Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?

[nb]

Og det er i aller høyeste grad noe galt med råvareutvalget både hos Kiwi og mange av de andre, hvis man ser på biff isolert sett. Mye av det som blir presentert forbrukerne som enten entrcote, ytrefilet, eller indrefilet er rett og slett bare dritt. Det er kriminellt skammelig hva vi blir tilbudt og forventes å betale top dollar for i veldig mange tilfeller.

Tja, jeg klarer som regel å finne gode biffstykker på min lokale Rema. Men man må ha et visst begrep om hva man skal se etter. 98% av forbrukerene tar bare den øverste pakken uten å se på den, alternativt prøver noen å finne den entrecôten med minst mulig fett slik at de kan være helt sikre på at den blir tørr og smakløs. Problem nr. 1 er og blir norske forbrukere som ikke er villige til å betale for kvalitet.

 

[bambi]

Og det er i aller høyeste grad noe galt med råvareutvalget både hos Kiwi og mange av de andre, hvis man ser på biff isolert sett. Mye av det som blir presentert forbrukerne som enten entrcote, ytrefilet, eller indrefilet er rett og slett bare dritt. Det er kriminellt skammelig hva vi blir tilbudt og forventes å betale top dollar for i veldig mange tilfeller.

Tja, jeg klarer som regel å finne gode biffstykker på min lokale Rema. Men man må ha et visst begrep om hva man skal se etter. 98% av forbrukerene tar bare den øverste pakken uten å se på den, alternativt prøver noen å finne den entrecôten med minst mulig fett slik at de kan være helt sikre på at den blir tørr og smakløs. Problem nr. 1 er og blir norske forbrukere som ikke er villige til å betale for kvalitet.

Problem Numero Uno er at produsenter som Gilde lanserer produkter som f.eks. "ekstra mørnet kjøtt", benevner det ytre- eller indrefilet, setter opp prisen i forhold til hva de vanligvis pusher, og så viser det seg basically at produktet er crap, gang etter gang. Poenget er at man kjøper det som liksom skal være de bra stykkene. Men så er de ikke det allikevel. Entrecote er etter min erfaring det safeste å handle mange ganger, siden fettet ofte sørger for at det er en del saftigere enn magrere stykker, som egentlig skulle vært både mørere og bedre.

Men ikke skyld den labre kvaliteten på kjøtt på forbrukeren, for det er bullshit.

 

[vredensgnag]

Og det er i aller høyeste grad noe galt med råvareutvalget både hos Kiwi og mange av de andre, hvis man ser på biff isolert sett. Mye av det som blir presentert forbrukerne som enten entrcote, ytrefilet, eller indrefilet er rett og slett bare dritt. Det er kriminellt skammelig hva vi blir tilbudt og forventes å betale top dollar for i veldig mange tilfeller.

Tja, jeg klarer som regel å finne gode biffstykker på min lokale Rema. Men man må ha et visst begrep om hva man skal se etter. 98% av forbrukerene tar bare den øverste pakken uten å se på den, alternativt prøver noen å finne den entrecôten med minst mulig fett slik at de kan være helt sikre på at den blir tørr og smakløs. Problem nr. 1 er og blir norske forbrukere som ikke er villige til å betale for kvalitet.

Blir litt høna og egget, dette. Siden Norturas slakterier gjennomgående presterer å skjære ut kjøttet veldig dårlig, og siden storfé-kvaliteten i utgangspunktet er preget av at man premierer magert kjøtt, er utgangspunktet slett.

Derfor må man speide etter kjøtt som har sluppet gjennom disse rare nåløyene (elendig utskjæring, dårlig utgangskvalitet). Det finnes, men det burde ikke være unntakstilfeller.

Stordrift tillater ikke at man går inn og er kvalitetsbevisst, det har man ikke tid til. Skrottene skal gjennom maskineriet/utskjæringen. Men om man i det minste lot være å premiere magert kjøtt, og heller premierte det motsatte, ville vi vært et stykke på vei.

I tillegg kunne man lagd et skille mellom kjøtt på kraftfôr, kjøtt primært fra grasballer, og kjøtt fra dyr som har gått i naturbeite.
Men her oppstår da det underlige at bøndene selv er mot dette, fordi det vil skape et skille.

Her i Valdres lagde man i fjor Stølsmjølk fra Tine. Dette var melk fra dyr som gikk i kulturbeite på fjellet, Tine sendte avsted en tankbil hver morgen, som fikk dagens melk, kjørte den straks ned til meieriet på Røn, hvorfra det ble distribuert rundt omkring. Riktignok som lettmelk, men likevel godt nok til å sikre en klar 6er i smakstest ved et ekspertpanel trommet sammen av VG.
Samtidig viser forskning at melk fra kyr som går på slikt beite er sunnere for mennesker enn melk fra kyr på kraftfôr.

Straks kom det protester fra andre melkebønder, som ville ha seg frabedt at man mente deres melk var usunn, bare fordi dyrene for det meste fikk kraftfôr, og man begynte å motarbeide tiltaket.
Det blir sannsynligvis Stølsmjølk i år også, men nå er ikke lenger meieriet bare en time fra stølene på fjellet, nå skal melken kjøres til Vestfold!

Kvalitet er det siste Tine, Prior, Nortura og Gilde bryr seg om, enkelt sagt -- og kvalitetssortering er fyord, selv om man altså har prøvd seg på "langtidsmørnet" kjøtt (som det er klokt å la være å kjøpe.)

Man finner innimellom noe ypperlig, men da har man enten kjennerblikk og erfaring, eller også er man veldig heldig.

(Som et lite mål på stordriftens ulemper. Wangensten her oppe begikk et ostemirakel de kaller "Bufar." Smakte utrolig godt - så fikk de forbindelser til Norgesgruppen, som garanterte omsetning i et større antall butikker. Straks falt kvaliteten på produktet, sannsynligvis fordi man måtte lage for mye av osten ... utfordringer alle vegne.)

