Pickup-justering. Hvor viktig?

[Kleine Freiheit]

Hei

Jeg har alltid justert/montert ganske penibelt med protractor. Da jeg kjøpte en SL-1210 begynte jeg å bruke overhang-toolet. Protractor brukte jeg da for å se om jeg var in the ballpark ( indre nullpunkt var likt).

Nå har jeg en Sony spiller med en arm hvor nålen skal være 52,5mm fra bajonettfestet og med nullpunkter på 61,9 og 126mm.
Montert er nå en Sony XL-44 (superelliptisk) med integrert headshell og gitt vinkel. Avstand fra bajonettfestet til nål er 49mm og nullpunktene er da i følge Vinylengine ca 40 og 140mm. Det indre nullpunktet er altså godt inn på labelet.

Forvrengningstallene er i følge kalkulatoren mangedoblet. Nå har jeg sjekket med diverse musikk både over høyttalerne og hodetelefoner AKG 550. Jeg kan ikke si at jeg merker noe forverring i forhold til de andre pickupene jeg bruker, disse er riktig justert.
Ble litt overrasket over dette.

Overdriver vi viktigheten av justering, eller hører man det gjerne først på mer kompleks musikk eller avanserte slipninger?

Hva er deres erfaring?

Flytt gjerne tråden hvis dere mener den passer bedre i vinylavdelingen

 

[RJEL]

Godt spørsmål. Kanskje det bare er tull å sitte å justere på timesvis?
Rart med det, jeg har aldri klæsjet på en Mc-pickup til X antall lapper å bare spilt med engang....

 

[Vinylfreaken]

Nei det er ikke tull. Man kan vel heller si at om ikke pu og arm passer sammen, må man finne den gylne middelvei slik at forvrengingen blir minst mulig. Eller rett og slett skifte arm eller pu.

 

[Rudi]

Er man døvhørt trengs det minimalt med justering......... er man ikke det så ville jeg justert ja

 

[Cobra2]

Alle justerings-maler går ut fra å gi minst mulig sporings-feil i ett, eller 2 punkter...
Variasjoner ligger i hvor disse punktene skal/bør være... så det er utallige variasjoner på hva som er "rett"

 

[HAREPUSEN]

Jeg bruker grunnjusteringen som utgangs punkt , en radial arm gir alldri perfekt i tracking ,så det blir ett kompromiss ,I min dv 505 blir pickuppen justert til å ha ca 100 % tangensiering etter 1 eller 2 kuttet på plata og sjekket at tangensiering vinklelen er mest lik "i både ytter og inner spor ,med øye mål . Level av grammofonen og justering av antiscating , Og som KF , på med hode telefonene , du hører lettere en misjustert PU da , til og med antiscatingen , <<ortofon sin dobble testplate er fin

 

[Vinylfreaken]

Til Rudi: Har stor sans og respekt for pickup-testen din!! Flott den delen om Shure spesiellt, da jeg kjører Shure M 91 m/SAS-nål N 91 E. Har endel pu-er liggende, men denne kombinasjonen er nok noe av det bedre jeg har hørt! Som Kjell B. sier, er det stor forskjell på sas og orginalnålene. Har Accuphase pu. Empire Van Den Huul mc 1000, Grado Z2+ . Men Shure pu-en er den jeg liker best. Jeg drev med hifi på vestlandet, og er opplært av Olav Dahl i Ålesund. Det han ikke kunne, det kunne ingen andre heller.

 

[Kleine Freiheit]

Er man døvhørt trengs det minimalt med justering......... er man ikke det så ville jeg justert ja

Jeg prøver å få til en fornuftig utveksling, er det nødvendig.å være nedlatende?

Hørselen min er i orden, pickuper og armer har jeg hatt en del av.

