Dyr, jakt, våpen og fiske Hunder blant oss hifi-freaker :-)

[Sluket]

Junior (nybakt pappa og rekkehus-i- skogkanten-skummelt-eier) ønsker seg hund! Hva bør han gå for??

 

[bambadoo]

Riesen populært kalt "en kjærlig rakker"..

 

[xerxes]

I det siste har min samboer og jeg diskutert litt hvorvidt en hund ville vært et fint supplement til vår familie på tre (katten Marve på to år er tredje familiemedlem). Plutselig er vi høvelig enig og vi begynte å titte litt rundt etter hvilke raser som ville være aktuelle for oss.

Våre ønsker:
1. Hunden skal være en god turkamerat som er trygg
2. Barne/kattesikker (eller vendes til dette)
3. Størrelsesmessig "middels". Ingen veskehund og ingen tibetansk mastiff.


I nærheten av oss er det en oppdretter av finsk lapphund som skal ha forverter til en hannhund. Vi begynte å se litt på denne rasen og den virker som den kan treffe ganske godt. God turkamerat, kan læres opp til jakt, trygg og sosial og kan også trives i en hundegård. Jeg er litt skeptisk til bjeffing, men jeg ser at det rapportres både det ene og det andre når det gjelder bjeffing og FL.

Alternativet for oss er å se etter en hund som skal omplasseres, etter de samme kriteriene. Misforstå meg rett, men rasevalper får "alltid" et hjem, og derfor er det forvert eller omplassering som gjelder.

Jeg er hundevant og har levd mesteparten av livet med hund. Min samboer har ikke det, men hun er dyrekjær.

Jeg kjenner tollere godt, ellers var det en blandingshund jeg vokste opp med, med schæfer, golden og flat coated retriver. Fin blanding!

Noen umiddelbare forslag til hunder som også bør på short-listen?

Jeg prøvde å la vær å si boxer...
Et knippe samlet

Til slutt vår (foreløbig) siste boxer, Anna.
Har lovt meg selv at det skulle være den siste, men det er vanskelig.
Har sett på andre hunder, men det blir ikke det samme....
Om det er riktig for dere, må selvsagt dere vurdere.
Uansett: Vær tålmodige! Vær særdeles nøye med å sjekke helse og gemytt. Mange rasehunder har mange plager de burde vært spart for!

 

[tore_v1]

Vi har ikke hastverk - på noe som helst vis. Vi må finne den hunden som gjør at vi begge synes det passer. Jeg kjenner ikke boxere spesielt godt, men jeg skal sjekke opp rasen. Mange fine nettsteder som gir god informasjon om de forskjellige rasene, selv om det er en del motstridende informasjon rundt omkring.

 

[vredensgnag]

Vi har ikke hastverk - på noe som helst vis. Vi må finne den hunden som gjør at vi begge synes det passer. Jeg kjenner ikke boxere spesielt godt, men jeg skal sjekke opp rasen. Mange fine nettsteder som gir god informasjon om de forskjellige rasene, selv om det er en del motstridende informasjon rundt omkring.

En rekke hunderaser sliter med sykdom, allergier, skavanker og feilavl. Vi har hatt en eksplosjonsaktig vekst i antallet dyreveterinærer som spesialiserer seg på kjeledyr, men det er liten grunn til å satse på en hunderase som er gjenganger hos disse. Det er et trist hundehold når man skal holde på med medisiner, smertestillende, operasjoner for å åpne luftveier eller kurere skjelettdysfunksjoner, osv.

Beste råd jeg kan gi er at du skal kikke på lister over mest populære hunderaser, og ligge unna disse, dessverre. Alternativt skal du ta kontakt med avlsråd til klubben til den hunderasen du er interessert i, og diskutere med de som sitter i dette, når det gjelder hvilke linjer du skal kjøpe hvalp fra. Tilsvarende om du skal ha en omplassert hund, så er det helt greit å spørre om avlslinjer og gå inn i nettressursene til klubbene for å se hva som er rapportert av HD, og om foreldrene og besteforeldre, etc., samt hvalpens kull, er sunne hunder.

Brukshundraser, og da aktive linjer i disse rasene, syns jeg er de beste stedene å kikke. Dette er hunderaser som brukes aktivt i ulike oppgaver - spor, søk, hjelpetjeneste, jakt, osv - og hvor man har drevet mer funksjonsrettet avl enn prydavl. Selv her må man skille mellom linjer som er eksteriøravlet (og ofte har skavanker som følge av det, som med Schaefere), og linjer som er bruksavlet.

