Tusen takk!
Har hørt noen spor og tipset var midt i blinken. Tenk at det finnes så mye bra man ikke har hørt!?
Er nok ikke alle sporene som går rett inn på Relax-lista, men jeg har flere lister jeg....
German brass er jo virkelig brasshelter! Vurderte en stund å reise ned til Mathias Höfs (sjefstrompeter i German brass) for å studere med han et par år, men i valget mellom Mathias og kona valgte jeg å etablere meg i Oslo. Bra for livet, dumt for "karrieren".
Tror det er vanskelig for folk flest å forstå hvor bra spilt denne platen er, hvor mye som kreves og ikke minst hvordan det hadde hørtes ut live.
Nå har jeg vært så lenge på jorden at jeg har hørt de fleste etablerte orkesterverk med "korrekt" besetning, i flere innspillinger. Syns at jeg gjenoppdager musikken når jeg hører den gjengitt med uvante besetninger, og er på transkripsjonskjøret av den grunn.
Denne innspillingen får meg til å gå omkring med et stort smil og mye glede.
Nå har jeg vært så lenge på jorden at jeg har hørt de fleste etablerte orkesterverk med "korrekt" besetning, i flere innspillinger. Syns at jeg gjenoppdager musikken når jeg hører den gjengitt med uvante besetninger, og er på transkripsjonskjøret av den grunn.
Denne innspillingen får meg til å gå omkring med et stort smil og mye glede.
Prosjektet går ut på å finne ut av hva og hvor mye disse kassene gjør med bassen i rommet mitt og starte på scratch hva høyttalerplassering og akustiske tiltak angår. Kun ved hjelp av målinger, kalkulatorer og hjerne. Ørene skal få være med å evaluere sluttresultatet.
Har testet Johnny. Ryddet ut ALT av akustiske tiltak i rommet mitt i går. Må innrømme at jeg undervurderte mengden jeg har puttet inn. Kona gikk hjemmefra kl 19 på fest og kom hjem 0100. Hun skulle bare visst hvordan stua hennes så ut en peridoe der. Når hun kom hjem var alt satt på plass igjen.
Legger ut målinger i løpet av kvelden.
Det er nok ikke noe Matrix inni disse boksene Emo, men det ligger litt tankegods bak konstruksjonen da. De er veldig lette å bygge.
Kassene er en blanding av membranfelle og resonansefelle.
Dempingen fungerer som en dobbelmembran som demper en frekvens inn i kassen og en annen ut og tilbake igjen.
Konseptet bak membrandemping er at energien som brukes til å sette membranen i gang overføres bevegelse og varme. Bak membranen er det dempemateriale som "tar imot" energien. Jo tettere på dempematerialet kommer membranen jo mer effektivt overføres energien inn i dempematerialet.
Ethan Winer har blant annet laget membranfeller med et luftlag bak membranen. Dette for å ikke stanse opp bevegelsen. Problemet da er at Qen høynes fordi membranet ikke stanser med en gang.
På disse kassene har man derfor brukt tynnere membran, men lagt dempematriale i press, slik at energioverføringen er kjempeeffektiv og bevegelsen til membranene slutter med en gang.
I tillegg er det som sagt en resonansekasse hvor man har benyttet materiale med lav resonansefrekvens. Vær side har sin egen resonanse som skaper stående bølger inni kassen og "sluker" effektivt frekvenser i leiet der disse er sterkest.
Resultatet er at kassene demper effektivt på 60-70 hz som er meget dypt. (Bare se på målingene som er lagt ved i E-trap tråden), men avrullingen begge veier er meget jevn og linjær, så den demper ned til 20hz og opp til 200 med peak på 60-70.
Nå skal jeg på en liten tur å inspisere en slik en:
Det er ting som tyder på at jeg må ha meg en slik en......
Blir litt lenge mellom hver konkrete HiFi opplysning i denne tråden dessverre.
Spiller på en Burson DA-160. Laget på den gode gamle måten. Ikke noe fiksfakseri.
Er litt allergisk mot ting som låter "HiFi" og Burson ble en vinner etter en del prøving.
Det ryktes at de kommer med en "toppere" modell om ikke lenge. Den skal høres.....
