L
larkus
Gjest
Ikke glem dette sikringskapet, Roysen
Vis vedlegget 264185
Vis vedlegget 264185
Det er ikke den kapasitive koblingen mellom fasene det er snakk om. Det er den kapasitive koblingen mellom fase/chassis, og dermed mellom fase/jord hvis anlegget er koblet til jordet kurs. Hvis kursen er ideelt belastet og spenningen mellom fase og jord er lik på begge fasene, er det likegyldig hvilken vei stikket står i veggkontakten.Hei!
Dette med fasen på stikkkontakten hørte jeg for lenge siden fra den vanligvis trauste Leif Erntsen.
Som Roysen nevner i sitt innlegg er det den kapasiteten koblingen mellom fasene og jord som oppstår i ringkjernetrafoen som er problemet. Siden denne er viklet innenfra og ut - vil den ene fasen ha en større kapaistet kobling enn den andre. Tror ikke IT/TN spiller noen stor rolle her - siden man snakker om om den kapasitive koblingene mellom fasene - så er det linjespennignen som er avgjørende og ikke fasespenningen!
Mvh
OMF
Ser jeg skrev litt feil der - ja, det er selvsagt kapasitiv kobling mellom fase og chassis.Det er ikke den kapasitive koblingen mellom fasene det er snakk om. Det er den kapasitive koblingen mellom fase/chassis, og dermed mellom fase/jord hvis anlegget er koblet til jordet kurs. Hvis kursen er ideelt belastet og spenningen mellom fase og jord er lik på begge fasene, er det likegyldig hvilken vei stikket står i veggkontakten.Hei!
Dette med fasen på stikkkontakten hørte jeg for lenge siden fra den vanligvis trauste Leif Erntsen.
Som Roysen nevner i sitt innlegg er det den kapasiteten koblingen mellom fasene og jord som oppstår i ringkjernetrafoen som er problemet. Siden denne er viklet innenfra og ut - vil den ene fasen ha en større kapaistet kobling enn den andre. Tror ikke IT/TN spiller noen stor rolle her - siden man snakker om om den kapasitive koblingene mellom fasene - så er det linjespennignen som er avgjørende og ikke fasespenningen!
Mvh
OMF
Dette er imidlertid sjelden tilfelle. Når spenningen mellom fase/jord er ulik, blir det indusert minst spenning mellom ytre trafoviklinger og chassis med stikket snudd slik at ytre trafoviklinger er koblet til fasen med lavest spenning til jord.
Jeg trodde spenningen mellom fase og jord på IT-nett var flytende. Stemmer ikke det?Det er 2 typer nett i Norge, IT og TN, på IT har vi 115 volt på hver fase til jord, på TN har vi 230 volt på en fase til jord og 0 volt på den den andre, så på TN nett kan vi bruke fase sjekker men ikke på IT nettJo, det har faktisk det.Etter hva jeg har forstått så har fasevendig på støpsler ingen som helst virkning her til lands?
mvh
Nettstrømmen er koblet til trafoens primærside. Trafoen er viklet av tynn tråd. Den er viklet innenfra og utover. Dette betyr at den ene fasen er koblet til innerst på trafoen, mens den andre fasen er koblet til ytterst. Viklingene vil ha en kapasitans i forhold til chassis. Denne vil pga viklingen være ulik for fasene. Dette kan sammenlignes med å plassere en kondensator mellom fasene og jord, med ulike størrelse.
Problemet oppstår når neste komponent kobles til. Dersom primærviklingene på trafoen her er koblet motsatt. Altså at P leder her er koblet innerst mens den er koblet ytterst på andre, vil det oppstå en spenningsforskjell mellom chassisene, som vil drive en spenning i jordleder.
Denne effekten vil så vidt jeg kan se ikke påvirkes nevneverdig av at nullpunktet på nettet flytter seg. Da viklingene vil være lik uansett.
Mvh
Roysen
Jeg har liten tro på at noen hører forskjell med og snu stikket på et IT nett om det da ikke er stor ubalanse i nette.
Nesten riktig. Spenning mellom fase-jord på IT-nett er 133V under ideelle betingelser. Det innebærer jevn belastning og uten jordfeil f.eks.
Hva mener du med "flytende" spenning?Jeg trodde spenningen mellom fase og jord på IT-nett var flytende. Stemmer ikke det?
Mvh
Roysen
HeiDenne høytalerplasseringsmetoden er ikke utviklet spesielt for noen type høytalere. Faktisk er det gjort et poeng i AES white paparet at metoden er utviklet for å passe generelt best for alle type høytalere for å oppnå best soundstaging.
Årsaken til at jeg skrev dette er at jeg faktisk har betalt for hjelp av flere akutstikkeksperter som finnes her inne som har forsøkt å hjelpe meg å finne best høytalerplassering og det har da kun vært jobbet med ren frekvensresponsutjevning. Det har ikke vært noen tanke for psykoakustikk.
Dersom du leste det faktiske AES White Paperet som jeg ikke fant i farten vil du finne at forskningen som ligger bak slår fast at det er de tidlige refleksjonene som ødelegger stereoperspektivet og ikke avvik i frekvensrespons eller faserespons. Det er ingen tvil eller preferanser rundt dette.
Mvh
Roysen
At den kan variere?Hva mener du med "flytende" spenning?Jeg trodde spenningen mellom fase og jord på IT-nett var flytende. Stemmer ikke det?
