Konemors musikk og tanker

[Powerpoint]

Dette ble en dum kveld savner og savner, bunkeren er full av ungdom som koser seg, så er henvist sofan oppe, men helsa mi er helt ute på noen vidder denne kvelden som får meg til å grine, hvor godt hadde det ikke vært å hatt en der som kunne trøste å si at det ordner seg, imorgen er det bedre igjen, å kanskje gi meg en klemme Ikke meningen å klage mine klagesanger til dere, men denne kvelden ble det bare sånn, når trøsten ikke finnes innen rekkevidde, var dere det nærmeste jeg kom mennesklig kontakt denne kvelden.

HUFF, ordentlig fæl dag for en ensom sjel i dag ser jeg
Først en bamseklem og et smil til en tapper kvinne
Som du skriver forandrer mange av oss seg ganske mye når vi mister noen som står oss nær eller i værste fall blir utsatt for en en slik kollosal mental belastning som dessverre ble Lasse til del. Så for ikke å tørne, blir det nær sagt livsviktig å finne lys og glede i de små ting.
Pust med magen, ta pauser, høste litt sympati, bry seg om andre for ikke å synke ned i det uendelige mørke.
Veien ut kan bli svært lang og tornefull om man slipper seg ned i dypet.
Så Konemor, det er lov å være sur, grinete, lei seg, full av sorg og tårer, lengte seg skakk etter å bare bli holdt rundt i 5 minutter....vondt alt sammen. De fleste av oss går ikke rundt og er glade og lykkelige hver dag.
Jeg lærte meg tidlig at det er svært viktig å si nei når man ikke vil være med på ting eller utsettes for situasjoner man ikke synes noe om.
Det er bare leit for en selv i lengden at man alltid skal være tilgjenglig og positiv for omgivelsene, når man egentlig ønsker å være i fred.
Vi må selv få lov til å velge når vi vil gå på "scenen".
At dette blir dog uhyggelig vanskelig å sjonglere med 4-5 barn i huset.
Slikt gir ikke mye rom for å pleie seg selv.
Men da kommer aspektet med å se glede i de små ting som barna drar i gang.
Selv har jeg ikke alltid vært flink til det, hvilket er mitt tap.
Så jeg skal i hvert fall ikke dosere om dette temaet.

Men summa summarium lille Konemor, hver snill å bli her hos oss Wattnissene, men ta deg pause inn i mellom.
Vi nås også på PM her inne vet du om ting trengs å gå dypere inn i.

Så om jeg kan være så frimodig i all offentlighet, holder jeg virituelt rundt deg mens vi prater om livet, så du kan falle såpass til ro at du får litt hardt tiltrengt hvile

Jeg har ingen problemer med å skjønne din desperasjon etter å komme ut av det grusomme vedvarende vonde favntaket du nå sitter i.

 

[konemor]

jeg gråter så tårene triller av ditt svar, du har en viss evne til å treffe akurat der det trengs, Jeg vil ikke alltid være tapper noen ganger er det helt greit å bare la seg gå litt ned i mørket. Men jeg finner veien opp igjen vet du, jeg har evnen til det. Ja denne dagen har vært en utfordring og kvelden ble like dum Sånne kvelder når du virkelig trenger noen der, så blir smerten så mye værre enn ellers. Jeg gir deg en stor virituell klemme tilbake

 

[Powerpoint]

jeg gråter så tårene triller av ditt svar, du har en viss evne til å treffe akurat der det trengs, Jeg vil ikke alltid være tapper noen ganger er det helt greit å bare la seg gå litt ned i mørket. Men jeg finner veien opp igjen vet du, jeg har evnen til det. Ja denne dagen har vært en utfordring og kvelden ble like dum Sånne kvelder når du virkelig trenger noen der, så blir smerten så mye værre enn ellers. Jeg gir deg en stor virituell klemme tilbake

