Der er vil ingen grund til at blindteste noget vi ved der er en forskel på, i så fald går testen jo mere ud på at teste om blindtesten er brugbar, og det har vi jo set masser af eksempler på at den ikke er, så det behøver vi vil ikke køre mere rundt i.
Som nevnt i andre tråder: Min erfaring er at det
ikke er hørbar forskjell om lederen er av sølv, sølvbelagt kobber, tinnbelagt kobber, eller bare kobber. Jeg hører ingen forskjell om kobberet i ledningen er alminnelig, oksygenfritt, eller ekstra-rent. Jeg hører heller ingen forskjell på en-trådige og fler-trådige signalledere. Og jeg har til gode å høre forskjell på dielektriske materialer, så lenge de samlede elektriske egenskapene er noenlunde like. Jeg ser heller ingen teoretiske grunner til at det skulle være noen forskjeller å høre mellom de tingene. Når hverken teori eller praksis tilsier at det skulle eksistere noen forskjell, er vi et ganske langt stykke fra å vite det så sikkert som du gir uttrykk for.
Edit, for ordens skyld: Jeg har derimot ingen problemer med å høre forskjell på ting som platespillerpickup'er, digitale kilder, forsterkere, høyttalere, underlag under sarte komponenter, endrede delefiltre og eq-profiler, eller på ulike mastringer av samme innspilling. Her er det tildels store forskjeller, i motsetning til mellom kabler. Derfor er det min oppfatning at tid og penger som legges ned på "bedre kabler" stort sett er bortkastet tid og penger, siden man ville oppnådd bedre resultater ved å legge tiden og pengene på noe som gjør en forskjell.
Derimot vet jeg at blindtester fungerer, at de er en selvfølge i alle andre former for sensorisk testing, og at en dobbeltblind testprotokoll som kontrollerer for utenforliggende faktorer er helt grunnleggende for seriøst forskningsarbeid med menneskelige testsubjekter. Så hvorfor skulle det ikke fungere i hifi, når det er slik man tester alt fra ketchup til orkesterkandidater?
Jeg vet også (og har selv opplevd) at den subjektive lydopplevelsen lett farges av utenforliggende forhold, enten det er egne forventninger og forutinntatte oppfatninger, ting man har lest seg til eller hørt fra andre, visuelle inntrykk av gjenstanden, eller helt enkelt dagsform og humør. Derfor er det kjempeviktig å prøve å isolere hva man faktisk
hører fra alt det andre. Vi vet at den røde bilen bråker mer enn den blå, også når den ikke gjør det. Det taler også for at en eller annen form for blindtest er den
eneste gyldige måten å teste for hørbare effekter på.
Lesverdig:
http://usir.salford.ac.uk/426/1/audio-visual_revised_postref_usir.pdf
http://www.mmk.ei.tum.de/publ/pdf/02/02pat5.pdf
For meg ville det være
veldig interessant om du kunne vise en reproduserbar hørbar forskjell mellom to analoge signalkabler med samme verdier for induktans, kapasitans og resistans, men med ulike metaller i lederen eller ulike dielektriske materialer. Da snakker vi dobbeltblind test med tilstrekkelig mange testpersoner til å få en robust statistisk signifikans (p < 0,05, takk).
Noen som mener en slik forskjell eksisterer burde ta seg bryderiet med å sette opp en slik test og publisere resultatet, f eks via AES. De av oss som mener dette er spinnvilt vil neppe prioritere å legge ned så mye tid og arbeid som dette vil kreve. Omfanget tilsvarer et mastergradsprosjekt, sånn circa, og ingen masterstudent vil kaste bort et halvår på et prosjekt som formodentlig vil vise et nullresultat og hvor det heller ikke finnes spor av teoretisk belegg for at det skulle være noe annet enn et nullresultat.
Jeg lover nok en gang å endre oppfatning på flekken hvis noen viser meg slike testresultater.