Når man velger hund i dag, skal man ta seg god tid. Kompisen skal være i livet ditt, forhåpentligvis, i ti år, minst. Og det skal være ti gode og sunne år, med masser av aktivitet og livlig logrende hale når hunden møter deg om morgenen.

 

[Roberth]

Alle hunder bør betraktes som farlige.
Er det mulig og skrive noe sånt , burde stå visse eire av hunder må betraktes som farlige , pokker ikke skyld på hundene dette gjør meg forbannet.

Paranoid person vil jeg si.

Hvem er paranoid ?

Personen bak utsagnet: Alle hunder bør betraktes som farlige.

 

[tce-teams]

Hvordan bamse gutten vår av denne størrelsen greier og punktere ein basketball , da må han ha ganske så press i kjeven sin.


Er påtide med ein plenklipp ser jeg å

 

[tce-teams]

Trøttingen min bortskjemt er han å pute og greier

 

[custin]

Ser at Boxer anbefales her.
Det har alltid også vært min rase. Elsker alt ved den rasen, bortsett fra helsetilstanden.
Vi har i løpet av de 20 siste årene hatt 4 boxere, og måtte ta den tunge veien til veterinær med den siste for 2 uker siden.
Helsetilstanden i rasen er dårlig, og på vei mot det verre.
Boxerklubben har et avlsråd, men mange velger å gå utenom det.
De siste 3 årene er det født over 450 valper utenfor klubbens avlskrav. Disse valpene blir likevel registrert i NKK uten anmerkning.
Mange av disse vil bli brukt i avl, og på den måten videreføres foreldrenes gener. Ikke bare de gode, men dessverre også de dårlige.
Vi har alltid vært veldig nøye ved kjøp. Har hatt som krav at alle forfedre på stamtavlen skal være fullstendig "frie for alt", i tillegg til at de skal være gode representanter for rasen. Likevel har hundene våre vært gode kunder hos veterinærene, for å si det forsiktig.
Da spiller det mindre rolle at alle oppnådde NUCH.

Ny hund må nå skaffes, og vi er kommet til at det ikke blir boxer. Vil savne det herlige gemyttet, ansiktet, humøret, og livsgleden.
Ser nå etter en sort labradorgutt. Blir selvfølgelig glad i den også, men det er ikke boxer...

Mvh: Custin

 

[tce-teams]

Ser at Boxer anbefales her.
Det har alltid også vært min rase. Elsker alt ved den rasen, bortsett fra helsetilstanden.
Vi har i løpet av de 20 siste årene hatt 4 boxere, og måtte ta den tunge veien til veterinær med den siste for 2 uker siden.
Helsetilstanden i rasen er dårlig, og på vei mot det verre.
Boxerklubben har et avlsråd, men mange velger å gå utenom det.
De siste 3 årene er det født over 450 valper utenfor klubbens avlskrav. Disse valpene blir likevel registrert i NKK uten anmerkning.
Mange av disse vil bli brukt i avl, og på den måten videreføres foreldrenes gener. Ikke bare de gode, men dessverre også de dårlige.
Vi har alltid vært veldig nøye ved kjøp. Har hatt som krav at alle forfedre på stamtavlen skal være fullstendig "frie for alt", i tillegg til at de skal være gode representanter for rasen. Likevel har hundene våre vært gode kunder hos veterinærene, for å si det forsiktig.
Da spiller det mindre rolle at alle oppnådde NUCH.

Ny hund må nå skaffes, og vi ser nå etter en sort labradorgutt. Trist, for det er boxer som er tingen...

Mvh: Custin

Blandings hunden vi har er ganske sterk , sjelden sykdommer og den slags. Moren er norsk elghund og faren er flatcoat.

 

[niha]

Vi har hatt 2 Wheaten Terriere. En hannhund som ble 12 og en tispe som blir 12 i januar. Meget familievennlig rase som er mellomstore og elsker å være med på tur. De er svært nysgjerrig og vil være med på alt. Krever imidlertid mye pelsstell. Vår Mirja elsker å være på rommet til far når jeg sitter og hører musikk. Vi har ihvertfall hatt mye glede av Wheaten Terriere i snart 25 år.

 

[vredensgnag]

Noen år nå siden jeg sist sendte skudd etter ryper. Det er så få igjen. Er gammel nok til å huske høstfjell der det steg skyer av ryper opp fra lyngen, store kull - gang på gang. Var på jakt i Åmotsdal med en hund i 1988, vi hadde 16 situasjoner på straks over en time ...