Om jeg kan bistå deg i å få gråte ut sorg, fortvilelse, sinne, desperasjon, samt spre litt lys og varme synes jeg det er fint
INGEN Konemor har rygg til alltid å være den som skal tåle og være tapper for sine nære omgivelser.
Noen av oss virker til å være bygget for å tåle alt, men nei, slik er det ikke om man tørr å være ærlig i kontakt med seg selv.
Når det var som jævligst, savnet jeg mest av alt å få krype inntil en kjæreste som kunne akseptere at jeg var utslitt og sønderrevet av sorg.
Men hun var ikke der. Jeg vet, sånne kvelder er helt forferdelig. Hadde jeg ikke hatt min kjære hobby da, så har jeg en følesle av at jeg hadde endt opp på Tulleheimen. Så derfor, som Lasse har sagt, er det om å gjøre å sette seg oppnåelige små delmål opp i det vonde.
Jeg presset for langt med å jobbe meg skakk som kompensajson for trøsten jeg ikke klarte å få eller finne.
Jeg var jo heller ikke i form til å være kjæreste med noen, men hadde etter all sannsynlighet blitt fortere frisk av å være to.

Hvis du kan Konemor, så bare la hjernen kværne og kryp ned i pleddet på sofaen nå.

En annen dag tror jeg også at du må fortelle dine søte små at du trenger Bunkersen sårt en stund alene kanskje daglig.
Det er terapirommet ditt (sikkert også barnas), men dere må dele.

Takk for god klemmen, den gjorde godt siden jeg vet du trenger den lengste selv
Her kommer en bamseklem til med ønske om en fredfull natt

 

[konemor]

kjære deg, det er så godt å dele dette vonde, som det gode som kommer min vei innimellom. Har nok ligget lenge under dyna på sofan med macen på fanget, får ikke til å se på tv enda, selv om det er noen måneder siden Jan dro fra meg nå, sov dårlig i natt, så håper på en bedre natt inatt, men må være så svimeslått før jeg legger meg at jeg på en måte ikke har lyst, svetten hagler å hodet er som en atomkrig. Håper du også kan fortelle meg at du har det bedre nå? at du har gått videre i livet. Vet dette er en tid for refleksjon, sorg, og savn, valget er jo ikke der heller, må bare ta en dag av gangen.Enda en klem tilbake

 

[Cobra2]

Jeg leser -men har lite å tilføye.
Har sikker nevnt det før, ett-eller-annet-sted; Livet har aldri vært rettferdig. (Og ikke står det skrevet noe sted at det skal være slik heller).
Og, meningen med livet = 42 ? -for noe tull, -meningen er forskjellig for alle, for meg er det norske jordbær, eller pannakaker!

Take care!

Arne K

 

[konemor]

Om livet ditt Cobra er norske jordbær og eller pannekaker, ja da har ikke livet ditt så mye mening i mine øyne, men om du sier det er sånn i ditt tilfelle, ja så er det vel det for deg da. Livet burde ha mer mening enn litt mat men jaja, nå måtte jeg nesten smile litt

 

[HCS]

Alle mennesker lider, til tider..Noen mer, noen mindre...Noen ubevisst , andre kjenner smerten tynge deres innerste hjertedør... Jeg er av den formening at livet gir oss ikke tyngre bører enn det ryggen klarer å bære.. Selvom jeg det siste året har vært i tvil vedr min egen kapasitet , så står jeg det av.. Sålangt. Hvis en visste hva som lå rundt neste sving , ville en kanskje ikke våget å gå den. Men da hadde en ikke blitt den personen en er , og som en bli i smerte OG glede. Jeg har tre grunnpillarer for hvordan en skal takle livet, og kanskje og sorgen. Sterkt forenklet blir de omtrent slik:

1. Lev i håpet - tro alltid at det er noe godt som venter deg og som vil gi deg noe du trenger. Enten du vet det eller ikke...

2. Omfavn kjærligheten - gi av deg selv til de nære og tørr å sette ord og handling bak.

3. Oppsøk felleskapet - ta del i menneskene rundt deg, besøk venner og vær sosial. Isolasjon har intet med det å være et helstøpt menneske å gjøre når erfaringer skal gjøres...