 

[nb]

Problem Numero Uno er at produsenter som Gilde lanserer produkter som f.eks. "ekstra mørnet kjøtt", benevner det ytre- eller indrefilet, setter opp prisen i forhold til hva de vanligvis pusher, og så viser det seg basically at produktet er crap, gang etter gang. Poenget er at man kjøper det som liksom skal være de bra stykkene. Men så er de ikke det allikevel. Entrecote er etter min erfaring det safeste å handle mange ganger, siden fettet ofte sørger for at det er en del saftigere enn magrere stykker, som egentlig skulle vært både mørere og bedre.

Men ikke skyld den labre kvaliteten på kjøtt på forbrukeren, for det er bullshit.

Som nevnt tidligere registrerer også jeg at det forsøkes å selge saker til merpris som ikke kan forsvare merprisen, så der er vi enige.

Men om det så fantes en linje fjonge biffer med en dertil hørende fjong pris så kan du banne på at nesten ingen hadde kjøpt den. Det er høyst sannsynlig grunnen til at den ikke finnes. På min lokale Rema, som er en av de mer velutstyrte av sorten har de pølser og annet fra Grøstad Gård. Nesten alltid er det like før varene går ut på dato, og jeg kan vanskelig se noen annen forklaring enn at det er svært lav omstetning av det.

 

[vredensgnag]

Ellers kan jeg rapportere noe interessant.

Nærmeste nabo er økologisk bonde i n'te potens, og har Dølafé gående på beite. Disse får kun gress, året rundt.

I fjor "mistet" slakteriet på Gjøvik dyrene hans, da de gikk inn i maskineriet, og han ble tilbudt erstatningsdyr. Han ville selvsagt ha sine egne tilbake, så han kunne reklamere med at pølsene og annet de lager var økologisk, og hadde gått på beite her oppe. Det kunne han ikke lenger.
Nå visste jeg tilfeldigvis at en annen bonde som driver tilsvarende var blitt utsatt for det samme.

Derfor mistenker jeg at slikt kjøtt blir snusket unna, fordi man vet at det er bedre. Hvem vet? Kanskje går det til slakterne selv, eller til noen restauranter med "gode forbindelser."

 

[nb]

Ellers kan jeg rapportere noe interessant.

Nærmeste nabo er økologisk bonde i n'te potens, og har Dølafé gående på beite. Disse får kun gress, året rundt.

I fjor "mistet" slakteriet på Gjøvik dyrene hans, da de gikk inn i maskineriet, og han ble tilbudt erstatningsdyr. Han ville selvsagt ha sine egne tilbake, så han kunne reklamere med at pølsene og annet de lager var økologisk, og hadde gått på beite her oppe. Det kunne han ikke lenger.
Nå visste jeg tilfeldigvis at en annen bonde som driver tilsvarende var blitt utsatt for det samme.

Derfor mistenker jeg at slikt kjøtt blir snusket unna, fordi man vet at det er bedre. Hvem vet? Kanskje går det til slakterne selv, eller til noen restauranter med "gode forbindelser."

Jeg er og har vært hellig overbevist om at det finnes et parallelt marked i Norge for gode restauranter osv. Nøyaktig hvordan det fungerer aner jeg ikke, men de har åpenbart relativt stabil tilgang på prima vare, om det er direkte fra grossister, produsenter, fra sentrallager før andre får tilgang eller whatever.

Kanskje cruiser kan røpe noen yrkeshemmelighter

 

[bambi]

Problem Numero Uno er at produsenter som Gilde lanserer produkter som f.eks. "ekstra mørnet kjøtt", benevner det ytre- eller indrefilet, setter opp prisen i forhold til hva de vanligvis pusher, og så viser det seg basically at produktet er crap, gang etter gang. Poenget er at man kjøper det som liksom skal være de bra stykkene. Men så er de ikke det allikevel. Entrecote er etter min erfaring det safeste å handle mange ganger, siden fettet ofte sørger for at det er en del saftigere enn magrere stykker, som egentlig skulle vært både mørere og bedre.

Men ikke skyld den labre kvaliteten på kjøtt på forbrukeren, for det er bullshit.

Som nevnt tidligere registrerer også jeg at det forsøkes å selge saker til merpris som ikke kan forsvare merprisen, så der er vi enige.

Men om det så fantes en linje fjonge biffer med en dertil hørende fjong pris så kan du banne på at nesten ingen hadde kjøpt den. Det er høyst sannsynlig grunnen til at den ikke finnes. På min lokale Rema, som er en av de mer velutstyrte av sorten har de pølser og annet fra Grøstad Gård. Nesten alltid er det like før varene går ut på dato, og jeg kan vanskelig se noen annen forklaring enn at det er svært lav omstetning av det.

De som handler på Rema er vel kanskje over gjennomsnittet prisbevisste også, så det er kanskje ikke så rart at ekstra dyre produkter ikke får bein å gå på der? Handler vanligvis ikke på Rema selv da jeg liker det øvrige utvalget til Kiwi bedre, men det hender jeg er innom en enkelt, spesiell Rema-filial i Buskerud, og det er alltid fullt av folk som skaper kø der fordi de insisterer på å betale med småmynt og sånn.
Men sist jeg var innom så hadde de faktisk en serie med ekstra fjonge biffer som du kaller det, som var pakket i spesielle pakker med papp utenpå vakumplasten. Husker ikke hva det stod på, men det så en god del mer innbydende ut enn Gilde sine kjipe varer. Kanskje man skulle prøvd dem, men man har blitt skuffet av butikkbiff så mange ganger før, at man kanskje heller går på en av butikkene med ferskvaredisk eller den lokale slakteren isteden hvis man først vil ha godt kjøtt. Dette av frykt for nok en skuffelse, bare til høyere pris enn vanlig.