Sånn er det ikke lenger. Men det er fortsatt fullt mulig å nyte det å gå i fjellet med en arbeidende fuglehund. Vi kom på flere ryper i dag, men ingen kull. Har ikke sett kull på gudene vet hvor lang tid. Likevel full anledning til å trene fuglebehandling, og tassen gjorde godt arbeid.
Nå skyter jeg med kamera.

Praktsituasjon. Han registrerte, avanserte og gikk i stand. Jeg ga reisordre, fuglene steg opp, og hunden holdt seg i ro. Det vanket mye ros.



Her kom han for tett på - fuglen ligger en meter foran nesen på ham. Da han innså det, så frøs bakbenet i lufta. Jeg måtte le.

 

[J.J]

Flott og se arbeidende hunder. Og det er like spennende med kamera som med rifle på jakt.

 

[vredensgnag]

Han var flink. Her er første markering, et stykke før vi nådde frem til setet der det lå to fugler. Så jeg fikk godt varsel om at noe var på gang.

 

[vredensgnag]

Kreket er stortgående, så derfor bruker jeg oransje vest på ham - dermed ser jeg ham kjapt. I tillegg har jeg GPS-halsbånd på hunden, og kan spore ham med mottaker i hånden. Det gjør at jeg vet hvor han er, selv når jeg ikke kan se ham, så slipper jeg å drive å fløyte eller kalle ham inn. Vesten gjør også at jeg regner det som usannsynlig at en eller annen jegerdott skulle finne på å tro at det er smårovvilt eller et rådyr han har foran seg.

Det hender jeg blir misunnelig når jeg ser hunden fly avsted over terrenget. Tenk om man kunne bevegd seg slik? Må prøve å montere et kamera på ham, GoPro, for å kunne"se" hva han ser.

 

[J.J]

Flotte bilder, og det er gøy og se en jaktsituasjon. Har aldri vært med på fuglejakt, kun kløvvilt.
Men oppgavene er jo relativt like. Og se hunder som kan kan jobben sin er alltid flott.

Og montere på kamera var en bra ide`....hadde vært spennende og sett.

 

[coolbiz]

Menn som tafser på hunder:

Aaron Paul reveals hidden talent to tell a dog's sex...just by petting it | Mail Online

 

[bluesbreaker]

[video=youtube;7eE3dhys7J8]http://www.youtube.com/watch?feature=player_detailpage&v=7eE3dhys7J8[/video]

 

[xerxes]

Far er ute og sykler. Da ligger jeg i sykkeltøyet!

 

[VilhelmW]

Vi har ikke hastverk - på noe som helst vis. Vi må finne den hunden som gjør at vi begge synes det passer. Jeg kjenner ikke boxere spesielt godt, men jeg skal sjekke opp rasen. Mange fine nettsteder som gir god informasjon om de forskjellige rasene, selv om det er en del motstridende informasjon rundt omkring.

En rekke hunderaser sliter med sykdom, allergier, skavanker og feilavl. Vi har hatt en eksplosjonsaktig vekst i antallet dyreveterinærer som spesialiserer seg på kjeledyr, men det er liten grunn til å satse på en hunderase som er gjenganger hos disse. Det er et trist hundehold når man skal holde på med medisiner, smertestillende, operasjoner for å åpne luftveier eller kurere skjelettdysfunksjoner, osv.

Beste råd jeg kan gi er at du skal kikke på lister over mest populære hunderaser, og ligge unna disse, dessverre. Alternativt skal du ta kontakt med avlsråd til klubben til den hunderasen du er interessert i, og diskutere med de som sitter i dette, når det gjelder hvilke linjer du skal kjøpe hvalp fra. Tilsvarende om du skal ha en omplassert hund, så er det helt greit å spørre om avlslinjer og gå inn i nettressursene til klubbene for å se hva som er rapportert av HD, og om foreldrene og besteforeldre, etc., samt hvalpens kull, er sunne hunder.

Brukshundraser, og da aktive linjer i disse rasene, syns jeg er de beste stedene å kikke. Dette er hunderaser som brukes aktivt i ulike oppgaver - spor, søk, hjelpetjeneste, jakt, osv - og hvor man har drevet mer funksjonsrettet avl enn prydavl. Selv her må man skille mellom linjer som er eksteriøravlet (og ofte har skavanker som følge av det, som med Schaefere), og linjer som er bruksavlet.

