Albumstafetten 23

[espege]

Young Marble G's kjenner jeg hittil bare av navn.

Raskt:

Mr. Casio og Dr. Rythm i skjønn forening… mer enn litt 4-spors "rett i Tascam'en" hjemmeopptak over dette ja, men der ligger jo også en god del av sjarmen, selv om – paradoksalt nok – sjarm kanskje ikke er en egenskap jeg rent umiddelbart tenker brukt om denne øvelsen i spartanitet – naiv jentevokal og perkussivt strengekomp – men altså; den dukker opp etterhvert. Sjarmen.

Stemmen er helt på grensen av det uskjønne til tider, men er på den annen side aldri tilgjort, og innehar dermed en slags naturlighet – og sannsynligvis ærlighet – som gjør at jeg fortsetter å lytte… selv om første tanke var at dette nok ville bli vanskelig å beholde interessen for over tid.

Komposisjonene er nesten bedragersk underdrevne, men med litt tålmodighet avdekkes en subtil og disiplinert sans for elementbalanse. Egentlig litt imponert over den konsepttro stilrenheten som utvises her.

Akseptert. Absolutt.


(espen)

 

[Dazed]

Da var vi ferdige med enda en runde, gitt! Jeg synes dette har vært en veldig bra stafett. En mann falt fra, men det er dessverre ikke mer enn normalen, tror jeg. Selvsagt kjedelig for de to som ikke fikk platen sin anmeldt av to andre. Beklager til dere.

Takk for en vel gjennomført og interessant stafett, alle sammen!

 

[espege]

Ang.

[…] trutmund og […] pelshatt

Har hatt følgende apropos liggende på mitt virtuelle skrivebord en stund nå – på tide å rydde:

mvh espen

 

[Dazed]

Ang.

[…] trutmund og […] pelshatt

Har hatt følgende apropos liggende på mitt virtuelle skrivebord en stund nå – på tide å rydde:

Vis vedlegget 215897


mvh espen

The Cult! Sjef!

 

[espege]

^ he-he… image skal ikke undervurderes. skal innrømme at jeg i sin tid anla langt hår pga. denne mannen – videoen til she sells sanctuary gjorde et visst visuelt inntrykk i '85.

e

 

[Eviledorf]

Jeg synes det var veldig mange bra album i denne stafetten. Og Young Marble Giants er intet unntak. Jeg hadde ikke hørt noe på de før og er helt enig med anmelderene her.

 

[BurntIsland]

En ok runde, selv om jeg syntes kommentar frekvensen falt litt mot slutten. Synd Tremor uteble, men det har sikkert sine grunner, virker som han ikke er på sentralen for tida.

Kudos til espege! Det er ingen grunn til å verve han som stafettdeltager så lenge aktivitetsnivået fra sidelinja er som det er!

 

[B Rasse]

ja, tonnevis med kudos til espege som leverer like godt som alle andre, på alle plater.

 

[espege]

En ok runde, selv om jeg syntes kommentar frekvensen falt litt mot slutten. Synd Tremor uteble, men det har sikkert sine grunner, virker som han ikke er på sentralen for tida.

Kudos til espege! Det er ingen grunn til å verve han som stafettdeltager så lenge aktivitetsnivået fra sidelinja er som det er!

Takk for det! Rimelig lei av egne ord og generelt tom for originale tanker før denne runden, men så er man – plutselig – på uforklarlig vis inne på Spotify for å sjekke ut de aktuelle platekandidatene (49,- i mnd. skal tross alt forsvares!)… og så er det tilsynelatende gjort. Sitter jo faen meg fremdeles med notater fra denne runden som jeg ikke har fått postet! Blir mao. kanskje noen strafferunder for min del.

Flere kapable anmeldere på banen her, så jeg fortsetter veldig gjerne å holde meg til sporadiske og noe uberegnelige innkast fra nevnte sidelinje .

mvh esp

 

[Dazed]

Notater? Jøss. Seriøst!

 

[espege]

Notater? Jøss. Seriøst!

dødelig seriøst – notater må man ha

e

 

[espege]

Hørt litt på Yo La nå…

Åpne med rolig instro. Okei, kan forsåvidt være med på den. Sette stemningen osv. Kort og greit.

