativ. Før jeg startet min lytting spurte jeg hva forskjellen på disse vs. SR-407 var – det skulle være litt mindre dynamikk i SR-404. Jeg hørte på SR-404 på SRM-006ts.

Inntrykk med SR-404:

Jeg merket meg fort at jeg synes de manglet en god del basspunch og bassmengde, spesielt på lavt lydnivå. Det var også for lite bass på høyere volum og jeg savnet et ordentlig fundament i lydbildet. Dog skal det kanskje noteres at bass er noe av det første jeg merker meg ved, i tillegg til skarphet i diskant. Jeg føler sterkt for å ha nok driv, fylde og dybde for eksempel hvis jeg skal høre på en jazztrio – hvis jeg synes kontrabassen blir for anonym så reagerer jeg raskt på det og henger meg litt opp i det. Imidlertid er det en fin linje mellom nok bass og for mye – blir det overfokus og for mye bass så tar det jo veldig stor plass i lydbildet og blir kunstig.

SR-404 spilte fint, men det ble litt pent og pyntelig. Føler at den var litt flat i presentasjonen – deler av diskanten var dog ganske fremtredende. I tillegg til basshunger kan det nok være at jeg er litt sensitiv for skarpe/halvskarpe diskanter. Foruten diskanten, muligens kun øverste del, så opplevdes hodetelefonen som nevnt som litt flat i presentasjonen. Den var litt tilslørt og forsiktig all over.

Savnet et større og mer dynamisk lydbilde. Lyden ble liksom værende ute ved ørene (kan du si), foruten den øverste diskant som kom litt ut av skallet. Ikke at det var enormt luftig og detaljert oppover i diskanten som en SR-009, det var det jo ikke. Lyden var litt slank i alle retninger og laget for meg ikke et stort og spennende lydbilde.

Tok et par notater med inntrykk på noen låter jeg hørte på:

Tore Johansen – Å Kunne Æ Skrive, fra plata Nord. Har dere Spotify så er den her.
På denne låta synes jeg det er greit å få inntrykk av om bassen henger sammen og om det er nok av den, eller om den får litt overfokus her og der. Til vanlig hører jeg på Sennheiser HD595 hjemme, uten noen form for avansert forsterking. På SR-404 var der ganske mye mindre bass og den var mye lysere enn HD595. Savnet en god del sødme, varme og glød i formidlingen.

Tore Johansen – I Get Along Without You Very Well, fra plata Rainbow Sesson. Spotify her.
Her får bassfetisjen hvile litt, da låta er "snill" på bassen. Jeg har den med på teste-CD’en spesielt for å teste at jeg får godfølelsen av hodetelefonen.
Jeg føler at låten ikke blir fult så "søt" som på Sennheiser HD595. Imidlertid er nok SR-404 mer nøyaktig i presentasjonen og trompetlyden er mer virkelighetstro. Savnet en del av den litt mørkere klang som jeg får på HD595. Riktignok føler jeg at min HD595 er litt kunstig her og der, med farging på flere steder i lydbildet – men jeg synes SR-404 ble litt spinkel og kanskje litt klinisk i lyden.

Noterer meg også at SR-404 er ganske snill på Nirvana (rock).

Ja, hva blir konklusjonen her. Jeg synes vel det ikke var helt suksess. Jeg skulle jeg gjerne hørt SR-407 el. SR-507, men det var SR-404 jeg endte opp med denne gangen.

Stax SR-007 mk2 på SRM-007tII
(serienummer på hodetelefonen var SZ31231 hvilket vel indikerer mk2.5)

Umiddelbart hører jeg at den har en god del av den sødmen og varmen jeg savnet på SR-404. Imidlertid høres den litt tilslørt ut når jeg kommer fra 404. Den er mye mørkere og jeg noterer meg ganske kjapt som et spørsmål om den er for mørk – i hvert fall fra ca «midten og oppover» og kanskje nedover også. Vedrørende bassmengde noterer jeg at jeg totalt sett synes det er bra – at det må være såpass. Imidlertid føler jeg i ettertid at det kanskje var en liten unødvendig bump på ca nedre mellomtone/øvre bass som var litt fremtredende/påtatt og at det manglet littegranne helt nederst i bassen.

Noterer meg at det er littegranne pent og pyntelig. Samt at hodetelefonen ikke virker helt åpen og transparent i presentasjonen.

Jeg noterer på låten Tore Johansen – Å Kunne Æ Skrive:
Den har godt med bass. Den er mye søtere og har mer glød enn SR-404. Imidlertid noterer jeg at den føles litt tilslørt.

Esbjörn Svensson Trio – Spam-Boo-Limbo, Spotify her.
Av betydning noterer jeg at den er litt tilbakelent. Her synes jeg bassen er littegranne slank, men det kan forsåvidt være litt låten også.

Konklusjon:
Det er en veldig bra hodetelefon, men jeg er litt usikker på den. Den virker litt ullen/tilslørt i lyden. Den har på en måte en "lagvis" presentasjon av lyden, der ting virket litt innpakket og vanskelig tilgjengelig. Det kan imidlertid være en tilvenningsfase – at jeg er vant til en rimelig direkte og kanskje litt påtatt presentasjon fra Sennheiser HD595. Den lagvise presentasjon har den appellerende effekt av å gi inntrykk av stor dybde i lyden. Men sammenligner jeg med for eksempel SR-009 så er jo den umiddelbart tilgjengelig over hele spekteret (med unntak kanskje kanskje (det er meningen med to kanskje her) av litt punch, tilstedeværelse og stålkontroll i bassen).

Stax SR-007 mk1 (early?) på SRM-007tII
(serienummer på hodetelefonen var 70512 hvilket vel indikerer tidlig mk1)

Jeg sammenligner med mk2.5: Den er langt fra så mørk – den er mye lysere. Mer åpen i lyden – luftigere. Jeg stiller meg spørsmålstegn ved om det er like mye bass i hodetelefonen. Etter hva jeg leser på nettet, så skal vel denne ha mer bass totalt sett enn mk2.5 – dette er ikke et inntrykk jeg får umiddelbart, men jeg har kanskje festet meg litt ved en bump som mk2.5 har i bassregisteret som gjør at den fremstår som en på en måte noe bassterk hodetelefon.

Imidlertid noterer jeg at jeg opplever mk1 som slankere i lydbildet enn mk2.5 generelt. Innledningsvis synes jeg med en gang at mk1 var mye bedre enn mk2.5 – den var som jeg skrev mer åpen og luftig i presentasjonen. Den var mye lettere tilgjengelig/mer frempå vs mk2, litt sånn som SR-009 (frempå er vel ikke helt hvordan jeg føler SR-009 er - den er bare veldig åpen, luftig og "tilgjengelig" over det aller meste av lydspekteret). Den hadde ikke den veldige diskant-extension som SR-009 har, men det er ikke nødvendigvis en udelt dum ting.