Første avspilller jeg har hørt som lyder SÅ oppløst og detaljert, men som ikke ødlegger musikken for meg. Denne må sjekkes ut i eget anlegg. Takk til NAT og Moiz som låner ut.
Plager dere med en måling til.
Her er målinger med bassfeller tilsvarende tre pakker Flexi A rockfon (grønn) i hjørnene og 8 kasser (rødlilla). Denne har 1/6 glatting.
(For min del, så har jeg brukt mye tid det siste halve året på akustikk og målinger og etter at jeg begynte med prosjektet hos Tralltrall er det brukt veldig mye tid på å tyde målinger vi gjør hos han. Timer som ørene bruker minutter på å høre. Sært det der.. )
Det er ikke gigantiske forskjeller man kan tyde.
Årsaken til disse kassene var at jeg måtte finne en måte å utjevne bassressonansene til Tralltrall på. Han har i utgangspunktet et litt problematisk rom, som vi på bakgrunn av de første målingene trodde ville kreve store tiltak for at det skal bli bra.
Plass er alltid et problematisk tema når det gjelder bassdemping under 100hz. En annen utfordring er at man enten har svært bredbåndete bassfeller som tar mye i mellombassen/nedre mellomtone og lite nedover eller få resonatorer som demper veldig smalbåndet og på få plasser.
For meg er området 90-120hz kjempeviktig for opplevelsen av alle transienter. Jeg synes at det er en tendens til at brebåndete bassfeller stjeler litt mye headroom i det området, som gjør at man må skru opp unødvendig mye for å få "trykket i brystet".
Resultatet ble disse dobbeltmembran/resonansefellene som er 60x60x18 cm store. Størrelsen og utformingen gjør at man kan putte ganske mange av disse i rommet uten at det tar noe særlig plass. I mitt rom har jeg fint plass til 5 kasser til (8 kasser nå) uten at det tar opp større plass enn de porøse bassfellene.
Tralltrall kan lett ha 40 kasser uten at det vil synes. Han gjemmer de bak lerretet og på bakveggen.
I et vanlig rom kan man lett ha 8 kasser i hvert hjørne, 32 totalt. 4 over hverandre på langveggen og på kortveggen. Disse vil bygge 20 cm ut i rommet.
Som man kan se av målingene jeg la ut kan man se en endring på frekvensresponsen fra 50hz til 250hz, mens vannfallet endrer seg (minimalt riktignok) ned til 30hz.
I forhold til de porøse fellene blir responsen meget rett over 100hz.
Så til det viktigste: Hvordan låter det?
Jeg har levd en lang stund med bassfeller i hjørnene nå etter anbefaling fra BX, men det jeg hadde tilgjengelig var porsøse feller. For at bassen skal "slippe rommet" i mitt lille rom anbefalte han så mye bassdemping jeg kunne få plass til. Har hatt et problemområde og det har vært frekvensene rundt det viktige basstrommeanslaget. Det har vært bra, men ikke like bra som resten.
Nå har jeg levd med kassene i tre dager (uten Audiolense enda) og klangen i rommet har blitt en helt annen. Mye større forskjell enn jeg klarer å lese av på målingene.
Dette er et meget dempet rom, men lyder nå faktisk friskt. Den opplevde dynamikken har fått et løft etter bassfellebyttet.
Bassfelleprosjektet er derfor herved erklært vellykket for våre prosjekter.
Skal be Tralltrall lage en byggeoppskrift til de som er interessert i å prøve disse selv. Sammen med en E-trap har man kontroll på tingene.
Vi garanterer selvfølgelig ikke resultatet for andre, men vi er ganske fornøyde.
Tror forresten jeg har funnet en metode til å måle med Audiolensefilteret inne.
Har en turbouke på jobben nå, men håper på å få gjort det en av de nærmeste dagene.
På grunnlag av en annen tråd, så har jeg lyst til å skrive litt om Stradivarius fioliner.
Først sammenligning av modale ressonanser i to ulike Stradivariusfioliner.
[h=1]MODAL ACTIVITY[/h]
The "Modal Activity" is defined as follows: RMS Admittance Levels within a predefined frequency bandwidth (fu...fo) as function of the location on the violin corpus (Coord.)
