Hentet fra "Klassekampen."
Av Peter M. Johansen
• EU svartelister russere etter Krim-valget • Sanksjoner kan gi økonomisk uro
Vurderer neste trekk
Fakta:
- Avstemning på Krim:
• Resultat av folkeavstemningen på Krimhalvøya søndag: 96,77 prosent for tilslutning til Russland. Valgdeltakelse: 83 prosent.
• 85 av 99 representanter i regionalforsamlingen i Simferopol erklærte mandag selvstendighet fra Ukraina og vil søke tilslutning til Russland.
• Krim vil innføre rubel for hryvia fra 1. januar 2016.
• Ukrainsk statseiendom blir nasjonalisert og alle ukrainske statsinstitusjoner avviklet.
• Alle ukrainske militærenheter blir oppløst.
STRAFF: EU svarer på løsrivelsen av Krim med svartelisting og sanksjoner. Men en økonomisk krig mellom Vesten og Russland kan koste dyrt.
Ukraina
Venezia-kommisjonen i Europarådet vil underkjenne folkeavstemningen på Krim som grunnlovsstridig, går det fram av utkastet som blir lagt fram til vedtak fredag. Samme dag vedtar trolig den russiske statsdumaen å innvilge folkeavstemningens overveldende resultat.
Dermed blir det opp til Kreml å bestemme utfallet. Søndag sa president Vladimir Putin at folkeavstemningen er gjennomført i samsvar med folkeretten og derfor gyldig. Han har tatt til orde for å opprette en internasjonalt støttet gruppe som skal jobbe for å anerkjenne folkeavstemningen.
Målet er også å oppta forhandlinger på bakgrunn av den EU-garanterte avtalen Ukrainas avsatte president Viktor Janukovitsj inngikk med opposisjonen 21. februar – dagen før han flyktet med fare for sitt liv og ble avsatt, slik han hevder.
Svarteliste
Krim har blitt verdifulle sjetonger i den videre dragkampen om Ukraina. EUs utenriksministre behandlet i går første fase av sanksjonene: visumnekt og frys av konti i europeiske banker for 21 utvalgte personer i Putins krets, både russere og Krim-russere.
For å holde diplomatiske dører åpne har Putin og utenriksminister Sergej Lavrov ikke blitt satt på lista. Det er også lite trolig at sjefene for Gazprom og Rosneft, Aleksej Miller og Igor Setsjin, vil bli rammet, opplyser Østerrikes utenriksminister Sebastian Kurz til Reuters.
Miller har gode kontakter i Tyskland, blant dem tidligere kansler Gerhard Schröder.
Sanksjonene var ikke klare da Klassekampen gikk i trykken.
– Vi prøver å sende et sterkt signal, sa EUs utenrikssjef, baronesse Catherine Ashton, før møtet.
Internasjonal dragkamp
Sanksjoner med «langsiktige konsekvenser for Russland», forsikret Storbritannias utenriksminister William Hague. «Reaksjon som blir klart forstått i Russland», ifølge Tysklands utenriksminister Frank-Walter Steinmeier, partifelle av Schröder. Han gjentok imidlertid de tyske formaningene om å unngå ytterligere opptrapping som kansler Angela Merkel utelot i forrige uke da hun truet med «katastrofe» og «massive skader», politisk og økonomisk i åpenbar skuffelse over Putin.
Det er imidlertid få tegn til den realitetssjekken resultatet av folkeavstemningen krever på sikt, uansett avstemningens formelle ugyldighet. Den etterlater ingen tvil om hva russerne på Kreml mener i dag, som de mente ved den avlyste folkeavstemningen i 1992 og hva de vil mene i en eventuell FN-arrangert folkeavstemning.
I mellomtida kan Moskva leve godt med avlyste toppmøter, med USA, EU og G8. I juli er Brasil vertskap for toppmøte i BRIKS (Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika), og Vesten boikotter neppe neste G-20-møte i Brisbane, Australia, i midten av november.