"Moby Octopad" gruver fra start med en slags invertert "Billie Jean" basslinje. Shoegazervokal og masse bakenforliggende produksjonskrydder. Og "Sugarcube"; hører Sonic Youth, Hüsker Dü, litt Dinosaur Jr. (men er ingen stor f@n av Dino J, så mulig jeg bommer på akkurat den referansen)…

Dessverre desimeres den innledende interessen etterhvert som platen skrider fram, der "Damage" blir et slags vendepunkt – i negativ forstand. Åpner riktignok fint og svevende; sparsomme trommer og en potent gitarfeedback, men når koret slår inn er det som å høre fru Waaktaar i "Velvet"… ææh – kan ikke for det – ingen vinner akkurat det.

Mister så litt tråden, både jeg og platen. Den ulne støyen i "Deeper…" virker nesten malplassert, og VU-nære "Shadows", som i og for seg er en fin liten visesnutt, får det heller ikke til i denne sammenhengen.

Utover blir det mer – og for mye – lavmælt tostemt/flerstemt indievokal i slækkermodus for min kritiske gane…

"Stockholm Syndrome" er eksempel på en låt jeg fint klarer meg uten… pluss for vrengt gitarsolo, men – gjeeesp, merker likegyldigheten komme krypende. Fløyelsbossa'en "Center of Gravity" likeså meningsløs. En øvelse i kitsch (da blir det vel kæmp da?) men ikke stort mer.

Ikke før "Spec Bebop" skjer det vesentlige ting i min gate. Litt lang kanskje, men fin overgang til "We're an American…" – og her er synes jeg faktisk den lavmælte/flerstemte greien har livets rett. Er på sporet igjen med denne, ihvertfall fram til "My Little Corner"; mer meningløst sukkerspinn… ironi eller ei – spiller ingen rolle.

Konklusjon? Tja… liker jo deler av denne produksjonen – de "smarte" lydpåleggene og de mest utfordrende og litt "sære" partiene; det som skjer bak streite og litt halvslappe popstemmer…stemmer som oftest gjør dette mindre interessant enn det kanskje kunne vært. Eller kanskje er det nettopp effektmakeriet som gjør dette mer interessant enn det egentlig er? Fare for det.


espen

 

[janfrt]

Fin runde! Lærer masse i og med at man (ihvertfall jeg) er nødt til å høre på utgivelser jeg aldri har hørt om eller ikke hatt tiltro til er noe bra. Og å sette seg inn i musikere, plateselskap, produsenter osv. Ser frem til neste omgang, for det blir vel en neste?

 

[Townes]

Bra runde folkens!

Skulle gjerne bidratt mer fra sidelinja mot slutten, men tida strakk ikkje til - det er hektisk opp og ned i mente om dagen. Blir digg å bli ferdig med flytting ja. Håper ting går seg til, og at timeplanen når runde #24 dukker opp ser litt mer levelig ut.
Uansett, noen gode anmeldelser har det vært, og et par gode skiver også. Og stor + i margen til espege som leverer så det holder, og det helt uten forpliktelser. En fornøyelse!

 

[Tremor]

Tremor! Gemt hele stafetten?

Dette er vel så flaut og kjipt som en flau og kjip ting kan være og det korte svaret er ja... Har vært helv.... opptatt med jobb den siste måneden med natteskift og alskens djevelskap. Jeg lover på tro og ære å levere, skal få det så ordentlig og raskt jeg greier. Sorry alle sammen.

 

[Handsoer]

Fin runde. Ramlet av som kommentator av pur høflighet.

Angående Young Marble Giants, jeg kjøpte singelen ''Final Day'' og husker at jeg spillte den nesten kontinuerlig i et halvt år.
Kvintessensen av post-punk.
Har også denne utgivelsen - og jeg må være så ærlig å si at jeg ble overrasket over nominasjonen.
Etpar singler og en LP i 1980/81 - og ingen av dem solgte noe særlig (jeg har 'Testcard EP' og den gikk for £50 på ebay sist jeg sjekket), og - det er sær musikk. Primitivt, rått, og lyrisk. Minner om Steve Reich innimellom, høres veldig enkelt ut, men er nok veldig kalkulert. De lange harmoniene er uimotståelige. (Det Reich kaller 'Phase') 'Phase Patterns' med vokal og gitar?
Absolutt ikke åpenbart stafett-materiale.....shame on me!

Uansett: Har dere ikke hørt gjennom hele albumet på spotify, så skipp til spor 7 på cd 2. Den tar 1 minutt og 44 sekunder og er pur magi.

Vel blåst.