Og jeg leser sidene dine. Men for meg så ligger ikke terapien å skrive smerten ut. Men vi er alle forskjellige, og tiden leger IKKE alle sår... Men en kan se på sårene, som har blitt til arr med skorpe på , og vite at uten de... Arrene, ville ikke huden vært hel... Etter skaden..

 

[Powerpoint]

kjære deg, det er så godt å dele dette vonde, som det gode som kommer min vei innimellom. Har nok ligget lenge under dyna på sofan med macen på fanget, får ikke til å se på tv enda, selv om det er noen måneder siden Jan dro fra meg nå, sov dårlig i natt, så håper på en bedre natt inatt, men må være så svimeslått før jeg legger meg at jeg på en måte ikke har lyst, svetten hagler å hodet er som en atomkrig. Håper du også kan fortelle meg at du har det bedre nå? at du har gått videre i livet. Vet dette er en tid for refleksjon, sorg, og savn, valget er jo ikke der heller, må bare ta en dag av gangen.Enda en klem tilbake

Sitt til du er svimslått, og bare døser av du.
Det at du svetter, og hodet er som en atomkrig tyder vel på at nedkjempelsen av de jævla bakteriene er i gang.
Skjønner at TV ikke er tingen. Jeg ser film på DVD og lite TV, fordi da kan jeg bestemme selv akkurat når jeg skal stoppe.
Jeg har det mye bedre nå Konemor, og smaker på om jeg tørr eller ønsker å komme mer frem i dagslys.
Jeg har det som sagt på ingen måte så ille og krevende som deg.
Jeg er veldig god på å være privat musikkhulepinnsvin etter jobb og i helgene
Jeg går videre i livet, men vet ikke riktig hvor akkurat nå.
Fremfor alt vil jeg gjerne få kontroll på helsa.

Bamseklem

 

[konemor]

Fine grunnpillarer det HCS, men jeg skriver ikke ut smerten, jeg skriver forde jeg liker å skrive å få tanker og følelser ned og ut fra hodet. Det hjelper kanskje ikke så mye på sorgen, men jeg er opptatt med min lille greie den stunden jeg gjlør det, og innimellom er jeg nøyd med det jeg har fått til av ord, og det gir meg en slags tilfredstillelse. Hmm Tiden leger nok ikke alle sår, men vi kan ikke slutte å leve, kanskje noe enda værre venter rundt den svingen, men som du sier..vi kan ikke tenke på at det er noe grusomt der, vi må tenke på at det er noe fint der istedefor. Selv vet jeg ikke hva som venter der i det hele tatt, å tanken på å være alene resten av livet har slått meg det også, man venner seg til alt, bare tiden er der til hjelp. Men det er ikke sikkert det blir sånn.

 

[konemor]

Powerpoint
Får ikke helt til den døsinga, men snart krype inn i senga, godt å høre at du har det fint, da er det vel håp for meg også et sted der fremme.
Jan var også et sånnt pinnsvin hehe, han brukte mye tid i bunkers, mens jeg satt her med tven.
Håper du finner din vei videre i livet, det fortjener du, blir mange klemmer ikveld, så her er enda en klemme

 

[Cobra2]

Om livet ditt Cobra er norske jordbær og eller pannekaker, ja da har ikke livet ditt så mye mening i mine øyne, men om du sier det er sånn i ditt tilfelle, ja så er det vel det for deg da. Livet burde ha mer mening enn litt mat men jaja, nå måtte jeg nesten smile litt

Vel, etter kjerringa bestjal meg og stakk (noen år siden), helsa svikta, mistet jobben, og deretter det lille som fantes av økonomi...
-har jeg lært å være fornøyd med/glad i de små ting!