Jeg syns dessverre det er vanskelig å stole på at jeg får kvalitet selv om jeg betaler mer, etter å ha blitt avspist med så mye middelmådige varer så lenge.

 

[vredensgnag]

Ellers kan jeg rapportere noe interessant.

Nærmeste nabo er økologisk bonde i n'te potens, og har Dølafé gående på beite. Disse får kun gress, året rundt.

I fjor "mistet" slakteriet på Gjøvik dyrene hans, da de gikk inn i maskineriet, og han ble tilbudt erstatningsdyr. Han ville selvsagt ha sine egne tilbake, så han kunne reklamere med at pølsene og annet de lager var økologisk, og hadde gått på beite her oppe. Det kunne han ikke lenger.
Nå visste jeg tilfeldigvis at en annen bonde som driver tilsvarende var blitt utsatt for det samme.

Derfor mistenker jeg at slikt kjøtt blir snusket unna, fordi man vet at det er bedre. Hvem vet? Kanskje går det til slakterne selv, eller til noen restauranter med "gode forbindelser."

Jeg er og har vært hellig overbevist om at det finnes et parallelt marked i Norge for gode restauranter osv. Nøyaktig hvordan det fungerer aner jeg ikke, men de har åpenbart relativt stabil tilgang på prima vare, om det er direkte fra grossister, produsenter, fra sentrallager før andre får tilgang eller whatever.

Kanskje cruiser kan røpe noen yrkeshemmelighter

Jeg foreslo for min nabo at han til høsten bør markere at dyrene har gått på kraftfôr, så får han dem nok tilbake.

 

[realist]

Men da går det også til he.... med økologidokumentasjonen............

 

[Trane]

Men om det så fantes en linje fjonge biffer med en dertil hørende fjong pris så kan du banne på at nesten ingen hadde kjøpt den. Det er høyst sannsynlig grunnen til at den ikke finnes. På min lokale Rema, som er en av de mer velutstyrte av sorten har de pølser og annet fra Grøstad Gård. Nesten alltid er det like før varene går ut på dato, og jeg kan vanskelig se noen annen forklaring enn at det er svært lav omstetning av det.

Mye av det samme jeg ser på begge de to lokale Meny-butikkene hvor jeg handler. Grøstadproduktene blir ofte liggende igjen til de nærmer seg dårlig dato. Noe av det selges nok til nedsatt pris. Jeg er redd folk flest først og fremst liker tanken på å kunne handle gode, eksklusive og økologiske matvarer når de skal lage til fin middag 3 ganger i året. Resten av året er det prisen som gjelder. Samme med fiskebutikkene og andre spesialbutikker. Som jeg sier til venner og familie, - dersom dere ønsker å tilgang til gode matvarer og butikker så se til faen og BRUK butikkene også, kjøp varene også. Ikke bare til jul og konfirmasjon

 

[vredensgnag]

Men da går det også til he.... med økologidokumentasjonen............

Presis. Men det er da forjævlig for mannen. Han arbeider med å redde rasen Dølafé. De bruker tid på å drive gård på gammelt vis, med hest og håndkraft, dyrene beiter ved gården og på fjellet, og de henter høy til vinterfôr fra områder på fjellet, der de har heimstølen. Om vinteren kjører mannen opp til heimstølen med hest og slede, for å hente lagret høy, og etter endt beitesesong sendes dyrene til slakt, for slikt får man ikke gjøre selv, dersom kjøttet skal omsettes - og så stjeles kjøttet på slakteriet (det er jeg sikker på, selv om han er for høflig til å si det selv.)

 

[nb]

Når denne tråden startet så trodde jeg at det var butikkene som var kjipe og nektet nordmenn vareutvalg. Nå er jeg rimelig overbevist om at det først og fremst er forbrukeren som er problemet, ting skal være billig, billig, billig og folk flest kan ikke eller gidder ikke å lage mat. Det er ikke denne tråden i seg selv som har påvirket meg til å endre standpunkt, men observasjon av hva folk faktisk handler når de er på butikken.

Jeg er en del på Jacobs i Oslo for å dekke spesielle behov. På lørdager er det masse folk der, Lars Barmen står som regel og svarer på spørsmål om alt mellom himmel og jord om tilberedning, forslag til tilbehør osv osv. Fra spørsmålene som stilles til han og til de ansatte er det ganske åpenbart at en ganske stor del av kundene ikke har filla peiling, men fint skal det tydligvis være - dette er jo beste østkant i Oslo.

 

[Gjestemedlem]

Når denne tråden startet så trodde jeg at det var butikkene som var kjipe og nektet nordmenn vareutvalg. Nå er jeg rimelig overbevist om at det først og fremst er forbrukeren som er problemet, ting skal være billig, billig, billig og folk flest kan ikke eller gidder ikke å lage mat. Det er ikke denne tråden i seg selv som har påvirket meg til å endre standpunkt, men observasjon av hva folk faktisk handler når de er på butikken.

Jeg er rimelig overbevist om at de i stor grad er tillært. Alle butikker i Norge fører identisk vareutvalg, i alle fall på alt som selges i volum. Når alle butikker har samme utvalg, og prisene generelt er svært høye i Norge så er pris det eneste butikkene kan konkurrere på. Og stort sett alle reklamer og kampanjer handler om å liste opp prisene på de vanlige varene, slik at folk kan se om de er billigere enn nabobutikken.

Ikke så rart når pris er det eneste som skiller butikkene, og man skal være litt dum eller forfengelig om man foretrekker å kjøpe identisk vare 30% dyrere enn nabobutikken fordi denne ser fjongere ut.