1. Example: "Modal Activity" of two violins: Stradivari 1721 versus Stradivari 1712.
The red areas (0...12dB) represent areas with a higher vibration activity of the Stradivarius 1712, whereas the blue areas (0...-12dB) represent a higher activity of the Stradivari 1721. Only in the bandwidth 1200...2400 Hz the Stradivarius 1712 (top-plate) shows higher vibration levels as the other instrument. Especially in the first octave bandwidth 200...400 Hz the Stradivarius 1721 shows to be stronger. Indeed the late Stradivarius 1721 sounds darker and more voluminous than the earlier Stradivarius 1712 which has a somehow brighter sound:
Så en sammenligning av ressonanser av den ene Stradivarius fiolinen og en Guarnieri
2. The second example shows a comparison of "Modal Activity" between the violin of Antonio Stradivari 1721 (red) already mentioned above and a violin by Joseph Guarneri del Gesu 1733 (blue). It is obvious that the Stradivarius all in all shows higher vibration levels than the Guarneri del Gesu. The latter only shows clearly higher vibration levels in the upper top plate region:
Så sammenligning mellom en moderne fiolin og en Stradivarius:
[h=1]COMPARING RESONANCE PROFILES[/h] The resonance profile is determined by measuring transfer functions being obtained by the ratio of
sound pressure p divided by bridge force F as function of frequency f (x-axis) and radiation angle around the instrument. As a result the resonances of the instrument show up as peaks in the spectrum.
The following diagram shows the resonance profile of the above shown Stradivarius in comparison with a modern violin (Schleske Op. 105, ano 2008). The non-averaged resonance profile shows the power of single resonances. They are responsible for the instrument’s tonal colour.
Thickness maps of the top (A) and back plates (B). The contemporary violins are presented on the top row, and the antique on the bottom row. The violins have been anonymised. Scales are given in mm. The fourth instrument on the upper row is a viola, which typically is thicker than a violin (image size has been reduced to match that of the violins).
The advantage of using medical equipment to study classical musical instruments has been proven by a Dutch researcher from the Leiden University Medical Center (LUMC). In collaboration with a renowned luthier, Dr. Berend Stoel put classical violins, including several made by Stradivarius, in a CT scanner. The homogeneity in the densities of the wood from which the classical violins are made, in marked contrast to the modern violins studied, may very well explain their superior sound production.Experts are fascinated by the fact that classical Cremonese violins from the famous masters such as Stradivari (1644 -- 1737) and Guarneri del Gesu (1698 -- 1744) are still unparalleled in their abilities of tonal expressiveness and projection. 300 years of technological advancement has not provided substantial improvements towards paralleling the achievements of the classical Cremonese violin makers.It is obvious to look for clues in the material properties of the wood from which these violins are made, however until now it was impossible to study this without risk of damage to these instruments, each valued at several million dollars.A unique collaboration between the Leiden University Medical Center (LUMC) in the Netherlands and Terry Borman, luthier in the United States, led to new insights. Previously, at the Division of Image Processing, Department of Radiology, Dr. Stoel developed a computer program, in collaboration with pulmonologist Dr. Jan Stolk, that calculates lung densities in emphysema patients from Computed Tomographic (CT) scans, in order to demonstrate the efficacy of certain medical treatments.Based on his knowledge of measuring lung densities non-invasively, Dr. Stoel designed a new computer program to study wood densities from CT scans. Subsequently, he and Terry Borman scanned in New York five Cremonese and seven contemporary violins at Mount SinaiHospital, and analyzed the wood densities.The average wood density of the classical and modern violins did not differ significantly. However, the differences in wood density between early and late growth were significantly lower in the ancient violins.Since differentials in wood density impact vibrational efficacy and thereby the production of sound, it is possible that this discovery may explain the superiority of these violins. This insight offers new possibilities into replicating the tonal qualities of these ancient instruments, as the researchers
Litt generelt om treverkets betydning:
Sep. 8, 2012 — A good violin depends not only on the expertise of the violin maker, but also on the quality of the wood that is used. The Swiss wood researcher Professor Francis W. M. R. Schwarze (Empa, Swiss Federal Laboratories for Materials Science and Technology, St. Gallen, Switzerland) has succeeded in modifying the wood for a violin through treatment with special fungi. This treatment alters the acoustic properties of the instrument, making it sound indistinguishably similar to a Stradivarius.In his dinner talk at the 1st ECRC "Franz-Volhard" Symposium of the Max Delbrück Center for Molecular Medicine (MDC) and Charité -- Universitätsmedizin on Sept. 7, 2012 in Berlin-Buch, Schwarze reported on his research and gave a preview of what his wood treatment method could mean, particularly for young violinists.
