|
Klassisk; hva hører du på nå?
- Trådstarter berxter
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Jeg kjøpte den og svært mye annet under Platekompaniets julekampanje. De hadde en god del produkter til greie priser i utgangspunktet, og med 30% avslag på toppen av det igjen. Dessverre varte kampanjen bare en kort periode. Det freser inn pakker hver dag fremdeles, visstnok fordi de har leveringsproblemer hos leverandørene sine. Fint nok, siden prisene blir så fordelaktige.
Det er blitt slik at en må regne litt nøye på sluttprisen ved kjøp fra utlandet, og det har ført til at jeg følger mer oppmerksomt med på hjemlige tilbud. Amazon UK og Presto Classical har likevel altfor mange gode tilbud til at en klarer å la være. Noen ganger må en bare ha, og dette kan være en av dem, berxter. Rundt 20 kr per CD er absolutt til å leve med. Og for en gangs skyld hadde jeg ikke over halvparten fra før.Må innrømme at jeg har et selvpålagt innkjøpsstopp nå. Jeg har ikke bestilt noe etter nyttår, og skal ihvertfall holde meg til over påske. I de siste dagene (bestillinger fra før nyttår) har jeg fått følgende inn døren:
+ en hel del enkeltCDer. Det er jo blitt en mani - nå trenger jeg en pause.
Jeg trøster meg med at det må være verre laster enn tidvis og delvis samlemani av klassisk musikk, selv om varseltrekanten alltid befinner seg et sted mellom ytterkanten av eller absolutt midt i synsfeltet. Akkurat nå har også jeg kjøpestopp frem til neste vinylrunde i København i slutten av februar.
Når det er sagt, så var det en riktig sveisen ladning du hadde fått der, otare. Ingen svake ledd der, nei. Det er jo det som gjør det så vanskelig; overfloden av superattraktive utgivelser vil ingen ende ta.
Nå går Monteux/WPO i Haydns hundreogførste her i biblioteket: Topp musisering og du verden for en griselekker strykerklang i disse Decca-opptakene fra 1959.
Etterpå blir det nok en runde med Pohjolas datter, et av Sibelius' tonedikt jeg ikke har oppdaget for fullt før i det siste. I denne utgaven:
I denne boksen er det mye bra. Alle med interesse for Sibelius kan finne mye å glede seg over i den, vil jeg tro. Jeg har mye Sibelius og mer er på vei, men noen ganger vet man at her er mange gode timer i vente.
Hvis du er interessert i Sibelius, må du jo ha denne:
Jeg har den, men er ikke kommet lenger enn til vol. 7, så jeg har enda 6 vol igjen å kose meg med. Dermed er det ikke sagt at det ikke kan være alternative innspillinger som kan være verdt å ha.
Jeg har ikke den boksen, men har vurdert å skaffe meg den på et tidspunkt. Den frister.
Postmannen kom blant annet med Mackerras/SCO i Mozart i dag. Den ledsager ettermiddagskaffen nå, eller snarere omvendt. Hvis noen skulle lure på hva som er vitsen med SACD, er det bare å gå til anskaffelse. Linn er strålende på dette, og oppløsningen i stille partier minner om prima vinyl. (SACD for øyeblikket via Denon DCD-2010AE). Tolkningene gir ny input på denne ofte hørte musikken.
Curzon i Mozart er noe spesielt, men ante ikke at denne var i denne boksen. Snappet med meg et av noen få eksemplarer til ca 50 Euro på amazon.de som otare nevner. Men jeg måtte være veldig kjapp! Det kjøpes CDer fortsatt, men prøver å sette på bremsene (og lykkes tidvis).Szell, WPO og Curzon spiller Mozart så en nesten må miste pusten. Alle var åpenbart i toppform disse desemberdagene i Sofiensaal i 1964. Culshaw og gjengen fikk med seg alt sammen: Luftig, åpent, klangfullt og dynamisk til tusen, med i mine ører ideell balanse mellom solist og orkester.
Jeg lytter til en utgave fra boksen Decca.Wiener Philharmoniker The Orchestral Edition, forøvrig den lekreste boksen jeg har hatt i hende noen gang. Bildet under er bare en illustrasjon.