Total konklusjon: Jeg skulle vel helst hatt en kombinasjon av forskjellige modeller: SR-009 – vi tar åpenheten, det enorme lydbildet og de fleste lydkarakteristika herfra. Imidlertid kan vi godt blande inn en god del av diskanten til SR-007 mk1 – som var mer behagelig enn SR-009 som jeg synes er litt vel lys, for meg blir den littegranne skarp. I tillegg mikser jeg inn litt av det jeg opplever som "frempå" hos mk1 - som gir presentasjonen litt mer driv og liv enn SR-009 isolert kanskje oppleves å ha. Så kan vi ta litt av mørkheten til SR-007 mk2.5 – som er behagelig og spennende, dog ikke så altfor mye. Kunne kanskje hentet fra kun SR-009 og SR-007 mk1, men henter inn litt mørkhet/sødme fra mk2.5.

 

[ardilla]

Bøtteffekten:

.....Imidlertid høres den litt tilslørt ut når jeg kommer fra 404. Den er mye mørkere og jeg noterer meg ganske kjapt som et spørsmål om den er for mørk – i hvert fall fra ca «midten og oppover» og kanskje nedover også. ...........

 

[daphexb]

Bøtteffekten:

.....Imidlertid høres den litt tilslørt ut når jeg kommer fra 404. Den er mye mørkere og jeg noterer meg ganske kjapt som et spørsmål om den er for mørk – i hvert fall fra ca «midten og oppover» og kanskje nedover også. ...........

Ja, har opplevd denne en del ganger nå - så gjelder det bare å komme seg ut av bøtta innen rimelig tid. Jeg følte ikke jeg kom helt ut av bøtta i løpet av den, tja, timen+ jeg hørte på mk2. Finnes der kanskje en langvarig bøtteeffekt?

Det kan imidlertid være en tilvenningsfase – at jeg er vant til en rimelig direkte og kanskje litt påtatt presentasjon fra Sennheiser HD595

At jeg er såpass innstilt på en mer påtatt og direkte presentasjon - som jeg nå i desperasjon/gammel vane forsøker å gjenskape litt i en mer nøytral og naturlig presentasjon (som SR-007 mk2 hadde vs Sennheiser HD595), hehe. Og at det da tar litt lengre tid enn kun en time med en hodetelefon? Vel, jeg tenker vel egentlig at det ikke bør ta så lang tid, eller?

Mk1 var mye mer åpen og tilgjengelig. Altså, ihvertfall de to hodetelefoner jeg hørte på hadde de egenskaper jeg nevner - i mine ører.

 

[ardilla]

Bøttefekkten kan vare i ukesvis, og slå flere veier. Man må nesten eie ting (og bruke dem) iltt over tid for egentlig å føle seg trygg på hva man egentlig mener.. Men man får mye ut av noen timers demo, for all del. Det gir en god pekepinn. Men "wow"-effekten er ofte et faresignal - det kan bli for mye i lengden. Kanskje........

Bøtteffekten:

.....Imidlertid høres den litt tilslørt ut når jeg kommer fra 404. Den er mye mørkere og jeg noterer meg ganske kjapt som et spørsmål om den er for mørk – i hvert fall fra ca «midten og oppover» og kanskje nedover også. ...........

Ja, har opplevd denne en del ganger nå - så gjelder det bare å komme seg ut av bøtta innen rimelig tid. Jeg følte ikke jeg kom helt ut av bøtta i løpet av den, tja, timen+ jeg hørte på mk2. Finnes der kanskje en langvarig bøtteeffekt?

Det kan imidlertid være en tilvenningsfase – at jeg er vant til en rimelig direkte og kanskje litt påtatt presentasjon fra Sennheiser HD595

At jeg er såpass innstilt på en mer påtatt og direkte presentasjon - som jeg nå i desperasjon/gammel vane forsøker å gjenskape litt i en mer nøytral og naturlig presentasjon (som SR-007 mk2 hadde vs Sennheiser HD595), hehe. Og at det da tar litt lengre tid enn kun en time med en hodetelefon? Vel, jeg tenker vel egentlig at det ikke bør ta så lang tid, eller?

Mk1 var mye mer åpen og tilgjengelig. Altså, ihvertfall de to hodetelefoner jeg hørte på hadde de egenskaper jeg nevner - i mine ører.

 

[daphexb]

Bøttefekkten kan vare i ukesvis, og slå flere veier. Man må nesten eie ting (og bruke dem) iltt over tid for egentlig å føle seg trygg på hva man egentlig mener.. Men man får mye ut av noen timers demo, for all del. Det gir en god pekepinn. Men "wow"-effekten er ofte et faresignal - det kan bli for mye i lengden. Kanskje........

Bøtteffekten:

.....Imidlertid høres den litt tilslørt ut når jeg kommer fra 404. Den er mye mørkere og jeg noterer meg ganske kjapt som et spørsmål om den er for mørk – i hvert fall fra ca «midten og oppover» og kanskje nedover også. ...........

Ja, har opplevd denne en del ganger nå - så gjelder det bare å komme seg ut av bøtta innen rimelig tid. Jeg følte ikke jeg kom helt ut av bøtta i løpet av den, tja, timen+ jeg hørte på mk2. Finnes der kanskje en langvarig bøtteeffekt?

Det kan imidlertid være en tilvenningsfase – at jeg er vant til en rimelig direkte og kanskje litt påtatt presentasjon fra Sennheiser HD595

At jeg er såpass innstilt på en mer påtatt og direkte presentasjon - som jeg nå i desperasjon/gammel vane forsøker å gjenskape litt i en mer nøytral og naturlig presentasjon (som SR-007 mk2 hadde vs Sennheiser HD595), hehe. Og at det da tar litt lengre tid enn kun en time med en hodetelefon? Vel, jeg tenker vel egentlig at det ikke bør ta så lang tid, eller?

Mk1 var mye mer åpen og tilgjengelig. Altså, ihvertfall de to hodetelefoner jeg hørte på hadde de egenskaper jeg nevner - i mine ører.

Takker. Så det beste er hvis en liker det sånn passe? Hehe, da vokser det på en? Neida, tuller
Ja, kan godt skjønne at wow-effekt er noe en skal passe seg litt for. Er en treningsprosess dette - får tro at jeg begynner å komme i form etter hvert her.

 

[ardilla]

Alternativet er å kjøpe det første og beste og slette kontoen på hfs.

 

[daphexb]

Alternativet er å kjøpe det første og beste og slette kontoen på hfs.

Hehe, tanke der. Eventuelt ta seg en jobb nr. 2 og bruke den tid man ellers bruker på å lese om alt mulig utstyr + lytting + div på å jobbe. Så har man fort tjent inn ekstra cash nok til å kjøpe det aller dyreste utstyret kun på ekstrajobben.

Neida, for å være seriøs så er det jo veldig interessant dette. Det gjelder bare å ha stayerevne.

 

[ptb]

@daphexb, ref dine lytteinntrykk.
Det var få/ingen overraskende betraktninger i dette. Ønske om lett kombinasjon av ulike modellers karakteristikk er jo ofte et resultat av lytting på flere.
Jeg er, som jeg har skrevet tidligere, "var" for wow-effekter. Erfaringsmessig blir det ofte "for mye" over tid. Det samme gjelder dersom noe på sett og vis "stikker seg ut". Sistnevnte er noe av årsaken til at jeg, tross lite lyttetid, ikke er i SR-009 vurderingsmodus.
Det samme gjelder forsåvidt også dersom det er for tamt, eller flatt - iow > for lite inspirerende og tendering mot "kjedelig".

