I Helsinki, Stockholm, København og Göteborg har man ikke skyhøye matvarepriser eller sinnsyke avgifter og toll på matvarer.
Det kan være en sammenheng der.
Vel.... jeg har faktisk handlet ved mange anledninger i de nevnte haller, og det er faktisk ikke sååå veldig mye billigere enn her. Det er i første rekke grensedistriktene som har de store tilbud og prisforskjeller. Det er heller ikke noe problem å finne varer som gaktisk er DYRERE i både Sverige og Finland.
Jeg har også handlet i disse, og jeg syns at jeg for premium pris får eksepsjonelle varer der, mens jeg for samme premium pris her hjemme får noe som kan variere i kvalitet, og ofte kun er middels, i sammenligning med potensialet. Bodde noen år ved siden av Saluhallen i STH. Den ligger midt i smørøyet med tanke på høy snittinntekt i Sverige, og henvender seg til kunder som har langt større krav enn dem Mathallen har siktet seg inn på. STH har også en betydelig større befolkning, og en tildels aristokratisk og kosmopolitisk inspirert matkultur. Ikke å undres over at de kan holde liv i i hallen. Det samme gjelder Helsinki.
At prisene på Saluhallen er sammenlignbare med dem i Mathallen er vel egentlig tragisk, med tanke på kvalitetsdimensjonen.
Likefullt - kommer aldri til å glemme min forbauselse da jeg første gang skulle handle i supermarkedet ved siden av leiligheten på Östermalm. Handlevognen var gigantisk, og jeg fylte den opp med basisvarer og utsøkte funn fra rundt omkring i Europa. Den var breddfull, og jeg tenkte at dette ville bli dyrt. Men det ble det ikke, og det var mye i den vognen som man må til Mathallen, Flaneur eller Jacobs for å få her hjemme.
Mat er for dyrt, generelt sett, her hjemme, i forhold til kvaliteten. Og når man skal opp i kvalitet koster det ville beløp, enten fordi det er toll og avgiftsbelagt, eller lages i bittesmå volumer av særprodusenter.
En annen illustrasjon. Da min datter nylig ble uteksaminert fra universitetet i England arrangerte vi fest i hagen hennes for tyve mennesker. Jeg kjøpte en stor grill, meget bra kjøtt, pølser, kylling, grønnsaker - enorme mengder snacks, utmerkede champagner, viner, øl, cider, luksussjokolader, til og med hagebelysning. Og sluttsummen var til å le av, sammenlignet med hva dette ville kostet her.
Skal dette landet ha et relevant tilbud til både innfødte og turister, er man nødt til å gå i tenkeboksen og knake en del. Vi har nå plassert oss solid på toppen av The Economists Big Mac indeks, og nettet gløder med skrekkhistorier fra turister som har måttet betale blodpriser for sekunda varer og service, rundt omkring. Det er vanskelig å se hvordan vi skal komme oss ut av dette uføret.