druntblunt
Hi-Fi entusiast
Det finnes en Gud
Helt utrolig men hvis vi først skal leve i en fantasiverden hvorfor ikke tro at vi allerede er kvalifisert? Og hvorfor kun 3-1 seier? Jeg vil heller tro at vi vant 10-0Flere som har fått med seg at vi har fått Komiske Ali som landslagssjef;
H�gmo klar: - Vi m� t�rre � tro p� at vi vant i g�r - kultur - Dagbladet.no
Det vil aldri skje, fotball interessen vil være stor uavhengig av landslaget og/eller klubbfotballen. Vi som er oppvokst på 70 og 80 tallet under Tor Røste Fossen vet at fotball vil være stort uansett. Vi har blitt litt blaserte etter en kort suksessperiode med landslaget og Rosenborg på 90-tallet men jeg husker da godt hvordan vi hoppet i sofaen da Tom R Jacobsen og masse flaks ga oss 2-1 over Sveits i 1980. På den tid var kamper mot lag som Italia kun en formalitet og spørsmålet var bare hvor mye vi kunne begrense nederlaget.Jeg sitter med en ubehagelig følelse av at norsk fotball fort kan gå samme vei som norsk skøyesport. Det vil nok alltod være en viss fotballinteresse pga eksponeringen av utenlandsk fotball, men likevel......
Selvfølgelig forsvinner ikke fotballinteressen men den store forskjellen på dengang og nå er at vi får all fotball som spilles i Europa rett i stua, live som det heter. Man kan velge og vrake. Man ser ikke på Sogndal-Brann hvis Barcelona spiller samtidig for å si det sånn...Tilskuertallet går ned, TV2 flytter hovedkampen til en annen kanal. Norsk fotball er på et lavmål og jeg er redd den blir der en stund selv om noen hyper opp et par ungdommer som visstnok skal redde det hele. I mellomtiden ser vi heller på kvalitet og lar drømmerene drømme i fred.Det vil aldri skje, fotball interessen vil være stor uavhengig av landslaget og/eller klubbfotballen. Vi som er oppvokst på 70 og 80 tallet under Tor Røste Fossen vet at fotball vil være stort uansett. Vi har blitt litt blaserte etter en kort suksessperiode med landslaget og Rosenborg på 90-tallet men jeg husker da godt hvordan vi hoppet i sofaen da Tom R Jacobsen og masse flaks ga oss 2-1 over Sveits i 1980. På den tid var kamper mot lag som Italia kun en formalitet og spørsmålet var bare hvor mye vi kunne begrense nederlaget.Jeg sitter med en ubehagelig følelse av at norsk fotball fort kan gå samme vei som norsk skøyesport. Det vil nok alltod være en viss fotballinteresse pga eksponeringen av utenlandsk fotball, men likevel......
Det der er en farlig kortslutning. De som vokser opp i dag, vokser ikke opp på 70-tallet og har helt andre media- og sportspreferanser. Jeg tror heller ikke fotballinteressen forsvinner, men at den er for nedadgående, og at stadig mer av den fotballinteressen som gjenstår fokuserer på utenlandsk fotball som media- og underholdningsfenomen.Vi som er oppvokst på 70 og 80 tallet under Tor Røste Fossen vet at fotball vil være stort uansett.Jeg sitter med en ubehagelig følelse av at norsk fotball fort kan gå samme vei som norsk skøyesport. Det vil nok alltod være en viss fotballinteresse pga eksponeringen av utenlandsk fotball, men likevel......
Landslagets viktigste formål er en ting; vinne kamper. Det forsto Drillo. Utvikling av spill må foregå i klubbene; Eggen. Det man har gjort de siste årene, med å prøve å kjøpe seg til suksess, har ødelagt alt som RBK sto for; samhandling. Man kan ikke kjøpe seg til et godt lag i Norge. Men man kan gjøre laget bedre enn den enkelte spiller ved å trene på relasjonelle ferdigheter. Dette forsto Drillo og Eggen, på hver sin måte- uti fra hver sin virkelighet. Nå har vi, atter en gang, fått en landslagssjef som tror Norge kan vinne med å spille som Spania. Terje Tysland ga ut en låt på tidlig 80-tall, som beskriver hva det vil føre til;Mange har sett for mye på Spania og glemmer at med dårligere teknikk må det spilles annerledes. Eggen og Drillo skjønte det og trakk konskevensen av det, på hver sine måter (ingen overraskelse at konsekvensen ble annerledes for en landslagssjef som traff laget sitt noen få ganger i året, enn for en klubbtrener).