Hva sier magefølelsen - kjenner man litt go'følelse i en pause etter en lytteøkt, har vist seg å stemme bra i mange tilfeller for min del. Likeledes om man ikke klarer å få et produkt helt ut av hodet over tid.

I så måte stemte late MkI bra for meg ved prøvelytting - og over tid har valget vist å forsterke seg. Det var et riktig valg. Noe resultat av tilvenning? Ja, sikkert. Man lærer seg jo å kjenne karakteristikken etterhvert, men jeg veksler en del mellom mine htlf, så det er ikke noe en-sporet tilvenning, der man har glemt hvordan alt annet låter.

Som du sikkert har fått med deg, så fikk Lyric ny Stax leveranse i går, så nå burde SR-407/-507 finnes inne.

BTW - du har ikke skrevet noe om hvordan du opplevde generell komfort.

 

[ardilla]

Alternativet er å kjøpe det første og beste og slette kontoen på hfs.

Hehe, tanke der. Eventuelt ta seg en jobb nr. 2 og bruke den tid man ellers bruker på å lese om alt mulig utstyr + lytting + div på å jobbe. Så har man fort tjent inn ekstra cash nok til å kjøpe det aller dyreste utstyret kun på ekstrajobben.

Neida, for å være seriøs så er det jo veldig interessant dette. Det gjelder bare å ha stayerevne.

Der forutsetter du at det dyreste er det beste. Desverre er det ikke slik for alle... Eller skal vi kanskje heller si heldigvis

Det jeg har lært av å surre rundt i hodetefleonverdenen en stund er at illusjonen om det ene settet som passer til alt alltid er en illusjon. Det er jo det som er så kjekt med hodetelefoni ift høytaleri - man kan ha flere par uten å bygge på huset eller kjøpe ut naboleiligheten.

 

[daphexb]

@daphexb, ref dine lytteinntrykk.
Det var få/ingen overraskende betraktninger i dette. Ønske om lett kombinasjon av ulike modellers karakteristikk er jo ofte et resultat av lytting på flere.
Jeg er, som jeg har skrevet tidligere, "var" for wow-effekter. Erfaringsmessig blir det ofte "for mye" over tid. Det samme gjelder dersom noe på sett og vis "stikker seg ut". Sistnevnte er noe av årsaken til at jeg, tross lite lyttetid, ikke er i SR-009 vurderingsmodus.
Det samme gjelder forsåvidt også dersom det er for tamt, eller flatt - iow > for lite inspirerende og tendering mot "kjedelig".

Hva sier magefølelsen - kjenner man litt go'følelse i en pause etter en lytteøkt, har vist seg å stemme bra i mange tilfeller for min del. Likeledes om man ikke klarer å få et produkt helt ut av hodet over tid.

I så måte stemte late MkI bra for meg ved prøvelytting - og over tid har valget vist å forsterke seg. Det var et riktig valg. Noe resultat av tilvenning? Ja, sikkert. Man lærer seg jo å kjenne karakteristikken etterhvert, men jeg veksler en del mellom mine htlf, så det er ikke noe en-sporet tilvenning, der man har glemt hvordan alt annet låter.

Som du sikkert har fått med deg, så fikk Lyric ny Stax leveranse i går, så nå burde SR-407/-507 finnes inne.

BTW - du har ikke skrevet noe om hvordan du opplevde generell komfort.

Er det diskanten på SR-009 du føler biter litt? For meg gjør den nok det - muligens kan det være en tilvenning kontra mine noe mørke Sennheiser HD595, men jeg tenker at lydprofilen burde mer eller mindre umiddelbart være tiltalende og behagelig. Altså, som du skriver, at det ikke er noe som stikker seg ut. Men, igjen, det blir en fin linje her mellom for mye bass/for lite bass, for mye diskant/for lite diskant osv osv. Er det uvanlig å bruke EQ littegranne for å justere på små ting?

SR-009 er dog rimelig bra - kunne kanskje være en kandidat for å bare justere en liten bit på diskanten via EQ, eller diskantmodifikasjon vist på Head-fi.org (fant ikke link nå med en gang). Vet ikke hva den norske forhandleren legger seg på til slutt, men danskene oppgav (på forespørsel pr mail) pakkepris med SRM-007tII på kr 40995. Men...tror jeg skal skrinlegge den - selv om den har mange egenskaper som er helt ekstremt bra. Prisen er jo også forholdsvis ekstrem

Stax-komfort
Ja, stemmer, komfort tok jeg ikke med.

SR-404 - helt ok komfort. Imidlertid var det litt ubehagelig plast-squeaking når jeg bevegde litt på hodet, og putene var noe vel minimalistiske i størrelse. Så ikke den aller beste komfort.
SR-007mk2 - bra komfort. Fine store puter. Litt for mye press inn mot ørene.
SR-007mk1 - bra komfort. Mindre puter enn mk2, det var dumt - bedre med de store gode putene. Imidlertid var det langt fra så mye press inn mot ørene.
Forskjellen på mk2 og mk1 når det gjelder press kan kanskje gjøres noe med ved å bøye litt på mk2'en som jeg har lest er en normal modifikasjon. Mk2 ble litt Audeze i trykk inn mot ørene.
SR-009, hadde denne på meg (og hørte litt på den) en kort stund mellom mk2 og mk1 - veldig bra komfort. Gode puter, ikke for mye press inn mot ørene. Selv om den er ganske tung føles den helt ok å ha på. Så av alle Stax jeg har forsøkt så synes jeg SR-009 er den beste hva gjelder komfort, helt klart (har hatt den på meg godt over en time ved tidligere lytting). Har lest at noen synes den ikke sitter godt nok - sånn som SR-007 som "klemmes på plass". Jeg tror jeg kan se at dette kan være tilfelle for enkelte - kanskje de som ikke har så stort hode (tror mitt hode er over middels, hehe)? Men jeg tviler på at det ville blitt et problem for min del.

Ja så i elektrostattråden at der har kommet inn mer Stax. Tor nevnte at de skulle stenge butikken i Oslo om kort tid pga gravearbeider i gaten utenfor (det er vel det her: Gravearbeider i Oslo kommune) - at de da skulle flytte butikken til Sandvika en periode ihvertfall. Kanskje der blir flyttesalg.

 

[CDWMcInSpots]

Oppsamlingsrunde

Noen benytter equalisering og andre ikke. Det benttes mye i den profesjonelle lydverdenen, men en del hifimennesker mener at det er tvilsom tukling med (det rene) signalet og den kunstneriske intensjon (de skulle bare visst ...). Noen hodetelefoner responderer vel mer enn andre(?) Det er sannsynligvis lettere å dra ned en forhøyning enn å løfte en fordypning i frekvensgangen. TrompetN skrev en gang at han synes alle equaliseringsmoduler (både analoge og digitale elektroniske og programvare) introduserer en egensignatur, m.a.o. at de ikke er (helt) transparente. Mange lever dog godt med equalisering.

Knirking i plast kan ofte motvirkes med smørning. Dette har vi skrevet om tidligere i en eller annen tråd, muligens den om enkle modifikasjoner.

Komfortforskjellene mellom SR-007 MK1 og MK2 kan (helt eller delvis) skyldes forskjellen på en brukt og en (rimelig) ny hodetelefon.