 

[Audiophile-Arve]

For å seie det generelt; kjøper du ein rimeleg pickup med enkel stiftsliping (typisk konisk eller elliptisk), er justering mindre kritisk enn dei dyrare slipingane. Det går godt an å leve med slike rimelege pickupar, men det er meir moro med avansert slipte, som generelt sagt kostar mykje meir. Og det er aldri skadeleg å vere nøye på justeringa. Har du rette armen, der du t.d. kan justere azimuth under avspeling av plate, vil du fort finne ut kor mykje dette har å seie. Min gamle tangentialarm ET 2 var sånn, EPA 100 til Tehnics var sånn, og Kenwood hadde ein arm der du kunne justere det meste medan picukpen var i rilla. Desse faktorane har ein god del å seie, og det vil vere meiningslaust å "bruke cirka" på pickupar til 5 - 6000 kr og oppover.

Men kor viktig dette er for deg, er det berre dine eigne erfaringar som kan seie. Vi slit vel alle med å finjustere stifttrykk og antiskating etter høyrselen innimellom.....?

 

[Kleine Freiheit]

Hei Cobra2 og Arve,

det er akkurat det jeg egentlig er ute etter.
Hvor går grensen for hva som er nødvendig for normal bruk i forhold til slipninger etc? Sitter man og nilytter aktivt "for a living" er det kanskje noe annet.

Nullpunktene spriker en god del avhengig av hvilken protractor man bruker, disse er jo alle bare et kompromiss.

I fra hvilken forvrengningsprosent er noe egentlig hørbart?
Vinyl er jo ikke akkurat et perfekt medium, selv om det bare er det jeg bruker. Feilsentreringer og høydeslag spiller jo også en rolle.

Jeg har også brukt Hifi News´testplate og kan ikke si at den aktuelle pickupen faller igjennom, selv om den mangler 3,5mm på overhenget. Kan det ha en betydning at sporingsvinkelen er mindre på en 12" arm i forhold til en 9" ?

En stor forhandler i Berlin skriver så pent i produktinformasjonen til en Audio Technica AT-440mla at man på grunn av ML-slipningen bør bruke protractor ved montering. Underforstått kan det se ut som om de mener at grovere slipninger ikke er like kritiske.

De andre pickupene jeg hovedsaklig bruker og har innstilt eller alle kunstens regler er:

De skarpe:
AT OC9-Micro Line slipning
Shure M97xe med SAS Jico-slipning

De "sløvere":
Denon DL-103-konisk
Ortofon 2m Blue-elliptisk

 

[Cobra2]

Har du tid; finnes det endel lesestoff her:
Stuff | Turntable Protractors, Strobe Discs, DIY Articles, Reviews & Guides | Vinyl Engine
og her:
Turntable Forum • Articles

 

[Kleine Freiheit]

@Cobra2:

Takk for linkene. Jeg kjenner mye av det i fra før av, det er ikke nødvendigvis akkurat det jeg ville med denne tråden.

Det var egentlig at jeg selv ble litt overrasket over at jeg ikke umiddelbart kunne høre at noe var galt med tanke på at nullpunktene/overhenget på Sony-pickupen var langt fra noen normalt brukte protractorer og Sonys egne nullpunkter. Derfor lurte jeg på deres erfaringer.
Fra hvilken slipning, pris, og for den del hifiparanoia-nivå (som jeg også har til monn) begynner ting virkelig å telle?

Som en kuriositet kan det nevnes at Sony i manualen som kom med pickupen mener at justering på +/-3mm i forhold til anbefalt overheng er fullstendig i orden. Det kan virke som om noen av produsentene av utstyret vi bruker har en litt mer avslappet holdning til dette enn brukerne. Se bare på Roy Gandy og Rega.


Jeg vil ikke starte en skyttergravskrig, det var bare en liten vekker for meg som normalt pleier å være svært penibel med justering at et slik avvik ikke var klart hørbart.