Vi har 3-4 kjeder nå som kontrollerer 99% av markedet og de ønsker at det skal fortsette slik. Det eneste som kan stoppe dem og få dem til å tenke nytt er å fjerne tollmurene slik at det blir tillatt med konkurranse.



Folk ser forøvrig å pris i andre land også, men der er det i større grad en sammenheng mellom pris og kvalitet.

 

[cruiser]

Ellers kan jeg rapportere noe interessant.

Nærmeste nabo er økologisk bonde i n'te potens, og har Dølafé gående på beite. Disse får kun gress, året rundt.

I fjor "mistet" slakteriet på Gjøvik dyrene hans, da de gikk inn i maskineriet, og han ble tilbudt erstatningsdyr. Han ville selvsagt ha sine egne tilbake, så han kunne reklamere med at pølsene og annet de lager var økologisk, og hadde gått på beite her oppe. Det kunne han ikke lenger.
Nå visste jeg tilfeldigvis at en annen bonde som driver tilsvarende var blitt utsatt for det samme.

Derfor mistenker jeg at slikt kjøtt blir snusket unna, fordi man vet at det er bedre. Hvem vet? Kanskje går det til slakterne selv, eller til noen restauranter med "gode forbindelser."

Jeg er og har vært hellig overbevist om at det finnes et parallelt marked i Norge for gode restauranter osv. Nøyaktig hvordan det fungerer aner jeg ikke, men de har åpenbart relativt stabil tilgang på prima vare, om det er direkte fra grossister, produsenter, fra sentrallager før andre får tilgang eller whatever.

Kanskje cruiser kan røpe noen yrkeshemmelighter

Det er selvsagt et paralellt marked her, vi har mange gode grossister som har ett nært forhold til mamge norske bønder, der utvikles, produseres og videreforedles mye kvalitetsvarer.

 

[Gjestemedlem]

Jeg må tilstå at jeg liker bedre og bedre årets protestaksjoner fra bøndene.

B�nder kj�pte �l for 100 000 i protest - nyheter - Dagbladet.no

.. men det er som man ser ikke særlig mye øl man får for 100.000 kr i Norge:

 

[cruiser]

Når denne tråden startet så trodde jeg at det var butikkene som var kjipe og nektet nordmenn vareutvalg. Nå er jeg rimelig overbevist om at det først og fremst er forbrukeren som er problemet, ting skal være billig, billig, billig og folk flest kan ikke eller gidder ikke å lage mat. Det er ikke denne tråden i seg selv som har påvirket meg til å endre standpunkt, men observasjon av hva folk faktisk handler når de er på butikken.

Jeg er rimelig overbevist om at de i stor grad er tillært. Alle butikker i Norge fører identisk vareutvalg, i alle fall på alt som selges i volum. Når alle butikker har samme utvalg, og prisene generelt er svært høye i Norge så er pris det eneste butikkene kan konkurrere på. Og stort sett alle reklamer og kampanjer handler om å liste opp prisene på de vanlige varene, slik at folk kan se om de er billigere enn nabobutikken.

Ikke så rart når pris er det eneste som skiller butikkene, og man skal være litt dum eller forfengelig om man foretrekker å kjøpe identisk vare 30% dyrere enn nabobutikken fordi denne ser fjongere ut.

Vi har 3-4 kjeder nå som kontrollerer 99% av markedet og de ønsker at det skal fortsette slik. Det eneste som kan stoppe dem og få dem til å tenke nytt er å fjerne tollmurene slik at det blir tillatt med konkurranse.



Folk ser forøvrig å pris i andre land også, men der er det i større grad en sammenheng mellom pris og kvalitet.

Hvis det er toll det står på, hvorfor er da situasjonen tilnærmet lik i Sverige og Danmark?

 

[Gjestemedlem]

Det er stor forskjell på Danmark og Norge når det kommer til pris, og det er et større utvalg i butikker og sortiment i Danmark også. Sverige har jeg ikke vært i på mange år så der vet jeg ikke hva ståen er.

Men hvorfor tror du det er såpass ensidig fokus på pris i Norge da?

Er det en genetisk defekt blant nordboere eller kanskje det er Vitamin D-mangel?

En grunn må det jo være.

 

[vredensgnag]

Du finner ikke den norske ensrettingen i vareutvalget i danske og svenske butikker. Den er nærmest unik og merkelig. Som nevnt tidligere gjør dette at norske kjeder kan konsentrere seg om å konkurrere på pris, siden varene i meget stor utstrekning er like i butikkene.
Selv når varene synes å være ulike, som brød/ulike pastaprodukter, viser det seg at de ofte er produsert samme sted, men gitt ulik innpakning. (F.eks. fikk samtlige norske matkjeder lasagna fra den samme fabrikken i Belgia, viste det seg, da man diskuterte hestekjøtt i lasagnaen.)

Noen få underavdelinger i kjeder differensierer på kjøttdisk/fiskedisk, men tar igjen så det monner ved at varene som er identiske i andre kjeder koster en del mer hos disse.

Når det gjelder folks tilberedningsevner, er det vel ikke å undres over at disse er dårlige. Folk har ikke tid, eller gidder ikke ta seg tid - og det er mengder av prosessert ferdigmat i salg, som kun krever minimal tilberedning. Enkelt sagt, når det faktisk finnes ferdigstekte pannekaker å få kjøpt, er utgangspunktet så dårlig at det nok ikke er folkeopplysning man bør satse på.

 

[cruiser]

Manglende interesse og vilje, kulturelt så kommer vi fra ett fattig bondesamfunn hvor mat har vært ett nødvendig "onde".

Danskene er også dominert av store kjeder og likt utvalg. I danmark som i resten av Europa er fag og torghandel på vikende front, store kjeder og billig industrimat tar stadig større markedsandeler. Så dette er ikke noe typisk Norsk fenomen.