En del av lydforskjellene (og -ønskene) du beskriver kan sannsynligvis påvirkes av forsterkervalg, spesielt for STAX SR-007 som er kjent som de mest tungdrevne og forsterkerkrevende. Det hadde vært interessant å høre en STAX SRM-717 og en KGSS.

 

[daphexb]

Alternativet er å kjøpe det første og beste og slette kontoen på hfs.

Hehe, tanke der. Eventuelt ta seg en jobb nr. 2 og bruke den tid man ellers bruker på å lese om alt mulig utstyr + lytting + div på å jobbe. Så har man fort tjent inn ekstra cash nok til å kjøpe det aller dyreste utstyret kun på ekstrajobben.

Neida, for å være seriøs så er det jo veldig interessant dette. Det gjelder bare å ha stayerevne.

Der forutsetter du at det dyreste er det beste. Desverre er det ikke slik for alle... Eller skal vi kanskje heller si heldigvis

Det jeg har lært av å surre rundt i hodetefleonverdenen en stund er at illusjonen om det ene settet som passer til alt alltid er en illusjon. Det er jo det som er så kjekt med hodetelefoni ift høytaleri - man kan ha flere par uten å bygge på huset eller kjøpe ut naboleiligheten.

En litt uheldig beskrivelse der ja. Flott at det ikke alltid er slik at det dyreste er det beste!

Imidlertid har jeg opplevd kvaliteter ved dyrere utstyr som overgår det jeg har kunnet høre på billigere utstyr (jeg har ikke hørt alt av utstyr - langt fra det!). Tror nok ikke det er placebo. At det aller aller dyreste er det beste, vel, det kan jeg ikke uttale meg om (selv om jeg gjorde det for litt siden i en spøkete kommentar, hehe). Så kan det vel også fort bli slik at hvis en hodetelefon blir ekstrem på noen ting - som SR-009 på oppløsning og åpenhet, så setter det store krav til resten av lyden - for å få det hele til å henge sammen på en naturlig måte. At det kan bli for mye av det gode på enkelte områder i en praktisk tilnærming til dette med lyd. Man hører kanskje ikke kun på opptak av 100 % optimal kvalitet, osv. Og, selvfølgelig - man må like den lydprofil hodetelefonen har, uansett om den er dyr eller billig eller midt imellom.

 

[daphexb]

Noen benytter equalisering og andre ikke. Det benttes mye i den profesjonelle lydverdenen, men en del hifimennesker mener at det er tvilsom tukling med (det rene) signalet og den kunstneriske intensjon (de skulle bare visst ...). Noen hodetelefoner responderer vel mer enn andre(?) Det er sannsynligvis lettere å dra ned en forhøyning enn å løfte en fordypning i frekvensgangen. TrompetN skrev en gang at han synes alle equaliseringsmoduler (både analoge og digitale elektroniske og programvare) introduserer en egensignatur, m.a.o. at de ikke er (helt) transparente. Mange lever dog godt med equalisering.

Knirking i plast kan ofte motvirkes med smørning. Dette har vi skrevet om tidligere i en eller annen tråd, muligens den om enkle modifikasjoner.

Komfortforskjellene mellom SR-007 MK1 og MK2 kan (helt eller delvis) skyldes forskjellen på en brukt og en (rimelig) ny hodetelefon.

En del av lydforskjellene (og -ønskene) du beskriver kan sannsynligvis påvirkes av forsterkervalg, spesielt for STAX SR-007 som er kjent som de mest tungdrevne og forsterkerkrevende. Det hadde vært interessant å høre en STAX SRM-717 og en KGSS.

Takker.

Ja, det er nok riktig at det mer eller mindre kan være at det er pga at den SR-007 mk1 jeg forsøkte var godt brukt. Imidlertid var den mk2 jeg hørte også godt merket på putene av at den hadde vært brukt en del.

Mk1'en var jo såpass godt brukt at jeg måtte holde ledningen på venstre klokke for å sikre at ikke forbindelsen datt ut - noe den gjorde titt og ofte. Ikke en helt optimal lyttesesjon kanskje. Så den måtte jo repareres hvis man skulle kjøpe den. Jeg er litt tvilsom til å kjøpe en hodetelefon som er såpass mye brukt og som åpenbart har fått litt "juling". Selv om Stax har rykte for å være meget holdbare produkter.

Vedrørende forsterkervalg, så leste jeg akkurat for en halvtimes tid siden her på kommentarfeltet om dette: Listening to the Stax SR-009 and Great Headphone Amplifiers Stax SRM-727tII | InnerFidelity Diskusjon mellom Spritzer og Jazz Casual vedrørende forsterkervalg til Stax SR-007 mk2. Dere må gå inn på linken for å lese alt, det starter på kommentar nr 2 og går så nedover litt. Men vi kan merke oss ved feks dette svar fra Spritzer på spm om forsterkervalg til de nevnte hodetelefoner:

As for the questions, well the 727 is more powerful but that feedback business ruins it so if pressed I'd go for the 323. It isn't as powerful but at least it's clean sounding with very little character of its own. The 007t will always be softer with loose bass and makes the 007 sound worse, not better. It's fine with the Lambdas which can do with a bit of taming in the top end.

men, så, nok et svar:

323S sounds nice and clean but it only draws about 30W from the wall so it doesn't have a lot of power in reserve. The 727 is non linear but it's more powerful. The ideal solution would be a used SRM-717 which is a KGSS amp built by Stax. They did tinker with the output stage a bit so it's not as neutral as it should be but it's a very nice amp none the less.


The 007t draws quite a bit from the wall but about 16 of those watts are just to light up the tubes. The rest is hamstrung by the tubes used and how they are used.

 

[ardilla]

^ mtp forsterkeri til Stax 007 og 009 er det lett å lese seg vill på Stax-driverhaterne på head-fi. De grommeste forsterkeren til 3-4-5 ganger prisen låter sikkert strålende, særlig ved høyere volum enn jeg noen gang kommer til å trenge.

Men det er på sin plass å minne om at Stax's egne driver av mange ansees som tilstrekkelig gode til å fremstilles som fabelaktige. Her har jeg limt inn to Stax-anmeldelser fra norske Fidelity, der 007 og 009 drives av Stax SRM007tII.

Jeg kan ikke spore snev av antydning til at SRM-007tII er en utilstrekkelig forsterker i disse anmeldelsene. Som 007tII-eier må jeg si jeg ikke opplever at den har problemer med å drive SR007 på en aldeles tilfresstillende måte. De er mulig BHSE et co er enda bedre - men slik er det jo med alt. Jeg ikke forstå annet enn at Stax's drivere leverer det som trengs. At man år noe ekstra igjen for å kjøpe enda grommere saker skulle bare mangle.

