Hvordan kritiserer du Islam uten å kritisere muslimer? Kan man f.eks. kritisere homofili uten å kritisere homofile eller kritisere musikk uten å kritisere musikkelskere?
I det store og hele er det å være muslim egentlig helt adskilt fra Islam. Det betyr kun at du er født inn i en bestemt familie, klan, kommune, land etc. hvor menneskene er definert som muslimer. Man er født som muslim, selv om man aldri har den ringeste anelse om hva religionen handler om. At du er muslim betyr bare at du tilhører en gruppe mennesker hvor Islam en den dominerende religionen. er du født i Tyrkia f.eks. er det 995 sannsynlig at du er klassifisert som muslim, enten du er religiøs eller ikke. Mange steder der Islam har makt er det også forbudt å velge bort Islam, eller prøve å forandre Islam.
Det gir derfor ikke noen større mening å hate muslimer enn det gjør å hate Osloværinger, fordi de er født i Oslo eller av foreldre som er født i Oslo.
Islam derimot er et sett med ideer, lover, regler, påbud, forbud, straffer, forestillinger, historier, forklaringer etc. Mesteparten henger ikke på greip annet enn fordi det er limt fast i den, og du får den gjennom brystet om du ser noe som faller av.
Dette kan man kritisere, være uenig i, hate og håne ... i alle fall bør det være slik. Slik er det med andre ideer, politiske retninger, filosofier og lignende.
Det er hovedforskjellen. Så er det også forskjell på muslimer:
1. Den rent demografiske inndelingen presentert over
2. Mennesker som aksepterer det som en kulturell bakgrunn, uten å mene så mye med det. Annet enn at de feirer ID i stedet for Jul eller noe slikt.
3. Du har de som tror på historiene, tilber og følger idegrunnlaget uten å henge seg opp i hverken sin neste, nabo eller blande seg opp i politikk.
4. Så har du dem som tar hele pakken, og som omfavner Islam som den eneste rette vei, både for mennesker og samfunn. Disse politiske aktive er ikke bare muslimer, men islamister. De kan man sammenligne med tilhengere av andre politiske retninger.
5. Så har du de ekstreme, som ikke skyr noen virkemidler for å fremme Islam og i all dens detalj og bokstav.
..
De to siste gruppene anser jeg som fritt vilt, og det samme gjelder ideologien og forestillingene. Det er ikke anderledes å kritisere dette enn kommunisme, nazisme, fascisme eller andre helhetlige samfunnssystemer.
De tre første bør man være mer varsomme med. At de blir såret, eller føler seg krenket, eller noe slikt på vegne av sin "identitet" for di man retter kritikk mot Islam som system/religion skal man ignorere. Det får de bare leve med.
Men det er ikke det samme som å kritisere dem som demografisk gruppe, og tilegne dem et ansvar for noe de ikke har den ringeste påvirkning over, har valgt selv eller kan gjøre noe med.
Så derfor trenger vi å ta vare på muslimer, men ødelegge Islam.
Håper det gir mening.
---
Når det gjelder homofile/homofili. Man kan vel kritisere så mye man vil, men det blir litt som å kritisere rødhårede med fregner. Du kan kamuflere dem og ignorere dem, sogar farge dem, men kritikk får det ikke til å forsvinne mer enn å kritisere regnet skaper skyfri himmel. Noen land har derimot regler for seksuell og romantisk omgang mellom mennesker, og her kan de velge å inkludere homofili hvis det er politisk makt bak dette. Det ser du mange plasser rundt i verden. Men dette rammer også mennesker som ikke velger selv, de velger kun hvordan de vil leve og innrette seg.
Musikk/musikkelskere. Ja, jeg skal love deg at jeg er istand til å kritisere mange typer musikk selv om det finnes mennesker som elsker det. Hva folk liker, velger eller foretrekker gir null beskyttelse mot ramsalt kritikk av det de elsker. Her er det igjen en ide, et produkt eller en fremførelse som er kritikkens mål, ikke dem som er dypt uenig i kritikken.