Skremsler om den forferdelig giftige og infiserte maten fra det grusomme "utlandet" er intet nytt. Det er en evig gjenganger i propagandaen, og det finner sikkert dem som fremdels biter på.
Det er egentlig et stort under at europeere er i live i det hele tatt, siden de må leve på europeisk mat.
De har jo ikke Nortura til å beskytte seg.
Bortforklaringer som vanlig. Det er fakta, ikke skremsler (men man kan bli skremt av) at mens man har funnet multiresistente S aureus i kun en håndfull norske besetninger siden 2012 er det enorme danske svineholdet gjennominfisert: 8 av 10 slaktegriser er smittet. Dette er en variant av S aureus som man har antatt kun har smittet fra dyr til bønder og andre i nærkontakt med dyr. Det viser seg altså at den også smitter fra menneske til menneske, hvilket i seg selv ikke er så rart. Aureus er en vanlig forekommende sårbakterie både hos mennesker og dyr, den gir jurbetennelse på kyr etc. Dette er en Grampositiv bakterie som normalt dør av penicillin. I Norge er bakterien i sjeldne tilfeller resistent mot vanlig penicillin i norske husdyr, men så og si aldri resistent mot flere typer antibiotika. At den tåler ALT av antibiotika, også de mer eksotiske som kun skal reserveres til human bruk som aller siste redningsplanke er svært sjeldent i norske husdyr men et økende problem på humansiden.
Det er et par måter en lager multiresistente bakterier på. Den vanligste er feil bruk av antibiotika. Hyppig bruk/eksponering, feil dosering og varighet, raske skifter mellom ulike typer antibiotika uten forutgående bakteriologi/resistenstesting. Underveis overlever kun de immune bakteriene og dominerer etter hvert i renkultur i fjøsmiljøet. Dette er forhold en finner langt mer av i industrialiserte landbruksmiljø der det kun er pris som teller og der dyrlegen kun er innom og fyller opp kjøleskapet med mer medisin, mens 'bonden' sjøl stiller diagnoser og behandler i hytt og gevær. Dette sees også på humansiden i en rekke land, der antibiotika kjøpes fritt uten resept på butikken. Og har man først måttet gi opp penicillin akselererer det hele. De påfølgende antibiotikatypene man da tyr til har den leie effekten at de gir resistens langt raskere, og ofte induseres multiresistens mot flere typer samtidig, også de man ikke har brukt.
Den andre og kanskje mindre kjente måten antibiotika brukes på er som vekstfremmer. Man tilsetter antibiotika i små mengder kontinuerlig i dyrefôret da en oppnår en liten plusseffekt i veksthastighet på dyret. Dette er ikke et resultat av den antibiotiske effekten i dyrene, vekstfremmingen er en sideeffekt som utnyttes. I følge all biologisk kunnskap er kontinuerlig eksponering av subterapeutiske doser antibiotika en sikker vei til utvikling av resistens i mikrobene. Når en bakterie er resistent vil det si at den inneholder gener for produksjon av enzymer som deaktiverer/spalter antibiotikaen. Dette utvikles som et direkte motsvar til hyppig eksponering overfor antibiotika.
Enkelte, men ikke alle vil kanskje se at den gunstige situasjonen mhp antibiotikaresistens i norsk landbruk har sammenheng med måten vil holde dyr på i Norge kontra f.eks Danmark. Vi har relativt små enheter, ikke kjøttfabrikker. Tid og rom for å stelle dyra sine ordentlig slik at de ikke blir syke. Ingen vekstfremmerbruk. Det er ikke ensidig fokus på pris som et resultat av masseproduksjon med enorme mengder antibiotika både terapeutisk, forebyggende (vi behandler alle for sikkerhets skyld, de blir sikkert sjuke snart) og som vekstfremmer. Det brukes mange ganger mer antibiotika pr kg kjøtt og melk i land vi ser opptil, enn i Norge. Bønder og veterinærer i utlandet tror nesten ikke på norske forskere som forteller at smalspektret penicillin er førstevalg på mastitt hos ku i Norge. De har sluttet med det for mange år siden...
Mens folkehelsa i Danmark trues av MRSA fra svinebesetningene er det mer motsatt vei i Norge; dyrehelsa trues av resistente bakterier brakt med hjem fra ferieopphold i utlandet. Bakterier smitter begge veier!
Så til svovelpredikanten: Stafylokokker fins overalt. De gir deg halsbetennelse før jul. En verkefinger. Fram til i dag en enkel penicillinkur og du er Ok på en to tre. Problemet er den dagen ingenting virker. Da den verkefingeren din gir deg høy feber og du er sløv av begynnende blodforgiftning. Kirurgene spalter opp både fingeren og mer til og det hele ser for jævlig ut, mens man håper å stoppe det hele før hånda ryker. Eller livet.
Og så kan du jo lure da; fikk du den bakterien i Spania i fjor? Eller da du spiste det danske baconet i sommer? Osv. Poenget er at disse bakteriene smaker eller lukter ingenting. Du blir kun matforgiftet av Staph aureus i svært store doser (og man blir jævlig magesjuk det kan jeg si av egen erfaring!) De vil normalt pent og stille etablere seg i normalfloraen rundt deg og delvis i deg. Den ubehagelige overraskelsen får du senere.
I Norge er policyen overfor MRSA stamping out - full nedslakting og destruksjon. Vask og desinfeksjon og full oppfølging etter restart. Dette kan vi koste på oss fordi vi har så lite av bakterien og et offentlig tilsyn som faktisk bestemmer disse tingene. Ut fra både dyrehelse- og folkehelsehensyn.
Sånn, det var en solid porsjon skremselspropaganda fra min side. Måtte Mattilsynet brenne i helvete for å hindre fri flyt.