Stax 009 på SRM007 - Fidelity
http://audiofidelity.no/comlete_mags/26.pdf
De koster omtrent detsamme som hele byggesettet for mitt selvbygde lysthus, men er med på å gigleden ved dette havebygget nye dimensjoner der jeg midt i eplehagen titter pågjøk og sisik, trost og stær (vel, egentlig mest spurv), mens jeg ser gressetgro og knoppene springe ut på frukttrærne. Og samtidig har selskap av verdensbeste musikere og artister som bokstavelig talt fyller hodet og sinnet medverdens vakreste musikk. Og denne musikken blir gjengitt med høyere troskap tiloriginallyden enn med noe annet high-end anlegg i verden, kanskje bortsett fradet halvannen million kroners anlegget vi nyss hørte noen kvartaler borte iHi-Fi Center Kjedens nyeste superbutikk.(Se artikkkel lenger foran i bladet.) Direktelyd For selv om verdens beste hodetelefoner har enkelte handicap i forhold tilmer tradisjonell lydgjengivelse, blant annet mangel på fysisk kropplig påvirkningav lydbølgene og en manglende distanse til artistene, så er det også dramatiskefordeler. Den kanskje viktigste er den påtagelig mangel av påvirkning fralytterommet ved at lyden går direkte inn i ørene uten omvei via sidevegger,tak, vinduer og annet. Dessuten er de fleste hodetelefoner mye enklere åkonstruere uten oppdeling i to eller flere fysiske enheter som skal syes sammenav et delefilter. Selv rimelige dynamiske hodetelefoner kan ha en homogen oglineær gjengivelse man knapt finner på høyttalere. Stax har også i mange år utvikletog stadig forbedret avanserte elektrostiske elementer på sine "hodehøyttalere",som de liker å kalle dem. Attpåtil drives dette av en solid rørforsterker.Vanligvis er den billige innebygde hodetelefonutgangen akilleshælen på ellershelt utmerkede hodetelefoner. Når da Stax har dratt postensialet medhodetelefoner/høyttalere så langt det sannsynligvis er kommersielt mulig, harde samtidig skapt et nesten komplett gjengiversystem som på en rekke punkter harmindre teknologiske begrensninger enn selv rådyre high-end system. Og det høreslett! Etter få minutter med dette Stax-systemet (foran peisen med et glass rødtstoff, denne gang. Og signalkilden kommere fra EMM Labs) kjente jeg igjen denhelt karakteristiske superglatte og detaljerte lyden av minimal forvrengningsom jeg hadde opplevd noen dager tidligere med det dyreste high-end anleggetsom er utstilt i Europa med statusprodukter fra JBL, McIntosh, Nordost og Teac.Lyden av ingenting Og hvordan er så lyden av minimal forvregning? Så brafaktisk, at man skjønner at det er bortkastet å snakke om frekvensgang,faselinearitet, intermodulasjon, annenharmonisk, kropp, hardhet i presensnivået,knust glass og alt annet jeg kan finne på for å beskrive lett hørbare defekteri gjengivelsen i forhold til "virkeligheten". "Virkeligheten"er da definert av de studioteknikere som har tatt opp og mikset lyden ikonsertsalen eller studio. Nesten alle de sedvanlige problemene er borte, gjemtbort i den sorte stillheten. Og det som er igjen går under fellesnavnetmusikk! Dette høres litt eplekjekt ut, selvfølgelig, men alle som fårgleden av å høre et av de to omtalte anlegg, vil skjønne hva jeg mener. Detteer ikke lenger hi-fi slik vi er vant til! Men det betyr selvfølgelig også atmange vil like "hi-fi" lyden bedre, kanskje fordi det likner mer på"referansen", den kuleste THX kinoen i byen? Jeg finner detogså helt meningsløst å ramse opp tekniske data fra den medfølgende brosjyren bortsettfra å nevne at det er innganger for 2 hodehøyttalere på forsterkeren ogmuligheter for balansert inngang fra signalkilde. Konklusjon Mange tror at deter ingen eller steril bass i hodetelefoner generelt. Feil- spesielt når detgjelder Stax-SR007 som går dypere enn noen høyttaler jeg vet om. Men mangelenav lyddtrykk direkte på kroppen, gjør likevel bassgjengivelsen mindre "imponerende". Imponatorfaktorere er det forøvrig relativt beskjedent med. Selv når manspiller vanvittig høyt, låter det ikke kolossalt "imponerende", bare naturlig.Derimot kan man glede seg av en fantastisk klangrikdom med intrikate nyanser iovertonestruktur man aldri tidligere har hørt fra samme plate. Og rentmusikalsk er her en oppløsning, detaljering og en mangel på farging som gjør atman transporteres rett inn i opptaksstudioet. Gode hodetelefoner/høyttaleregenerelt, og Stax SR-007 spesielt, er snarveien til et high-end lydland somellers ville være forbudt område av økonomiske grunner. Men like viktig erselvfølgelig muligheten for å trekke seg tilbake til sin egen lydverden –gjerne i et lysthus i hagen – uten å å bli forstyrret og uten å forstyrreandre. Stax SR-007 med rørforsterker er ikke den eneste veien å gå. Men har duråd...

