jada
bakkammer er 29L og hals er 400kvcm så kompresjon er ca 2:1
teorien får Grelv ta....
Å gå inn på generell hornteori i denne tråden, tar for lang tid
- men det går jo an å beskrive tankegangen bak FLH-horna litt.
Disse er rette, koniske horn for frontlading. I det intenderte frekvensområdet (midbass og mellomtone fra subb-området opp til det området hvor en kompresjonsdriver kan overta), er slike horn langt å foretrekke fremfor bakladede horn og/eller foldete horn fordi man får mye mer kontroll over frekvens- og fasegang. I bakladete horn er det jo elementets bakstråling som hornlades, og den forlater hornet i et ikke-korrekt faseforhold sammenliknet med det som elementets frontstråling avgir. Dessuten fører folding av horn (enten de er bak- eller frontladet) til ujevn frekvensgang og en tidligere og mer ujen rolloff oppover. Generel farger dessuten koniske horn mindre enn eksponentialhorn (i hverfall i dette området), og har et mer konstant spredningsmønster. At de i tillegg er enklere å bygge (skjønt kompliserte nok, det viste seg) er heller ingen ulempe.
Vi gikk gjennom mye simulering, noen mock-ups og et par prototyper før endelig design. Heldigvis viste simuleringene seg å stemme godt med virkeligheten. Utforming av bakkammer og hornhals er veldig viktig for et godt resultat, og her eksperimenterte vi endel. Lengden av hornet og frontareal bestemmer cut-off nedover. Vi ønsket å ha fullt nivå i alle fall ned til under 80 Hz - et område hvor det er mye lettere å integrere mot subwoofer enn f eks en oktav høyere.
Størrelse og form av bakkammer må tilpasses elementets egenskaper, slik at lasten på membranens for- og bakside blir mest mulig symmetrisk. Størrelse og form på halsåpning bestemmer i hovedsak avrulling oppover, og påvirker dessuten følsomheten en god del. Santidig er det risikofylt (i forhold til fysisk belastning på membranet) å velge et for høyt kompresjonsforhold (dvs forholdet mellom membranareal og arealet i hornhalsen). 2:1 er et rimelig kompromiss.
På mange måter minner et slikt horn om en gigantisk kompresjonsdriver. Det eneste vi mangler i så måte, er en faseplugg. En faseplugg motvirker kanselleringer når bølgelengden blir liten i forhold til hornhalsen, og bidrar derfor til å økte båndbredden oppover vesentlig. I denne konstruksjonen (som skal gå til 600 Hz) er ikke det nødvendig. Fravær av faseplugg gir derimot en naturlig, 12 dB/oktav avrullig fra 600 Hz og oppover, så filtrering blir relativt enkelt.
15-tommere er valgt for ikke å få et for langt horn. Vi ønsket dessuten to pr side for å smoothe frekvenskurven (to horn tett ved hverandre "kobler" akustisk), øke følsomheten ytterligere (slik at den matcher kompresjsonsdrivere, og derfor muliggjør passiv deling) og begrense vertikal spreding. Horisontal spredning er rimelig kontrollert fra ca 200 Hz og oppover.
Elementer som egner seg i en slik konstruksjon har mykt oppheng, kraftig motor og lav spoleinduktans. En vanskelig kombinasjon, som ikke er lett å finne i moderne elementer. JBL 2220, E145, E140 og Altec/GPA 515 er velegnet.
Følsomheten på disse horna er ca 112dB/2.83V. De får et brukbart frekvensområde fra 75 til 600 Hz. Membranene beveger seg omtrent ikke (ved 112 dB er utsvinget ved 80 Hz mindre enn 0,2 mm), så forvrengningen er ekstremt lav: 3. harmonisk under 0,1% selv ved svært høye lydtrykk.
Jeg anbefaler alle som er interessert i horn å google litt etter hornsimuleringsprogrammer. Hornresp er det aller beste. Å lekke med dette noen kvelder, gir god innsikt i horn generelt, og hvilke parametre som styrer det endelige resultatet.