Hørte på radioen i dag, P2. Diskusjon rundt kvalitet på norsk potet. Den er jo ikke pen nok for forbrukerne og det tapes terreng til den franske Amadinepoteten som ser veldig pen ut i butikk. Mottakerleddet vil stramme til kvalitetskravene og i realiteten senke den delen av norsk produksjon som går som salgspotet i butikk. For bøndene vil det selvfølgelig bety lavere pris da potet til chips, mos og sprit er dårligere betalt. Programleder på hugget og fyrte løs.
Mot slutten av innslaget nevnte bonden, nærmest i en bisetning at det ikke var enkelt å konkurrere med de franske potetene som var veldig pene og holdt seg godt pga at de sprøytes med antispiremiddel, klorprofan. Dette var tydeligvis helt ukjent for programlederen og hun tok straks tak i dette. Hun ble tydelig litt satt ut av at de franske potetene sprøytes med dette kjemikaliet, fikk høre at det heller ikke er merket skikkelig (kun med franskspråklig merking på pakkene, ikke krav om annet) og dette er altså forbudt brukt i Norge. Grossistfyren (Bama muligens) trakk på skuldrene og mente 'ingenting' om klorprofan, og det sendes ut Amadine som førstevalg til kunder selv om de helst vil ha norske poteter iflg en intervjuet kunde. Bonden virket lettere oppgitt over nok et umulig skjønnhetsideal som påskudd til å presse pris. Programlederen tydelig ukomfortabel med at potetene hennes er kjemikaliesprøyta uten at hun visste det.
Hva kan vi lære av dette?
- Alt handler om pris og utseende, enten man er tenåring eller potet.
- Norske bønder avkreves å konkurrere både på pris og "utseende" selv om man driver i et av verdens topp tre høykostland og ikke kan ta billigste kjemiske utvei som de man konkurrerer med/mot. (kan nevne at norsk kålrot lett utkonkurreres av skotsk kålrot da det nå ikke sprøytes mot ugress og kålrotflue i norske åkre, man bruker alternative metoder som er dyrere og mer arbeidskrevende. Riktig gjettet; importert kålrot har ikke samme krav og er gjennomsprøytet. Men billig og pen er den)
- Folk kjøper med øynene. Bare maten er pen så selger den. At den er kjemisk pen får ikke folk med seg, enten det er potet som ikke spirer epler som aldri råtner osv.
- Folk er heller ikke klar over at importert mat ikke er underlagt de samme strenge produksjonsrammene som norsk mat, være det seg plantevernproblematikk eller produksjonsvilkår/dyrevern. En ting er konkurransevilkårene vis a vis norske bønder, verre er det at norske forbrukere blir eksponert for langt mer tvilsom kjemi enn de er klar over da de fleste tror at alt blir passet på av en eller annen. EØS-avtalen regulerer faktisk på hvilken måte Norge får lov til å kontrollere importert mat på også, igjen riktig gjettet; vi får ikke lov til å kontrollere veldig mye, bare stikkprøver langt under signifikant deteksjonsnivå.
- Matimportører, kjeder og resten av kostebinderiet gir faen så lenge de tjener penger, foreløpig er det lite aktuelt å la biologiske vurderinger overstyre de rådende frihandelsidealer, ref Blåfjelldal, Elvestuen, Hegnar og en million andre tilsvarende figurer.
- Bøndene kjemper en forgjeves kamp om sannheten rundt maten. På samme måte som klorprofan i franskpotetene ble møtt med et skuldertrekk fra importøren, kostet det heller ikke mer enn et skuldertrekk å droppe en hundreårig fjørfeavl i Norge med kontinuerlig import av resistente bakterier som resultat. Vi mister biologisk mangfold i et rasende tempo pga at det ikke er beitedyr igjen de fleste steder, gamle husdyrraser er ulønnsomme og snart borte, nye skadegjørere, biller og insekter introduseres stadig vekk pga vettesløs import av alt mulig i grøntsektoren. Det står dårlig til med humlene og biene. Kort sagt, vi holder på omtrent som om vi er siste generasjon for alt. Er du bonde eller fagmann innenfor biologi er det ikke vanskelig å se dette. Det tragiske er at man øyeblikkelig blir stemplet som inhabil eller en talsmann for særinteresser når man taler yppersteprestene (dogmatiske politikere og økonomer) imot.
OK, kan hende litt mye hørt ut av en litt for skarp progamlederstemme, en kjøligkorrekt grossiststemme og en trett bonde, men jeg vet jeg har rett.