espege
Overivrig entusiast
Young Marble G's kjenner jeg hittil bare av navn.
Raskt:
Mr. Casio og Dr. Rythm i skjønn forening… mer enn litt 4-spors "rett i Tascam'en" hjemmeopptak over dette ja, men der ligger jo også en god del av sjarmen, selv om – paradoksalt nok – sjarm kanskje ikke er en egenskap jeg rent umiddelbart tenker brukt om denne øvelsen i spartanitet – naiv jentevokal og perkussivt strengekomp – men altså; den dukker opp etterhvert. Sjarmen.
Stemmen er helt på grensen av det uskjønne til tider, men er på den annen side aldri tilgjort, og innehar dermed en slags naturlighet – og sannsynligvis ærlighet – som gjør at jeg fortsetter å lytte… selv om første tanke var at dette nok ville bli vanskelig å beholde interessen for over tid.
Komposisjonene er nesten bedragersk underdrevne, men med litt tålmodighet avdekkes en subtil og disiplinert sans for elementbalanse. Egentlig litt imponert over den konsepttro stilrenheten som utvises her.
Akseptert. Absolutt.
(espen)
Raskt:
Mr. Casio og Dr. Rythm i skjønn forening… mer enn litt 4-spors "rett i Tascam'en" hjemmeopptak over dette ja, men der ligger jo også en god del av sjarmen, selv om – paradoksalt nok – sjarm kanskje ikke er en egenskap jeg rent umiddelbart tenker brukt om denne øvelsen i spartanitet – naiv jentevokal og perkussivt strengekomp – men altså; den dukker opp etterhvert. Sjarmen.
Stemmen er helt på grensen av det uskjønne til tider, men er på den annen side aldri tilgjort, og innehar dermed en slags naturlighet – og sannsynligvis ærlighet – som gjør at jeg fortsetter å lytte… selv om første tanke var at dette nok ville bli vanskelig å beholde interessen for over tid.
Komposisjonene er nesten bedragersk underdrevne, men med litt tålmodighet avdekkes en subtil og disiplinert sans for elementbalanse. Egentlig litt imponert over den konsepttro stilrenheten som utvises her.
Akseptert. Absolutt.
(espen)