Poenget mitt var at det høres ut som om Norge var storheter i internasjonal fotball men sannheten er at vi hadde en kort periode på 90 tallet hvor vi konkurrerte med de beste. Interessen var stor før og har vært stor etter gullalderen. Det er forøvrig landslagsfotball jeg snakker om, den hjemlige ligaen har aldri vært veldig populær og det er ikke lenge siden det knapt ble vist norske kamper på tv.Selvfølgelig forsvinner ikke fotballinteressen men den store forskjellen på dengang og nå er at vi får all fotball som spilles i Europa rett i stua, live som det heter. Man kan velge og vrake. Man ser ikke på Sogndal-Brann hvis Barcelona spiller samtidig for å si det sånn...Tilskuertallet går ned, TV2 flytter hovedkampen til en annen kanal. Norsk fotball er på et lavmål og jeg er redd den blir der en stund selv om noen hyper opp et par ungdommer som visstnok skal redde det hele. I mellomtiden ser vi heller på kvalitet og lar drømmerene drømme i fred.Det vil aldri skje, fotball interessen vil være stor uavhengig av landslaget og/eller klubbfotballen. Vi som er oppvokst på 70 og 80 tallet under Tor Røste Fossen vet at fotball vil være stort uansett. Vi har blitt litt blaserte etter en kort suksessperiode med landslaget og Rosenborg på 90-tallet men jeg husker da godt hvordan vi hoppet i sofaen da Tom R Jacobsen og masse flaks ga oss 2-1 over Sveits i 1980. På den tid var kamper mot lag som Italia kun en formalitet og spørsmålet var bare hvor mye vi kunne begrense nederlaget.Jeg sitter med en ubehagelig følelse av at norsk fotball fort kan gå samme vei som norsk skøyesport. Det vil nok alltod være en viss fotballinteresse pga eksponeringen av utenlandsk fotball, men likevel......
Fotball konkurrerer med et bredere tilbud nå enn på 70/80 tallet med det gjelder for alle aktiviteter og har ikke noe å gjøre med landslagets innsats. Poenget mitt var at landslagets resultater i relativt liten grad vil påvirke interessen for fotball. Vi var bare ganske gode i en 7-8 år, det er ikke som med skøytesporten hvor vi var blant de beste i 50 år.Det der er en farlig kortslutning. De som vokser opp i dag, vokser ikke opp på 70-tallet og har helt andre media- og sportspreferanser. Jeg tror heller ikke fotballinteressen forsvinner, men at den er for nedadgående, og at stadig mer av den fotballinteressen som gjenstår fokuserer på utenlandsk fotball som media- og underholdningsfenomen.Vi som er oppvokst på 70 og 80 tallet under Tor Røste Fossen vet at fotball vil være stort uansett.Jeg sitter med en ubehagelig følelse av at norsk fotball fort kan gå samme vei som norsk skøyesport. Det vil nok alltod være en viss fotballinteresse pga eksponeringen av utenlandsk fotball, men likevel......