Når man velger hund i dag, skal man ta seg god tid. Kompisen skal være i livet ditt, forhåpentligvis, i ti år, minst. Og det skal være ti gode og sunne år, med masser av aktivitet og livlig logrende hale når hunden møter deg om morgenen.

Vreden, jeg er helt enig i det du gir uttrykk for her. Jeg har holdt på med hunder siden 1982, men har "begrenset" meg til to raser, schafer og irsk setter. Vi har imidlertid hatt mange forskjellige hunder i pensjon ( border collie, alle typer settere, berner senner, boxer, riesenschnauzer, labrador og golden retrievere, rottweiler, doberman, elghund for å nevne noen ). Schaferen var godkjent lavinehund, og ble også brukt mye i brukshundkonkurranser, og lydighetsprøver ( eliteklasse ). Schaferen er en fantastisk hund, men som mange av hunderasene som har vært svært populære, har den desverre fortsatt avlsmessige "problem". En sunn og mentalt stødig schaferhund, er nok fortsatt en av de mest "komplette" og allsidige hundene som finnes.

Jeg har en viss kompetanse, som tidligere lavinehundinstruktør, samt appell- og lydighetsinstruktør. For ca. 15 år siden, tok jeg opp igjen småviltjakt og for vel ti år siden anskaffet jeg meg irsk setter. Jeg foretrekker irsk'en, fordi den er robust, sunn, allsidig og har et fantastisk gemytt. De aller fleste fuglehundene, har godt gemytt, er sosiale og omgjengelige - men unntak finnes selvsagt, også her. Særlig hanhunder av typene Breton, Gordon setter, weimaraner og strihåra vorsteh kan være strie, ha en god porsjon dominans, og går ikke av veien for en fight. Uansett skal man være fullstendig klar over at alle fuglehundraser, er jakthunder som må få lov til å utfolde seg i sitt rette miljø. Dette er ikke hunder som trives i løpestreng eller innendørs, store deler av døgnet.


Uansett hvilken hunderase man velger, er det krevende å eie og oppdra en hund. Alle - jeg gjentar - alle hunder, fortjener å bli oppdratt og dresserte. Dette gjelder uansett om det er en chihuahua eller en grand danois. En dårlig dressert hund, som ikke kjenner sin plass på rangstigen, og som ikke får tilstrekkelig mosjon samt mentale utfordringer, er en potensielt farlig hund. Det er min ærbødige påstand. Hunden som individ og som et domestisert rovdyr, fortjener å bli tatt på alvor. Derfor er jeg også veldig enig med deg, Vreden, i det siste avsnittet du skriver.


Det å eie, oppdra og trene en hund, er krevende, svært krevende - men på den andre siden, enormt givende. De største utfordringene er likevel å tenke nøye gjennom alle sider ved det å anskaffe seg hund, før man gjør det. Dette kan trolig generaliseres til å gjelde alle dyr. Jeg har desverre sett utfallet av dårlig dyrehold, litt for ofte.

 

[VilhelmW]

Kreket er stortgående, så derfor bruker jeg oransje vest på ham - dermed ser jeg ham kjapt. I tillegg har jeg GPS-halsbånd på hunden, og kan spore ham med mottaker i hånden. Det gjør at jeg vet hvor han er, selv når jeg ikke kan se ham, så slipper jeg å drive å fløyte eller kalle ham inn. Vesten gjør også at jeg regner det som usannsynlig at en eller annen jegerdott skulle finne på å tro at det er smårovvilt eller et rådyr han har foran seg.

Det hender jeg blir misunnelig når jeg ser hunden fly avsted over terrenget. Tenk om man kunne bevegd seg slik? Må prøve å montere et kamera på ham, GoPro, for å kunne"se" hva han ser.

Vis vedlegget 217962

Vreden, dette er ikke storgått.... Storgått begynner det å bli når man mister kontakten på gps'en med hunden på 8 -900 meter. Men flotte bilder, og en flott korthår!

 

[vredensgnag]

^Å, jeg har skaffet meg lang antenne på GPSen og "ser" hunden selv når han er mindre enn en prikk i horisonten.