 

[vredensgnag]

Det er andre på forumet som vet langt mer enn meg om dette, men mine erfaringer er at det definitivt har en del å si om man får kontroll på arm, pick-up, nåletrykk, nålens orientering i forhold til rillene - og synergien mellom alle disse faktorene. Det er også en grunn til at man har landet på bestemte PU/arm kombinasjoner, og hvorfor visse drivverk er nøytrale i forhold til slike kombinasjoner, mens andre får sine ulyder forsterket ved feil valg.
Valg av RIAA og innstilling av samme har også stor innflytelse. Om man ikke hører forskjeller når man gjør endringer som burde tyde på slike, kan det være grunn til å vurdere om signalbanen er stilt opp slik at man kan registrere forskjeller - og selvsagt også være sikker på at musikken man lytter til inneholder nok detaljer til at forskjeller lar seg oppfatte.

 

[Kleine Freiheit]

Hei

Det må i denne sammenheng også nevnes at jeg har gått fra en innstilling og anlegg hvor detaljer (plombeplassering) var viktig for meg i retning mot at det ikke lenger har så stor betydning. Musikken og trampe-takten faktoren har blitt viktigere.

Med tanke på at forvrengningen ble mangedoblet i følge kalkulatoren på VE begynte jeg å stille meg spørsmålet når forvrengning nødvendigvis blir hørbart.

Hva bidrar til at det blir hørbart; musikktyper, innstillingsavvik, slipninger etc.
Både høyttalerne, hodetelefonene og resten av anlegget burde være godt nok til å fastslå forskjeller.

 

[Laban MK2]

Flott tråd Kleine , knall morro når Hans Bauge med over 300 testede pick-uper slenger med kjeften da .

Mvh

 

[niels]

Kommer vel an på hvordan man ser på det, hvor engasjert man er. Om dekkene på bilen blir slitt bare på innsiden ville jeg kanskje overveie å få gjort en justering.
I mine unge dager ante jeg ikke noe om justering, bare slengte en pickup på og spilte. Nå prøver man å gjøre så godt man kan, for å få litt ro i sjelen.
De virkelig seriøse bruker Feickert software til å visuelt se om azimuth er ok, dette er jo mer eller mindre klin umuligt å kontrollere ellers. Jeg synes vel det er på kanten å gjøre det på min spiller, men likevel er det i bakhodet, man vil gjerne vite hvordan systemet presterer.

 

[Rudi]

Er man døvhørt trengs det minimalt med justering......... er man ikke det så ville jeg justert ja

Jeg prøver å få til en fornuftig utveksling, er det nødvendig.å være nedlatende?

Hørselen min er i orden, pickuper og armer har jeg hatt en del av.

Nedlatende ??.. hva mener du ?... så du ikke smiley'en

 

[Rudi]

Flott tråd Kleine , knall morro når Hans Bauge med over 300 testede pick-uper slenger med kjeften da .

Mvh

..

 

[Kleine Freiheit]

@Rudi: Beklager hvis jeg misforstod kommentaren din.
Jeg tolket den til at du holdt meg for døvhørt siden jeg ikke hørte noe galt når den er feiljustert i følge standardene.

Men du har testet en haug pickuper og armer, hva sier du til temaet? Fra hvilke slipninger, anleggstandarder, musikktyper, etc. er det virkelig hørbart om pickupen er justert etter de vanlige nullpunktene eller ikke?

 

[Laban MK2]

Flott tråd Kleine , knall morro når Hans Bauge med over 300 testede pick-uper slenger med kjeften da .

Mvh

..

 

[Gunnar_Brekke]

Hei.

Jeg vil påstå at pinlig nøyaktig justering er avgjørende for å få best mulig resultat - over hele platesiden.

Tanken til Erik Løfgren - og alle som kom etter han - var å redusere vinkelfeil, dermed sporingsfeil og
dermed forvrengning så gjengivelsen skulle være mest mulig lik over hele platesiden.

Han regnet seg fram til to nullpunkter, så vinkelfeilene mellom disse punktene skulle være minst mulig
(Løfgren B (som så skammelig ble plagiert av Bearwald)). Men denne geometrien reduserte ikke den
målte forvrengningen så mye som han ønsket...

