Og det gjør jo hunder med den største selvfølgelighet, men det er jo litt på siden om man ikke er hund."Showing off one's fancy power cords is the audiophile equivalent to to dogs sniffin' each others assholes" (c) Sluket
Og det gjør jo hunder med den største selvfølgelighet, men det er jo litt på siden om man ikke er hund."Showing off one's fancy power cords is the audiophile equivalent to to dogs sniffin' each others assholes" (c) Sluket
Jeg er en hund etter kabler!Identitet, Totte. Identitet. Så når du møter en audiofil med dårlige strømkabler så er det sansynligvis snakk om en identitetskrise
oki..Jeg mente vell egentlig at man ved trening (eller tilvenning) lettere hører dette og at det også skjer noe i selve øret.Jeg og kan fokusere på andre ting i lyden som f.eks ligger på et lavt nivå.
Ta f.eks ho nordlanske ordføreren i Bergen som kviskret med mikrofonen på.
Der hører en hva ho sier selv om ho andre som holder talen overdøver dette egentlig.
Det du mente på en måte?
Ho dama i Bergen ligger kanskje nært opp til noen du kjenner
Jeg går ut i fra at du mente billige strømkabler?Identitet, Totte. Identitet. Så når du møter en audiofil med dårlige strømkabler så er det sansynligvis snakk om en identitetskrise
Den lot jeg med vilje stå skrevet slik, for da kan hver enkelt selv definere hva som er DÅRLIGE kabler - og tråden er "good to go" for minst 500 innlegg til!Jeg går ut i fra at du mente billige strømkabler?Identitet, Totte. Identitet. Så når du møter en audiofil med dårlige strømkabler så er det sansynligvis snakk om en identitetskrise
Rimelig samsvar med min oppfatning! Legg til "planke stive" også.Min definisjon av dårlige kabler er de som er for korte eller altfor lange, eller der kontaktene detter ut...... eller har vært krølla/bunta sammen og aldri blir helt rette igjen. Det er skikkelig irriterende.... grrrr.
Rimelig samsvar med min oppfatning! Legg til "planke stive" også.Min definisjon av dårlige kabler er de som er for korte eller altfor lange, eller der kontaktene detter ut...... eller har vært krølla/bunta sammen og aldri blir helt rette igjen. Det er skikkelig irriterende.... grrrr.
Hørselen er i hjernen. Det finnes ingen hørsel noe annet sted! Og hjernen er ekstremt adaptiv. Og ekstremt subjektiv. Det er større forskjell på oss mellom ørene enn noe annet sted!En helt annen ting, men som jeg var inne på tidligere om hørsel.
Jeg klarer å gjenkjenne og å lytte til Steely Dan langt under støynivået til omgivelsene. Omtrent slik ett barn tilpasser sin hørsel til sin mors stemme. Dette går selvsagt på ting i hjernen, men også i selve hardwaren i ørene. Ulike flimmerhår spesialiserer seg på ulike frekvenser og viktige frekvenser tildeles flest flimmerhår. Vell, jeg er ikke så inne i terminologi i øret, men sånn omtrent. Poenget er hørselen er adaptiv, hjernen likeså. Vi må trene opp begge.
Hører dere ikke forskjell på kabler...tren mer
Det tror nok faen, ja.. hehe... ville tilstander i gamle dager!Varmegang pga dårlig montering og til slutt er en dårlig kabel en med brudd i en eller flere av lederene.
Litt artig at Sundes tekst fremdeles er aktuell, mener å huske at OHC ikke var veldig glad i den låten da den kom Han sa i et intervju at teksten var basert på egen dyrekjøpt erfaring.
Rimelig samsvar med min oppfatning! Legg til "planke stive" også.Min definisjon av dårlige kabler er de som er for korte eller altfor lange, eller der kontaktene detter ut...... eller har vært krølla/bunta sammen og aldri blir helt rette igjen. Det er skikkelig irriterende.... grrrr.