Leser du foretrekker irsk settere som jakthunder. Det er strålende hunder - et godt forhold mellom jaktiver, hurtighet, instinker, vekt og makkerskap med eier. En av rasene jeg selv ville vurdert om jeg skulle byttet fra KV.
I går hadde jeg årets første skitur på fjellskiene, oppe i rypeterrengene bak stølen min. Der var det også godt med orrhaner - her om dagen så jeg seksten stykker sitte i et lite bjørkekratt rett etter at den første snøen falt. Skremt opp i kvisten, som de sa før.
De vi fant i går var i gang med å beite inne i et kjerr.

 

[vredensgnag]

Tips om man vil ha hund, og har en fire år gammel jente i huset. Da vil det nok være klokt å la være å adoptere en voksen hund som man tror kan være en fransk mastiff, og som man ikke vet noe som helst om.

Tragisk historie fra England:
Ifølge Sky News hadde moren for bare noen uker siden adoptert hunden som drepte datteren.
Hunden, som trolig er en fransk mastiff, skal ha bitt og ristet den unge jenta, melder den britiske avisa The Times.
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10145039

 

[totte]

Merkelig med disse historiene der molossere dreper barn. Noen håndterer nok disse hundene helt usedvanlig dårlig.

 

[VilhelmW]

Merkelig med disse historiene der molossere dreper barn. Noen håndterer nok disse hundene helt usedvanlig dårlig.

Det er jo store, tunge og sterke hunder. Det kan være nok at et slikt dyr legger seg over et barn, så kan kvelning være utfallet. Jeg husker godt et tragist tilfelle i Troms for noen år siden; familiens golden retriever var ute og lekte med barna i hagen. Hunden var så snill og vant med barn, at tilsyn ble ansett å ikke være nødvendig. Resultatet ble desverre at et barn på 6 år, ble kvalt. Hunden hadde tatt tak i den ene enden på barnets skjerf, og dratt til. Hundens energi og store leikelyst, fikk dermed et fryktelig tragisk utfall. Det hører med til historien at vitneutsagn - og foreldrenes fornuft midt oppe i dette forferdelige, medførte at hunden ikke ble avlivet.

 

[Anonym]

Vi kom hjem med et nytt familiemedlem i går og hun fikk en hjertelig velkomst:

 

[VilhelmW]

Vakkert bilde! Ta godt vare på sånne øyeblikk, de "forsvinner" så fort...

Da vi fikk vår første datter, hadde vi en to år gammel schafer. Vi ble ( seriøst ) rådd til å omplassere hunden. Flere gikk så langt at de mente vi burde avlive hunden - en hund med svært så stødig gemytt og fantastisk lynne. Da jeg kom heim med vesletøtta, la jeg ho på gulvet på et teppe. Schaferen var sjølsagt svært så interressert i "nurket", og fikk utforske skapningen. Libero og Pampers hadde ikke slått skikkelig gjennom på det tidspunktet, så tøtta hadde tøybleie på seg. Forsiktig dro han av ho bleien, slikka ho i stumpen - og etter det, var de omtrent uadskillelige. Etter hvert som ungen vokste til, var det heilt utrolig hva schaferen fant seg i - han var hest, klatrestativ, madrass, sengevarmer, barnevakt, følgesvenn....ja, æ veit ikke hva! Han knurra aldri til ho, løfta aldri på leppa - men passa kanskje vel godt på ho, enkelte gangerDet var mange ganger rørende å betrakte forholdet mellom disse to, og den uttrykte gjensynsgleden hvis de hadde vært fra hverandre noen dager. Jeg angrer den dag i dag, over tjue år seinere, på at jeg ikke var framsynt nok til å gjøre video-opptak av disse to.

Fem år seinere, fikk vi tvillinger, to gutter. Også de ble omtrent adopterte av hunden, men av og til, ble de to sammen, litt for mye for schaferen. Da kunne han si fra med litt godmodig, djup brummng, at nå er det nok,gutter. Da var det vår oppgave å lære guttene at nok er nok. Det forsto de nokså fort. Men igjen, hunder er dyr. Det anbefales ikke å la små barn og hunder, være sammen uten tilsyn. Det er heller ikke uvanlig at hunder vil forsøke å klatre på rangstigen. Det er veldig viktig at hunden aldri er i tvil om at barna er over den i flokken. Likevel skal hunden selvsagt respekteres, og om nødvendig også beskyttes for ungenes påfunn. Tilsyn med barn og hund, er viktig!!

 

[niha]

Herlig med barn og dyr. Kontakten mellom barn og hund kan være helt magisk hvis man vet hva man gjør og vet hvilke ansvar man har som hundeeier.
Her har vi besøk av vårt barnebarn for noen år siden og det ser ut til at både barn og hund trives i hverandres slskap.

