Hele det politiske system må reorganiseres. Intet nasjonalt verv uten dokumentert fartstid fra relevant arbeid. Maks.virketid innføres. Minimum kravspec. til politikere på alle plan. Resultatkrav med beskrivelser av konsekvenser.
Jeg er ikke helt enig. I hvert departement sitter det fagfolk, og disse har igjen tilgang til faglige nettverk.
Politikernes oppgave er å allokere ressurser i henhold til fordelingen av folkemeningen og derav følgende regjeringsmakt.
Det som mangler i Norge er langsiktige målsetninger, og disse kan visjonære politikere levere like godt som (og kanskje bedre) enn fagpersoner. Kanskje forsøker man å gjøre altfor mange ting, på altfor mange områder, fremfor å konsentrere ressursene om større og mer synlige oppgaver?
Landet er jo ikke dårlig drevet, men det vedlikeholdes uten å videreutvikles, syns jeg - og i mine øyne er det den største svakheten.
1. Vil man ha betydelig vekst i turisme, må man revidere norsk avgiftspolitikk for mat og alkohol, samt tilrettelegge for betydelig kvalitetsoppgradering i opplevelses- og overnattingstilbud. Her gjøres det lite som er effektivt.
2. Innovasjon Norge er en byråkratisk hengemyr, med flere sprikende målsetninger og tilnærmet patetisk gjennomføringsevne. Det går mer til vedlikehold av landbruksbygninger enn til innovasjon, mener mange.
3. Se på Tyskland, som målrettet har forberedt seg på energialternativer, som har støttet utbygging av passivhus, subsidierer solcellepaneler og vindenergi for private, osv. Har vi noe tilsvarende i Norge? Hva med svenskene, som i tiår har støttet energieffektivisering av private hjem - hvorfor kan vi ikke ha noe like gjennomført her?
4. Norsk samferdsel er en gjennomgående gigantskandale, og har vært det i tiår, ene og alene pga politisk tautrekking. Hver veimeter skal forhandles og reforhandles. Vi har Europas dårligste utbyggingsgrad når det gjelder to-sporet jernbane.
5. Norsk avgiftspolitikk på mange områder er selvmotsigende, destruktiv, til tider vanskelig å forstå, og ofte betinget utfra politiske føringer som er uaktuelle for å løse dagens utfordringer. Vi er styrtrike, og båndlegger oss likevel gjennom avgiftsregimer som hemmer vekst og utvikling.
6. Norsk landbrukspolitikk. Sukk. En næring som kunne vært netto bidragsyter til felleskassen er blitt gjort til tigger - se tråden.
7. Norske politikere og byråkrater er veldig glade i mottakelsen de får i utlandet, når landet disponerer sitt overskudd på ulike vis, enten gjennom bistand eller ved investeringene Pensjonsfond Utland gjør. Det gir oss et fotavtrykk som er langt større enn landets størrelse skulle tilsi. Men burde ikke mer av denne innsatsen brukes her hjemme, og er det grunn til å spørre om vår politiker/byråkratstand misbruker sin kjøpekraft for å kjøpe seg innflytelse og posisjoner i utenlandske fora og organisasjoner?
8. Innvandring. Slik det er organisert i dag, og gjennomføres, blir dette et enormt problem før det går mange år. H vil ha fortsatt arbeidsinnvandring, venstresiden ivrer for det flerkulturelle - i mellomtiden er landet i ferd med å bli verdens sosialkasse. Utlendinger vet mer om norske trygdeordninger og velferdstilbud enn nordmenn.
9. Folk utenfor aktivt arbeid -- enten er nordmenn verdens sykeste folkeslag, eller også har vi gjort det for lett å stille seg utenfor det å arbeide. Begge deler går ikke. Ingen av partiene tør å ta ordentlig tak i dette.
10. Antall ansatte i det offentlige, og veksten i samme sektor. Nå er det slik at det offentlige faktisk produserer varer og tjenester vi har bruk for, og vil ha - men er det sannsynliggjort at den er tilstrekkelig effektiv, og at midlene ikke kan disponeres bedre? NAV-rotet burde indikere at forbedringspotensialet er betydelig, og sikkert også på mange andre områder.
Så selv i verdens beste land å bo i, er det mye å ta tak i, spesielt om det skal forbli verdens beste land å bo i.
