Steve Wynn 9.10.13 på Cafe Mono
Ikveld på Mono (Oslo) trur jeg jeg overvar det som må være den konserten som har gitt meg mest
value for the money (og jeg har sett noen ordentlig bra artister gratis, denne gigen kostet det latterlige 130 spenn å overvære).
Steve Wynn er morsom og i godt slag. Akustisk og alene, men rommet fylles av vellyd, her kommer tidlig skikkelig sprudlende versjoner av
Days of Wine of Roses og
Medicine Show. Siden han har flytta til New York, drikker vi flaskeøl fra byen hans, East India Pale Ale. Genialt fordi man kan putte flaska i lomma og klappe med begge hender.
Steve har vært i byen sida helga, han har spilt i et bryllup. Det ble sikkert en bra fest, men ekteskapet er jo dømt til å bli en nedtur etterpå. Han forteller om hvor trygg Mexico City og NY er, men skumle oslo da, han ble jo
mugged på Aker Brygge. Av to måser som stjal hans pølse (i brød). Det hele er veldig bra, ikke bryr vi oss om at han er alene på scenen, det merkes ikke, og da
Boston går i gang, synger hele lokalet
Sha-na-na, please come to Boston. Versjonen står ikke særlig tilbake for den Dream Syndicate tok på Rockefeller i juni, selvsagt uten sammenligning forøvrig. Det er fullt i lokalet, og ikke en kjeft blant publikum skravler. Oslofolk
kan når de vil.
Så kommer det kleine, tenker jeg, han drar opp brudgommen fra helga og noen kompiser på scenen, her skal det bli elektrisk. På tide å gå? Men får gi dem en sjanse, tross alt, det kan vel ikke bli like flaut som da Lars Lillo Stenberg sang duett med Loudon Wainwright III ifjor?
Trommisen drar på, stortromma gjør at man må puste i takt, ørene piper, bassisten er jo bra, trommisen også, men brudgommen på gitar må vel være det svake ledd? Merkelig nok spiller også han så det gnistrer. Rare greier. Kremlåtene kommer som perler på en snor. Steve pitcher opp stemmen slik at han kommer oppå og gjennom det tette høye kompet, en helt annen stemme enn på det akustisk settet. Bra effektivt. Høydepunkter i dette settet er klassikere som
The Side'll Never Show (Ghost Stories) og tittelåta på
Out of the Gray.
Eneste ankepunktet er at det ble ikke tid til mer enn den ene ølla, det ville vært synd å gå glipp av noe som helst pga pissing eller ølshopping.
Faens bra greier (hvis noen var i tvil

).
PS: etterpå må vi kjøpe plater, skryte og smiske litt med mannen, men bare CDer? Litt flau var han der ja.