Uansett, det er en fantastisk ting å oppleve den unike, dype saligheten som er å finne hos Mozart i sjeldent gode opptak som dette.
Jeg gikk på en smell med Alia Vox salget hos Presto i dag. Savall i godt utvalg for små penger ble uimotståelig.
Nå er Melnikov i sving med Shostakovich' preludier og fuger (Harmonia Mundi), det er helg for en stakket stund og livet er godt med god musikk. Melnikov er virkelig god, en av dem jeg setter høyt ved hver eneste korsvei. Shostakovich var på et mørkt sted da han skrev dette, men denne musikken rommer likevel et mangfold av stemninger. Det er nesten nifst hvordan denne pianisten finner karakteren i hvert eneste stykke.
Hvis man ikke har fore å utforske de helt store dybder, kan god filmmusikk være en fin avveksling. Nå klinger Cinema Serenade riktig fint her i huset. Williams, Morricone, Chaplin, Legrand etc, hentet fra denne boksen:
Noen ganger er det rett og slett godt å lytte til Itzhak Perlman. Han har den varmeste tonen av dem alle.
Det har blitt mye Perlman fra ovennevnte boks i kveld. Støtte på et for meg ukjent verk av Chausson: Konsert for fiolin, piano og strykekvartett, opus 21. Her spiller han sammen med Bolet og Julliard String Quartet, og samtlige gir på så det ryker etter. Sjelden å høre så uhemmet lidenskapelig spill. De må være romantikere på sin hals!
@berxter- Den skiva med Jansen holdt jeg i hånda i butikken her om dagen, men la den fra meg og tok et par andre. Neste gang er den min. Kjenner mange av disse stykkene fra mitt eget klaviatur, og hører det svært gjerne i andre framstillinger.
Her hadde jeg faglig grunn til å sjekke ut noen gamle svisker, driver og studerer inn nyere blåsemusikk som leker seg med lett skjulte klassiske sitater. En av dem fant vi ut var gode gamle Les Preludes av Franz Liszt. Det er sviske med trøkk, det. Hadde den først på en sånn Hifi-Karajan LP, og digget denne musikken vilt i enerom som tenåring.
Nå spilles fra stor Karajan 60s CD-boks. DGG, innspilt 1967. Kan bekrefte at det funker på meg fremdeles, enkel sjel som jeg er.
Den originale LPen så vel slik ut:
Ellers har man fordøyd Brahms symfoni nr.2 med Rattle og Berlinerne, den trenger vel hverken utdypning eller bilde her.
ed: kjekt å se at Perlman tas fram fremdeles. Han er spesiell, og sitter sterkt hos meg etter jeg hørte ham både spille og dirigere på konsert ifjor.
Perlman er en av de få fiolinistene som kaller instrumentet "fele" (Fiddle). Er det godt nok for ham, er det jaggu det for meg også. Kan ha noe med hangen hans til å ha det gøy med jiddisk "fiddling"...
B
Holder på å riste av meg slitne skuldre etter Mesterklasse i dirigering. Men kjenner av og til at det rykker i dirigentgenene nå jeg hører på denne nye, supre utgivelsen av tragedien fra Steffanis fjærpenn.
Passer godt i pausene mellom denne ukas vel 40 konserter og forestillinger på ene arbeidsplassen min. (kremt, er kun innvolvert i 11...)
Agostino Steffani; Niobe, regina di Tebe
Jaroussky, Gauvin, Forsythe, Immler, Sheehan, Wey, Blumberg, Balzer, Lemos - Boston Early Music Festival Orch, O`Dette - Stubbs
Erato 2015
Med tre fine skiver, følger det også med en bok på over 200 sider med libretto etc.
Takk for tips! Den er herved bestilt.Ankom i dag og lytter til disc 1 nå. Boston Early Music Festival har levert noen strålende innspillinger gjennom årene, tidligere tilgjengelige på cpo. Begge de to Lully operaene (Psyche og Persee IIRC), samt Conradis Daphne som jeg tilfeldigvis gjenhørte i forrige uke, er regelrett strålende.