Dette er særdeles viktig og helt korrekt. Og etter min mening: Vi hører det vi hører etter. Tenk på surret i en kantine, der vi plutselig, helt i strid med all S/N teori, plutselig plukker ut bruddstykker av en samtale. Dette gjør hjernen ved å filtrere frekvenser, bruke ørenes faseforskjeller til å zoome inn på lyder som kommer fra en bestemt retning, samt bruke annen bakgrunnsinfomasjon til å legge inn antagelser om hva som blir sagt eller snakket om for å fylle ut bildet. Med knallhard prosessering av de ørsmå brokkene vi hører, har vi plutselig forstått en hel setning.Hørselen er i hjernen. Det finnes ingen hørsel noe annet sted! Og hjernen er ekstremt adaptiv. Og ekstremt subjektiv. Det er større forskjell på oss mellom ørene enn noe annet sted!
Dette er kanskje lettere å godta hvis vi trekker en parallell til synet. Vi ser ikke med øynene! Det er en vrangforestilling! Øynene sender noen enkle (men et utrolig stort antall) impulser inn i hjernen som til slutt ender helt bakerst. DER ser vi, der er skjermen som det skjer noe på. På vei dit har det skjedd en ubegripelig mengde vurderinger/filtreringer/bearbeiding med signalene som kom fra øynene, helt ubevisst. Øynene er ikke en linse med soft-filter, absolutt alt som vi kaster et blikk på blir sendt videre, hver strek eller rynke i ansiktet til den du snakker med, hver maske i genseren han har på seg osv osv. En ufattelig mengde informasjon. Det aller meste av dette sorterer hjernen helt automatisk og ubevisst, noen få prosent blir bevisst informasjon, gjenkjent som f ex "Per". Å forholde seg til all denne informasjonen bevisst hadde vært helt umulig og fullstendig utmattende.
Vi velger ut hva vi ser og hva vi hører, dvs egentlig blir det valgt for oss. Og sjansen for at vi hører akkurat det samme er ikke veldig stor. Vi er og blir subjektive!
Jeg skal ikke gi meg ut på noen semantikk diskusjon om hørselen, og jeg er da helt enig i det som skrives om hjernen og dens kapasitet og adaptibilitet.Hørselen er i hjernen. Det finnes ingen hørsel noe annet sted! Og hjernen er ekstremt adaptiv. Og ekstremt subjektiv. Det er større forskjell på oss mellom ørene enn noe annet sted!
Dette er kanskje lettere å godta hvis vi trekker en parallell til synet. Vi ser ikke med øynene! Det er en vrangforestilling! Øynene sender noen enkle (men et utrolig stort antall) impulser inn i hjernen som til slutt ender helt bakerst. DER ser vi, der er skjermen som det skjer noe på. På vei dit har det skjedd en ubegripelig mengde vurderinger/filtreringer/bearbeiding med signalene som kom fra øynene, helt ubevisst. Øynene er ikke en linse med soft-filter, absolutt alt som vi kaster et blikk på blir sendt videre, hver strek eller rynke i ansiktet til den du snakker med, hver maske i genseren han har på seg osv osv. En ufattelig mengde informasjon. Det aller meste av dette sorterer hjernen helt automatisk og ubevisst, noen få prosent blir bevisst informasjon, gjenkjent som f ex "Per". Å forholde seg til all denne informasjonen bevisst hadde vært helt umulig og fullstendig utmattende.
Vi velger ut hva vi ser og hva vi hører, dvs egentlig blir det valgt for oss. Og sjansen for at vi hører akkurat det samme er ikke veldig stor. Vi er og blir subjektive!
Noen av oss er veldig følsommeTenk bare på menneskets evne til å sitte foran et stor orkester og fokusere hørsel/sanser på ett enkelt instrument, eller en gruppe, utav 60-70 utøvere. Utrolig. Samtidig som du får med deg at han bak deg hvisker til kona "se på han tjukken foran oss"
Dette betyr at vi hører/oppfatter lyd forskjellig når vi sitter og nilytter for å finne forskjeller sammenlignet med når vi setter oss ned bare for å nyte musikk. Det siste er etter min mening det viktigste. Opplevelsen av musikk ved konsentrert lytting påvirkes sannsynligvis av helt andre deler av hjernen, og oppfattes på helt andre måter, enn ved lytting for pur glede. (Selv om hva som gir glede kan være veldig forskjellig. Noen har stor glede av å påpeke forskjeller!)Dette er særdeles viktig og helt korrekt. Og etter min mening: Vi hører det vi hører etter. Tenk på surret i en kantine, der vi plutselig, helt i strid med all S/N teori, plutselig plukker ut bruddstykker av en samtale. Dette gjør hjernen ved å filtrere frekvenser, bruke ørenes faseforskjeller til å zoome inn på lyder som kommer fra en bestemt retning, samt bruke annen bakgrunnsinfomasjon til å legge inn antagelser om hva som blir sagt eller snakket om for å fylle ut bildet. Med knallhard prosessering av de ørsmå brokkene vi hører, har vi plutselig forstått en hel setning.Hørselen er i hjernen. Det finnes ingen hørsel noe annet sted! Og hjernen er ekstremt adaptiv. Og ekstremt subjektiv. Det er større forskjell på oss mellom ørene enn noe annet sted!
Dette er kanskje lettere å godta hvis vi trekker en parallell til synet. Vi ser ikke med øynene! Det er en vrangforestilling! Øynene sender noen enkle (men et utrolig stort antall) impulser inn i hjernen som til slutt ender helt bakerst. DER ser vi, der er skjermen som det skjer noe på. På vei dit har det skjedd en ubegripelig mengde vurderinger/filtreringer/bearbeiding med signalene som kom fra øynene, helt ubevisst. Øynene er ikke en linse med soft-filter, absolutt alt som vi kaster et blikk på blir sendt videre, hver strek eller rynke i ansiktet til den du snakker med, hver maske i genseren han har på seg osv osv. En ufattelig mengde informasjon. Det aller meste av dette sorterer hjernen helt automatisk og ubevisst, noen få prosent blir bevisst informasjon, gjenkjent som f ex "Per". Å forholde seg til all denne informasjonen bevisst hadde vært helt umulig og fullstendig utmattende.
Vi velger ut hva vi ser og hva vi hører, dvs egentlig blir det valgt for oss. Og sjansen for at vi hører akkurat det samme er ikke veldig stor. Vi er og blir subjektive!
Anvendt på HiFi betyr dette at når vi vet hva vi hører etter, øker sannsynlighgeten for at vi klarer å plukke det opp, og klarer vid et ikke, er hjernen mer enn gjerne behjelpelig med å fylle inn det noen forteller den bør være der. Dette er nøkkelen til mye krangling, både om forskjeller faktisk er der, og om blindtester vs seende tester. Hvordan pokker skal man klare å plukek ut en kabelkarakteristtikk når ingen vet hva man skal lytte etter? Dette kan brukes som argument både for at det er forskjeller som blindtester ikke kan avdekke, eller for at blindtester ikke kan avdekke forskjeller.
Mitt syn på dette er at dersom man må fokusere intenst på å plukke ut forskjeller, gjerne også supplert med kunnskap om hva man faktisk er forventet å høre, så kan et vanskelig sies å være særlig relevant i en ordinær lyttesituasjon når vi lytter på musikk. Jeg lytter i hvert fall på den totale lyden, og zoomer ikke inn på ørsmå nyanser i lydbildet. I hvert fall sånn i det store bildet. Det er mulig ved knallhard fokusering å plukke ut nyanser som faktisk er totalt irrelevante i mesteparten av lyttesituasjonen, og som i et helhetsbilde er av vesentlig mindre betydning enn andre faktorer.
Og uansett, lyd er subjektivt. Det jeg ikke liker er at noen pakker ordinære produkter inn i dyre pakker med masse kvasivitenskap for å trigge disse mekanismene hos enkelte.