Stax 007 på SRM007 - Fidelity
http://audiofidelity.no/comlete_mags/Fidelity_54.pdf
Hva er egentlig hi-fi anleggets akilleshæl: Signalkilden? Forsterkeri? Kabler? Høyttalere? Eller kanskje kone og barn? Tanpen brenner vel for det siste, men alle er vel enige om at høyttalerne er det største problemet. Og da også fordi man ikke kan kjøpe så store høyttalere som man kunne ønske for optimal bass, men også fordi man sjelden har huset for seg selv og dermed kan nyte sin favorittmusikk i ro og mak. Dessuten fordi det fysiske rommet rundt høyttalerene i de fleste tilfelle ødelegger for potensialet i høyttalerne med dårlig akustikk som ofte roter til bassgangen og skaper en ubehagelig hardhet i øvre mellomtone. HODETELEFONER Løsningen på det hele er selvsagt en god hodetelefon. Og det finnes glimrende løsninger til en sang og en dans, eller lite penger, om man vil si det mer direkte. Jeg har akkurat fått høre på naboens nye Sennheiser trådløse hodetelefon for Blutooth. Fantastisk bra- i forhold til prisen. Men den helt store musikkopplevelse slik jeg kan oppleve på high-end anlegget når jeg ha huset helt for meg selv; det er det selvsagt ikke i nærheten av. Da må jeg finne frem til mitt gamle Stax Lamda sett med elektrostatiske hodetelefoner som bare er overgått av et røranlegg for elektrostater fra samme Sennheiser som såvidt jeg husker kostet rundt 100-tusen kroner -for minst 10-år siden. Men fremdeles angrer jeg på at jeg ikke klarte å spare nok penger til å anskaffe dette klenodiet mens det var på markedet Da en av de mest aktive hi-fi pusherene på markedet, Thor hos Lyric i Torggaten, lurte på om jeg ville høre på det siste av det beste fra Stax, falt jeg altså for fristelsen som den oppvakte leser antagelig skjønner. Og jo; jeg er likevel enig i at mangel på holografisk dypdeperspektiv og dette å få orkesteret midt inne i hodet kan være litt problematisk i forhold til en realistisk holografisk opplevelse via perfekt oppsatte høyttalere i et godt rom. Og jeg savner så absolutt opplevelsen av dypbassen rett i maveregionen ved disco, basstrommer, pauker etc På den andre siden er her på gode hodetelefoner mye bedre kontroll på frekevensgang, klangfarger og den ekte romklangen fra opptaksrommet, selv om ekte dypbass er sjelden vare. Men for å være helt ærlig; de fleste rimelige hodetelefoner låter metall; hardt og skrikete! STAx ELEKTROSTATER Mine egne 10 år gamle Lamda hodetelefoner med transistorforsterker, er noe helt annet! Men så ville skjebnen at jeg fikk en rask innføring av utviklingen av forsterkere og telefoner allerede ved ankomst. Demoeksmplaret av en røforsterker virket ikke på grunn av et dårlig rør. For å spare tid, begynte jeg med å høre på den nye Stax telefonen på min gamle hodetelefonforsterker. Det var jo hodetelefonen jeg skulle teste, var det ikke? Og det låt greit nok det; den nye telefonen var utvilsomt mer åpen og luftig enn den gamle Lamda modellen. Viktigere var det at den nye mekanisk var betydelig stivere slik at lyden ble entydig renere og mer dynamisk. Men forskjellene var ikke mer dramatisk enn at jeg opplevde Lamda som en gammel, velbrukt tøffel med en avslappet og tilbakelent lyd, mens den nye så opplagt var crispere og mer på hugget og en anelse mindre hengekøye. Ny RøRFORSTERKER Noen dager senere fikk jeg imidlertid en ny Stax rørforsterker- til og med uinnspilt – som gav meg skikkelig hakeslepp. For nå vokste lyden til gigantiske proporsjoner og det med en klangbalanse -inkludert en bass jeg ikke trodde det var mulig å skape i et par hodetelefoner- uansett størrelse. Heller ikke var diskanten påtrengende som på veldig mange telefoner, men nydelig integrert i en absolutt naturlig helhet. Og man kunne bare skru opp uten antydning til mekanisk eller elektronisk stress. Dette låt helt som man kunne forvente av en stor, fullrange elektrostat drevet av en førsteklasses rørforsterker i et optimalt dempet rom. Og det skulle i tilfelle koste mye penger! Bare antydningsvis kunne jeg fremdeles savne opplevelsen av å ha artistene foran meg, men til gjengjeld er opptaksaksustikken særdeles troverdig og godt separert fra den dynamisk og klangelige naturtro direktlyden. Dette låt særdeles overbevisende, forøvrig også med den gamle Lamda-modellen som fikk helt nytt liv med ny rørforsterker til mindre enn kr.15.000. Men den nye modellen telefoner er selvsagt overlegen på flere parametre selv om prisen i forhold til de gamle Lamda-modellene har tatt et solid steg oppover. KONKLUSjON Denne luskuskombinasjonen av en elektrostatisk fullfrekvens hodehøyttaler (finere ord for telefon) sammen med en aldeles glimrende rørforsterker, er neppe for de mange. Men dette er at aldeles glimrende kjøp for dem med musikk på hjernen og liten plass og anledning til å nyde denne interessen i freden og roen. Selv om prisen er nærmest skrullete høy i forhold til en utmerket sak til å putte i I-poden, så snakker vi om et meget avansert system som like gjerne kan sammenliknes med et komplett high-end anlegg i stua. Bortsett da fra at det nettopp er stua som er problemet med et stort anlegg, både akustisk og i forhold til samboere og naboer. Dette er det beste hodetelefonanlegg jeg har hørt siden jeg sa farvel til et langt dyrere, men også en enda lekrere sak fra Sennheiser, som forøvrig ikke lenger er i produksjon. Det finnes riktignok flere dynamiske high-end telefoner som er glimrende, men disse blir faktisk ikke så veldig mye rimeligere enn det komplette elektrostatiske Stax systemet når du også skal ha en god hodetelefonforsterker. Det finnes både ulemper og fordeler ved å benytte hodetelefoner til seriøs musikklytting. Denne Staxkomboen avslører begge deler, men ulempene viser seg å være uventet mye mindre enn fordelene. Og lydmessig er det ingen grunn til å klage på prisen i forhold til et tilsvarende godt high-end stereoanlegg i finstua. S

 

[CDWMcInSpots]

STAX-forsterkere(/-drivere)

^ mtp forsterkeri til Stax 007 og 009 er det lett å lese seg vill på Stax-driverhaterne på head-fi. De grommeste forsterkeren til 3-4-5 ganger prisen låter sikkert strålende, særlig ved høyere volum enn jeg noen gang kommer til å trenge.

Men det er på sin plass å minne om at Stax's egne driver av mange ansees som tilstrekkelig gode til å fremstilles som fabelaktige. Her har jeg limt inn to Stax-anmeldelser fra norske Fidelity, der 007 og 009 drives av Stax SRM007tII.

Jeg kan ikke spore snev av antydning til at SRM-007tII er en utilstrekkelig forsterker i disse anmeldelsene. Som 007tII-eier må jeg si jeg ikke opplever at den har problemer med å drive SR007 på en aldeles tilfresstillende måte. De er mulig BHSE et co er enda bedre - men slik er det jo med alt. Jeg ikke forstå annet enn at Stax's drivere leverer det som trengs. At man år noe ekstra igjen for å kjøpe enda grommere saker skulle bare mangle.

Misforstå meg rett. Jeg tror egentlig vi er enige. Flere av oss har jo også skrevet lignende i elektrostathodetelefontråden.

Når det er sagt, er jeg ikke helt fremmed for tanken om at STAX SR-007 for noen kan ha nytte av en form for et ekstra spark bak. Det er i så fall ikke snakk om lydstyrke, men et eller annet som f.eks. kan gi engasjement, kontroll i bunnen eller hva det måtte være.

Dette er ikke unikt for STAX SR-007. Jeg opplevde og har skrevet om noe slikt for Sennheiser HD 800 (se dens produkttråd). Loevhagen har skrevet om noe lignende i forbindelse med sin forsterkersøken for Audeze LCD2 og LCD3.

Apropos ordet driver:
Dette er litt forvirrende i STAX-sammenheng. I forbindelse med andre hodetelefoner benyttes ordet driver om de lydproduserende elementene plassert utenfor hvert øre og som tilsvarer høyttalerelementer. Av en eller annen grunn benyttes ordet driver om STAX' forsterkere selv om de faktisk er forsterkere, muligens fordi de i tillegg til å forsterke lydsignalet, også skal fore hodetelefonen med en ekstra spenning som er nødvendig for elektrostatiske elementer. Samtidig er det ikke uvanlig å benytte ordet driver også på samme måte som for øvrige hodetelefoner. Dét kan lett føre til (en viss) forvirring.

 

[ptb]

^ mtp forsterkeri til Stax 007 og 009 er det lett å lese seg vill på Stax-driverhaterne på head-fi. De grommeste forsterkeren til 3-4-5 ganger prisen låter sikkert strålende, særlig ved høyere volum enn jeg noen gang kommer til å trenge.

Men det er på sin plass å minne om at Stax's egne driver av mange ansees som tilstrekkelig gode til å fremstilles som fabelaktige. Her har jeg limt inn to Stax-anmeldelser fra norske Fidelity, der 007 og 009 drives av Stax SRM007tII.

Jeg kan ikke spore snev av antydning til at SRM-007tII er en utilstrekkelig forsterker i disse anmeldelsene. Som 007tII-eier må jeg si jeg ikke opplever at den har problemer med å drive SR007 på en aldeles tilfresstillende måte. De er mulig BHSE et co er enda bedre - men slik er det jo med alt. Jeg ikke forstå annet enn at Stax's drivere leverer det som trengs. At man år noe ekstra igjen for å kjøpe enda grommere saker skulle bare mangle.