Mvh
Roysen
Jeg har ikke tenkt å diskutere innholdet i metoden. Jeg anser det som står der som udiskutable fakta som man har kommet frem til gjennom seriøs forskning. Dersom man ikke har tro på forskningen, får man ta det med kilden og ikke her. Man må gjerne åpne en egen tråd under akustikkhjørnet og jeg vil delta i diskusjonen der. Jeg tar den med her fordi jeg og mange med meg har brukt metoden i et helt audiofilt liv med særdeles gode resultater hvor konklusjonene har eksemplifisert seg gang på gang.HeiDenne høytalerplasseringsmetoden er ikke utviklet spesielt for noen type høytalere. Faktisk er det gjort et poeng i AES white paparet at metoden er utviklet for å passe generelt best for alle type høytalere for å oppnå best soundstaging.
Årsaken til at jeg skrev dette er at jeg faktisk har betalt for hjelp av flere akutstikkeksperter som finnes her inne som har forsøkt å hjelpe meg å finne best høytalerplassering og det har da kun vært jobbet med ren frekvensresponsutjevning. Det har ikke vært noen tanke for psykoakustikk.
Dersom du leste det faktiske AES White Paperet som jeg ikke fant i farten vil du finne at forskningen som ligger bak slår fast at det er de tidlige refleksjonene som ødelegger stereoperspektivet og ikke avvik i frekvensrespons eller faserespons. Det er ingen tvil eller preferanser rundt dette.
Mvh
Roysen
Ved å sitte nær bakvegg får man en 3 db heving i bassområdet. Da mener jeg det er lurt å ta høyde for det i høyttalerkonstruksjonen.
Artikkelen tar for seg soundstaging og tar utgangspunkt i at alle lydrefleksjoner som ankommer etter 5ms ikke ødelegger soundstaging på bakgrunn av psykoakustiske studier.
Skåret inn til beinet konkluderer de at for god soundstage skal man plassere høyttaler minimum 1 meter ut fra frontvegg og litt over en meter fra sidevegg samtidig som lytteposisjon skal være mellom 30-60 cm fra bakveggen.
Dette vil i praksis si at de fleste hifientusiaster har god soundstaging.
For meg blir litt for enkelt å konkludere at frekvensrespons ikke er viktig på bakgrunn av dette.
Det viktigste området for soundstaging er i det området bølgelengdene går fra å være større enn hodet til å være mindre enn lengden på øret. 850hz-4Khz (hvis man tar i litt) Er enig i at man ikke får man de beste svarene på frekvensresponsen i dette området, men jeg tipper at akustikkekspertene du har hatt hjemme har fokusert på frekvensresponsen under dette området når dere har jobbet med høyttalerplassering?
Det er også viktig å være klar over at frekvensresponsmålingen har et tidsvindu den måler utifra, slik at det ikke kun er direktelyden den måler nivået på, men på bakgrunn av psykoakustiske studier det tidsvinduet som er mest relevant for hvert frekvensområde. Derfor er frekvensresponsmålingen kun en annen side av samme sak.
5 millisekunders forsinkelse er nok for hjernen til å skille direktesignalet fra forsinkelse (de fleste oppererer med 6ms), men det som det ikke står noe om i artikkelen er at hjernen identifiserer hvor langt unna refleksjonen kommer i fra på nivåforskjellen fra direktesignalet. I akustikkbehandling forsøker man å oppnå en illusjon om at lytterommet er større enn det er og det oppnår man blant annet ved å senke nivået på refleksjonen. Er den under 10db registrerer ikke hjernen den som refleksjon lengre, men det vil farge lyden til den dukker under 20db under direktesignalet. Tror Tangen opprerer med -30. Ved refleksjon fra en flat vegg 1 meter unna tror jeg vil ligge ca 6db under direktesignalet.
En refleksjon fra en flat vegg vil fortelle hjernen hvor refleksjonen kommer i fra og der vil det også være forbedringspotensiale. Tipper vingene dine passer perfekt til det formålet.
En flat frekvensrespons og group delay jobber man etter for å unngå maskeringer av ulike slag. I et kompromissløst oppsett ville jeg ha strebet mot å få i både pose og sekk.
Selv liker jeg å sitte langt unna bakveggen. Da oppstår mange nye tuningsmuligheter hvor man kan tune bredde og dybde på soundstage ganske dramatisk.
Poenget var nok ikke at jeg ønsket å diskutere akustikk generelt. Det foreslår jeg at man gjør i tråden for det emnet. Der vil alle finne emnet og vi samler det som har med akustikk på et sted for de som ønsker å lete seg frem i slik informasjon. Det jeg ønsket å diskuere i denne tråden handler nok snarere om mitt akustiske tilfelle i mitt rom. Det diskuterer vi gjerne.Ok. Sånn å forstå. Fikk inntrykk for et par sider siden at du ville diskutere akustikk.
Jeg har ikke skrevet at noe ved artikkelen er galt, bare at den er mangelfull. Jeg ønsket bare å nyansere og supplere med mer, kanskje til og med lære bort noe.
De psykoakustiske studiene de legger til grunn for artikkelen er ABC i det feltet.
Spenningen mellom fase og jord er nettspenningen delt på roten av 3.............som riktig nok skulle bli 133V ved nettspenning på de normerte 230V...Nesten riktig. Spenning mellom fase-jord på IT-nett er 133V under ideelle betingelser. Det innebærer jevn belastning og uten jordfeil f.eks.
