Dette lover godt for resten av dagen når man starter med en ny utgave av HFS! Slett ikke verst...
Som noen sikkert har lest loddet jeg stemningen for noen hjemmebesøk når jeg likevel var i Hedemarken denne uken. Det endte med en massiv respons, så noen tar jeg denne uken, og resten gir meg en gylden anledning til å besøke svigers litt oftere. Har jeg først fått en invitasjon hos RBN og Haavard skal jeg benytte meg av den!
Den som sa seg villig til å starte turneen var Bluesbreaker. Flere har nevnt at han bor langt inni skogen, og de tar slett ikke feil. Når jeg trodde jeg ikke kom mye lengre opp i de Hamarske skoger så skulle jeg ta en høyresving og litt videre. Her ble jeg møtt Rune som rast viste seg å være en svært så hyggelig vert, og ikke minst en svært så vennelig New Foundlandshund.
Midt i stua står ett par høyttalere jeg har hørt snakket om i flere år, men aldri fått sjansen til å få høre før nå. Magnepan 1.6
Etter å ha hatt elektrostater selv så er jeg til en viss grad kjent med panelht, men dette er en annen teknologi og ikke minst en helt annen lyd etter min mening.
forsterkeren som står og varmer rørene sine er også en helt ukjent kar, en integrert forsterker bestykket med 6550 rør av merket Octave. Jeg forsto det slik at det ikke er mange slike i Norge, med tanke på både byggekvalitet og det jeg fikk høre i går er det i grunn rart det ikke står flere i de Norske hjem.
Denne får selskap av en Ortofon ST-80 step-up som jeg i farten glemte å ta bilder av. Alt i alt ligger alt til grunne for at vinyl avspilling burde være ivaretatt.
Spesielt når vi kommer til hjertet av anlegget som består av en TW-Acoustics spiller med 10.5" TW arm og ikke minst en Ortofon Cadenza black pickup.
Dette er en gigantisk massiv spiller som er stappet med nydelige detaljer hele veien. Som fks pulsar points under føttene. At verten har plassert den på en acryl plate med Audio Tecnhnica føtter gjør heller ingenting for den estetiske helheten.
Helt i bunn av oppsettet står en REL sub og skinner takket være den sorte pianolakken. Verten var bekymret for om det ble for mye bass, men for ett basshue som meg så var dette akkurat passe, og den integrerer seg sømløst med resten av oppsettet så en grunnmur i bunn er godt ivaretatt.
Så til musikken, Rune setter på skiver etter skiver og uansett hva som blir satt på blir jeg sittende nærmest litt fnisende over det enorme lydbildet som sprer seg. Det er vanvittig med detaljer og rom som blir presentert uansett hvilken sjanger som blir satt på. Jeg legger stadig merke til ørsmå detaljer på kjente sanger som jeg ikke har lagt merke til før. Stemmer og spesielt akustiske instrumenter blir etter min smak presentert på en veldig naturlig måte, og hele anlegget skaper en illusjon av å sitte på en liten intim konsert. Selv om Magnepan ikke har like mye attack som jeg er vant til og foretrekker så er det ingen som helst grunn til å si at Magnepan ikke kan spille rock! The Clash sin klassiske London calling rocker i aller høyeste grad i stua til Rune!
Etter en kveld med mye spennende og variert musikk som virkelig fikk vist hvor allsidige disse store panelhøyttalerne er.
var det på tide å takke for meg og prøve å finne veien nedover og hjem igjen.
Tusen takk for at jeg fikk komme på besøk og oppleve dette Rune, det var helt klart en vanvittig god start på høstferien! Tar gjerne turen igjen ved en senere anledning.
Så var det bare å ladde kameraet om enn så dårlig det er og prøve å finne veien til godeste HCS senere idag!