 

[HCS]

Fine grunnpillarer det HCS, men jeg skriver ikke ut smerten, jeg skriver fiorde jeg liker å skrive å få tanker og følelser ned og ut fra hodet. Det hjelper kanskje ikke så mye på sorgen, men jeg er opptatt med min lille greie den stunden jeg gjlør det, og innimellom er jeg nøyd med det jeg har fått til av ord, og det gir meg en slags tilfredstillelse. Hmm Tiden leger nok ikke alle sår, men vi kan ikke slutte å leve, kanskje noe enda værre venter rundt den svingen, men som du sier..vi kan ikke tenke på at det er noe grusomt der, vi må tenke på at det er noe fint der istedefor. Selv vet jeg ikke hva som venter der i det hele tatt, å tanken på å være alene rssten av livet har slått meg det også, man venner seg til alt, bare tiden er der til hjelp. Men det er ikke sikkert det blir sånn.

En trenger ikke være ensom, selvom en er alene...

Jeg tror mye av savnet og sorgen føles hos deg for den gode lange tiden dere fikk ha ilag..Dere hadde historie.. Og da kan det smerte voldsomt.. Min smerte er annerledes...Jeg solgte hus, flyttet på hybel, sa ifra meg en bra jobb, skole hadde jeg kommet inn på og alt ...Og flyttet ned i skauen på grensa... Med andre ord så satset jeg mye...Så ble hun plutselig syk, og etter to mnd døde hun...På under ett år gikk tre av mine nærmeste bort, i tillegg til din Jan som jeg setter høyt... Nå leier jeg et stusselig gammelt hus, forsøker å lande inn skuta her oppe..Men tidvis er det tungt.. Og da må jeg ta frem pillarene for mitt liv...

Alle har vi våre ting, men det betyr ikke at vi er alene.. Og vi er heller ikke unike i vår smerte, for smerten er der og den er rikelig fordelt i det store felleskapet.. MEN , hva en gjør med smerten, det er en individuell ting som en bare kan bestemme over selv..

 

[konemor]

Om livet ditt Cobra er norske jordbær og eller pannekaker, ja da har ikke livet ditt så mye mening i mine øyne, men om du sier det er sånn i ditt tilfelle, ja så er det vel det for deg da. Livet burde ha mer mening enn litt mat men jaja, nå måtte jeg nesten smile litt

Vel, etter kjerringa bestjal meg og stakk (noen år siden), helsa svikta, mistet jobben, og deretter det lille som fantes av økonomi...
-har jeg lært å være fornøyd med/glad i de små ting!

Ja de små ting som Jan alltid sa, det der hørtes dritt ut Det er viktig å sette pris på de små ting, det er jeg enig i, men livet bør ha en dypere mening sånn i bunn og grunn, men det kan hende at i ditt tilfelle så vil den meningen kommer sånn etter hvert som livet forandrer seg til det bedre.

 

[Powerpoint]

Nei , livet er ikke rettferdig, og det vet vi jo stort sett alle sammen.
Nei, HCS isolasjon som i TOTAL isolasjon er ikke av det gode.
MEN man må jo selv finne sin balanse mellom å søke skogens ro (isolasjon) kontra det og oppsøke venner, familie og kjente for å få nye erfaringer/innfallsvinkler.
Det er en tid for alt. For min egen del er det absolutt nødvendig rett og slett å få være i fred inn i mellom.
Hvilket jeg ordner aktivt selv. Når jeg har fått tømt og sortert fungerer jeg mye bedre i sosial sammenheng.
Som Konemor liker jeg å skrive meg til klarhet, men benytter også venner aktivt i samtale "terapi".
Jeg stiller selvsagt opp for kjæreste, venner og familie som trenger meg.
For å si det slik, så vet jeg hva jeg tåler og hvor grensene går.