Så kommer genistreken - ved å flytte det innerste nullpunktet (HTA-2) lenger inn på platesiden (Løfgren A)
tok han også hensyn til den reduserte periferihastigheten innerst på platesiden (lavere hastighet gir mer
forvrengning) for å få lavest mulig vinkelfeil der forvrengningen var som størst. Flyttingen av HTA-2 innover
betydde at HTA-1 måtte flyttes utover. Dette ga den jevneste fordelingen av forvrengning - over hele platesiden.

Dette ga den beste gjengivelsen som var mulig i 1938, men etter innføringen av LP-platene ble periferihastigheten
innerst (og ytterst) på plata redusert ytterligere (fra 78 RPM til 33,33 RPM (x 2 x pi x r). (Bauer, Seagrave og)
Stevenson (1966) gjorde noe med dette og flyttet alle HTA-2 ennå lenger inn på platesiden.

Den mest moderne geometrien - utført av danske High Fidelity (rundt 1990) - baserte seg på måling av
(slutten på rillen (musikksporet) på 5.000 LP plater og bør være den mest nøyaktige geometrien får å oppnå lavest
mulig forvrengning over hele platesiden. Interessant nok førte dette til at HTA-2 igjen ble flyttet utover - til et punkt
mellom Løfgren A og Stevenson. (Se protraktor i Fidelity 56).

Når man sammenligner de forskjellige geometriene er det ikke de helt store forskjellene. Nullpunktene fordeler seg
slik (Bauer og Seagrave er ikke langt unna Stevenson):

Geometri:.....................................................HTA-1....................................HTA-2
-------------------------------------------------------------------------------------------------------
Løfgren A..................................................120,9 mm...............................66,0 mm

Løfgren B (Baerwald)..............................116,6 mm...............................70,3 mm

Stevenson.................................................117,4 mm...............................60,3 mm

High Fidelity..............................................119,5 mm..............................63,6 mm

OBS: Riktig overheng er en forutsetning for å få rett vinkel i begge nullpunktene.

Dette betyr at vinkelforskjellene (på cantileveret) mellom de forskjellige geometriene kun er: fra bløkdeler av en grad
- til noen få grader. Unøyaktighet i justeringen kan fort være i den størrelsesordenen (og større).

Resultatet av en slik unøyaktighet betyr ikke nødvendigvis at pickup og plate blir ødelagt, men at den gjennomsnittlige
forvrengningen over hele platesiden vil øke (i de verste punktene; mye) - og at man oppnår den aller beste lyden på
(fysisk) andre steder på platesiden - enn med korrekt justering.

Så juster pinlig nøyaktig (bruk gjerne lupe), da dere ikke har nubbesjangs til å vurdere gjenomsnittlig økning eller
reduksjon av forvrengning - ved bare en (eller få) gjennomlytting(er).

mvh
Gunnar Brekke
Fidelity

 

[Zomby_Woof]

Min opplevelse er at det definitivt har mye å si. Nå skal det sies at jeg ikke har hatt pickuper med 'store runde diamanter' på en evighet, kanskje to. Det var forresten alt mulig rart med spillerne jeg hadde med å gjøre den gangen, og da skrudde jeg ikke platspiller selv heller.

Men jeg mener å ha opplevd forbedring med justering, med å gå fra medfølgende Rega- eller VPI-protraktorer til Løfgren/Baerwald ved hjelp av Feickertprotraktor. Jeg har opplevd det som en forbedring å gå fra 9" til 12", og så videre.

Men. Altså. Dette er vrient å sammenligne. Ganske enkelt fordi man uansett rett eller galt justert HTA ender opp med varierende HTA over platesiden. Litt spesielt når man ender med et 0-punkt inne på label. Men, si at man fortsatt er innenfor i betydningen to 0-punkter da vil selv direkte feiljustert HTA gi to punkter hvor feil er 'mer riktig enn riktig'.

