Final
Hi-Fi freak
Synes Fidelity var underholdende og et tildels godt blad. Danske High Fidelity hadde en mer seriøs og nøytral tilnærming. Man behøvde ikke lese fullt så mye mellom linjene.En test av hifi-utstyr er selvsagt farget av smak. Men man skal tørre å si hva man smaker, det er mer nyttig for meg som leser. Det er ikke middagen til kjæresten man evaluerer.Objektive tester av dingser kan aldri inneholde annet enn målinger. Det hadde vel vært fryktelig kjedelig lesing for de fleste av oss.
Min påstand er at alt er ikke relativt og en smakssak. Noen produkter er faktisk betydelig bedre enn andre. Dette kan være vondt å lese om hvis man har fått et sterkt eierforhold til et produkt. HIFI bransjens og entusiastenes manglende vilje til å skille skitt og kanel er en årsak til at verden ikke går så mye fremover.
Tenk om det var slik på andre områder:
- Blader om byggeteknikk som anbefalte tommestokker som var lengre enn andre, fordi det er det man liker.
- Klokkemagasiner som anbefaler klokker som går for fort, fordi man mener det er viktig å være tidlig ute
- TV magasiner som anbefaler skjermer med grønnstikk fordi gresset ser penere ut på bilder med litt ekstra grønnskjør.
Ønsker vi High Fidelity - dvs høy troskap overfor kilden? Eller ønsker vi Infidelity - lav troskap overfor kilden, fordi lyd er en såkalt smakssak og blir "bedre" da?
Final