 

[cruiser]

Du finner ikke den norske ensrettingen i vareutvalget i danske og svenske butikker. Den er nærmest unik og merkelig. Som nevnt tidligere gjør dette at norske kjeder kan konsentrere seg om å konkurrere på pris, siden varene i meget stor utstrekning er like i butikkene.
Selv når varene synes å være ulike, som brød/ulike pastaprodukter, viser det seg at de ofte er produsert samme sted, men gitt ulik innpakning. (F.eks. fikk samtlige norske matkjeder lasagna fra den samme fabrikken i Belgia, viste det seg, da man diskuterte hestekjøtt i lasagnaen.)

Noen få underavdelinger i kjeder differensierer på kjøttdisk/fiskedisk, men tar igjen så det monner ved at varene som er identiske i andre kjeder koster en del mer hos disse.

Når det gjelder folks tilberedningsevner, er det vel ikke å undres over at disse er dårlige. Folk har ikke tid, eller gidder ikke ta seg tid - og det er mengder av prosessert ferdigmat i salg, som kun krever minimal tilberedning. Enkelt sagt, når det faktisk finnes ferdigstekte pannekaker å få kjøpt, er utgangspunktet så dårlig at det nok ikke er folkeopplysning man bør satse på.

Hehe, illusjonen om utvalg basert på ulik innpakning men samme produkt er i mye større gra brukt i resten av Europa, her blir dere bare lurt..

 

[Gjestemedlem]

Norge er ganske unikt når det gjelder ensretting av produkter i butikkene.

Av alle plasser jeg har vært i verden er det vel kanskje bare i Tyrkia at jeg har sett noe lignende, men der er det til de grader kompensert med et fantastisk utvalg av fisk, kjøtt, frukt og grønsaker på de ukentlige (og permanente) markedene i byene.

Vi er et veldig lukket marked der noen få aktører tillates fullstendig dominans.

Det er ikke bra.

Og noe må gjøres.

 

[cruiser]

Norge er ganske unikt når det gjelder ensretting av produkter i butikkene.

Av alle plasser jeg har vært i verden er det vel kanskje bare i Tyrkia at jeg har sett noe lignende, men der er det til de grader kompensert med et fantastisk utvalg av fisk, kjøtt, frukt og grønsaker på de ukentlige (og permanente) markedene i byene.

Vi er et veldig lukket marked der noen få aktører tillates fullstendig dominans.

Det er ikke bra.

Og noe må gjøres.

Hele den europeiske dagvarehandelen domineres av ekstremt få aktører på leverandørsiden, hvor f.eks unilever og nestle er gigantiske aktører med enorme markedsandeler.

Det som skiller er selvfølgelig ferskvare, men det er her interesse, kunnskap og betalingsvilje kommer inn i bildet.

 

[Gjestemedlem]

Hele den europeiske dagvarehandelen domineres av ekstremt få aktører på leverandørsiden, hvor f.eks unilever og nestle er gigantiske aktører med enorme markedsandeler

Det finnes noen store aktører, og du nevner et par, men det er ikke de to du nevner som er årsaken til at det står ganske dårlig til i Norge.

I de fleste land i Europa er lokal produksjon og salg, markeder og nærhandel en god motvekt mot de store leverandørene. I Norge er dette nesten fraværende, fordi nesten ingen i landbruket gidder bryet med å selge sine egne produkter siden industrien og staten garanterer pengeflommen.

 

[cruiser]

Hele den europeiske dagvarehandelen domineres av ekstremt få aktører på leverandørsiden, hvor f.eks unilever og nestle er gigantiske aktører med enorme markedsandeler

Det finnes noen store aktører, og du nevner et par, men det er ikke de to du nevner som er årsaken til at det står ganske dårlig til i Norge.

I de fleste land i Europa er lokal produksjon og salg, markeder og nærhandel en god motvekt mot de store leverandørene. I Norge er dette nesten fraværende, fordi nesten ingen i landbruket gidder bryet med å selge sine egne produkter siden industrien og staten garanterer pengeflommen.

Slik er det også i Norge, men det er kun i de store byene man har marked for egne forretninger, der er de også tilstede. Det er heller ikke noe problem å dra på Meny i f.eks Seljord (lita bygd i vest telemark) å bestille antilope kjøtt. Vi har store grossister som køltzow og laks og vilt som spesialiserer seg på høy kvalitetsmat, disse kan levere til ferskvaredisker og kjøtthandlere i hele Norge.
Og jo, plenty av bønder som videreforedler og/eller leverer til disse grossistene.

 

[Larson]

Var det ikke forbrukermakt som var essensen i kapitalismen? at når produktet er dårlig så vil forbrukerne velge en konkurrent? Ser ikke akkurat ut som om forbrukermakten fungerer så godt når det kommer til påvirkning av kvalitet.

 

[nb]

Nå forutsetter du at forbrukere som kollektiv er opptatt av kvalitet, jeg ser lite som tyder på det i matveien og mye som tyder på det motsatte.

Det er ellers en litt underlig antagelse at kjedene har fått ensrettet utvalget så mye at de kan konkurrere på pris. Alt annet likt er jo pris det siste man vil konkurrere på, siden folk stort sett spiser en gitt mengde mat så burde det være mer lønnsomt å differensiere utvalget og ha høyere marginer. Volumene er jo mer eller mindre gitt, så er det innbyrdes konkurranse mellom kjedene hvem volumet går til. En annen bransje med veldig prisfokus er hvite- og brunevarer. Men går man på Lefdhal og skal ha en oppvaskmaskin kan man selv velge om man vil kjøpe en til 3000 eller en til 18000. Jeg vet ikke hvor stor markedsanel Elkjøp/Lefdahl og Expert har til sammen, men det er nok ganske mye. Like fullt har de altså et relativt vidt produktspekter og produkter i alle prisklasser. Det er altså ingen automatikk i at et fåtall store aktører medfører et minste felles multiplum.