 

[konemor]

Fine grunnpillarer det HCS, men jeg skriver ikke ut smerten, jeg skriver fiorde jeg liker å skrive å få tanker og følelser ned og ut fra hodet. Det hjelper kanskje ikke så mye på sorgen, men jeg er opptatt med min lille greie den stunden jeg gjlør det, og innimellom er jeg nøyd med det jeg har fått til av ord, og det gir meg en slags tilfredstillelse. Hmm Tiden leger nok ikke alle sår, men vi kan ikke slutte å leve, kanskje noe enda værre venter rundt den svingen, men som du sier..vi kan ikke tenke på at det er noe grusomt der, vi må tenke på at det er noe fint der istedefor. Selv vet jeg ikke hva som venter der i det hele tatt, å tanken på å være alene resten av livet har slått meg det også, man venner seg til alt, bare tiden er der til hjelp. Men det er ikke sikkert det blir sånn.

En trenger ikke være ensom, selvom en er alene...

Jeg tror mye av savnet og sorgen føles hos deg for den gode lange tiden dere fikk ha ilag..Dere hadde historie.. Og da kan det smerte voldsomt.. Min smerte er annerledes...Jeg solgte hus, flyttet på hybel, sa ifra meg en bra jobb, skole hadde jeg kommet inn på og alt ...Og flyttet ned i skauen på grensa... Med andre ord så satset jeg mye...Så ble hun plutselig syk, og etter to mnd døde hun...På under ett år gikk tre av mine nærmeste bort, i tillegg til din Jan som jeg setter høyt... Nå leier jeg et stusselig gammelt hus, forsøker å lande inn skuta her oppe..Men tidvis er det tungt.. Og da må jeg ta frem pillarene for mitt liv...

Alle har vi våre ting, men det betyr ikke at vi er alene.. Og vi er heller ikke unike i vår smerte, for smerten er der og den er rikelig fordelt i det store felleskapet.. MEN , hva en gjør med smerten, det er en individuell ting som en bare kan bestemme over selv..

Dette var ingen koselig lesing, og jeg forstår at jeg ikke er alene om å ha det vondt, mange mennesker har det vondt hver eneste dag, men det er bare jeg som kjenner på min smerte og sorg. Du på din, vi kan gi hverandre gode råd, slik vi gjør nå, så jeg setter stor pris på at du /dere deler av deres liv. Vi lærer at ingen ting må tas for gitt, håper du også kommer deg videre i livet og at ting vil se lysere ut om litt. Jeg og Jan var tvillingsjeler, vi elsker hverandre høyt, hadde jeg ikke gjort det, så hadde jeg ikke tilatt alt som han fant på i løpet av våre 17 år sammen. Det var hele tiden noe han ivret for, om det var høytalere eller amper eller modellfly eller andre ting, jeg følte meg ofte litt på sidelinjen, men jeg elsker han så høyt at om jeg skulle være med han, ha han i livet mitt, så måtte jeg bare godta at han var sånn, det var han, men jeg sitter igjen med de følelsene om at jeg aldri fikk nok av han. Så det er klart at dette er og skal være vondt. Alle har vi vår smerte, men selv om du sier at vi ikke er alene selv om vi er ensomme, så er det litt feil for meg, følesen av å være alene og ikke ha noen der er bare sånn. Ha en god natt klemme

 

[HCS]

Nei , livet er ikke rettferdig, og det vet vi jo stort sett alle sammen.
Nei, HCS isolasjon som i TOTAL isolasjon er ikke av det gode.
MEN man må jo selv finne sin balanse mellom å søke skogens ro (isolasjon) kontra det og oppsøke venner, familie og kjente for å få nye erfaringer/innfallsvinkler.
Det er en tid for alt. For min egen del er det absolutt nødvendig rett og slett å få være i fred inn i mellom.
Hvilket jeg ordner aktivt selv. Når jeg har fått tømt og sortert fungerer jeg mye bedre i sosial sammenheng.
Som Konemor liker jeg å skrive meg til klarhet, men benytter også venner aktivt i samtale "terapi".
Jeg stiller selvsagt opp for kjæreste, venner og familie som trenger meg.
For å si det slik, så vet jeg hva jeg tåler og hvor grensene går.