Vi har aldri vært en storhet i fotball, i beste fall et middelmådig kjedelig lag med flaks. Ikke så sikker på at landslaget er/har vært så populært, spørs veldig hvem man spiller imot, mot Italia var det bare 8 gangen det var over 25 000 på Ullevål siden `91. At vi er dårlige er egentlig greit nok det, vi publikum ser det men når vi har en landslagsjef som prøver å fortelle oss at vi egentlig er ganske gode så begynner det hele å se temmelig dumt ut.Poenget mitt var at det høres ut som om Norge var storheter i internasjonal fotball men sannheten er at vi hadde en kort periode på 90 tallet hvor vi konkurrerte med de beste. Interessen var stor før og har vært stor etter gullalderen. Det er forøvrig landslagsfotball jeg snakker om, den hjemlige ligaen har aldri vært veldig populær og det er ikke lenge siden det knapt ble vist norske kamper på tv.Selvfølgelig forsvinner ikke fotballinteressen men den store forskjellen på dengang og nå er at vi får all fotball som spilles i Europa rett i stua, live som det heter. Man kan velge og vrake. Man ser ikke på Sogndal-Brann hvis Barcelona spiller samtidig for å si det sånn...Tilskuertallet går ned, TV2 flytter hovedkampen til en annen kanal. Norsk fotball er på et lavmål og jeg er redd den blir der en stund selv om noen hyper opp et par ungdommer som visstnok skal redde det hele. I mellomtiden ser vi heller på kvalitet og lar drømmerene drømme i fred.Det vil aldri skje, fotball interessen vil være stor uavhengig av landslaget og/eller klubbfotballen. Vi som er oppvokst på 70 og 80 tallet under Tor Røste Fossen vet at fotball vil være stort uansett. Vi har blitt litt blaserte etter en kort suksessperiode med landslaget og Rosenborg på 90-tallet men jeg husker da godt hvordan vi hoppet i sofaen da Tom R Jacobsen og masse flaks ga oss 2-1 over Sveits i 1980. På den tid var kamper mot lag som Italia kun en formalitet og spørsmålet var bare hvor mye vi kunne begrense nederlaget.Jeg sitter med en ubehagelig følelse av at norsk fotball fort kan gå samme vei som norsk skøyesport. Det vil nok alltod være en viss fotballinteresse pga eksponeringen av utenlandsk fotball, men likevel......
Alt er relativt men på 90-tallet hadde vi en gullalder i norsk fotball sammenliknet med alle andre tidsepoker. Vi kunne da faktisk regne med at Norge ville produsere resultater mot selv de beste lagene og vi kunne regne med at RBK scoret mål på Lerkendal uansett om motstanderen het Real Madrid. Det er langt dit i dag men jeg har ikke sluttet å se fotball av den grunn.Ellers så undrer jeg meg på definisjonen av gullalder...
Knuste Nederland? Tror Bjørnebye sliter med balansenervene enda...det var flaks det^Landslaget på 90-tallet var svært bra til det som var viktig; vinne kamper. Da var det absolutt en storhet. Vi knuste England og Nederland i kvalifiseringen til VM 94. Man gledet seg til kampene, og man hadde en realistisk tro på at vi kunne slå hvem som helst. Hvilket vi også gjorde.
Eventyret RBK er noe annet enn landslaget...Alt er relativt men på 90-tallet hadde vi en gullalder i norsk fotball sammenliknet med alle andre tidsepoker. Vi kunne da faktisk regne med at Norge ville produsere resultater mot selv de beste lagene og vi kunne regne med at RBK scoret mål på Lerkendal uansett om motstanderen het Real Madrid. Det er langt dit i dag men jeg har ikke sluttet å se fotball av den grunn.Ellers så undrer jeg meg på definisjonen av gullalder...
Vi knuste Nederland sammenlagt i kvalifiseringen, ja. Å komme foran Nederland, er lik "knuse". Vi hadde dårligere spillere, men et bedre lag. Takket være Drillo, som skjønte hva som var viktig. Akkurat som Nils Arne Eggen. Har ingenting med flaks å gjøre, selv om kampen i Rotherdam ga meg flere hjerteinfarktKnuste Nederland? Tror Bjørnebye sliter med balansenervene enda...det var flaks det^Landslaget på 90-tallet var svært bra til det som var viktig; vinne kamper. Da var det absolutt en storhet. Vi knuste England og Nederland i kvalifiseringen til VM 94. Man gledet seg til kampene, og man hadde en realistisk tro på at vi kunne slå hvem som helst. Hvilket vi også gjorde.