 

[vredensgnag]

Omfattende matdistribusjon i et land som vårt er veldig dyrt grunnet avstander, og i tillegg forverret av spredt bosettingsmønster. Dermed er det lite å hente på hvert salgspunkt, i forhold til land der befolkningstettheten er større, avstandene relativt sett er mindre og distribusjonsnettverket dermed blir mer regningssvarende.

Dermed gjør man kalkyler. En del år tilbake hadde jeg litt å gjøre med toppledelsen i matvaredivisjonen til Orkla. På spørsmål om hvorfor de ikke satset på andre matvarekategorier enn frossent, tørt og hermetisk, fikk jeg til svar at "vi vil ikke ha ansvar forbi butikkveggen" og at "marginene var for små om de skulle satse på ferskvare."
Nå er det gått noen år og den divisjonen sliter, nordmenn er faktisk i ferd med å bli mer bevisste når det gjelder hva de legger i seg. Men det endrer likevel ikke på det faktum at vi har lange avstander og dyr transport. Kjølebiler, kvalifisert mottakspersonale i kjedebutikkene, etc., forutsetter en betalingsvilje vi nordmenn simpelthen ikke har, i stort nok antall.

Det kan være at dette gradvis blir bedre, jeg regner med at disse enorme kjøkkeninstallasjonene jeg ser i mange hjem faktisk brukes til annet enn Grandiosa. Men på generell basis tror jeg ikke man skal regne med at nordmenn skal gjennomgå brå oppvåkning til kulinarisk frelse på kort tid.

 

[nb]

Fisk er kanskje det beste eksempelet, man skulle jo tro at Norge bugnet over av fersk fisk, men dengang ei som de felste vet. Distribusjon av fisk stiller svært store krav til logistikken, fisk tåler brudd i kjølekjeden mye dårligere enn kjøtt og fisk blir på ingen måte bedre av å lagres, få henge litt og lignende. I den allerede lave betalingsviljen som finnes for mat generelt er den aller lavest for fisk. Muligens noe som henger igjen fra gammelt av, fisk har jo vært "gratis" for mange i generasjoner. En kompis av meg fra kysten betalte ikke noen gang penger for fisk før han flyttet hjemmenfra og begynte på universitetet. Fisk var noe som bare dukket opp - enten ved selvfiske eller ved at en nabo eller bekjent som hadde vært ute stakk innom med en bøtte fersk fangst eller en fiskebåt som kunne avse litt.

 

[cruiser]

Nå forutsetter du at forbrukere som kollektiv er opptatt av kvalitet, jeg ser lite som tyder på det i matveien og mye som tyder på det motsatte.

Det er ellers en litt underlig antagelse at kjedene har fått ensrettet utvalget så mye at de kan konkurrere på pris. Alt annet likt er jo pris det siste man vil konkurrere på, siden folk stort sett spiser en gitt mengde mat så burde det være mer lønnsomt å differensiere utvalget og ha høyere marginer. Volumene er jo mer eller mindre gitt, så er det innbyrdes konkurranse mellom kjedene hvem volumet går til. En annen bransje med veldig prisfokus er hvite- og brunevarer. Men går man på Lefdhal og skal ha en oppvaskmaskin kan man selv velge om man vil kjøpe en til 3000 eller en til 18000. Jeg vet ikke hvor stor markedsanel Elkjøp/Lefdahl og Expert har til sammen, men det er nok ganske mye. Like fullt har de altså et relativt vidt produktspekter og produkter i alle prisklasser. Det er altså ingen automatikk i at et fåtall store aktører medfører et minste felles multiplum.

Svarer på siste avsnittet er jo at en miele til 15 lapper og attpåtil fra tyskland er kvalitet, en billig elektrisk dings fra kina er ræl. Med mat så er det akkurat omvendt, 99 kroners mørbrad fra botswana er himmelen mens ett håndverksprodukt fra valdres el. er for fisefine ganer "og billig er like bra"

 

[JCP]

Fisk er kanskje det beste eksempelet, man skulle jo tro at Norge bugnet over av fersk fisk, men dengang ei som de felste vet. Distribusjon av fisk stiller svært store krav til logistikken, fisk tåler brudd i kjølekjeden mye dårligere enn kjøtt og fisk blir på ingen måte bedre av å lagres, få henge litt og lignende. I den allerede lave betalingsviljen som finnes for mat generelt er den aller lavest for fisk. Muligens noe som henger igjen fra gammelt av, fisk har jo vært "gratis" for mange i generasjoner. En kompis av meg fra kysten betalte ikke noen gang penger for fisk før han flyttet hjemmenfra og begynte på universitetet. Fisk var noe som bare dukket opp - enten ved selvfiske eller ved at en nabo eller bekjent som hadde vært ute stakk innom med en bøtte fersk fangst eller en fiskebåt som kunne avse litt.

Akkurat det vokste jeg opp med; farmor eller farfar kom inn og fortalte at den, eller den, hadde vært på sjøen og at det var spørsmål om vi trengte noe fisk. Og fisk fikk vi,- i mengder. I bytte, måtte vi si fra når vi hadde råmelk til kjelost.

Før gikk det et skille mellom laks og oppdrettslaks, oppdrettslaks var egentlig litt eksotisk og spesielt. Nå er det oppdrettslaksen som kalles laks mens laksen har blitt villaks. I tillegg kan vi nå spise, tidligere luksus, laks til det tyter ut av ørene fordi den er billig og tilgjengelig. Helt alminnelig torsk og sei er blitt dyrt og sjelden.