Kloke ord det Power'n. Og jeg er helt enig, total isolasjon har intet med det å ha et godt liv å gjøre..Men å sette grenser for seg selv..Og andre er et gode som en tidvis kanskje skulle være flinkere til å bruke...Spes "flink pike syndromet". En kan feks lære mye om dette ved å lese Uro - en reise i det moderne selvet av Finn Skårderud

 

[konemor]

Nei , livet er ikke rettferdig, og det vet vi jo stort sett alle sammen.
Nei, HCS isolasjon som i TOTAL isolasjon er ikke av det gode.
MEN man må jo selv finne sin balanse mellom å søke skogens ro (isolasjon) kontra det og oppsøke venner, familie og kjente for å få nye erfaringer/innfallsvinkler.
Det er en tid for alt. For min egen del er det absolutt nødvendig rett og slett å få være i fred inn i mellom.
Hvilket jeg ordner aktivt selv. Når jeg har fått tømt og sortert fungerer jeg mye bedre i sosial sammenheng.
Som Konemor liker jeg å skrive meg til klarhet, men benytter også venner aktivt i samtale "terapi".
Jeg stiller selvsagt opp for kjæreste, venner og familie som trenger meg.
For å si det slik, så vet jeg hva jeg tåler og hvor grensene går.

Det er her vi velger selv hva vi vil, jeg må ha mine små ting i bunkersen, litt på dagtid og på kvelden. Jeg isolerer meg ikke i det hele tatt, jeg jobber når jeg er frisk, griller med familien og har funnet nye venner etter at Jan døde, men når det blir sånn som det har vært i kveld, så blir smerten værre og man føler seg ikke bra med å bare være seg selv. Savnet melder seg, jeg er ikke et menneske som stenger meg inne, jeg er sprudlende, kan le og smile og synge. Kundene på jobben titter ofte på meg å ler tilbake. Så dette vil nok gå greit etter hvert, men savnet vil nok være der uansett når sannhetens øyeblikk slår imot deg med en kraft du ikke klarer å takle bort.

 

[konemor]

Nei , livet er ikke rettferdig, og det vet vi jo stort sett alle sammen.
Nei, HCS isolasjon som i TOTAL isolasjon er ikke av det gode.
MEN man må jo selv finne sin balanse mellom å søke skogens ro (isolasjon) kontra det og oppsøke venner, familie og kjente for å få nye erfaringer/innfallsvinkler.
Det er en tid for alt. For min egen del er det absolutt nødvendig rett og slett å få være i fred inn i mellom.
Hvilket jeg ordner aktivt selv. Når jeg har fått tømt og sortert fungerer jeg mye bedre i sosial sammenheng.
Som Konemor liker jeg å skrive meg til klarhet, men benytter også venner aktivt i samtale "terapi".
Jeg stiller selvsagt opp for kjæreste, venner og familie som trenger meg.
For å si det slik, så vet jeg hva jeg tåler og hvor grensene går.

Kloke ord det Power'n. Og jeg er helt enig, total isolasjon har intet med det å ha et godt liv å gjøre..Men å sette grenser for seg selv..Og andre er et gode som en tidvis kanskje skulle være flinkere til å bruke...Spes "flink pike syndromet". En kan feks lære mye om dette ved å lese Uro - en reise i det moderne selvet av Finn
Skårderud

Flau nå, for dette syndromet har vel jeg lidd av i årevis hmmm eller om jeg er dum snill, ja ikke vet jeg vant til å gjøre alt selv, og klarer ikke gi andre oppgaver osv

 

[Powerpoint]

Powerpoint
Får ikke helt til den døsinga, men snart krype inn i senga, godt å høre at du har det fint, da er det vel håp for meg også et sted der fremme.
Jan var også et sånnt pinnsvin hehe, han brukte mye tid i bunkers, mens jeg satt her med tven.
Håper du finner din vei videre i livet, det fortjener du, blir mange klemmer ikveld, så her er enda en klemme

Jeg skjønner det, men vi fikk i hvert fall til litt ordveksling her i kveld
Og det tror jeg hjalp deg litt på en ekstra tung aften.
Det gleder meg å se.
Så hva du enn får til av døs, søvn eller besvimmelse, så håper jeg natta ikke blir fullt så tung som dagen har vært.