 

[Cobra2]

Jeg tror du skal lese det med mange-dobling av forvrengning med lett skepsis...om hvordan det ble målt.
Det trenger heller ikke være mye; 0,003% forvrengning ganger 10 = 0,03%, ganger 10 engang til = 0,3%...

Og som kuriosa: de store "helter" med geometri & gange-tabell glemte at det snautt finnes noen standard på hvor langt inn mot inner-groove deverse album ble kuttet...
(har sett vanlige 33,3rpm album med alt fra mindre enn 15 min (Beatles) til godt over 30 min spilletid på en side! (Barry Mainlow: 20 Greatest Hits-1985))

 

[Kleine Freiheit]

@Gunnar Brekke

Grunnen til at jeg ikke har justert pickupen annerledes er at det ikke er mulig, verken overheng eller vinkel. Dette er en integrert headshell/pickup-løsning.

Hvor grensene går for hva som er hørbart, og hva som påvirker hvor følsomme pickuper er for hørbar feiljustering var utgangspunktet mitt.

Eller litt sleivete: Hvor går grensen mellom realitet og teori (Hifi-nevrose).

 

[Laban MK2]

@Gunnar Brekke

Grunnen til at jeg ikke har justert pickupen annerledes er at det ikke er mulig, verken overheng eller vinkel. Dette er en integrert headshell/pickup-løsning.

Hvor grensene går for hva som er hørbart, og hva som påvirker hvor følsomme pickuper er for hørbar feiljustering var utgangspunktet mitt.

Eller litt sleivete: Hvor går grensen mellom realitet og teori (Hifi-nevrose).

Kjører med Technics EPC 100 et eller annet , den gir nesten beng i hvor den blir plassert . ( ikke mye kjærring der )

 

[Gunnar_Brekke]

@Gunnar Brekke

Grunnen til at jeg ikke har justert pickupen annerledes er at det ikke er mulig, verken overheng eller vinkel. Dette er en integrert headshell/pickup-løsning.

Hvor grensene går for hva som er hørbart, og hva som påvirker hvor følsomme pickuper er for hørbar feiljustering var utgangspunktet mitt.

Eller litt sleivete: Hvor går grensen mellom realitet og teori (Hifi-nevrose).

Jada, tok den.

Har selv en del erfaring med Ortofon SPU (Gold), men heldigvis i SME-arm så det var mulig å justere overheng.
Da treffer man veldig godt sammen med SMEs egen protraktor (basert på Stevenson geometri (tror jeg)).

Regner med at gutta på Sony også kan sin matematikk, så Sony XL-44 pickup, i en Sony PUA-1500L (???) på en
Sony PSE-4000 bør passe sånn nogenlunde. Jeg syntes nullpunktene spriket veldig mye med en såpass lang
arm (?) og såpass liten forkorting av armlengden (286mm til 282.5 = 3.5 mm (?)).
Hvilke geometri (på Vinylengine) brukte du?

Den eneste måten å finne ut av hva som er kvaliteten på justeringen din, og hva som er kvaliteten på pickupen
- er å skaffe seg en Sony XL-44L (versjonen for montering i shell), montere denne optimalt og sammenligne med
den faste pickupen. Kanskje det kan bli ennå bedre.

Sammenligning med andre pickuper blir litt meningsløst. Kanskje Sony XL-44 rett og slett er så mye bedre enn alt
annet du har testet (den har et godt rykte - aldri hørt den selv) så resultatet blir bedre til tross for større vinkelfeil.
Kanskje er pickupen lite kritisk på dette, selv om en super elliptisk nål skulle tilsi noe annet.

mvh
Gunnar Brekke
Fidelity

 

[KJ]

Et «perfekt» kompromis er fortsatt et kompromis, og det er ikke spesielt «perfekt». Dvs jeg er av dem som mener at absolutt presisjon i den «horisontale» sporingsgeometrien i en radialarm er bortkastet tid og energi. Det er godt nok både store og små hørbare forskjeller i relativt små justeringer av geometrien, men IMHO er det lite som blir unisont bedre med en geometri framfor en annen, og den siste picometeren har jeg til gode å få ahaopplevelser ut av. Når det er sagt så foretrekker som regel geometrier som prioriterer sporingen inn mot midten av plata, dvs Stevenson mfl.

mvh
KJ

 

[Kleine Freiheit]

Jeg vil ikke si det er den beste jeg har hørt, men liker den absolutt. Klar lyd uten å bli slitsom.