Low density, high speed of sound and a high modulus of elasticity -- these qualities are essential for ideal violin tone wood. In the late 17th and early 18th century the famous violin maker Antonio Stradivari used a special wood that had grown in the cold period between 1645 and 1715. In the long winters and the cool summers, the wood grew especially slowly and evenly, creating low density and a high modulus of elasticity. Until now, modern violin makers could only dream of wood with such tonal qualities.
Professor Schwarze's developments could soon make similarly good wood available for violin making. He discovered two species of fungi (Physisporinus vitreus and Xylarialongipes), which decay Norway spruce and sycamore -- the two important kinds of wood used for violin making -- to such an extent that their tonal quality is improved. "Normally fungi reduce the density of the wood, but at the same time they unfortunately reduce the speed with which the sound waves travel through the wood," the researcher explained. "The unique feature of these fungi is that they gradually degrade the cell walls, thus inducing a thinning of the walls. But even in the late stages of the wood decomposition, a stiff scaffold structure remains via which the sound waves can still travel directly." Even the modulus of elasticity is not compromised; the wood remains just as resistant to strain as before the fungal treatment -- an important criterion for violin making. Before the wood is further processed to a violin, it is treated with ethylene oxide gas. "No fungus can survive that," Professor Schwarze said. That ensures that fungal growth in the wood of the violin is completely stopped.
Together with the violin makers Martin Schleske and Michael Rhonheimer, Professor Schwarze developed violins made of mycowood (wood treated with wood decay fungi). In 2009 the violins were played in a blind, behind-the-curtain test versus a genuine Stradivarius from 1711. All the violins were played by the British violinist Matthew Trusler. The result was surprising for all participants: Both the jury of experts and the majority of the audience thought that the mycowood violin that Schwarze had treated with fungi for nine months was the actual Strad. "Of course, such a test is always subjective," Professor Schwarze said. "There is no clear-cut, scientific method for measuring tonal quality."
Currently Professor Schwarze is working on an interdisciplinary project to develop a quality-controlled treatment for violin wood, with successful, reliable and reproducible results. Until 2014, within the scope of the project that is funded by the Swiss Walter Fischli Foundation, 30 additional violins shall be made from fungally-treated wood. Schwarze explained what opportunities this project can lead to: "The successful implementation of biotechnological methods for treating soundboard wood could in the future give young musicians the opportunity to play on a violin with the sound quality of an expensive -- and for most musicians unaffordable -- Stradivarius."
Neida, du har ikke det.
Men du hinter jo allikevel tidvis til ting som etter ditt skjønn ikke er målbare, men som heller går i retning av en (individuell og) subjektiv opplevelse av lyd.
Og det er jo greit nok!
Misforstå meg rett - innlegget mitt var ikke ment som kritisk, men heller som et apropos i diskusjonen...
Neida, du har ikke det.
Men du hinter jo allikevel tidvis til ting som etter ditt skjønn ikke er målbare, men som heller går i retning av en (individuell og) subjektiv opplevelse av lyd.
Og det er jo greit nok!
Misforstå meg rett - innlegget mitt var ikke ment som kritisk, men heller som et apropos i diskusjonen...
Leser deg i beste mening Scrooge. Bare synd vi sannsynligvis ofte er uenige.
Jeg skiller mellom målinger og psykoakustikk. Den psykoakisiske opplevelsen kan forklare målingene, men ikke omvendt.
Jeg er født mellom instrumentmakere og oppvokst sammen med godt kvalifiserte musikere. Jeg er sponset av et instrumentselskap som har det beste måleutstyret og de kan skreddersy hornene til meg hvis jeg ønsker. Litt har jeg lært på veien.
