Erkjennelse.. Hmm, kanskje til tider tungt og innfløkt..? Som lesere av tråden har fått med seg har jeg fått installert nye fulltone drivere i høyttalerne jeg bruker nå. Plundrete jobb og tiden får vise om det smaker mer enn det koster eller vice versa. Som med alle nye elementer må det jo tilspilling til, dvs såkalt burn in. For å få oppheng og alt til å løsne og gjengi den dynamikken de skal. Hva gjøre en så ? Brenne dyre rør er uaktuelt. Så en kobler opp noe som lager lyd, ikke noe annet er tanken. En billig gammel cd spiller a'ka Pioneer PD S 707 og en eldre hjemmekinoreciver type Yamaha DSP-A 3090. Riktig nok en kraftig plugg med sine 25 kg, men heller ikke noe mer å snakke om tenker jeg. Kobles opp med 2,5 kv ifra Biltema og noen kjipe RCA kabler.. Joa, det blir lyd tenker jeg og går ifra hele "shiten"...
Det er når jeg kommer tilbake etter noen timer hjernen føles litt slik som ovenfor. Dette låter jo greit. faktisk mer enn greit, på grensa til festlig. Er en blitt så rør-dopa at en ikke har hørt kontante anslag helt i bånn slik transer gjerne kan... Hmmm.. Og når skulle en kjip hjemmekinoreciver faktisk gi en lyst til å høre mer og kose seg når en er pangyrisk SET-tilhenger.. ???
Jada, jeg vet, dumme spørsmål..Men en blir litt i stuss. Er det vi ønsker å høre, det vi vil tro så sterkt at vi tror det uansett ? Bare det å se på, riktignok solid, men heller ikke mer internkabling i høyttaleren kan få en til å bli kabelavvent. For hva er vitsen? Kablene i de ulike komponentene er av ymse slag, har sett sytråder gå ifra strøm uttak på såkalte strømsterke sluttrinn. Det hele fascinerer meg litt.
Så er en da bare lettlurt, drevet frem av medforumister, hifi blekker, guruer og andre kvakksalvere ? Faktisk tror jeg det ikke er slik. Jeg antar at en venner seg til ting rimelig kjapt, og er en glad i musikk kan en utstå de mest mediokre løsninger. Dette tror jeg er lurt å ha i pannen når en er ute å besøker folk. Det skal ikke lyttes til pling og plong og hvordan dette er gjengitt, men om en kan føle musikken, om budskapet kommuniserer.
Så jeg velger å være så ignorant at jeg antar de nye driverne er særs gode. Og derav vil jeg bli enda mer happy når det opprinnelige oppsettet settes i drift. Og da føles ikke hjernen RIKTIG så alene lenger..
... Og skulle det bli for ille, får en bare innføre undernevnte praksis... God helg.
Det er når jeg kommer tilbake etter noen timer hjernen føles litt slik som ovenfor. Dette låter jo greit. faktisk mer enn greit, på grensa til festlig. Er en blitt så rør-dopa at en ikke har hørt kontante anslag helt i bånn slik transer gjerne kan... Hmmm.. Og når skulle en kjip hjemmekinoreciver faktisk gi en lyst til å høre mer og kose seg når en er pangyrisk SET-tilhenger.. ???
Jada, jeg vet, dumme spørsmål..Men en blir litt i stuss. Er det vi ønsker å høre, det vi vil tro så sterkt at vi tror det uansett ? Bare det å se på, riktignok solid, men heller ikke mer internkabling i høyttaleren kan få en til å bli kabelavvent. For hva er vitsen? Kablene i de ulike komponentene er av ymse slag, har sett sytråder gå ifra strøm uttak på såkalte strømsterke sluttrinn. Det hele fascinerer meg litt.
Så er en da bare lettlurt, drevet frem av medforumister, hifi blekker, guruer og andre kvakksalvere ? Faktisk tror jeg det ikke er slik. Jeg antar at en venner seg til ting rimelig kjapt, og er en glad i musikk kan en utstå de mest mediokre løsninger. Dette tror jeg er lurt å ha i pannen når en er ute å besøker folk. Det skal ikke lyttes til pling og plong og hvordan dette er gjengitt, men om en kan føle musikken, om budskapet kommuniserer.
Så jeg velger å være så ignorant at jeg antar de nye driverne er særs gode. Og derav vil jeg bli enda mer happy når det opprinnelige oppsettet settes i drift. Og da føles ikke hjernen RIKTIG så alene lenger..
Sist redigert: