Må slike parametre avkreves for at en tror på at noen synes selv de har god lyd ?
Selvsagt ikke, men det vi diskuterer her er premissene for lyttetester som gir troverdige, konsistente og intersubjektive resultater, og slik er egnet for å kunne trekke vitenskapelige konklusjoner om objektive realiteter. Du kan ikke redusere vitenskap til synsing, og du kan heller ikke forhøye synsing til vitenskap.
Jeg blir ikke akkurat overbevist om at begrepet kvasivitenskap er malplassert av det her...
Hvilke premisser gjelder så og når har disse blitt foretatt så de har almenngyldige karakter for alle lytterom, individer og komponenter ?
Vet ikke, det må du nesten spørre fagfolk innen psykoakustikk om. Men poenget er altså å finne ut om det er vitenskapelig belegg for å påstå hørbar forskjell mellom A og B. Hvis testen gir positivt resultat med si 95% konfidens, så er det sannsynliggjort at det
er forskjell. Ikke bevist, men sannsynliggjort. Om testen gir nullresultat så får man heller justere på premissene og forsøke en ny test. Og enda én og enda én, men så lenge nullresultatet står blir såklart ikke påstanden
mer troverdig.
Én premiss som må gjelde for alle testene er imidlertid at forventningsbias elimineres og at resultatet er uavhengig intersubjektivt, ellers er ikke resultatet fra testen vitenskapelig gyldig. Dette gjelder uansett om man forsker på lyd, medisin eller hva som helst som har med testing på subjekter/mennesker å gjøre.