Dette er nok en misforståelse. Magico har ikke anbefalt noen flytting av lytteposisjon. Det kan godt være at det vil gi et bedre resultat. Det er ikke derfor jeg først og fremst ikke er villig til å gjøre om på denne detaljen. Det handler om resten av familens krav til stua, dens bruk og praktiske begrensninger.Ok. Da får vi komme med et konkret innspill da.
Quote Roysen:
Vis vedlegget 262169
Lytteposisjonen er på hjørnet av veggene som er 3,5 og 4,8 meter lange. Anlegget står langs veggen på 7,0 meter.
Vis vedlegget 262172
Quote slutt.
Jeg foreslo en posisjon for et par år siden og slik jeg forstår er det den Magico gikk for da de var hos deg med høyttalerene på kortveggen?
Denne det er bilde av er den som du liker best selv?
Å fjerndiagnostisere akustikk er litt håpløst, men med dine preferanser tror jeg at jeg ville beholdt den slik som du har på bildet med plassering ut fra frontvegg som faser ut problemer i bass.
Hvis lytteposisjonen er over hjørnet slik at øret får direkterefleksjoner fra venstre siden ville jeg ha dempet ned og diffusert veggen på 3.55 i et forsøk på å "fjerne" den veggen psykoakustisk slik at hjernen din ikke oppfatter veggen. Det blir krevende å få til, men mulig tror jeg.
Ville også hatt en bassfelle innerst i det venstre hjørnet siden den fundamentale stående bølgen vil komme ganske høyt der.
GIK tritrap tror jeg vil passe det formålet og forsvinne visuelt.
Ellers vil jeg anbefale polyfusorer i de hjørnene du har mulighet visuelt sett og passe på at du bryter opp bakveggen bak lytteposisjon i ørehøyde med noe innbo.
Hvis du derimot trekker lytteposisjonen lenger tilbake så øret ditt er rett på siden av veggen på 4.8 meter klarer jeg ikke visualisere akustikken.
Hodetelefoner! Ikke å undres over at de er blitt veldig populære.Har lest gjennom artikkelen. Ikke av de mest omfattende. Det handler om presisjon i plasserering av fantomkilder. Konklusjonen er jo at det oppnåes ved å ha ett minimum av refleksjoner. Det er egentlig gitt på forhånd. Artikkelen tar utgangspunkt i ett skoeskerom uten demping. Det vil ikke være gyldig i andre romformer, eller rom med ujevn demping. Artikkelen gir heller ikke inntrykk av det.
En ting jeg reagerer på er at ved sammenligning av de tre plasseringene (fig4-6). Hvorfor er direktelyden så annerledes i plassering B?
Ups, ser jeg har missforstått et av innleggene til Suomela.Dette er nok en misforståelse. Magico har ikke anbefalt noen flytting av lytteposisjon. Det kan godt være at det vil gi et bedre resultat. Det er ikke derfor jeg først og fremst ikke er villig til å gjøre om på denne detaljen. Det handler om resten av familens krav til stua, dens bruk og praktiske begrensninger.Ok. Da får vi komme med et konkret innspill da.
Quote Roysen:
Vis vedlegget 262169
Lytteposisjonen er på hjørnet av veggene som er 3,5 og 4,8 meter lange. Anlegget står langs veggen på 7,0 meter.
Vis vedlegget 262172
Quote slutt.
Jeg foreslo en posisjon for et par år siden og slik jeg forstår er det den Magico gikk for da de var hos deg med høyttalerene på kortveggen?
Denne det er bilde av er den som du liker best selv?
Å fjerndiagnostisere akustikk er litt håpløst, men med dine preferanser tror jeg at jeg ville beholdt den slik som du har på bildet med plassering ut fra frontvegg som faser ut problemer i bass.
Hvis lytteposisjonen er over hjørnet slik at øret får direkterefleksjoner fra venstre siden ville jeg ha dempet ned og diffusert veggen på 3.55 i et forsøk på å "fjerne" den veggen psykoakustisk slik at hjernen din ikke oppfatter veggen. Det blir krevende å få til, men mulig tror jeg.
Ville også hatt en bassfelle innerst i det venstre hjørnet siden den fundamentale stående bølgen vil komme ganske høyt der.
GIK tritrap tror jeg vil passe det formålet og forsvinne visuelt.
Ellers vil jeg anbefale polyfusorer i de hjørnene du har mulighet visuelt sett og passe på at du bryter opp bakveggen bak lytteposisjon i ørehøyde med noe innbo.
Hvis du derimot trekker lytteposisjonen lenger tilbake så øret ditt er rett på siden av veggen på 4.8 meter klarer jeg ikke visualisere akustikken.
Den på bilde er med høytalerne langs veggen på 7,0 meter. Det var også langs denne veggen Magico satte opp sin foretrukne høytalerplassering.
Forøvrig er stående bølger nærmet totalt fraværende i mitt rom. I hvert fall er de så langt ned i amplitude at de knapt vises på målinger.
Det som bør presiseres er at målene på tegningen avviker med noen centimeter, så lyteposisjonen blir ikke nøyaktig på hjørnet. Hodet er akkurat utenfor hjørnet slik at man sitter med hodet uten vegg bak.