Stor bamseklem

 

[konemor]

Ble litt godt å dele nå kjennte jeg, fikk litt fres i dere ikveld, det gledet meg masse Tuusen takk Nå må jeg nok prøve å få kroppen ut av sofan og inn i senga. Ha en fin søndag alle sammen bamseklemme tilbake

 

[Lagga]

Mmmm, tråden din leses ser du - men sommer er "lavsesong" for oss hifinissene, sånn er det bare.
Ofte er det at når vi som mest ønsker et svar, uteblir det, her - som i livet ellers...

Livet er ikke alltid rettferdig.
Sorg og smerte er ulikt fordelt.
Vi som står litt på utsiden,
føler oss fattige og hjelpeløse,
når vi skal prøve å finne ord som kan trøste.
For akkurat nå finnes ingen slike ord.
Det eneste vi kan gi,
er varme og deltagelse,
kjærlige tanker og håp
om at sorgen vil vike for gode minner.

Ønsker for deg at du tross alt får litt hvile i natt....

Nattaklem fra Morten

 

[konemor]

Som jeg skrev tidligere igår, så var jeg grinete og lei det meste. Et smil hadde vært nok, krever ikke at noen skriver noe, folk takler sorg så forskjellig, og mange vet ikke hva de skal si. Men det var noen der ute som tok tak igår, det gledet meg masse lavsesong du Morten, har du ikke sett hvor mange som leser og som er pålogget dette forumet ha en fin dag, så skal jeg ikke mase på en stund klemme på dere alle sammen

 

[Kaare G. Opsahl]

Leser innleggene og setter pris på de

 

[tkr]

Jeg kan bare svare for meg selv, Konemor, men jeg leser hvert eneste innlegg du skriver.

Når jeg ikke svarer så ofte, er det fordi jeg føler meg hjelpeløs i forhold til sorgen din. Jeg har så lite å bidra med.

Nå jeg først skriver her,vil jeg gjerne uttrykke min beundring for hvordan du takler ting, og oppmuntre deg til å fortsette å bruke HFS til å arbeide med sorgen din. De fleste her inne har opplevd tap og sorg, men vi er kanskje ikke så flinke, eller villige, til å dele sorgen vår.

Jeg vet iallfall at jeg ikke er det.

mvh tkr

 

[pahf]

Du har nok mange flere lesere enn du tror konemor, for mange her meg selv inkludert så var Jan ryggraden i HFS, noe som også kan forklare den relativt labre stemningen her inne de siste månedene.

Jeg kan umulig forstå den sorgen du opplever, men står på sidelinjen og er stum av beundring for den stå-på viljen du viser. Du er i ett fora hovedsakelig bestående av menn og det er ingen hemmelighet at vi er ikke de første til å verken snakke om eller dele de sorgene vi opplever beklageligvis... Håper du fortsetter å skrive her inne, det har ihvertfall gitt meg en del refleksjoner når jeg leser.

 

[konemor]

Skulle til å komme til det Pahf, at forumet er jo bare menn, og menn er ikke så flinke til å snakke om slike ting. Jeg er er stå på menneske, sånn har jeg alltid vært, å ja det er mye refleksjoner og tanker som kommer. Leser tråden til min kjære å hans tråd er full av humor og varme, har kommet til den første julen her i dette huset Det dritt gulvet i bunkersen som Jan ble så lei seg over, det er enda ikke blitt gjort noe med hehe

 

[Gizmo76]

Jeg leser innleggene dine går gjerne noen dager mellom vær gang jeg er innom, men da leser jeg alt jeg har gått glipp av. Jan så jeg på som en veldig god venn, og det ble noen turer i bunkersen den korte tiden jeg bodde i Fredrikstad Stor klem til deg

 

[konemor]

Hei Gizmosis, sikkert sett deg, men kjenner ikke nicket. Jan var en sann venn for mange, jeg er så glad han hadde dere, vet han satt stor pris på dere alle sammen klemme tilbake

 

[Gizmo76]

Joda vi har hilst på hverandre, jeg er stolt nordlending

 

[Lagga]

Ha en fin dag, så skal jeg ikke mase på en stund klemme på dere alle sammen

Mase du liksom....