Litt historisk idag. Fordypning i Prokofjevs pianosonater, her med selveste Jiri Hlinka.
CD fra Vestnorsk Plateselskap, en nyutgivelse av en innspilling fra Supraphon gjort i 1967.
Rett før hender og armer slo seg vrange for den kommende stjerne-pianisten, og rett før det meste gikk i lås i hans hjemland Tsjekkoslovakia.MMedlem 1792
Gjest
Har begynt på denne Benjamin Britten CD boksen, så lang er jeg veldig fornøyd og kan anbefale denne:
Hlinka i Richters bakgård. Blir spennende å høre hva du synes om den, ottone.
I dag kom alle Beethovens klaversonater i Schnabels legendariske Abbey Road-innspillinger fra 1932-35, i god, gammeldags, gedigen innpakning. Det begynner å bli halvveis tilbake til Beethovens dager, det. Lydkvaliteten varierer noe, men er gjennomgående helt ok.
Du verden, så fritt, spontant og intuitivt han spiller. Dette er stedet å gå for nye(!) ideer og perspektiver, i alle fall for min del - en god stund fremover. Jeg har noen av dem fra før, men det er så fint å få linjene fra først til sist, å få være med på hele reisen.
Plukka med meg denne fra BD i dag. Er midt inne i side 1 nå, og det lover jo aldeles utmerket, så får vi se hvordan jeg reagerer på særbehandlinga...
Bilde stjælt på nett, da lysforholdene i heimen ikke er helt greie for fotografering av lp-covre.
EDIT: Tja. Den rene Griegdelen var jo eksemplarisk, fin presning, rett og slett flott. Den "improvisatoriske" delen vet jeg ikke helt om jeg ble heeeelt forlibt i. Håndtverket er upåklagelig, vel, umm, som sagt tja. Vi sier Pluss tja!
BSist redigert:
Janos Starker svinger atter buen her til gards, denne gangen i den ellers mildt sagt ujevne Saint-Saëns' ypperlige cellokonsert op.33. Med seg har han LSO og Dorati, dirigenten som kanskje gjorde seg aller best i akkompagnatør-rollen og romantisk repertoar. De to ungarerne finner tonen, og disse DSD-utgivelsene av Mercury-klassikere er i demonstrasjonsklassen lydmessig.
Denne tolkningen er mer smakfull enn direkte fyrrig. Både solist og dirigent (denne gangen Skrowaczewski) er mer på hugget emosjonelt i Lalos cellokonsert. Begge borger for en god musikkopplevelse.
Håkon Austbø er en pianist jeg har stor sans for. Nå spilles Debussys sene, mørke og harmonisk innovative mesterverk En blanc et noir for to pianoer, en Naxos-innspilling fra 2010 med makkeren Ralph van Raat. Det er virkelig interessant å høre hvordan CDens andre verk, Messiaens Visions de l'Amen fra 1943, er en fortsettelse av Debussys harmoni- og klangverden.
Også lydmessig er dette oppløftende. Her får de to heftige lydmaskinene, som flygler jo er, nok plass til å puste og klinge ut i - uten at detaljene drukner eller maskeres.
Jeg forbereder meg på lengre biltur igjen, og har rippet gullkorn til harddisk i bilen.
En liten runde i lytterommet kan man bevlige seg for å sjekke landeveismusikken.
Sokolov spiller Bach på et uvanlig utklingende, nesten skingrende flygel innspilt digitalt i Leningrad i 1982. Det står St.Peterburg i heftet, siden denne utgivelsen var Opus111 fra 1991, siden Naïve 2001.
Sterkt, og veldig inntrykk gjør denne ufullendte Contrapunctus 19. Den kutter brått. Det aller siste Bach skrev, det blir stille og det går en gysing gjennom rommet og lytteren.
På vinyl er det vel Arrau som har gitt meg konstant glede. På cd er det så mange... Kempff er forresten flott han, særlig i de mer "følsomme" sonatene.
Hovedanbefalingen på cd må være Gilels. Han mangler dessverre et par sonater...