09.09.92 | Oslo | SAN MARINO | 10-0 | G. Halle 3, R. Nilsen 2, K. Rekdal 2, G. Sørloth 2, E. Mykland |
23.09.92 | Oslo | NEDERLAND | 2-1 | K. Rekdal, G. Sørloth |
28.04.93 | Oslo | TYRKIA | 3-1 | K. Rekdal, J.Å. Fjørtoft, J.I. Jakobsen |
02.06.93 | Oslo | ENGLAND | 2-0 | Ø. Leonhardsen, L. Bohinen |
09.06.93 | Rotterdam | NEDERLAND | 0-0 | |
22.09.93 | Oslo | POLEN | 1-0 | J. Flo |
13.10.93 | Poznán | POLEN | 3-0 | J. Flo, J.Å. Fjørtoft, R. Johnsen |
10.11.93 | Istanbul | TYRKIA | 1-2 | L. Bohinen |
07.10.92 | Serravalle | SAN MARINO | 2-0 | J.I. Jakobsen, J. Flo |
14.10.92 | London | ENGLAND | 1-1 | K. Rekdal |
Det er en ting med oss som har vokst opp med det. Det er kanskje en annen sak med de oppvoksende generasjoner. Vil man ha tilskuere om 20 år som føler det på samme måte som oss? Jeg tviler faktisk mer og mer på det.Alt er relativt men på 90-tallet hadde vi en gullalder i norsk fotball sammenliknet med alle andre tidsepoker. Vi kunne da faktisk regne med at Norge ville produsere resultater mot selv de beste lagene og vi kunne regne med at RBK scoret mål på Lerkendal uansett om motstanderen het Real Madrid. Det er langt dit i dag men jeg har ikke sluttet å se fotball av den grunn.Ellers så undrer jeg meg på definisjonen av gullalder...
Flaks, eller godt forsvarsspill? Flaks kommer som oftest av at man er god på det man gjør. Uflaks kommer av at man ikke er god på det man gjør.Tallenes tale snakker godt nok de men å si at vi ikke hadde flaks i Rotterdam er det samme som en fornektelse. Det er ikke ofte et lag blir så rundspillt men likevel får med seg et poeng...men det er lov å ha flaks..
Og slikt skaper interesse.^Landslaget på 90-tallet var svært bra til det som var viktig; vinne kamper. Da var det absolutt en storhet. Vi knuste England og Nederland i kvalifiseringen til VM 94. Man gledet seg til kampene, og man hadde en realistisk tro på at vi kunne slå hvem som helst. Hvilket vi også gjorde.
02.06.96 | Oslo | ASERBAJDSJAN | 5-0 | S. Solbakken 2, O.G. Solskjær 2, F. Strandli |
09.10.96 | Oslo | UNGARN | 3-0 | K. Rekdal 3 |
10.11.96 | Bern | SVEITS | 1-0 | Ø. Leonhardsen |
30.04.97 | Oslo | FINLAND | 1-1 | O.G. Solskjær |
08.06.97 | Budapest | UNGARN | 1-1 | P. Rudi |
20.08.97 | Helsinki | FINLAND | 4-0 | S. Solbakken, P. Rudi, J. Flo, T.A. Flo |
06.09.97 | Baku | ASERBAJDSJAN | 1-0 | T.A. Flo |
10.09.97 | Oslo | SVEITS | 5-0 | J.I. Jakobsen, S. Solbakken, D. Eggen, E. Østenstad, T.A. Flo |
Der er vi enige...Flaks, eller godt forsvarsspill? Flaks kommer som oftest av at man er god på det man gjør. Uflaks kommer av at man ikke er god på det man gjør.Tallenes tale snakker godt nok de men å si at vi ikke hadde flaks i Rotterdam er det samme som en fornektelse. Det er ikke ofte et lag blir så rundspillt men likevel får med seg et poeng...men det er lov å ha flaks..
Men, som sagt, den kampen var særdeles hard helsemessig
Hadde vi spilt i denne gruppen i dag, ville vi hatt mer enn nok med å holde San Marino bak oss....
Nils Arne Eggen er unik spør du meg.I mine øyne en av verdens absolutt beste trenere.Et av Nils Arne Eggens postulater er at man må øve på det man er god på. Altså bli enda bedre der man har ferdigheter, både som lag og enkeltspiller. Han beviste gang på gang at han hadde rett. Å prøve å vinne ved å prøve på noe mange andre er mye bedre på, fungerer dårlig.