Det er flott at du skriver, og det er godt å ha deg her!

/ Morten

 

[Powerpoint]

Som jeg skrev tidligere igår, så var jeg grinete og lei det meste. Et smil hadde vært nok, krever ikke at noen skriver noe, folk takler sorg så forskjellig, og mange vet ikke hva de skal si. Men det var noen der ute som tok tak igår, det gledet meg masse lavsesong du Morten, har du ikke sett hvor mange som leser og som er pålogget dette forumet ha en fin dag, så skal jeg ikke mase på en stund klemme på dere alle sammen

Du skal IKKE slutte å "mase" Konemor, tvert i mot.
Dessuten så MASER du IKKE. Du tørr å være liten, og vise at du har det jævelig. Du viser STOR STYRKE!
Men det stopper jo ikke der, fordi du så tydelig viser at du søker etter ny mening med livet tross din bunnløse sorg.
Det er verdifult og viktig at vi klarte å lette litt på trykket du følte fysisk i går. Da er vi til for noen, fordi vi bryr oss.
Blir det for stille på deg, så sender VI ut HiFi-patruljen ladet med bamseklemmer
Man risikrer kun å gråte litt sammen med et menneske som trenger trøst og ørlite nærhet en stakket stund.
Det er sunt!

 

[konemor]

takk powerpoint. Dårlig dag i dag også, ligger rett ut som ei sild, besøk av min eldste med kjæreste og de små er rundt her. De har sett på kon tiki. Blir her til jeg kan flytte meg i seng. Andre uka på pencillin, så nå håper jeg at det snart kan gi meg fred ha en fin kveld alle sammen.

 

[HCS]

God bedring konemor...Tror heller ikke en touch av det kvinnelige er noe som skader noen her inne...For å si det mildt..

 

[jokris]

har lest hele tråden din jeg også, følger med men har kanskje ikke de glupeste ting å svare med egentlig

 

[konemor]

Takk for det HCS, nå er ikke jeg den mest fjollete dama i byn, men kvinnelig joda er jo kvinne så. Jeg er vel i tillegg til å være jente ei veldig ærlig og åpen ei. Sier ting som det er å er ikke redd for å bare være meg selv. Håper snart pencillinen rydder opp, får det her gjør meg gal klems

 

[konemor]

går så bra Jokris klems

 

[Powerpoint]

takk powerpoint. Dårlig dag i dag også, ligger rett ut som ei sild, besøk av min eldste med kjæreste og de små er rundt her. De har sett på kon tiki. Blir her til jeg kan flytte meg i seng. Andre uka på pencillin, så nå håper jeg at det snart kan gi meg fred ha en fin kveld alle sammen.

Stor god BAMSEKLEM med ønske om god bedring til den tygde silda i sofaen.
Det ante meg jo at dette ikke ble ferdig i natt.
Måtte de brenne et vist sted legionene som holder til ubedt i kroppen din

Klarer vi å få Konemor i litt bedre humør gutter, så blir hun litt fortere frisk.
Hint, hint...........

En smiley fra hver med ønske om god bedring, så vet hun at vi tenker på henne

 

[konemor]

Hehe, du er jo så utrolig da hehe, nei vært en dritt dag i dag å men ferie, så håper det snur snart, med litt tålamod kommer man langt. Silda har for øvrig kommet seg i seng, slått av tven og svampen med venner som har spilt litt for seg selv i dag. Vært sengeferdig siden jeg sto opp, så nå lukke øya. Ha en god natt og klemmmmmme

 

[gut_man]

en smiley fra meg!

 

[J.J]

Goo bedring her ifra ...



Jan Robert