For bare de siste mener jeg at det er Pollini som regjerer. Etterhvert vil du måtte ha både Schnabel og Annie Fischer, som begge er helt unike. Schnabel er fra steinkaketiden, så lydkvaliteten er så som så, men spillet, da menneske!
Eller Brautigam på hammerklaver... Eller gærningen Gulda... Eller vente til Andsnes manner seg opp. Næh, det blir sikkert flott, men Gilels og Pollini er musts.
B
Det er en fin boks du har der, ECgutten. Wilhelm Kempff er en av de helt store i Beethovens klaversonater. Det er gjort svært mange innspillinger av denne musikken, og noen av dem er omtalt i forskjellige klassisk-tråder her på forumet. Et søk kan kanskje gi deg noen tips.
Er du mest interessert i vinyl eller CD? Er lydkvaliteten viktig? Gammelt eller nytt? Osv. Gi noen hint, så er det mye lettere å komme med anbefalinger.Sist redigert:
Lurte på om jeg hadde tatt munnen for full da jeg foreslo et søk på Beethoven og klaversonater i går. Tok søket selv, og ble forundret over alle skribleriene fra fortiden. Bortsett fra at jeg må ha vært nokså hotheaded i min ungdom, er det ganske mye lesverdig fra ganske mange.
Annie Fischer er en flott Beethoven-pianist, også, en kraftpakke av de sjeldne. Teknikken hennes var besynderlig: Hun løftet fingrene høyt, og klemte til med hva hun hadde av håndledd, albuer og skuldre. En slik spillestil er risikabel på flere måter, blant annet slitasje og feilslag.
Dessuten røkte hun som en skorstein. Ashtray Annie kalte de henne i London. På Youtube finnes riktig underholdende filmklipp av henne, for eksempel som gammel dame med skaut - med askebegeret innenfor rekkevidde på flygelet, heftig røkende så snart orkesteret spiller noen takter uten henne. 80 år ble hun, fyr og flamme nesten til siste slutt.Sist redigert:Folk med interesse for temaet Beethovens klaversonater bør sjekke ut denne tråden:
Beethoven's Piano SonatasHHardingfele
Gjest
Annie Fischer er en yndling her. Lytter mye til denne:
Jeg siterer innlegg nr 89 fra den tråden:
"The Eloquence has the concertos as well. As for your other questions:
Do you want fast and technically proficient in good sound? Then Gulda's your man.
Do you want Romantic and beautiful played and sound with many fast movements that are played slower than usual? Barenboim (DG) is your man.
Do you want incredible power, depth in the slow movements and good sound? Annie Fischer's your woman. (Expensive though absolutely worth it)
Do you want great sound, great depth in the slow movements with great consistency throughout? Can you tolerate missing a few sonatas and some slowish fast movements? Then Gilels is your man.
Do you want a solid cycle by a man who lived and breathed with these works, recording the set twice? Then Backhaus (stereo) is your man.
FWIW, I think that Gulda probably provides the best contrast to Schnabel. The price is right and the sound is good.
Also, FWIW, The Bernard Roberts set as a whole is not very good. Some of the performances are excellent, but not enough to warrant getting the cycle.
The four sets that I would recommend for performance, consistency and sound quality are Annie Fischer, Gulda (Brilliant/Amadeo/Eloquence), Gilels and Backhaus (stereo), in that order."
Det er en svært bra summering, mener nå jeg.
Roberts har jeg ikke hørt, og det var ett sett som irriterte meg, om det var Barenboim eller Schiff husker jeg ikke, men pianisten hadde en tendens til "overmanierte" håndforskyvninger.
BSist redigert:
Å velge én blant mange sykluser som har gitt så mye, føles langt på vei urimelig og useriøst. Til syvende og sist må det bli den som en har vendt tilbake til flest ganger, som har gitt flest sterke øyeblikk av innsikt og opplevelse, og som i størst grad har kommet til å prege den oppfatning en har av disse verkene. Derfor blir mitt førstevalg:
Jeg mener å huske fra en annen tråd at du også har Ancerls innspilling på Supraphon. Har du gjort deg noen tanker om hvordan du vurderer disse to innspillingene opp mot hverandre? -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…