Mvh
Roysen
Dette er naturligvis avstand regnet fra elementene (baffel). Avstand til frontvegg blir jo meningsløs hvis en regner fra kabinettet i og med at kabinettdimensjonene varierer mye fra ht til ht.Skåret inn til beinet konkluderer de at for god soundstage skal man plassere høyttaler minimum 1 meter ut fra frontvegg og litt over en meter fra sidevegg samtidig som lytteposisjon skal være mellom 30-60 cm fra bakveggen.
Regnet fra akustisk senter fra elementene ja. 6 ms forsinkelse vil si litt over to meter forsinkelse i forhold til direktelyden.Dette er naturligvis avstand regnet fra elementene (baffel). Avstand til frontvegg blir jo meningsløs hvis en regner fra kabinettet i og med at kabinettdimensjonene varierer mye fra ht til ht.Skåret inn til beinet konkluderer de at for god soundstage skal man plassere høyttaler minimum 1 meter ut fra frontvegg og litt over en meter fra sidevegg samtidig som lytteposisjon skal være mellom 30-60 cm fra bakveggen.
Artikkelen er da akkurat presis nok. Jeg finner ikke behov for noe mer omfattende for å presisere det som skulle formidles. Metoden er utviklet med mål om å finne en metode som passer best for alle typer høytalere i alle typer rom, ikke bare for skoeskerom uten demping.Har lest gjennom artikkelen. Ikke av de mest omfattende. Det handler om presisjon i plasserering av fantomkilder. Konklusjonen er jo at det oppnåes ved å ha ett minimum av refleksjoner. Det er egentlig gitt på forhånd. Artikkelen tar utgangspunkt i ett skoeskerom uten demping. Det vil ikke være gyldig i andre romformer, eller rom med ujevn demping. Artikkelen gir heller ikke inntrykk av det.
En ting jeg reagerer på er at ved sammenligning av de tre plasseringene (fig4-6). Hvorfor er direktelyden så annerledes i plassering B?
At du er her inne og følger nøye med motoren sier meg at du ikke har et særlig avslappet forhold til hifi Kommer selvfølgelig anpå hvem du sammenligner medNår jeg ser hvordan noen går til verks er jeg glad jeg har et avslappet forhold til Hifi
Lykke til
mvh
I går stilte hele familien med mor, far og brødre opp for å hjelpe frøkna og meg med å tape opp hjelperuteverket til den valgte høytalerplasseringsmetoden i gulvet.
Først ble det beregnet en utgangsposisjon for høytalerne vi ønsket å starte fintuningen av høytalerplasseringen ut fra. Det finnes fllere skoler for dette. Høytalerplasseringsmetoden til Audio Physic og Malcolm Hawksford skisserer utgangspunktene som de to senterpunktene i en ellipse hvor ellipsen passer nøyaktig inn i lytterommets størrelse. Vi fant en kalkulator på nettet som hjalp oss å beregne disse to senterpunktene ut fra målene på rommet. Kalkulatoren finnes her: Ellipse Calculator Vi benyttet denne online kalkulatoren ved først å trykke på kalkulatorens knapp for at vi ønsket å gi den input av tallene for "semi major axis" og "semi minor axis" (halve rommets bredde (353.6) og halve rommets lengde (213.15)). Vær oppmerksom på at kalkulatoren er amerikansk og ikke forstår dersom man angir komma som desimalskilletegn. Man må angi punktum som desimalskilleten for at den skal forstå tallene man legger inn. Det tallet kalkulatoren da regner ut som er av interesse for å finne de to senterpunktene i ellipsen er "foci distanci". Ved hjelp av dette tallet kan vi regne ut de to senterpunktene i en ellipse. I dette tilfelle er foci distanci 564,27. Foci distanci er tilsvarende avstanden mellom høytalerne i utgangsposisjonen. Hver av de to senterpunktene i en ellipse inneholder en x og en y koordinator. X koordinatoren er punktenes posisjon i horisontal retning, mens Y koordinatoren er punktenes posisjon i vertikal retning. Det er naturlig at utgangsposisjoen for høytalerplassering er symmetrisk. Av den grunn er det derfor også naturlig at punktene vil stå på samme koordinat i vertikal retning for begge senterpunktene i en ellipse. Felleskoordinaten i vertikal retning for de to senterpunktene i en ellipse er midt på ellilpsens lengde. Det vil si at i mitt tilfelle vil begge senterpunktene i ellipsens Y-koordinatorer være lik og den vil være midt i rommets lengderetning (426,3 / 2 = 213,15) avrundet til 213,2. De to X-koordinatene må derfor nødvendigvis være ulike ellers ville høytalerne stå oppå hverandre. Det er her ellipse kalkulatorens resultat for foci distanci kommer inn. Nå skal vi beregne ellipsens senterpunkters X-koordinater. X-koordinaten til ellipsens senterpunkt til venstre finnes ved rommets totale bredde delt på to og trekke fra foci distanci delt på to. I mitt tilfelle blir det (((707,2 /2) - (564,27/ 2)) = 71,465) avrundet til 71,5. X-koordinaten til ellipsens senterpunkt til høyre finnes ved å legge X-koordinaten til høyre til foci distanci ((564,27 + 71,465) = 635,735) avrundet til 635,7. Da har vi altså funnet koordinatene til de to senterpunktene i ellipsen som passer nøyaktig inn i mitt lytterom (71,5, 213,2) og (635,7, 213,2). For ordens skyld kan vi også kontrollberegne at også X-koordinatene er symmetriske i rommet slik at høytalerne står symmetrisk i både horisontal og vertikal akse ved denne utgangsposisjonen. Man kontrollerer dette ved å sjekke at begge X-koordinatene er like langt unna sin nærmeste sidevegg. X-koordinaten til høytaleren til venstres avstand fra nærmeste sidevegg er jo 71,5. X-koordinaten til høytaleren til høyres avstand fra nærmeste sidevegg er jo rommets totale bredde minus X-koordinaten ((707,2 - 635,7) = 71,5). Som man ser er avstanden for de to høytalernes plassering til nærmeste sidevegg den samme. Altså er utgangsplasseringen helt symmetrisk.