 

[Dazed]

Beste råd jeg kan gi er at du skal kikke på lister over mest populære hunderaser, og ligge unna disse, dessverre. Alternativt skal du ta kontakt med avlsråd til klubben til den hunderasen du er interessert i, og diskutere med de som sitter i dette, når det gjelder hvilke linjer du skal kjøpe hvalp fra. Tilsvarende om du skal ha en omplassert hund, så er det helt greit å spørre om avlslinjer og gå inn i nettressursene til klubbene for å se hva som er rapportert av HD, og om foreldrene og besteforeldre, etc., samt hvalpens kull, er sunne hunder.

Brukshundraser, og da aktive linjer i disse rasene, syns jeg er de beste stedene å kikke. Dette er hunderaser som brukes aktivt i ulike oppgaver - spor, søk, hjelpetjeneste, jakt, osv - og hvor man har drevet mer funksjonsrettet avl enn prydavl. Selv her må man skille mellom linjer som er eksteriøravlet (og ofte har skavanker som følge av det, som med Schaefere), og linjer som er bruksavlet.

Når man velger hund i dag, skal man ta seg god tid. Kompisen skal være i livet ditt, forhåpentligvis, i ti år, minst. Og det skal være ti gode og sunne år, med masser av aktivitet og livlig logrende hale når hunden møter deg om morgenen.

Jeg vil bare få skyte inn følgende:

Før man kjøper seg hund, og for å ha noen som helst forutsetninger til å velge rase, bør man ha tenkt grundig gjennom følgende:

Hva skal man bruke hunden til? Seriøst: Hva skal du gjøre sammen med hunden, og hvordan ønsker du at den skal oppføre seg? Man må finne en rase med arbeidsegenskaper, drifter, temperament, og endre egenskaper som passer sine ønsker, ellers gjør man det vanskeligere og mindre trivelig for seg selv (og hunden!) enn nødvendig.

Derfor er jeg ikke enig i noen generell anbefaling om å kjøpe en hund med høye brukshundegenskaper/-drifter. Vil man trene og jobbe med dette er det flott, men vil man ha en hund som sitter i sofaen og går tre turer rundt kvartalet hver dag, vil slike egenskaper hos en valgt hund være ekstremt slitsomt for eieren, og frustrerende over grensen til dyreplageri for hunden.

Det er dessverre slik at hos mange raser avles det i overveldende stor grad basert på eksteriør/utstillingsresultater, slik at adferd og helse blir nedprioritert, og dette er selvsagt en uting, og noe som avlsrådene og kennelklubbene burde fokusere enormt på, men det er slett ikke ensbetydende med at populære raser har dårlig helse/adferd. Det er ikke et problem hos alle raser og oppdrettere heller, men noe man bør ha i bakhodet. En rase med et stort avlsmateriale har f.eks. mye bedre forutsetninger til å kunne selektere kun gode egenskaper, og ekstingvere linjer med helseproblemer og uønsket adferd, enn raser med færre avlsdyr. Raser som i hovedsak blir brukt som brukshunder av en eller annen type, avles på arbeidsegenskaper (herunder gemytt og helse), og har sannsynligvis i mindre grad dette som et problem. Mitt poeng er i den sammenheng bare at en brukshund med høye drifter ikke nødvendigvis passer for hundeeiere uten ambisjoner om å drive med dette og bruke MYE tid på det.

Det Vredensgnag kanskje tenker på er at med veldig populære raser vil det være fare for at useriøse oppdrettere vil være mindre kritiske til hvilke dyr som avles på, for å ha flere valper å selge. DET er et stort problem. Oppdrettere på NKK/Raseklubbenes oppdretterliste har forpliltet seg til å følge NKK's retningslinjer for avl. Det er en god start, og et sted å begynne for valpekjøpere.

Det koker ned til at det er helt essensielt å gjøre et godt forarbeide, tenke grundig gjennom rasevalget og å lese/lære mest mulig først, og så gjøre et like grundig arbeid med valget av oppdretter. Spesielt i disse dager når det dukker opp nye "designer-raser" annenhver uke, med liksom-stamtavler (Disse rasene er selvsagt ikke godkjent av NKK/FCI etc.) som selges på Finn til skyhøye priser fordi disse hundene er trendy akkurat nå, og det selges smuglerhunder til kunnskapsløse mennesker på jernbaneperronger.