 

[Bent]

Har lest gjennom tråden nå og hørt (raskt) gjennom det som fenget min innteresse av ukjente ting og må bare si at det var mye bra musikk denne runden. Vil spesielt dra frem Edgar Broughton Band, Pixies og Young Marble Giants som alle skal skaffes i samlinga (ja eg vet det er flaut og ikke ha hørt Pixies tidligere, men slik er det nå bare blitt).
Anmeldelsene har også vært veldig bra og jeg må bare si som flere her at espeges kommentarer fra sidelinjen er nesten høydepunktet så fortsett for all del med det.
Nå går det ubehørlig mot høst ute og det å tilbringe mer tid her på sentralen frister igjen, så jeg ser fram til nye runder med stafetten.

 

[Dazed]

Tremor! Gemt hele stafetten?

Dette er vel så flaut og kjipt som en flau og kjip ting kan være og det korte svaret er ja... Har vært helv.... opptatt med jobb den siste måneden med natteskift og alskens djevelskap. Jeg lover på tro og ære å levere, skal få det så ordentlig og raskt jeg greier. Sorry alle sammen.

Shit happens. Kult hvis du leverer likevel, da!

 

[Dazed]

Ser frem til neste omgang, for det blir vel en neste?

Nå går det ubehørlig mot høst ute og det å tilbringe mer tid her på sentralen frister igjen, så jeg ser fram til nye runder med stafetten.

Jeg hadde egentlig tenkt å varsle at jeg har så lite tid nå om dagen og i overskuelig fremtid at jeg ikke har mulighet til å holde roret, eller kanskje ikke engang delta i flere stafetter på en stund, men samtidig er det jo veldig moro. ...Så hvis det er akseptabelt med et slikt bidragsnivå som jeg har holdt i denne runden, prøver jeg gjerne en stund til. Hvis noen andre har lyst til å overta som stafettsekretær i runde 24, er det selvsagt kult, men jeg kan som sagt prøve igjen.

Vad tycks? Når starter vi neste runde. Ganske snart, siden vi er så godt i gang nå?

 

[B Rasse]

eg har plate klar.

 

[OAlex]

jeg og

 

[Eviledorf]

Kjør på. Har plate klar jeg også.

 

[Dazed]

Kan jo for å få en liten pause, og for å fange opp flest mulig (Townes, Rolfozzy!) ...La påmeldingsperioden vare et par uker denne gangen også. Hvis ingen roper ut og vil overta, eller har noe mot dette, tenker jeg jeg starter en tråd senere i dag.

Bra!

 

[Dazed]

http://www.hifisentralen.no/forumet...ding-til-albumstafetten-24-a.html#post1659751

 

[OAlex]

Dette var en fin stafett. Mye bra musikk nominert. Høydepunktet for meg er å oppdage Young Marble Giants. Er faktisk litt sjokkert. Ellers spennende å lese Dazeds vurdering av Surfer Rosa. Endel mettallhoder(*) hata Pixies i gamle dager, noe han også er inne på.

*Ikke fornærmende ment

 

[Kaare G. Opsahl]

Bra stafett. Meldte meg av på slutten da jeg var i utlandet uten nett.

 

[espege]

Hodetelefoner på… WYNN, LOSE OR DRAW?


Nå har det seg slik… at jeg aldri fikk helt fot på Drømmesyndikatet. Så dem "laiva" i '88 (Dream Syndicate Live at Handelshøyskole on 1988-10-15 : Free Download & Streaming : Internet Archive), men nei, heller ikke det hjalp noe særlig på entusiasmen.

Har gitt dem flere sjanser i ettertid (så sent som i forrige stafettrunde) og tenker at "dette burde jeg jo like" – og gjør det gjerne… en stund, før kommunikasjonen begynner å skurre og kontakten brytes. Kanskje er det den litt knirkete og desidert uspektakulære vokalen. Kanskje det inkonsistente/schitzofrene låtutvalget. Kanskje belastningen av en rekke estetisk tvilsomme produksjonsføringer. For sent nå iallefall. Vi blir nok aldri et par.

Men; over til Syndicate frontmann Wynn og hans utvalgte mirakeltrio…

Og – overraskelse! – rett tilbake til vokaltematikken… For; allerede What Comes After er i den sammenheng relativt avslørende. Låten er forsåvidt fin nok (minner den ikke ørlite om Broken Radio av Green on Red?), selv om jeg setter et spørsmålstegn til om denne "balladen" er en god introduksjon til albumet, men det går ikke lange tiden før det blir klart at stemmen til Steve-O fremdeles streker med foten. Mannens sangtalent er utvilsomt noe underdimensjonert ja, og det er et naturlig nok faktum som ikke kan unngå å sette preg på også denne utgivelsen.