Når jeg imidlertid leser nærmere i white paperet Audio Physic har skrevet til AES står det så vidt jeg kan oppfatte at denne utgangsposisjonen er ment for kvadratiske rom. Vi har ikke noe kvadratisk rom. Det viste seg også at utgangspunktet med de to senterpunktene i en ellipse på størrelse med rommet medførte en avstand på under 71,5cm til sidevegger og 564,27cm avstand mellom høytalerne. Dette ga mål hvor forskjellen mellom avstanden fra høytaler til lytteposisjon og avstanden fra høytaler til førsterefleksjonspunktet på sidevegg til lytteposisjon ikke var stor nok til å få en avstandsforskjell som ga en tidsforskjell på 5ms. Det medfrer igjen at hjernen ikke ville ha ignorert førsterefleksjonen. Senterfyllet mellom høytalerne ble også særdeles diffust ved denne plasseringen. Det oppstod nærmest et lydmessig hull mellom høytalerne.
Av den grunn måtte vi finne en ny metode for å finne utgangsposisjonen til høytalerne før fintuning. Vi valgte derfor en annen kjent metode hvor man plasserer begge høytalerne en tredjedel av rommets lengde inn fra bakvegg og hver av høytalerne en tredjedel av rommets bredde inn fra hver sin sidevegg. Så tapet vi et kryss i gulvet for disse utgangsposisjonene. Fargen på tapen som ble benyttet til dette foremålet var svart.
Første skritt for fintuning av høytalerplassering i henhold til metoden til Audio Physic og Malcolm Hawksford er å fintune bassen. Dette er en ganske omfattende prosess. Man starter ved å tape opp et rutemønster for å finne punktene i rommet som gir størst bassforsterkning (mest bass). I følge høytalerplasserinsmetoden finnes disse punktene ved å dele både rommets lengde og bredde i like deler angitt av et fritt valgt partall. I dette tilfelle valgte vi tallet 16 fordi dette ville resultere i et rutenett som ga oss adskillige krysspunkter vi kunne velge i for å finne optimal plassering som hevet bassen så mye som mulig. Rommet har jo hatt utfordringer ved at det sluker bass, så et relativt stort antall krysspunkter å velge i som gir max bassforsterkning var en fordel. Centimetermålene vi kom frem til ved å dele rommets bredde på 16 var (707,2 / 16 = 44,2) (0,0 - 44,2 - 88,4 - 132,6 - 176,8 - 221,0 - 265,2 - 309,4 - 353,6 - 397,8 - 442,0 - 486,2 - 530,4 - 574,6 - 618,8 - 663,0 - 707,2). Vi tapet så opp linjer i hele rommets lengderetning ved disse målene. Centimetermålene vi kom frem til ved å dele rommets lengde på 16 var (426,3 / 16 = 26,64375) (0 - 26,6 - 53,3 - 79,9 - 106,6 - 133,2 - 159,9 - 186,5 - 23,2 - 239,8 - 266,4 - 293,1 - 319,7 - 346,4 - 373 - 399,7 - 426,3). Vi tapet så opp linjer i hele rommets bredderetning ved disse målene. Vi hadde da kommet frem til et rutemønster hvor krysspunktene viste hvor vi kunne trille høytaleren for å finne best mulig bassforsterkning i rommet. Fargen på tapen som ble benyttet til dette foremålet var hvit.
Man fortsetter ved å tape opp et rutemønster for å finne punktene i rommet som gir størst basskansellering (minst bass). I følge høytalerplasserinsmetoden finnes disse punktene ved å dele både rommets lengde og bredde i like deler angitt av et fritt valgt oddetall. I dette tilfelle valgte vi tallet 7 fordi dette ville resultere i et rutenett som ga oss en del færre krysspunkter for å finne optimal plassering som demper bassen så mye som mulig. Rommet har jo hatt utfordringer ved at det sluker bass og ikke ved at det har for mye bass, så et relativt beskjedent antall krysspunkter å velge i som gir max bassreduksjon var nok. Samtidig unngikk at vi hadde to svært finmaskede rutemønster hvor krysspunktene for å finne bassreduksjon og bassøkning nærmest lå på hverandre og dermed var vanskelige å skille fra hverandre og lite praktiske å flytte høytalerne mellom. Centimetermålene vi kom frem til ved å dele rommets bredde på 7 var (707,2 / 16 = 101,0285714285714) (0,0 - 101,0 - 202,1 - 303,1 - 404,1 - 505,1 - 606,2 - 707,2). Vi tapet så opp linjer i hele rommets lengderetning ved disse målene. Centimetermålene vi kom frem til ved å dele rommets lengde på 7 var (426,3 / 7 = 60,9) (0 - 60,9 - 121,8 - 182,7 - 243,6 - 304,5 - 365,4 - 426,3). Vi tapet så opp linjer i hele rommets bredderetning ved disse målene. Vi hadde da kommet frem til et rutemønster hvor krysspunktene viste hvor vi kunne trille høytaleren for å finne best mulig bassforsterkning i rommet. Fargen på tapen som ble benyttet til dette foremålet var blå.