 

[cruiser]

En annen fasinerende greie er at nordmenn klarer å legge igjen 1.2 milliarder kroner i kassa på Egon, til tross for at man i de fleste store byer har mye bedre og billigere alternativer

 

[Gjestemedlem]

En annen fasinerende greie er at nordmenn klarer å legge igjen 1.2 milliarder kroner i kassa på Egon, til tross for at man i de fleste store byer har mye bedre og billigere alternativer

Nei det kan du si. Noe gjør de nok riktig.

Høy pris forleder folk til å tro at det er god kvalitet. Det er jo et tricks som funker like godt i kjøttdisken, og siden vi har blitt oppflasket med norturakjøtt så blir jo folk mild i blikket bare de klarer å sage gjennom kjøttstykket uten særlig motstand. Det skal nok ikke så mye til for å gjøre nordmenn fornøyd med biffer og lignende. Folk kjøper jo gjerne rundbiff og sager biffstykker av med spesialinnkjøpt bestikk som er skarpt nok til jobben. Det er et takknemlig segment å drive restaurant i, og når man bruker det man har lært fra successen med Peppes så er det ikke så rart at dette avanserte gatekjøkkenet går som det suser. De er jo flinke på å servere ganske raskt der i motsetning til mange andre regulære restauranter der det kan gå evigheter før det er din tur til å få bestille eller servering. De har også sentrale lokaler de fleste steder. Den har jo også uformaliteten som på en McDonalds eller pizzarestaurant. Det er viktig hvis de bare skal ha noe å spise før de fortsetter å drikke øl.

For noen er det jo også automatikk i hva de bestiller når de er ute å spiser: Biff ... i en eller annen variant, og gjerne med bearnaise og chips.

Men mat i forhold til pris er et annet kapittel. Men de gjør mye annet riktig som oppveier for svært mange mennesker.



Tror jeg vet om ganske mange andre steder der du får en middels priset hovedrett for 300kr som er litt mer spennende en det der.

Går man f.eks. på den absolutt beste og fineste restauranten i Bergen som er helt på michelinstjernenivå så slipper man unna med 650 kr for en 4-retters meny.

Meny | barerestaurant.no

Skal du ha en forrett og en dessert sammen med biffigulsosen, og en kopp kaffe på Egon havner du vel fort på 550kr.

Det er litt rart egenetlig.

Meny | barerestaurant.no

Egon | Matmeny

Man er sikkert mer stappmett når man går ut fra Egon rikignok, hvis det er målet.

 

[Gjestemedlem]

Vi man ha en klassisk biff i Bergen så er Naboen ingen dum plass. God restaurant med mat i mange prisklasser.

Plankstek Med Biff
188.-
Classic Swedish Sirloin ”Plankstek”
With Pommes Duchesse And Béarnaise

Svensk Middag - Naboen Pub & Restaurant

eller

Filet No 5
Indrefilet Av Okse Med Urtesmør No 5, Kjøkkenets Bønnemøte Og Maxim-Potet
268.-
Fillet Of Beef With Green Bean Salad, Bacon- And Herb Butter And Maxim Potato

http://www.grannen.no/a-la-carte

Og fremdeles godt under Egon i pris.

 

[cruiser]

En annen fasinerende greie er at nordmenn klarer å legge igjen 1.2 milliarder kroner i kassa på Egon, til tross for at man i de fleste store byer har mye bedre og billigere alternativer

Nei det kan du si. Noe gjør de nok riktig.

Høy pris forleder folk til å tro at det er god kvalitet. Det er jo et tricks som funker like godt i kjøttdisken, og siden vi har blitt oppflasket med norturakjøtt så blir jo folk mild i blikket bare de klarer å sage gjennom kjøttstykket uten særlig motstand. Det skal nok ikke så mye til for å gjøre nordmenn fornøyd med biffer og lignende. Folk kjøper jo gjerne rundbiff og sager biffstykker av med spesialinnkjøpt bestikk som er skarpt nok til jobben. Det er et takknemlig segment å drive restaurant i, og når man bruker det man har lært fra successen med Peppes så er det ikke så rart at dette avanserte gatekjøkkenet går som det suser. De er jo flinke på å servere ganske raskt der i motsetning til mange andre regulære restauranter der det kan gå evigheter før det er din tur til å få bestille eller servering. De har også sentrale lokaler de fleste steder. Den har jo også uformaliteten som på en McDonalds eller pizzarestaurant. Det er viktig hvis de bare skal ha noe å spise før de fortsetter å drikke øl.

For noen er det jo også automatikk i hva de bestiller når de er ute å spiser: Biff ... i en eller annen variant, og gjerne med bearnaise og chips.

Men mat i forhold til pris er et annet kapittel. Men de gjør mye annet riktig som oppveier for svært mange mennesker.

Vis vedlegget 261471

Tror jeg vet om ganske mange andre steder der du får en middels priset hovedrett for 300kr som er litt mer spennende en det der.

Går man f.eks. på den absolutt beste og fineste restauranten i Bergen som er helt på michelinstjernenivå så slipper man unna med 650 kr for en 4-retters meny.

Meny | barerestaurant.no

Skal du ha en forrett og en dessert sammen med biffigulsosen, og en kopp kaffe på Egon havner du vel fort på 550kr.

Det er litt rart egenetlig.

Meny | barerestaurant.no

Egon | Matmeny

Man er sikkert mer stappmett når man går ut fra Egon rikignok, hvis det er målet.

Klart det er Nortura sin feil det også, evt så kan det kanskje være manglende utforskertrang, vilje til å prøve noe nytt etc, man velger det vanlige og det som er lett tilgjengelig.

 

[vredensgnag]

Det skulle en østerriker i Tromsø før man begynte å spise steinbit og annen ufisk. Vi lærer, men det tar tid.

 

[vredensgnag]

Geelmuyden går til frontalangrep på landbrukets kampanje mot økologisk mat - veldig leseverdig.