Etter Candy, som – for en stakket stund – begraver Wynn i et behaglig øs, trekker "dessverre" Ambassador mannen frem til scenekanten igjen. Likevel et OK stykke håndverk, om enn i en litt for koselig voksenpopstil.

Keep it Clean virker å være en slags mørk gitardrevet ambienceøvelse (mener Stuart/Prophet har gjort noe lignende… på Here Come the Snakes et sted? Husker ikke nøyaktig.) Synes ikke SW behersker dette… walkin'talkin' javel, men hvor går ferden her? Blir hengende litt i løse luften. Skjønner jo at man prøver å være litt farlig og eksperimentell, men jeg føler ikke at det er der denne gjengen hører hjemme, uansett hvor mye gitaren overstyres.

Amphetamine – mer driv og retning, men blir litt gubbete etterhvert – nå i voksenrocksjanger… mistenker at kompet gjør sitt til å forsterke akkurat det inntrykket. Drar litt ut denne. Sha-na-na-na-na-na-yeah.

Det gneldres videre i California, men vokaldoblingen på One Less slår noenlunde fordelaktig ut – ingen skam å bruke krykker når man halter såpass stygt. Litt unødvendig å kaste dem fra seg helt på tampen bare – når lidelsen tross alt er kronisk, mener jeg.

Maybe Tomorrow nyter godt av orgel og stryk, men skjemmes tilsvarende av – foruten hovedpersonen selv – selvtilfreds studiobass og tromme. Sjekk tamovergangene. Godgutter. Ikke rart Hollywood lukter litt klogge – eller; HardRockCafé-T-og-skinnvest kombo, hvis det gir mer mening.

Charcoal får meg til å tenke på noen av M. Giras mer lavmælte akustiske anstrengelser, men denne fremføringen mangler (selvfølgelig) Giras truende autoritet. Litt "Swanskhet" hadde gjort seg.

Komprimert telefonstemme på Farewell fjerner en snakkesyngende Steve Wynn fra sine musikalske omgivelser og plasserer ham et sted jeg helst ikke vil ha ham – dvs. litt for langt opp i øregangene… Liker denne best når Wynn tar pause.

Farvel? Ikke helt… stillheten etter sistelåten brytes brått av en Dylan/Stones-aktig "bonus" ved 6.30… Og nå – uten studiofilter – høres alt med ett så mye riktigere ut enn mesteparten av det foregående. Ikke at jeg tror at dette hadde holdt vann en hel plate, men kanskje er det en indikasjon på at ting med fordel kunne vært gjort annerledes?.. Savner nemlig både nerve og rød tråd i produksjonen, som rusler velpleid og ikke minst noe formålsløst avgårde. Riktignok et pluss for mye bra grovkornet gitarkverning, men tilsvarende trekk for (tidsmessig) udynamiske trommer og generelt uengasjerende firstrengsbækking… Ser en lignende "utfasing" som gjeldende også for platen som helhet, dessverre.

Men igjen; største hinderet på Kerosene Man, er utvilsomt hovedrolleinnehaverens begrensede stemmeprakt… Ta nå – eksempelvis – nevnte Dan Stuart som en relevant sammenligning. Selv om jeg ikke vil hevde at Danny-Boy er en vesentlig bedre sangfugl, krysser han tilsynelatende grensen for sin egen utilstrekkelighet på en helt annen måte enn sin gode venn "Dusty", som – respektivt – gang på gang dunker sin hårdekte knoll i taket for sitt eget potensiale… Eller for å si det slik: mens "wetback" Dan på forunderlig vis klarer å rote seg forbi U.S. Border Patrol med hatten i behold, står en tungpustet og støvete Steve Wynn igjen ørkensanden; svett, svimmel og nådeløst avslørt.

Men følgende kred skal han tross alt ha: som ung speidergutt gjorde Wynn en god gjerning og fulgte nettopp Stuart og hans dagdrivergjeng over veien til plateselskapet Slash… Ikke sikkert man hadde hatt GasFood uten, og det ville vært synd. Takk og takk.


mvh e

 

[Townes]

Kudos!