Videre bruk av metoden i praksis kommer.
Mvh
Roysen
Dette er en grov feiltolkning av artikkelen. Artikkelen legger mye mer vekt på symmetri enn den faktiske plasseringen. En fagartikkel må leses på de premisser den er laget. Artikkelen gjør ikke noe forsøk på å være så generelle i tilnærmingen. Prøv å se for deg hvordan en slik oppstilling vil fungere dersom det er store avstander mellom de akustiske sentrene til de ulike elementene, relativ til dimensjonene på rommet. Det er en ganske vanlig problemstilling. Dette er forøvrig noe som indirekte blir frarådet i artikkelen.Metoden er utviklet med mål om å finne en metode som passer best for alle typer høytalere i alle typer rom, ikke bare for skoeskerom uten demping.
Mvh
Roysen
Jeg kan bare svare med at du tar feil. Dette står konkret beskrevet i artikkelen hvilke begrensninger i høytaleren det er snakk om. De høytalerne som metoden ikke er beregnet for er i korte trekk dårlig konstruerte eksemplarer. Rommene må så vidt jeg kan se være kvadratiske.Dette er en grov feiltolkning av artikkelen. Artikkelen legger mye mer vekt på symmetri enn den faktiske plasseringen. En fagartikkel må leses på de premisser den er laget. Artikkelen gjør ikke noe forsøk på å være så generelle i tilnærmingen. Prøv å se for deg hvordan en slik oppstilling vil fungere dersom det er store avstander mellom de akustiske sentrene til de ulike elementene, relativ til dimensjonene på rommet. Det er en ganske vanlig problemstilling. Dette er forøvrig noe som indirekte blir frarådet i artikkelen.Metoden er utviklet med mål om å finne en metode som passer best for alle typer høytalere i alle typer rom, ikke bare for skoeskerom uten demping.
Mvh
Roysen
Dessverre. Jeg har ikke kamera eller fotograf tilgjengelig for oppdraget i øyeblikket.Bilde!
O.
I går stilte hele familien med mor, far og brødre opp for å hjelpe frøkna og meg med å tape opp hjelperuteverket til den valgte høytalerplasseringsmetoden i gulvet.
Først ble det beregnet en utgangsposisjon for høytalerne vi ønsket å starte fintuningen av høytalerplasseringen ut fra. Det finnes fllere skoler for dette. Høytalerplasseringsmetoden til Audio Physic og Malcolm Hawksford skisserer utgangspunktene som de to senterpunktene i en ellipse hvor ellipsen passer nøyaktig inn i lytterommets størrelse. Vi fant en kalkulator på nettet som hjalp oss å beregne disse to senterpunktene ut fra målene på rommet. Kalkulatoren finnes her: Ellipse Calculator Vi benyttet denne online kalkulatoren ved først å trykke på kalkulatorens knapp for at vi ønsket å gi den input av tallene for "semi major axis" og "semi minor axis" (halve rommets bredde (353.6) og halve rommets lengde (213.15)). Vær oppmerksom på at kalkulatoren er amerikansk og ikke forstår dersom man angir komma som desimalskilletegn. Man må angi punktum som desimalskilleten for at den skal forstå tallene man legger inn. Det tallet kalkulatoren da regner ut som er av interesse for å finne de to senterpunktene i ellipsen er "foci distanci". Ved hjelp av dette tallet kan vi regne ut de to senterpunktene i en ellipse. I dette tilfelle er foci distanci 564,27. Foci distanci er tilsvarende avstanden mellom høytalerne i utgangsposisjonen. Hver av de to senterpunktene i en ellipse inneholder en x og en y koordinator. X koordinatoren er punktenes posisjon i horisontal retning, mens Y koordinatoren er punktenes posisjon i vertikal retning. Det er naturlig at utgangsposisjoen for høytalerplassering er symmetrisk. Av den grunn er det derfor også naturlig at punktene vil stå på samme koordinat i vertikal retning for begge senterpunktene i en ellipse. Felleskoordinaten i vertikal retning for de to senterpunktene i en ellipse er midt på ellilpsens lengde. Det vil si at i mitt tilfelle vil begge senterpunktene i ellipsens Y-koordinatorer være lik og den vil være midt i rommets lengderetning (426,3 / 2 = 213,15) avrundet til 213,2. De to X-koordinatene må derfor nødvendigvis være ulike ellers ville høytalerne stå oppå hverandre. Det er her ellipse kalkulatorens resultat for foci distanci kommer inn. Nå skal vi beregne ellipsens senterpunkters X-koordinater. X-koordinaten til ellipsens senterpunkt til venstre finnes ved rommets totale bredde delt på to og trekke fra foci distanci delt på to. I mitt tilfelle blir det (((707,2 /2) - (564,27/ 2)) = 71,465) avrundet til 71,5. X-koordinaten til ellipsens senterpunkt til høyre finnes ved å legge X-koordinaten til høyre til foci distanci ((564,27 + 71,465) = 635,735) avrundet til 635,7. Da har vi altså funnet koordinatene til de to senterpunktene i ellipsen som passer nøyaktig inn i mitt lytterom (71,5, 213,2) og (635,7, 213,2). For ordens skyld kan vi også kontrollberegne at også X-koordinatene er symmetriske i rommet slik at høytalerne står symmetrisk i både horisontal og vertikal akse ved denne utgangsposisjonen. Man kontrollerer dette ved å sjekke at begge X-koordinatene er like langt unna sin nærmeste sidevegg. X-koordinaten til høytaleren til venstres avstand fra nærmeste sidevegg er jo 71,5. X-koordinaten til høytaleren til høyres avstand fra nærmeste sidevegg er jo rommets totale bredde minus X-koordinaten ((707,2 - 635,7) = 71,5). Som man ser er avstanden for de to høytalernes plassering til nærmeste sidevegg den samme. Altså er utgangsplasseringen helt symmetrisk.