Ulike prosjekt
Viktigere enn sanksjonene er om EU denne uka undertegner den politiske delen av assosieringsavtalen med den ikke-valgte regjeringen i Kiev som USA og EU var fødselshjelp for. Janukovitsj fikk beskjed fra Brussel om at assosieringsavtalen ikke er kompatibel med tollunion med Russland, Hviterussland og Kasakhstan. Avtalen undergraver Putins planer om å opprette Den eurasiatiske union med Samveldet av uavhengige stater (SUS) som omfatter de fleste tidligere sovjetrepublikker.
Russiske interesser i Ukraina strekker seg derfor langt utover Krim-halvøya og handler i like stor grad om å demme opp for ytterligere vestlig ekspansjon østover og innringingen av Russland, sett fra Kremls rustrøde murer.
Uten Krim, svekkes umiddelbart den russiske innflytelsen i Kiev og muligheten for maktskifte ved neste valg 25. mai eller om fire år. På Krim stemte 78 prosent på Janukovitsj i 2010, 17 prosent på Julija Tymosjenko, mot 49 mot 46 prosent på landsbasis.
Uten den russiske Svartehavsflåten på Krim er det intet formelt i Natos charter som forhindrer medlemskap.
Søkelyset vil ganske umiddelbart flytte seg til Øst-Ukraina hvor det fins høyreekstreme, ultranasjonalistiske skarpladde elementer på begge sider.
Økonomisk krigføring
Aksjekursene smatt oppover på Moskva-børsen i går, mens rubelen svekket seg ytterligere. Det overrumplet analytikerne. Den økonomiske krigføringen er i gang, med sanksjoner som innledende bønder på brettet. Fra sidelinjen kommer det krisevarsler fra Kina, som kan skape globale ringvirkninger. Kina er en potensiell «valutaleverandør».
Vestlige trusler mot Russlands økonomi, om å droppe investeringer og undergrave rubelen, kan forsere bestrebelsene som Kina, Russland, Brasil og andre framvoksende økonomier har gjort med å bygge opp mer allsidige valutabeholdninger for å svekke amerikanske dollars posisjon som verdensvaluta. Det har ført til at andre, ikke minst Kina og Japan, betaler for USAs enorme gjeld og underskudd.
Beijing har tunge interesser i russiske energileveranser som fra 7. september 2012 har vært betalt i renminbi, den kinesiske utenlandsvalutaen. Kina har investert i Ukraina, blant annet i leie av feit svartjord i vest.
Fra årsskiftet har det flydd ut 45 milliarder dollar fra Russland, trolig til skatteparadis utenfor europeisk og amerikansk sektor. Pilene peker mot Asia, og Sveits er dessuten motvillig til å sanksjonere andre enn ukrainske oligarker.
USAs sentralbank meldte fredag et rekordstort salg av statsobligasjoner på 105 milliarder dollar. Det er et betydelig beløp for en svekket amerikansk økonomi og kan gi nyss om store omplasseringer av valuta.
Hva tåler EU?
Financial Times forsikrer at europeiske økonomer har regnet ut at Russland har mest å tape i økonomiske slag med EU. De fleste av EU-landenes økonomier har imidlertid svært lite å gå på, på grunn av krisa som har vedvart siden 2008. Et økonomisk felttog mot Russland vil imidlertid ramme ulikt. Flere land i Øst-Europa vil nærmest umiddelbart bli slått ut om de russiske gassleveransene stanser.
Nøkkellandet er Tyskland og franske banker som Société Générale og BNP Parisbas som sitter med mye av de russiske selskapenes gjeld. Denne gjelden utgjør brorparten av Russlands gjeld på 732 milliarder dollar.
Russisk gjeldsnekt på toppen av krisehåndteringen av banksektoren som EUs sentralbank (ECB) er midt inne i, kan utløse stygge økonomiske ringvirkninger. EU er Russlands viktigste handelspartner, om lag 50 prosent, med Tyskland tungt inne på leveransen av maskiner og kjemiske produkter. Kina står for 15 prosent av importen og seks prosent av eksporten.