Dette er særdeles viktig og helt korrekt. Og etter min mening: Vi hører det vi hører etter. Tenk på surret i en kantine, der vi plutselig, helt i strid med all S/N teori, plutselig plukker ut bruddstykker av en samtale. Dette gjør hjernen ved å filtrere frekvenser, bruke ørenes faseforskjeller til å zoome inn på lyder som kommer fra en bestemt retning, samt bruke annen bakgrunnsinfomasjon til å legge inn antagelser om hva som blir sagt eller snakket om for å fylle ut bildet. Med knallhard prosessering av de ørsmå brokkene vi hører, har vi plutselig forstått en hel setning.Hørselen er i hjernen. Det finnes ingen hørsel noe annet sted! Og hjernen er ekstremt adaptiv. Og ekstremt subjektiv. Det er større forskjell på oss mellom ørene enn noe annet sted!
Dette er kanskje lettere å godta hvis vi trekker en parallell til synet. Vi ser ikke med øynene! Det er en vrangforestilling! Øynene sender noen enkle (men et utrolig stort antall) impulser inn i hjernen som til slutt ender helt bakerst. DER ser vi, der er skjermen som det skjer noe på. På vei dit har det skjedd en ubegripelig mengde vurderinger/filtreringer/bearbeiding med signalene som kom fra øynene, helt ubevisst. Øynene er ikke en linse med soft-filter, absolutt alt som vi kaster et blikk på blir sendt videre, hver strek eller rynke i ansiktet til den du snakker med, hver maske i genseren han har på seg osv osv. En ufattelig mengde informasjon. Det aller meste av dette sorterer hjernen helt automatisk og ubevisst, noen få prosent blir bevisst informasjon, gjenkjent som f ex "Per". Å forholde seg til all denne informasjonen bevisst hadde vært helt umulig og fullstendig utmattende.
Vi velger ut hva vi ser og hva vi hører, dvs egentlig blir det valgt for oss. Og sjansen for at vi hører akkurat det samme er ikke veldig stor. Vi er og blir subjektive!
Anvendt på HiFi betyr dette at når vi vet hva vi hører etter, øker sannsynlighgeten for at vi klarer å plukke det opp, og klarer vid et ikke, er hjernen mer enn gjerne behjelpelig med å fylle inn det noen forteller den bør være der. Dette er nøkkelen til mye krangling, både om forskjeller faktisk er der, og om blindtester vs seende tester. Hvordan pokker skal man klare å plukek ut en kabelkarakteristtikk når ingen vet hva man skal lytte etter? Dette kan brukes som argument både for at det er forskjeller som blindtester ikke kan avdekke, eller for at blindtester ikke kan avdekke forskjeller.
Mitt syn på dette er at dersom man må fokusere intenst på å plukke ut forskjeller, gjerne også supplert med kunnskap om hva man faktisk er forventet å høre, så kan et vanskelig sies å være særlig relevant i en ordinær lyttesituasjon når vi lytter på musikk. Jeg lytter i hvert fall på den totale lyden, og zoomer ikke inn på ørsmå nyanser i lydbildet. I hvert fall sånn i det store bildet. Det er mulig ved knallhard fokusering å plukke ut nyanser som faktisk er totalt irrelevante i mesteparten av lyttesituasjonen, og som i et helhetsbilde er av vesentlig mindre betydning enn andre faktorer.
Og uansett, lyd er subjektivt. Det jeg ikke liker er at noen pakker ordinære produkter inn i dyre pakker med masse kvasivitenskap for å trigge disse mekanismene hos enkelte.
Ja. Og motsatt.En fryktelig tanke slo ned i meg - kan det være slik at vi hører det vi VIL høre??
Dessverre. Jeg ønsker meg fullstendig uhindret, løssluppen uanstrengt gjengivelse med betongknusende, superstram og tung dypbass, men no-go thus far.En fryktelig tanke slo ned i meg - kan det være slik at vi hører det vi VIL høre??