Når jeg imidlertid leser nærmere i white paperet Audio Physic har skrevet til AES står det så vidt jeg kan oppfatte at denne utgangsposisjonen er ment for kvadratiske rom. Vi har ikke noe kvadratisk rom. Det viste seg også at utgangspunktet med de to senterpunktene i en ellipse på størrelse med rommet medførte en avstand på under 71,5cm til sidevegger og 564,27cm avstand mellom høytalerne. Dette ga mål hvor forskjellen mellom avstanden fra høytaler til lytteposisjon og avstanden fra høytaler til førsterefleksjonspunktet på sidevegg til lytteposisjon ikke var stor nok til å få en avstandsforskjell som ga en tidsforskjell på 5ms. Det medfrer igjen at hjernen ikke ville ha ignorert førsterefleksjonen. Senterfyllet mellom høytalerne ble også særdeles diffust ved denne plasseringen. Det oppstod nærmest et lydmessig hull mellom høytalerne.
Av den grunn måtte vi finne en ny metode for å finne utgangsposisjonen til høytalerne før fintuning. Vi valgte derfor en annen kjent metode hvor man plasserer begge høytalerne en tredjedel av rommets lengde inn fra bakvegg og hver av høytalerne en tredjedel av rommets bredde inn fra hver sin sidevegg. Så tapet vi et kryss i gulvet for disse utgangsposisjonene. Fargen på tapen som ble benyttet til dette foremålet var svart.
Første skritt for fintuning av høytalerplassering i henhold til metoden til Audio Physic og Malcolm Hawksford er å fintune bassen. Dette er en ganske omfattende prosess. Man starter ved å tape opp et rutemønster for å finne punktene i rommet som gir størst bassforsterkning (mest bass). I følge høytalerplasserinsmetoden finnes disse punktene ved å dele både rommets lengde og bredde i like deler angitt av et fritt valgt partall. I dette tilfelle valgte vi tallet 16 fordi dette ville resultere i et rutenett som ga oss adskillige krysspunkter vi kunne velge i for å finne optimal plassering som hevet bassen så mye som mulig. Rommet har jo hatt utfordringer ved at det sluker bass, så et relativt stort antall krysspunkter å velge i som gir max bassforsterkning var en fordel. Centimetermålene vi kom frem til ved å dele rommets bredde på 16 var (707,2 / 16 = 44,2) (0,0 - 44,2 - 88,4 - 132,6 - 176,8 - 221,0 - 265,2 - 309,4 - 353,6 - 397,8 - 442,0 - 486,2 - 530,4 - 574,6 - 618,8 - 663,0 - 707,2). Vi tapet så opp linjer i hele rommets lengderetning ved disse målene. Centimetermålene vi kom frem til ved å dele rommets lengde på 16 var (426,3 / 16 = 26,64375) (0 - 26,6 - 53,3 - 79,9 - 106,6 - 133,2 - 159,9 - 186,5 - 23,2 - 239,8 - 266,4 - 293,1 - 319,7 - 346,4 - 373 - 399,7 - 426,3). Vi tapet så opp linjer i hele rommets bredderetning ved disse målene. Vi hadde da kommet frem til et rutemønster hvor krysspunktene viste hvor vi kunne trille høytaleren for å finne best mulig bassforsterkning i rommet. Fargen på tapen som ble benyttet til dette foremålet var hvit.
Man fortsetter ved å tape opp et rutemønster for å finne punktene i rommet som gir størst basskansellering (minst bass). I følge høytalerplasserinsmetoden finnes disse punktene ved å dele både rommets lengde og bredde i like deler angitt av et fritt valgt oddetall. I dette tilfelle valgte vi tallet 7 fordi dette ville resultere i et rutenett som ga oss en del færre krysspunkter for å finne optimal plassering som demper bassen så mye som mulig. Rommet har jo hatt utfordringer ved at det sluker bass og ikke ved at det har for mye bass, så et relativt beskjedent antall krysspunkter å velge i som gir max bassreduksjon var nok. Samtidig unngikk at vi hadde to svært finmaskede rutemønster hvor krysspunktene for å finne bassreduksjon og bassøkning nærmest lå på hverandre og dermed var vanskelige å skille fra hverandre og lite praktiske å flytte høytalerne mellom. Centimetermålene vi kom frem til ved å dele rommets bredde på 7 var (707,2 / 16 = 101,0285714285714) (0,0 - 101,0 - 202,1 - 303,1 - 404,1 - 505,1 - 606,2 - 707,2). Vi tapet så opp linjer i hele rommets lengderetning ved disse målene. Centimetermålene vi kom frem til ved å dele rommets lengde på 7 var (426,3 / 7 = 60,9) (0 - 60,9 - 121,8 - 182,7 - 243,6 - 304,5 - 365,4 - 426,3). Vi tapet så opp linjer i hele rommets bredderetning ved disse målene. Vi hadde da kommet frem til et rutemønster hvor krysspunktene viste hvor vi kunne trille høytaleren for å finne best mulig bassforsterkning i rommet. Fargen på tapen som ble benyttet til dette foremålet var blå.