Det kan være flere grunner til at Drillo ikke lyktes like godt i sin andre periode. Min teori er at spillerne ikke utførte de oppgavene de fikk like lojalt som på 90-tallet. Egoet hos enkeltmennesker nå er mye større enn da. Slik jeg opplevde den siste perioden, spilte laget tilnærmet likt 90-tallet den første tiden. Resultatene var bra, og det gikk bra i kvalifiseringen til EM. Så kunne man merke at presset om et mer spillende lag gradvis vant fram. Jeg mener å huske at dedikasjonen hos spillerne ble dårligere. Man glemte det man var god på. Hadde man fortsatt å følge spillemønsteret, hadde vi kanskje kommet til VM.Lars_erik,du har sikkert rett. Jeg husker ikke eksakt hvem som spillte under Drillo på 90tallet. Solskjær var der ivertfall,og han er vel sammen med Carew en av de norske spisser som har prestert på høyest nivå internasjonalt.
Vi hadde vel forsvarere som spillte på høyere nivå enn det vi har nå.
Okke som.Jeg også har veldig gode minner fra resultatene til Drillo og Norge på 90-tallet.Drillo var tidlig ute med noe av det mest defensive og forsiktige som vel har eksistert av fotball siden tidenes morgen.For folk utenfor Norge så er det vel noe av det minst underholdende fotball man har sett.
Men Drillo var tidlig ute med noe som har blitt mer og mer vanlig.Fokus på defensiv trygghet og det å ta minimalt med sjanser.
Det så vi i Drillos siste periode at nå var han ikke lenger alene om å mestre den øvelsen.
Fotball har forandret seg og folk har blitt mer og mer kravstore.
Å komme seg unna med kun 1 måls tap mot England i en treningskamp var sikkert en gang sett på som en stor opplevelse.
Jeg syns heller ikke det var noe spessielt å glede seg over i kampen mot Italia men det var en brukbar 1.omgang.Vi spillte tross alt mot Italia og prøvde til tider å stå høyt og spille mot de.Du kan tro Drillo hadde turt noe slikt.
Men jeg er enig det ble for lite trøkk og for lite målrettet på siste tredjedel.Forstod lite av det tikitaka greiene Dæhli og co holdt på med på høyresiden til tider.Det handler tross alt om å score mål ikke prøve på flest mulig pasninger på et 3kvadrats område ute ved dørlinja 30 meter fra mål.
Men jeg har litt troa på at det kan bli bedre etter hvert
Melder meg på der Et nyre må da gå an å hoste opp!Nils Arne Eggen er unik spør du meg.I mine øyne en av verdens absolutt beste trenere.Et av Nils Arne Eggens postulater er at man må øve på det man er god på. Altså bli enda bedre der man har ferdigheter, både som lag og enkeltspiller. Han beviste gang på gang at han hadde rett. Å prøve å vinne ved å prøve på noe mange andre er mye bedre på, fungerer dårlig.
For så vidt enig i at han mente man skulle øve på det man er god på,men først og fremst ville han vel at et lag skulle øve på å angripe og score mål.Han hadde ikke i utgangspunktet bedre spillere enn Drillo å jobbe med,likevel jobbet de med nokså dramatisk motsatt innstilling spør du meg.
Men for all del,Drillo er en fantastisk fotballtrener! Det er bare det at jeg foretrekker Eggen og Klopp 10 av 10 ganger sett fra et underholdnings ståsted.
Har enda ikke helt gitt opp drømmen om å få se han trene Rosenborg igjen. O lykke! Eggen sjefet med Brutterns velsignelse -adressa.no
Lurer på om jeg skal donere ene nyra mi.....
Begge var svært viktige for norsk fotball. Det man dessverre har sett etterpå, er at mange har glemt at det var disse to som skapte resultatene. Det var ikke fabelaktige spillere, men fabelaktige trenere. RBK har nærmest hånet og latterliggjort NAE de siste fem årene. Skammelig! Og "halve" Norge mener- med Morten Pedersen i spissen- at Drillo har ødelagt norsk fotball. Også skammelig!En stor forskjell på de to herrer var at NAE heller vant 4-3 enn 1-0...
Skal jeg bare sende han en mail da og si han kan regne med 2 nye nyrer på mandag?Melder meg på der Et nyre må da gå an å hoste opp!
Når det gjelder forskjellene på Drillo og Eggen, kommer en del av verden de levde i. Eggen var på treningsfeltet hver dag med spillerne- Drillo annenhver måned. Selv syns jeg landslaget også var stor underholdning, all den tid vi målte oss med de aller, aller beste.