Hardingfele
Æresmedlem
Kikker man på oversikten over Sveriges statsgjeld, vil man se at denne falt under Sossarna, og at den har føket i været under Reinfeldt.
Hvorvidt det, med Gjestemedlems ord, er en sosialistisk favorittgren å være generøs kan diskuteres friskt. Hele poenget med fagforeninger, for eksempel, var å samle ressurser til fordel for disses medlemmer, gjerne på bekostning av dem som stod utenfor.
Innvandringspolitikken i Skandinavia er en uheldig konsekvens av at man ikke visste å sette grenser og av at man hadde et velutviklet hjelpeapparat hvis oppgave var å bistå trengende. Var man i landet, fikk man rett til bistand. EØS-regler bidrar, siden man plikter å gi tilflyttede samme bistandsmuligheter som dem man gir til opprinnelige borgere.
Den største utfordringen er å gjøre noe med de mange dusin virksomheter, hjelpeorganisasjoner, mottak o.a. (som dekker hele paletten av partifarger), som lever av utstrakt kollektiv generøsitet og som utgjør en multimilliardindustri. Disse har vært mektige pådrivere for å øke bevilgninger og innsatsområder, til man altså har dagens tilstander. Pådriverne er glade i argumentet om at "vi er så rike, så dette har vi råd til," men lukker øynene for de langsiktige konsekvensene av hva man er med på.
Mottaksindustrien alene utgjør i dag en viktig arbeidsplassressurs rundt omkring i bygde-Norge og mens alle er enige om at "noe må gjøres med innvandringen," rustes det straks til motstand om det kommer forslag om nedlegging av lokale asylforetak.
Vi har klart å lage en gordisk knute av det hele og resultatet vil være stadig høyere konfliktnivå på dette området. Så får man heller ta belastningen med å ikke bli sett på som et medmenneske fordi man mener at et land bør se til sitt og sine, før det begynner å spre om seg med godvilje og ressurser.
I UK har Cameron nå forlangt at EU må akseptere at landets velferdsressurser er noe man først får rett til etter minst fire år i landet, samtidig som han ønsker å forby utbetaling av velferdsgoder til familiemedlemmer bosatt utenfor UK.
"Those who want to claim tax credits and child benefits must live here and contribute to our country for a minimum of four years," sa han nylig. Det virker ganske så fornuftig, spesielt i lys av at et lands opprinnelige borgere (etniske og andre) ideelt sett har bidratt gjennom tiår for å være berettiget til velferdsgoder.
BBC News - David Cameron urges EU support for migration plans
Det frisleppet vi er i gang med garanterer at vi vil få en langt verre konflikt i nær fremtid.
Hvorvidt det, med Gjestemedlems ord, er en sosialistisk favorittgren å være generøs kan diskuteres friskt. Hele poenget med fagforeninger, for eksempel, var å samle ressurser til fordel for disses medlemmer, gjerne på bekostning av dem som stod utenfor.
Innvandringspolitikken i Skandinavia er en uheldig konsekvens av at man ikke visste å sette grenser og av at man hadde et velutviklet hjelpeapparat hvis oppgave var å bistå trengende. Var man i landet, fikk man rett til bistand. EØS-regler bidrar, siden man plikter å gi tilflyttede samme bistandsmuligheter som dem man gir til opprinnelige borgere.
Den største utfordringen er å gjøre noe med de mange dusin virksomheter, hjelpeorganisasjoner, mottak o.a. (som dekker hele paletten av partifarger), som lever av utstrakt kollektiv generøsitet og som utgjør en multimilliardindustri. Disse har vært mektige pådrivere for å øke bevilgninger og innsatsområder, til man altså har dagens tilstander. Pådriverne er glade i argumentet om at "vi er så rike, så dette har vi råd til," men lukker øynene for de langsiktige konsekvensene av hva man er med på.
Mottaksindustrien alene utgjør i dag en viktig arbeidsplassressurs rundt omkring i bygde-Norge og mens alle er enige om at "noe må gjøres med innvandringen," rustes det straks til motstand om det kommer forslag om nedlegging av lokale asylforetak.
Vi har klart å lage en gordisk knute av det hele og resultatet vil være stadig høyere konfliktnivå på dette området. Så får man heller ta belastningen med å ikke bli sett på som et medmenneske fordi man mener at et land bør se til sitt og sine, før det begynner å spre om seg med godvilje og ressurser.
I UK har Cameron nå forlangt at EU må akseptere at landets velferdsressurser er noe man først får rett til etter minst fire år i landet, samtidig som han ønsker å forby utbetaling av velferdsgoder til familiemedlemmer bosatt utenfor UK.
"Those who want to claim tax credits and child benefits must live here and contribute to our country for a minimum of four years," sa han nylig. Det virker ganske så fornuftig, spesielt i lys av at et lands opprinnelige borgere (etniske og andre) ideelt sett har bidratt gjennom tiår for å være berettiget til velferdsgoder.
BBC News - David Cameron urges EU support for migration plans
Det frisleppet vi er i gang med garanterer at vi vil få en langt verre konflikt i nær fremtid.