Økologisk bakvendtland

 

[bambi]

En annen fasinerende greie er at nordmenn klarer å legge igjen 1.2 milliarder kroner i kassa på Egon, til tross for at man i de fleste store byer har mye bedre og billigere alternativer

Jeg har spist på Egon oppe ved Ullevåll en gang, og jeg syns de hadde god mat. En eller annen biffvariant med eplekake til dessert, og det stod ikke noe tilbake for maten jeg har fått på dyrere og mer "ordentlige" spisesteder i Oslo.

Men det er et inntrykk jeg har av matkultur i Norge, at det har fått en snobbefaktor. Når man ser hva folk deler av info på sosiale medier om den eksklusive maten og vinen de fortærer enten hjemme eller ute, hvis navn de ikke engang klarer å uttale, så får man et inntrykk noen ganger av at det er minst like viktig at andre får vite hva man spiser og hvor, som at man faktisk koser seg med og nyter det man spiser. Jo mer pretensiøst, jo bedre.

 

[vredensgnag]

Enig i at det er mye snobberi.
God mat krever ikke sidelange oppskrifter og omstendelig tilberedning - det beste er ofte det enkle. En god start er å sørge for at maten vi spiser er sunn, det er en utfordring i disse dager. Utdraget fra Geelmuydens bok, i linken under, er tankevekkende.

 

[nb]

En annen fasinerende greie er at nordmenn klarer å legge igjen 1.2 milliarder kroner i kassa på Egon, til tross for at man i de fleste store byer har mye bedre og billigere alternativer

Men det er et inntrykk jeg har av matkultur i Norge, at det har fått en snobbefaktor. Når man ser hva folk deler av info på sosiale medier om den eksklusive maten og vinen de fortærer enten hjemme eller ute, hvis navn de ikke engang klarer å uttale, så får man et inntrykk noen ganger av at det er minst like viktig at andre får vite hva man spiser og hvor, som at man faktisk koser seg med og nyter det man spiser. Jo mer pretensiøst, jo bedre.

Jeg ville aldri gått på Egon for å spise en biff med påmmfri og liksombernaise for 300 kroner. Det er basert på at jeg selv med den største letthet lager dette selv hjemme, sannsynligvis bedre og for en mye rimeligere penger. Dersom jeg skal på restaurant skal jeg enten 1) hygge meg sammen med noen over et kurant måltid eller 2) spise noe jeg aldri ville ha fått til å lage selv. For alternativ 1) er det jo ikke så nøye hva det er, men da ville jeg heller valgt en pub, en enkel restaurant eller lignende der maten koster mindre og de serverer noe annet en svindyr Ringnes pils til å skylle ned maten med.

Jeg bor forresten ca 100 meter unna en Egon, på de 3 årene jeg har bodd der har jeg aldri vært på restauranten, men jeg har lest menyen fra utsiden og undret meg over at noen er villige til å betale så mye for noe så ordinært. En restaurant som Egons driver primært med lokasjonsøkonomi, dvs ha restaurantene sine på steder der folk ferdes og stikker innom uten å reflektere veldig mye om hvorfor, hvordan og hva. Samme med Peppes etc.

 

[bambi]

En annen fasinerende greie er at nordmenn klarer å legge igjen 1.2 milliarder kroner i kassa på Egon, til tross for at man i de fleste store byer har mye bedre og billigere alternativer

Men det er et inntrykk jeg har av matkultur i Norge, at det har fått en snobbefaktor. Når man ser hva folk deler av info på sosiale medier om den eksklusive maten og vinen de fortærer enten hjemme eller ute, hvis navn de ikke engang klarer å uttale, så får man et inntrykk noen ganger av at det er minst like viktig at andre får vite hva man spiser og hvor, som at man faktisk koser seg med og nyter det man spiser. Jo mer pretensiøst, jo bedre.

Jeg ville aldri gått på Egon for å spise en biff med påmmfri og liksombernaise for 300 kroner. Det er basert på at jeg selv med den største letthet lager dette selv hjemme, sannsynligvis bedre og for en mye rimeligere penger. Dersom jeg skal på restaurant skal jeg enten 1) hygge meg sammen med noen over et kurant måltid eller 2) spise noe jeg aldri ville ha fått til å lage selv. For alternativ 1) er det jo ikke så nøye hva det er, men da ville jeg heller valgt en pub, en enkel restaurant eller lignende der maten koster mindre og de serverer noe annet en svindyr Ringnes pils til å skylle ned maten med.

Jeg bor forresten ca 100 meter unna en Egon, på de 3 årene jeg har bodd der har jeg aldri vært på restauranten, men jeg har lest menyen fra utsiden og undret meg over at noen er villige til å betale så mye for noe så ordinært. En restaurant som Egons driver primært med lokasjonsøkonomi, dvs ha restaurantene sine på steder der folk ferdes og stikker innom uten å reflektere veldig mye om hvorfor, hvordan og hva. Samme med Peppes etc.

Du har aldri spist der, men vet allikevel hvordan maten smaker? Fordi du har stått utenfor og lett hoderystende betraktet menyen som de mindre opplyste velger sine måltider fra?

Man kan forøvrig betale mye mer for biff med "påmmfri og liksombernaise" (sic) enn hva man gjør hos Egon, uten at det smaker noe mer ekstraordinært.

Men du har et poeng i det du kaller lokasjonsøkonomi. Når jeg var der var det om å gjøre å finne et sted med parkering og grei mat, rett etter jobb når man allikevel skulle noe i sentrum litt senere på kvelden. Da er det kjekt å kunne dra et sted som Egon hvor man vet hva man får, istedenfor å være nødt til å lete etter et random sted å spise og risikere å få kjip mat. Godt fornøyd med valget, ingen motforestilling mot å spise der igjen en annen gang jeg er skikkelig sulten.