Man kan sannsynligvis gjenskape fysiske objekter (fioliner) basert på målinger, men klangen kan man ikke lese av uten å ha hørt det først.
Det nærmeste jeg har sett er dette og en slik måling vil indikere en god del, men det er langt igjen og en meget omstendelig prosess.
Sammenligner man to fioliner på denne måten finner man mange forskjeller, men hva som egentlig betyr hva for klangen, evnen til å blande inn og musiseringen blir verre.
Hmm.
Å være uenige er vel i bunn og grunn ikke synd? Tenk så kjedelig verden hadde vært, om alle var enige om alt!
Heldigvis er det ikke slik, og dermed dannes jo en grobunn for både divergens og utfordringer. Utvikling kalles det vel, på godt og vondt?
Ha en tonefylt 1. mai!
I dag har lyttemuskelen min fått kjørt seg. Har vært sensor på trompeteksamen for musikklinje trompetister.
Må si det er en nærmest håpløs oppgave å sette karakter på 15 minutters spilling på en ungdom man aldri har hørt spille før. En karakter som påvirker snittet deres.
Har selv hatt elever oppe til eksamen hvor sensor ikke har vært helt tilstede på planet jorden og satt karakter enten for lavt eller for høyt. Det er ikke noe gøy for noen, men det er slett ikke enkelt å sette karakter uten klare referanser.
Takk til Hifisentralens kabeldebatter. Takket være de er jeg blitt nokså bevisst på egen lytting og ytre påvirkninger og nokså sikker på at jeg er blitt en bedre sensor de siste årene.
PS: I morgen er det EM i brass i Oslo for de som er interessert.
Jeg har lagt ut Burson Dacen min for salg i dag hvis noen vet om noen som er på utkikk etter en meget vellydende dac.
I dag har lyttemuskelen min fått kjørt seg. Har vært sensor på trompeteksamen for musikklinje trompetister.
Må si det er en nærmest håpløs oppgave å sette karakter på 15 minutters spilling på en ungdom man aldri har hørt spille før. En karakter som påvirker snittet deres.
Har selv hatt elever oppe til eksamen hvor sensor ikke har vært helt tilstede på planet jorden og satt karakter enten for lavt eller for høyt. Det er ikke noe gøy for noen, men det er slett ikke enkelt å sette karakter uten klare referanser.
Takk til Hifisentralens kabeldebatter. Takket være de er jeg blitt nokså bevisst på egen lytting og ytre påvirkninger og nokså sikker på at jeg er blitt en bedre sensor de siste årene.
PS: I morgen er det EM i brass i Oslo for de som er interessert.
Jeg har lagt ut Burson Dacen min for salg i dag hvis noen vet om noen som er på utkikk etter en meget vellydende dac.
I dag har lyttemuskelen min fått kjørt seg. Har vært sensor på trompeteksamen for musikklinje trompetister.
Må si det er en nærmest håpløs oppgave å sette karakter på 15 minutters spilling på en ungdom man aldri har hørt spille før. En karakter som påvirker snittet deres.
Har selv hatt elever oppe til eksamen hvor sensor ikke har vært helt tilstede på planet jorden og satt karakter enten for lavt eller for høyt. Det er ikke noe gøy for noen, men det er slett ikke enkelt å sette karakter uten klare referanser.
Takk til Hifisentralens kabeldebatter. Takket være de er jeg blitt nokså bevisst på egen lytting og ytre påvirkninger og nokså sikker på at jeg er blitt en bedre sensor de siste årene.
PS: I morgen er det EM i brass i Oslo for de som er interessert.
Jeg har lagt ut Burson Dacen min for salg i dag hvis noen vet om noen som er på utkikk etter en meget vellydende dac.
Huff, de er det mange av der ute for tiden, og flere skal det bli nå som NMH har begynt å satse hardt på unge talenter i tillegg til Barrat......
Men nei, ingen av de i går var av den sorten.
Har ikke fått hørt noe EM dessverre. Jeg vet det er fryktelig dårlig, men tiden strakk ikke til.... Ekempelvis Black Dyke live hadde vært noe.