Jeg istemmer det du nevner her. Aner ikke hva slags volum andre lytter på, men for mitt høyeste "normalvolum" gir ikke SRM-007tII noen form for indikasjon på komprimering eller åndenød. La gå, jeg opplevde SRM-717 som litt mer kontant i bunnen, men totalt liker jeg karakteristikken til SRM-007tII bedre - og det var med både SR-007, -009 og -507.
Men, nå har jeg generelt en forkjerlighet for rør-lyd da

Det er sikkert mer å hente ut av SR-007. Alle foruminnlegg vedr. dette tyder nok på det. Jeg har lest og registrert både Spritzers og andres syn på Stax amp´og modifikasjoner av disse, kontra original vs de andre mer "eksotiske" alternativene. Men, for min del er det nok uaktuelt å bestille en amp til 50K uhørt på "postordre".

Det hender (både med Hi-Fi og Head-Fi) at man på et tidspunkt også konkluderer med at: dette er mer enn godt nok - at least for a while

I skrivende stund sitter jeg og lytter på FM´s Rumours på Stax-settet - og liker det jeg hører (både musikken og lydgjengivelsen)

 

[ptb]

Er det diskanten på SR-009 du føler biter litt? For meg gjør den nok det - muligens kan det være en tilvenning kontra mine noe mørke Sennheiser HD595, men jeg tenker at lydprofilen burde mer eller mindre umiddelbart være tiltalende og behagelig. Altså, som du skriver, at det ikke er noe som stikker seg ut. Men, igjen, det blir en fin linje her mellom for mye bass/for lite bass, for mye diskant/for lite diskant osv osv. Er det uvanlig å bruke EQ littegranne for å justere på små ting?

Ja, det var primært diskanten som "bekymret" meg litt. Det er jeg vesentlig mer komfortabel med måten -007 ruller av på.

For min del er det primært uaktuelt med EQ, med unntak av de få tilfellene der iTingene benyttes som kilde - og mot Stax-settet er det sjelden.

 

[ptb]

Stax-komfort
Ja, stemmer, komfort tok jeg ikke med.

SR-007mk2 - bra komfort. Fine store puter. Litt for mye press inn mot ørene.
SR-007mk1 - bra komfort. Mindre puter enn mk2, det var dumt - bedre med de store gode putene. Imidlertid var det langt fra så mye press inn mot ørene.
Forskjellen på mk2 og mk1 når det gjelder press kan kanskje gjøres noe med ved å bøye litt på mk2'en som jeg har lest er en normal modifikasjon.

SR-007 har ingen klokkebevegelighet - hverken i horisontal- eller vertikalplanet, slik CDW.... også har skrevet litt om tidligere. For god komfort er det en "nødvendighet" å bruke litt tid på å bøye og tilpasse bøylen til egen hodefasong.

Nå er det vel neppe normal kutyme å gjøre det ved demolytting - og det er ikke sikkert Tor hadde sagt "hipphurra" om man satte seg til å bøye og bende på demoparet

 

[ardilla]

Men man kan rotere på de vinklede putene. Mine ender opp med å vinkles sterkt skrånende oppover, altså at den tykkeste delen er nede på bakre del av kjeven nesten.

Hvordan bøyer man sine 007 mest mulig effektivt og skånsomt?

SR-007 har ingen klokkebevegelighet - hverken i horisontal- eller vertikalplanet, slik CDW.... også har skrevet litt om tidligere. For god komfort er det en "nødvendighet" å bruke litt tid på å bøye og tilpasse bøylen til egen hodefasong.

Nå er det vel neppe normal kutyme å gjøre det ved demolytting - og det er ikke sikkert Tor hadde sagt "hipphurra" om man satte seg til å bøye og bende på demoparet

 

[ptb]

Men man kan rotere på de vinklede putene. Mine ender opp med å vinkles sterkt skrånende oppover, altså at den tykkeste delen er nede på bakre del av kjeven nesten.

Hvordan bøyer man sine 007 mest mulig effektivt og skånsomt?

Ja, de kan tilpasses noe på den måten også. Den tykkeste delen, son samtidig er over rettstreken i D-fasongen har jeg på skrå ned/bakover.

Mod av hodebøyle: Metallet i de to "spilene" er ganske enkle å bøye. Jeg har forholdsvis smalt hode - og har bøyd de litt smalere ved å endre radien på toppen, og samtidig rettet ut "knekkene" noe for å kompensere. Har kun brukt hendene/fingrene. Har man behov for at de skal vinkles mer ut i frem- eller bakkant så er heller ikke det noe problem.

 

[daphexb]

Apropos komfort

HiFiMAN HE-500 – A Fakirs set of Headphones?

Personally, they put in mind of the situation of Tantalus. I absolutely want the sound quality of these headphones, but I cannot stand to have them my head for more than a short period of time. So these are likely the most tantalising headphones out there and equally likely among the ones with the poorest comfort wearing them.


They are perfect for Audiophile Masochists and Fakirs seeking Nirvana in music. If you can detach your mind from your body so much that you do not feel the discomfort these bring with them, the music they play will take you to Nirvana. If you like Sound and Sadomasochism, you will positively lurv these headphones. If these headphones were a car, they would be an Alfa Romeo.

Hehe, ganske morsom beskrivelse da.

 

[ardilla]

?HE500 er mine mest behagelige hodetelefon.........

 

[daphexb]

?HE500 er mine mest behagelige hodetelefon.........

Sier du det? Jeg synes den var litt tight, samt at den har en del vekt. Det kan være jeg ikke har benyttet meg av justeringsmulighetene tilstrekkelig ved lytting.

Så du har ikke behov for å "detach your mind from your body"? Hehe.

 

[ptb]

Vedrørende forsterkervalg, så leste jeg akkurat for en halvtimes tid siden her på kommentarfeltet om dette: Listening to the Stax SR-009 and Great Headphone Amplifiers Stax SRM-727tII | InnerFidelity Diskusjon mellom Spritzer og Jazz Casual vedrørende forsterkervalg til Stax SR-007 mk2. Dere må gå inn på linken for å lese alt, det starter på kommentar nr 2 og går så nedover litt. Men vi kan merke oss ved feks dette svar fra Spritzer på spm om forsterkervalg til de nevnte hodetelefoner:

As for the questions, well the 727 is more powerful but that feedback business ruins it so if pressed I'd go for the 323. It isn't as powerful but at least it's clean sounding with very little character of its own. The 007t will always be softer with loose bass and makes the 007 sound worse, not better. It's fine with the Lambdas which can do with a bit of taming in the top end.

men, så, nok et svar:

323S sounds nice and clean but it only draws about 30W from the wall so it doesn't have a lot of power in reserve. The 727 is non linear but it's more powerful. The ideal solution would be a used SRM-717 which is a KGSS amp built by Stax. They did tinker with the output stage a bit so it's not as neutral as it should be but it's a very nice amp none the less.


The 007t draws quite a bit from the wall but about 16 of those watts are just to light up the tubes. The rest is hamstrung by the tubes used and how they are used.

Det Spritzer vel vil frem til her er at den tidligere SRM-727 mer, eller mindre har lik kretsløsning som KGSS, mens eksisterende modell (SRM-727II) ikke har det?
Det er slik jeg tolker det, men jeg har egentlig ikke kjennskap til om det er rett eller ikke.

 

[ardilla]

?HE500 er mine mest behagelige hodetelefon.........