Her er kalkulatoren, jeg reduserte overhenget til 10,5 og havnet godt ned på 40-tallet på indre nullpunkt:

Vinyl Engine - Tonearm Alignment Calculator Pro

 

[Kleine Freiheit]

Sammendrag til nå kan kanskje være at man bør justere det så godt som mulig?
Det er likevel ikke en katastrofe hvis dette ikke er mulig. All justering er et kompromiss.

Faktorer som spiller inn på hvor hørbart det er:

Slipning: Jo skarpere slipning, desto viktigere er god justering.
Musikk: Er ikke like hørbar på all musikk
Anlegg: Detaljnivå
Interesse: Den som leter etter avvik og leter etter detaljer finner det gjerne.

Jeg tror i tillegg at mange er som meg og fra dag 1 har justert alt penibelt inn fordi det er det som er anbefalt og riktig.
Men hvordan det høres ut hvis den ikke er innstilt ved hjelp av protractorer eller annet vet man gjerne ikke. Noen reagerer kanskje mer følsomt på det enn andre.

Hvor grensene går for det hørbare er rett og slett ikke godt å fastslå, det er for mange faktorer som spiller inn.

 

[tommo21]

Jeg sitter med en Pro-Ject RPM 5.1 med en Pro-ject 9C arm som kan justeres både VTA og Azimuth. Kjører en Denon DL-301 MKII, men har også en splitter ny Audio Technica AT33PTG II liggende som jeg skal prøve når jeg mestrer innstillingene litt bedre. Jeg føler jeg har gjort unna selve innstillingen av pick-up i arm i forhold til vinkler i henhold til flere protractorer jeg har prøvd. Noe jeg føler jeg har fått til på en del andre spillere også, men har aldri hatt VTA og Azimuth justering.

Gikk til innkjøp av en kloss med masse streker på for å sørge for at pick-up satt tilsynelatende vannrett i forhold til plata både azimuth-messig og VTA. Opplevde at Stereoperspektivet ble bedre og jevnere, fordi armen var litt vridd i forhold til "riktig" azimuth. Følte alikevel at "vannrett" VTA ikke låt helt som det skulle, og leste litt om dette igår. Vannrett vil ifølge det jeg leste igår tilsi att arm/pick-up ligger i rett vinkel på 90 garder i forhold tilplata. Leste videre og så det at de fleste pick-ups foretrekker å faktisk ha en vinklel på mellom 91 og 92 grader i forhold til plata. Det vil da si så vidt det er at armen skråner litt oppover fra lodd og mot plate. Jeg har akkurat testet ut dette sånn ca.....har ikke fint nok måleverktøy, men senket vta med ca 1 mm fra "vannrett" tilstand, og startet og snurre plater. For å si det sånn....at det skulle bli sånn markant forbedring hadde jeg ikke trodd...fra å ha en litt grøtet mellomtone og diskant og alt for mye bass fikk jeg ett mye bedre og homogent låtbilde, der ikke noe stakk seg frem og der mellomtone og diskant låter superklart.

Det var skikkelig morro å få til ihvertfall. Jeg er nybegynner for å regne, så jeg sier ikke at dette stemmer i alle tilfeller, men jeg likte det som skjedde og det høres bedre ut enn jeg kunne forestille meg en sånn liten endring kunne gjøre.

Da må jeg bare få fjernet en svak jordfeil i mellom pick-up og RIAA ett eller annet sted, så slipper jeg å irritere meg over litt ulyd mellom sangene på platene...ikke hørbart mens musikken spiller heldigvis...