 

[erato]

Vi HiFi folk har tradisjon for å punge ut store beløp til mennesker vi ikke kjenner for produkter vi ikke kjenner.

 

[tore_v1]

Vi var på besøk hos en oppdretter av Lapphund i går og jeg må tilstå - jeg er litt frelst på rasen. Ikke minst - jeg tror vi har funnet en oppdretter som jobber svært godt med hundene, Keiserkrona ved Fauske. De sorterer effektivt vekk alle hanner som ikke er er fullstendig fri for alle kjente sykdommer, inkludert HD, PRA og to til jeg i farten ikke husker navnet på. De jobber mye med valpene, med sosialisering med mennesker av alle aldre, bilkjøring, dagtidsopphold uten tilsyn med mer.

De hadde tre tisper, en hannhund og en valp på 3-4 måneder der da vi var på besøk. Vakre hunder med et innbydende gemytt, som jeg tror vil passe oss veldig godt. Turkamerat på vinteren, lydighetstrening og kos virker midt i blinken for lapphunden.

Jeg ble dog litt overrasket over å høre at Lapphund-klubben ikke virker å bry seg om hvorvidt hunder er bærere av kjente sykdommer når de godkjenner kull og, ikke minst, når de anbefaler hannhunder til parring. Hadde Kenneklubben tatt dette mer seriøst ville det kun vært unntaksvis at man hadde kull hvor avkommet er bærere av PRA, HD og andre sykdommer. Jeg vil derfor anbefale å sjekke at begge foreldre i en parring er gentestet og beviselig frie for disse sykdommene.

 

[Dazed]

Jeg ble dog litt overrasket over å høre at Lapphund-klubben ikke virker å bry seg om hvorvidt hunder er bærere av kjente sykdommer når de godkjenner kull og, ikke minst, når de anbefaler hannhunder til parring. Hadde Kenneklubben tatt dette mer seriøst ville det kun vært unntaksvis at man hadde kull hvor avkommet er bærere av PRA, HD og andre sykdommer. Jeg vil derfor anbefale å sjekke at begge foreldre i en parring er gentestet og beviselig frie for disse sykdommene.

I en rase med få individer, er det ikke alltid lett å være så svart/hvitt. Hvis en hund har mange andre gode egenskaper, og oppdrettere har kontroll på ting som f.eks. bærere av gener til sykdommer, kan man i noen tilfeller tolerere å bruke én slik hund i et avlspar for å fremme avlshundens gode egenskaper dersom man forsikrer seg om at avkommet ikke blir avlet på uten de rette hensyn.

Idéelt ville man selvsagt selektert vekk alle slike hunder og hatt mange nok individer å velge mellom, men noen ganger er det viktigere å i første omgang øke rasens populasjon (på tryggest mulig måte). Som sagt: I slike tilfeller er det selvsagt ekstremt viktig at alle som setter valper på hundene sine vet hva de holder på med.

NKK tar dessuten dette temmelig seriøst. ta en kikk på alle deres retningslinjer og holdninger ang. avlsarbeid. Såvidt meg bekjent har ikke NKK noe mandat til å godkjenne eller underkjenne et kull. Dersom to registrerte hunder pares og får et kull, kan disse valpene registreres i NKK. Oppdretterne velger selv hvilke (registrerte) dyr de avler på.

http://web2.nkk.no/om-hund/ansvarlig-hundehold/avl-og-oppdrett/

Men igjen er det viktigste å finne en god oppdretter med riktige verdier og kunnskap.

Edit: her er forøvrig fasiten på hva Norsk lapphundklubb mener om dette. Ganske i tråd med det jeg sa, synes jeg.

http://www.norsklapphundklubb.no/avlsraadet.php

Dette kan jo forresten være av interesse for noen som er ute etter lapphund-valp:

http://www.norsklapphundklubb.no/aktiviteter.php?LNR_Stevne=10

 

[xerxes]

..
Jeg ble dog litt overrasket over å høre at Lapphund-klubben ikke virker å bry seg om hvorvidt hunder er bærere av kjente sykdommer når de godkjenner kull og, ikke minst, når de anbefaler hannhunder til parring. Hadde Kenneklubben tatt dette mer seriøst ville det kun vært unntaksvis at man hadde kull hvor avkommet er bærere av PRA, HD og andre sykdommer. Jeg vil derfor anbefale å sjekke at begge foreldre i en parring er gentestet og beviselig frie for disse sykdommene.