Sier du det? Jeg synes den var litt tight, samt at den har en del vekt. Det kan være jeg ikke har benyttet meg av justeringsmulighetene tilstrekkelig ved lytting.

Så du har ikke behov for å "detach your mind from your body"? Hehe.

Ja, faktisk. Den er tung, men på mitt hode sitter den bra. Jeg synes imidlertid de originale padsa er litt harde så jeg har bytta dem ut med Beyer DT990-pads i svart. De er litt grunnere men mykere. De gir også en litt varmere lyd, no som passer meg bra.

Hodebåndet er ganske stort så jeg har det på det aller korteste

De er ikke noe å bruke på hekkeløpstreninga, men av Audezeene, Stax, HD650 og HE500 forterekker jeg HE500. HD650 er lettere, og klokker vel inn på en delt førsteplass, men HE500 passer hodet mitt litt bedre.

Mulig at jeg ville ment noe annet med originalpads, når jeg enker over det var det ikke like opplagt før.

 

[daphexb]

Når den asynkrone USB-DACen kobles til oppretter PCen og DACen ulike interne USB-kanaler mellom seg. Dette involverer da en overføringskanal for lyddataene, og mer interessant i dette tilfellet, en såkalt feedback-kanal, som USB-DACen sender informasjon til PCen om hvor mye PCen må justere sin datastrøm for å matche klokken i USB-DACen. Det er derfor man sier at PCen slaves til USB-DACens klokke ved asynkron USB-overføring. Det er altså ikke reklokking i DACen som skjer, men snarere en kontinuerlig justering av PCens utsendingsrate. Dette er det svært mange som ikke har fått med seg.

Dette har da noen implikasjoner når det gjelder dette med at "PCen ikke har noe å si":
- Dersom PCen ikke har tilstrekkelig evne til å tilpasse seg til klokkefeedback fra DAC vil man fremdeles kunne ha større jittervariasjoner enn USB-DACens klokke skulle tilsi
- Dersom PCen sender data ut med en svært unøyaktig klokke som drifter svært raskt og mye, som riktignok korrigeres for hver feedback, vil man fremdeles kunne få større variasjoner.

I praksis er det, så langt jeg har sett av målinger, slik at gode asynkrone USB løsninger for lyd i praksis er vesentlig bedre enn PCen alene (dvs adaptive løsninger) når det kommer til dette med å holde en stabil klokke, noe som da vil si at jitterverdiene i en slik løsning typisk er lavere enn samme løsning med en annen tilknytningsform.

Takk til marsboer og CDWMcInSpots, og alle andre som har gitt innspill på dette tema, nå føler jeg at jeg begynner å få et ganske godt grep rundt dette med kjeden harddisk-PC-DAK.

"Dette har da noen implikasjoner når det gjelder dette med at "PCen ikke har noe å si":"
Underpunktene her. Hva er det som virker inn her? Er det kun hardwarerelatert, eller er det også softwarerelaterte ting som spiller inn? Hvordan kan man vite at man kjøper en pc som kan tilpasse seg asynkron DAK på en tilfredsstillende måte? Og sist - er det noen måte å teste det oppsett man har, for å se at det fungerer optimalt?

 

[daphexb]

I og med at mitt planlagte besøk hos Lyric 06.04 ikke ble noe av - det var stengt, så snudde jeg nesen hjemover - men på vei stakk jeg innom HiFi-klubben i Oslo sentrum og fikk et møte med Denon AH-D600.

Hørte ikke så mye, i og med at den åpenbart ikke var en kandidat for meg, men mine opplevelser er som følger:
Litt "booming" bass - litt a lá Grado i forskjellige varianter, det føles imidlertid som om den mangler dyp bass samt generell kontroll i bassen. Svak på mellomtonen. Ganske bra diskant. Dog litt flatt og livløst all over. Dette er inntrykk mens jeg hørte den rett ut av hodetelefonutgang på Denon CD-spiller RCD-M37. Hodetelefonen ble litt bedre når vi gikk over til en bedre forsterker, som ikke var en dedikert hodetelefonforsterker - men hodetelefonutgangen på en integrert forsterker. Det er nok ikke ideelle forhold for hodetelefonen, men jeg tror nok ikke dette ville vært et alternativ for meg.

Som et forsøk skal jeg nå tegne et frequency response kurve som er slik jeg tror hodetelefonen er, så finner jeg ut hva den reelle er og limer det inn etterpå. (Har selvfølgelig ikke tittet på sistnevnte før førstnevnte er tegnet).


Tenkt/hørt kurve:
Vis vedlegget 192727

Reell kurve:
Vis vedlegget 192690

Og som vi kan se av denne lille øvelse så bommer jeg ganske kraftig - eller så er det jeg som ikke klarer å omsette mine lytteerfaringer i frekvenskurve på en riktig måte. En eller annen form for bom er der ihvertfall, hehe

Jeg har skrevet det en del ganger før gjennom flere år, men jeg skal gjenta det igjen:

Hi-Fi klubben har ikke hodetelefonforsterkere som er egnet for å demonstrere i hvert fall de bedre Denon-hodetelefonene. Disse har alle lav inngangsimpedans, og det går galt hvis de ikke benyttes med hodetelefonforsterkere som passer dem. Høy utgangsimpedans gir dårlig dempefaktor og dermed dårlig basskontroll. Dette blir spesielt galt når Denon typisk har ganske my bass (som må kontrolleres).

Dette er grundig forklart i InnerFidelitys utmerkede "Meridian Explorer: A Case Study of the Effects of Output Impedance on Headphone Listening" som jeg allerede har reklamert for flere ganger.

Din opplevelse passer meget bra med min opplevelse av Denon AH-D7000 med NuForce Icon HDP, og vel også Denon AH-D5000 med SPL Phonitor, med henholdsvis 10 og 9,x ohm utgangsimpedans.

Din demonstrasjon 06.04.2013 er egentlig (nærmest) verdiløs. Hi-Fi klubben er i beste fall kunnskapsløse og i verste fall et sted mellom stokk dumme og ignorante. Du snakker om dårlig markedsføring av egne produkter.

Det kan nok være at Hi-Fi klubben ikke fokuserer på hodetelefoner. Jeg skulle inn på nettsiden deres for å lete opp den hodetelefon jeg testet og annen info, fant etter litt leting at hodetelefoner er under Tilbehør. Så det er kanskje ikke hovedfokus, hehe. De har riktignok en god del ørepropper og hodetelefoner som de selger.
Uansett, det jeg skulle lete frem var hodetelefonforsterkeren Argon HA2. Det var meningen at jeg skulle høre på hodetelefonene på denne, men den enheten de hadde stående hadde en eller annen feil med tilkoplinger slik at den ikke kunne benyttes.

Hehe, til Hi-Fi klubbens forsvar så skal jeg rose den ansatte jeg snakket med først, som var samme person som jeg snakket med for et par år siden vedrørende NAD M2 når jeg vurderte et nytt stereooppsett (som det ikke ble noe av pga at det ikke ble flytting til passende lokasjon). Han anbefalte meg feks Head-Fi.org - at man der kunne lese seg opp på alt som hadde med hodetelefoner å gjøre.

Jeg er selvfølgelig enig i at det har lite for seg å selge dyre hodetelefoner hvis man ikke har noe passende de kan kobles til.