 

[arnejustad]

Har selv vært pinlig nøyaktig og blitt dertil megahappy, for så oppdage at jeg har brukt feil protactor :/

Er nok litt nevroser ute og går blant mange med små statsbudsjetter i enden av armen, men justeringer må man ta på alvor om det så kun er for sjelefreden

Hadde en Linn Troika og den var vannvittig kilen når det kom til dette. Først når absolutt alt var perfekt innstilt var det gøy å høre på skiver, mens andre ganger har jeg med overlegg justert meg ut i det blå og ikke hørt nevneverdig forskjell. Så det er nok PU`n som langt på vei setter krava.

 

[nils valla]

hej Kleine Freiheit.
jo bedre din pu og tonearm er des større bliver forskellene på de forskellige justeringer.
de to altoverskyggende og mest kritiske justeringer er nålens vinkel ved overhang samt azimuth. for disse to justeringer er selv de mindste ændringer som nat og dag.
når du har sat pu efter protractor og været de forskellige justeringer rundt et par gange, kommer du til fintuningen. for azimuth drejer det sig om en ligelig fordeling af signalet i-og-ude af fase, og den justering kan kun foretages med ørerne. start f.eks med at nålen peger for langt ud mod yderrillen, og drej med urets retning nålen i små ryk indtil nasal og metallisk lyd (pg.a ud-af-fase-signal i yderrillen) forsvinder, og lyden står tør og homogen tilbage.
den rette vinkel på overhang kan foretages enten ved at tviste puén, at ændre vægten, at flytte puén frem eller tilbage på armen eller at justerre vta, og denne justering er den sidste man bør foretage i rækkefølgen, når alt andet er som det bør være.
mvh nils

 

[nils valla]

hej tommo 21.
du går fel vei. 91-92 grader betyder at du skal hæve tonearmen bagtil. har man en 9-tommer tonearm, svarer 1 grad til 4mm.
for bedre at få vinylpladen til at slippe pladematricen når man producerer plader, har man hævet matricen med 2 grader og det betyder at du også må hæve din tonearm med 2 grader, hvis du skal have et ærligt resultat.
mvh nils

 

[helarn]

Dette har jeg aldri hørt før. Mener du virkelig at en 9" arm skal heves 8mm ved arbasen i forhold til vater? Er enig med tommo 21her.

 

[tommo21]

Spørsmålet er vel egentlig hvor vinkelen måles vil jeg da tro. Nils Valla mener nok vinkelen for stiften mot plata, mens jeg har tenkt vinkel for armen i forhold til plata. Tror at Nils har rett, og jeg misforstod det jeg leste. Dvs at ting er motsatt i forhold til sånn jeg tenkte. Hever du bakenden får du større vinkel mellom stift og plate, senker du den får du mindre vinkel. Den gyllene middelvei er såkalt vannrett...om alle hadde laget stiftene med de 22 gradene vinkel mot plata som standard. Så får man bare lytte og finne ut hva man mener er best selv. Dette vil også variere mellom tykkelsen på platene også. Jeg har satt opp min med 180g plater, men da kan det låte feil på tynnere og lettere plater...skjønner at dette er en øvelse mange kvier seg for gitt...men men...bare man blir fornøyd..hvis det er mulig da.

Men uansett har jeg lest flere steder, også her på forumet, at starter man med med en litt "baktung" arm(litt lavere bak en vannrett), så vil dette fungere bra for alle som ikke har tenkt å ligge å gruble over dette så mye om natten..

 

[nils valla]

hej helarn.
tilbage i sekstitallet skærte man pladerne ved 16 grader. i syttitallet gik man så først op til 20 og senere til 22 grader og læg dertil de 2 gradene man ekstra hævde matricen. men det kommer sig ikke helt så nøje, for vta er ikke helt så kritisk som nogen kan tro. nålens vinkel i rillen er mye mere kritisk, og en lille fintuning på vta-skruen kan være det der får nålen til at ramme rette sted. husk på når du hæver vta, flytter du samtidig nålen længere tilbake mod tonearmen og måske lige nok til at finde det rette overhang. med andre ord er drastiske ændringer i vta-justering ikke et udtryk for en drastisk ændring i pladerillens højdeinformationer (for der findes ingen sådan) men derimod et udtryk for at have fundet den rette vinkel i rillen.
mvh nils

 

[helarn]

Det foreligger nok en misforståelse her.