Ikke overrasket over å høre dette. Vi var på noen få møter da vår første boxer var valp.
Der satt det rørleggere, snekkere og andre eksperter på gener, arvelige sykdommer og oppdrett av hund.
Alle var skjønt enig om den og den hunden hadde så flotte eksteriørmessige egenskaper at litt HD, dårlig hjerte eller et utrygt gemytt måtte komme i andre rekke, siden det var andre mer vesentlige egenskaper som var viktige for videre avl.
På godt norsk, la oss ikke la sykdommer og andre uvesentligheter komme i veien for kommersielle hensyn.
Vi droppet videre engasjement i miljøet.

 

[Stein 99]

Ja, klokt valg. For mange oppdrettere er valpeproduksjon en kjærkommen attåtnæring.
Må være kritisk hvis man skal skaffe seg ny hund.

 

[VilhelmW]

Ja, klokt valg. For mange oppdrettere er valpeproduksjon en kjærkommen attåtnæring.
Må være kritisk hvis man skal skaffe seg ny hund.

Nåja. Man skal ha mange kull, helst av en rase som er attraktiv og enkel, hvis dette skal være butikk. Man skal først ha fått fram en god tispe. Deretter skal den parres, og i tillegg til reisekostnader etc., skal det avgis en "parringsvalp" eller et beløp tilsvarende verdien av en valp. Så er det veterinærutgifter, registreringsavgifter, valpefor i minst 8 uker, utstyr ( valpekasse, rasert rom etc., etc. ) og MASSE arbeid med valpene fram til levering. Motehunder som f.eks. Chihuahua, som det gjerne betales 25K for en valp, får vanligvis veldig få valper, så lønnsomheten er ikke all verden, der heller. Det ligger nok mer penger i å få frem godt premierte dyr, og selge disse. En god fuglehund, premiert både på jaktprøve( r ) og på eksteriør, kan fort omsettes for både 60 og 70K. Men det koster å komme dit....

Jeg er enig i mye av det som er sagt i de forutgående innleggene, men vil sterkt advare mot å kjøpe hund som er avlet fram etter prinsippet " min hund er SÅ fin, og naboen sin hund er SÅ fin, så vi parrer de to...." Bruk masse tid på å finne ut hvilken rase som passer hver og en, snakk gjerne med folk som har samme rase, sats på raseklubbenes råd, og gå etter seriøse, skikkelige oppdrettere. Jeg gjorde ingen av delene da jeg anskaffet min første hund, en schafer. Jeg svarte rett og slett på en annonse i lokalavisa, men hadde flaks - ubeskrivelig flaks... Jeg fikk en fantastisk hund, sunn og frisk. Det viste seg i ettertid at mora hadde HD grad E, og parringen var følgelig ikke godkjent ( aldri forespurt NKK ). Valpene var alt for dårlig prega på mennesker, men var heldigvis til en viss grad fulgt opp av veterinær. Likevel sleit min valp med spoleorm etter levering, noe jeg oppdaget fordi jeg heilt tilfeldig kjørte en ormekur på han etter overtakelse.

I tillegg måtte jeg omtrent true til meg stamtavle, trolig fordi valpekullet ikke var registrert. Det eldre paret som eide mora, hevdet at de ikke ante at valpekull skulle registreres... Joda, jeg har gjort mine tabber, jeg også!

 

[tore_v1]

Om man fortsetter å avle på bærere av sykdommer er det klart at dette til slutt vil få konsekvenser. Godkjenning er én ting, å anbefale bruk av en hann som er barer fremfor en sunn hannhund bare fordi at eieren av hannhund en hadde litt bedre kontakter i klubben.. Noe skurrer i mitt hode i det resonnement der.

Den totale populasjonen av lapphund er er ganske stor, men det er klart det er enklere å gå for en hann med c-hofte hos naboen enn en a som du må reise til.

Vi har nå i alle fall funnet en oppdretter som tar dette svært seriøst. Vår valp kommer til å komme derfra.

 

[Anonym]

Ei venninne av dama er forvert på en finsk lapphund, fine og behagelige hunder det.

 

[bambadoo]

Søstera mi og svogern har finsk lapphund. Makan til gneldrebikkje. Dum som et brød. Går ikke ilag med andre hunder. Etc.. Selvsagt kan mye tilskrives dårlig opplæring. Men har vært et hjem fullt av kjærlighet.
Fin å se på, fine tegninger.

 

[srtorp]

Får legge inn et bilde av gjengen vår også.

 

[Kaare G. Opsahl]

en kul gjeng!!