Videre bruk av metoden i praksis kommer.
Mvh
Roysen
När det gäller smårumsakustik är jag lekman och vill inte rekommendera annat än att du inte bör göra några större investeringar innan du forstår vad det är du vill uppnå eller åtgärda i rummet. Beroende på dina forutsättningar ser jag grovt uppdelat två vägar for dig att gå vidare:--snip--
Før jeg endelig bestemmer meg for Vicoustic lurte jeg litt på om dere andre her inne har andre konkrete forslag til produsenter av akustiske produkter som jeg burde se på. Jeg kjenner allerede til Svanå Miljøteknik. Jeg kjenner også til Rives Audio, DAAD, RPG (som jeg virkelig har sansen for og som jeg vurderer nesten like sterkt som Vicoustic) og ASC Tube Traps,
En alternativ metod att finna "bästa" placering av lyssnare och høytaler. Mätmöjlighet med RTA-funktion gör följande procedur smidig.Jeg vil understreke at årsaken til at jeg forteller om hvordan jeg går frem for å finne den beste høytalerplasseringen er at den kan benyttes som mal av andre som ønsker å finne en høytalerplassering på et kompromissløst vis som er basert på presis vitenskap. Man kan bare bytte ut tallene i mine beregninger med tallene fra egne lytterom.
Jeg tenkte umiddelbart på Yter sin Flexum:Før jeg endelig bestemmer meg for Vicoustic lurte jeg litt på om dere andre her inne har andre konkrete forslag til produsenter av akustiske produkter som jeg burde se på.
Når man har utstyr stående her til flerfoldige ganger syvsifret beløp er det greit å bruke til tid og energi på å få dette utstyret til å spille optimalt.Når jeg ser hvordan noen går til verks er jeg glad jeg har et avslappet forhold til Hifi
Lykke til
mvh
Jeg må tilstå at jeg har mistet litt oversikten her. Hva har du i hus pr. dags dato av utstyr, hva er på vei ut, og hva er planlagt på vei inn?Når man har utstyr stående her til flerfoldige ganger syvsifret beløp er det greit å bruke til tid og energi på å få dette utstyret til å spille optimalt.
Mvh
Roysen
Hadde de enda vært tilgjengelig i valnøtt. Drar jeg inn noe i bjørk, furu, gran, ask eller lønn blir jeg garantert halshugget. RPG har et særdeles stort utvalg av trefiner på sine produkter. De har også et særdeles godt rennome for sine produkter. Du skal se at det kan ende opp med denne produsenten.Jeg tenkte umiddelbart på Yter sin Flexum:Før jeg endelig bestemmer meg for Vicoustic lurte jeg litt på om dere andre her inne har andre konkrete forslag til produsenter av akustiske produkter som jeg burde se på.
http://www.audio.grobel.com.pl/oferta/yter/740-pannelli_flexum_owner_manual2.pdf
Det er jo et møbel i seg selv, men det er jo ikke overraskende når man ser hvem som står bak.
Dog, ikke helt i synergi med designet til Magico.
Det kan jeg forstå. Den siste tiden har planene endret seg kontinuerlig. De er ennå ikke spikret. Jeg har fått mye kritikk for å forvirre ved å legge frem planer som endrer seg. Av den grunn ønsker jeg ikke å gjøre det mer.Jeg må tilstå at jeg har mistet litt oversikten her. Hva har du i hus pr. dags dato av utstyr, hva er på vei ut, og hva er planlagt på vei inn?Når man har utstyr stående her til flerfoldige ganger syvsifret beløp er det greit å bruke til tid og energi på å få dette utstyret til å spille optimalt.
Mvh
Roysen
Vi har jo en fagmann her på forumet som svarte dette:Hei Roysen
Tror det viktigste for et godt resultat er en akustiker som kjenner produktene han bruker godt og vet hvordan han kan bruke de.
Har inntrykk at de beste lager egne tiltak til hvert enkelt rom.
Her er noen flere. GIK selges fra AVshop. Acoustic Fields - Acoustic Foam & Low Frequency Sound Absorption Specialists Primacoustic Acoustic Solutions Acoustic Panels | Bass Traps | Diffusors | GIK Acoustics http://www.msr-inc.com
Jeg har ikke tenkt å ta vegen om det siste alternativet.När det gäller smårumsakustik är jag lekman och vill inte rekommendera annat än att du inte bör göra några större investeringar innan du forstår vad det är du vill uppnå eller åtgärda i rummet. Beroende på dina forutsättningar ser jag grovt uppdelat två vägar for dig att gå vidare:
- kontakta en smårumsakustiker (utan band till produsenter av akustiske produkter) med erfarenhet av hifi-rum för konsultation
- lär själv och ordna med akustisk anpassning av rummet efter bästa förmåga