 

[Fosse]

den justering kan kun foretages med ørerne.

Mener du at Feickerts Adjust+ er uegnet til å finne rett azimuth? Og i tilfelle ja kan du gi en forklaring på hvorfor?

 

[nils valla]

hej fosse.
nej, feickert adjust+ er ikke uegnet, men derimod bra hvis ikke du kan bruke ørerne dine. husk på feickert adjust måler kanalseperationen igennem en computer. men det går faktisk an efterfølgende at yderligere fintune puën med ørernes hjælp. når du fintuner med ørerne er det ikke crosstalk du justerer efter, for hvordan hører man lige det? nej,helt konkret lytter du efter den rette fordeling af signalet i og ude af fase, og det kan du kun måle med ørerne. husk på at det originale signal ligger i venstre rilleside (inderrillen) og i højre side (yderrillen) ligger signalet ude af fase.
hvordan lytter man sig frem? hvis puén peger en smule indefter mod inderrillen får du en for homogen og udynamisk lyd, og det kan være svært at vurdere. starter du derimod med at lade puén pege en smule for myget udefter mod yderrillen (signal ude-af-fase), får du en metallisk og nasal lyd, og det kan alle forholde sig til. juster nu puén med små ryk i urets retning,indtil forvrængningerne falder til jorden og lyden står tør og homogen tilbake. ved den rigtige azimuth har du det største lydbillede med flest mulige informationer.
mvh nils
ps. inden man justerer azimuth, må man sikre sig tangenten står rigtigt og det kan gøres med en protraktor (de to firekanter med de ternede felter)..

 

[Gunnar_Brekke]

hej Kleine Freiheit.
jo bedre din pu og tonearm er des større bliver forskellene på de forskellige justeringer.
de to altoverskyggende og mest kritiske justeringer er nålens vinkel ved overhang samt azimuth. for disse to justeringer er selv de mindste ændringer som nat og dag.
når du har sat pu efter protractor og været de forskellige justeringer rundt et par gange, kommer du til fintuningen. for azimuth drejer det sig om en ligelig fordeling af signalet i-og-ude af fase, og den justering kan kun foretages med ørerne. start f.eks med at nålen peger for langt ud mod yderrillen, og drej med urets retning nålen i små ryk indtil nasal og metallisk lyd (pg.a ud-af-fase-signal i yderrillen) forsvinder, og lyden står tør og homogen tilbage.
den rette vinkel på overhang kan foretages enten ved at tviste puén, at ændre vægten, at flytte puén frem eller tilbage på armen eller at justerre vta, og denne justering er den sidste man bør foretage i rækkefølgen, når alt andet er som det bør være.
mvh nils

Hei.

Dette er jeg ikke enig i.

HTA (Horizontal Tracking Angel) og overheng er del av geometrien - og skal ikke justeres (fintunes) etter øret!
Ved å endre den horisontale sporingsvinkelen ender man opp med å tune lyden til en plate - eller rettere sagt
et sted på en plate - i stedet for å få best mulig lyd over hele platesiden - på alle platene i samlingen.
Dette er ikke veien å gå, og man havner fort ute på viddene.

Azimuth er jeg i tvil om at man kan justere med øret. Den beste enkle løsningen for justering av azimuth; er å
erstatte LPen med et lite speil for deretter å se om stiften og dens speilbilde danner et symetrisk "timeglass" -
sett rett forfra. Dataassistert justering vil vel uansett fungere bedre enn lytting - hver eneste gang.

VTA, stifttrykk og antiscating er derimot parametre man kan og bør justere med øret.

mvh
Gunnar Brekke
Fidelity