Derfor er jeg litt glad for at mye av det jeg påpeker på oppsett rundt om, er høyst bevisbart med målinger Sånn er det for en enkel sjelJa. Og motsatt.En fryktelig tanke slo ned i meg - kan det være slik at vi hører det vi VIL høre??
Et innlegg jeg stort sett er veldig enig i. Dog stusset jeg litt på at deteksjon av signaler under støygulv er "i strid med S/N-teori". Nå vet jeg ikke helt hvilke teorier du tenker på, men i de aller fleste sensorapplikasjoner (bildesensorer, seismikksensorer, UV, thermal imaging, touchsensorer mv) opererer man med signaler som er langt under det nominelle støynivået. Det skal mye postprosessering til før det som kommer ut av en kamerasensor engang begynner å ligne på et bilde.Dette er særdeles viktig og helt korrekt. Og etter min mening: Vi hører det vi hører etter. Tenk på surret i en kantine, der vi plutselig, helt i strid med all S/N teori, plutselig plukker ut bruddstykker av en samtale.
Det hevdes at man ikke kan måle god lyd... det kan muligens være det... Men dårlig lyd, det er i hvertfall målbart!Derfor er jeg litt glad for at mye av det jeg påpeker på oppsett rundt om, er høyst bevisbart med målinger Sånn er det for en enkel sjelJa. Og motsatt.En fryktelig tanke slo ned i meg - kan det være slik at vi hører det vi VIL høre??
Spredt spektrum og det hele, joda. Men poenget var egentlig bare å gi et eksempel på at prosessering kan hente ut i "skjult" infomasjon som ikke er åpenbart til stede og bruke det som en visualisering av at lytting er en meget "selektiv" prosess. Mine signalprosesseringsdager ligger 30 år tilbake i tidEt innlegg jeg stort sett er veldig enig i. Dog stusset jeg litt på at deteksjon av signaler under støygulv er "i strid med S/N-teori". Nå vet jeg ikke helt hvilke teorier du tenker på, men i de aller fleste sensorapplikasjoner (bildesensorer, seismikksensorer, UV, thermal imaging, touchsensorer mv) opererer man med signaler som er langt under det nominelle støynivået. Det skal mye postprosessering til før det som kommer ut av en kamerasensor engang begynner å ligne på et bilde.Dette er særdeles viktig og helt korrekt. Og etter min mening: Vi hører det vi hører etter. Tenk på surret i en kantine, der vi plutselig, helt i strid med all S/N teori, plutselig plukker ut bruddstykker av en samtale.
Blasfemi! Kjetteri! Og sikkert noe mer på -i.En fryktelig tanke slo ned i meg - kan det være slik at vi hører det vi VIL høre??
Jo, men jeg tror jeg er inne på noe... jeg er nemlig sikker på at kona har denne egeneskapen, og den er vel ikke kjønnsspesifikk. Eller kanskje den er.Blasfemi! Kjetteri! Og sikkert noe mer på -i.
Place-, mol-, nocebo.
Selvfølgelig kan man måle lyd, men ikke hva den enkelte hørerDet hevdes at man ikke kan måle god lyd... det kan muligens være det... Men dårlig lyd, det er i hvertfall målbart!Derfor er jeg litt glad for at mye av det jeg påpeker på oppsett rundt om, er høyst bevisbart med målinger Sånn er det for en enkel sjelJa. Og motsatt.En fryktelig tanke slo ned i meg - kan det være slik at vi hører det vi VIL høre??
Definitivt. Selektiv hørsel, kaller vi slikt. Det er noe kvinner gjerne lider av, selv om kona mi/di hevder noe annet.Jo, men jeg tror jeg er inne på noe... jeg er nemlig sikker på at kona har denne egeneskapen, og den er vel ikke kjønnsspesifikk. Eller kanskje den er.Blasfemi! Kjetteri! Og sikkert noe mer på -i.
Place-, mol-, nocebo.
TRYGVEEEE! Vi trygler!Iltre kabelentusiaster, hvor er dere? Tråden er så mye bedre når dere er med.