Frykt gir makt, og det er lett å skape frykt når folk føler redsel og panikk og fordommene har fritt spillerom.
Det går sikkert til helvete men det som er viktig er å ha det gøy på veien dit.
Men de fordommene som har kommet er jo det som er på vei til å skje, hvem er egentlig problemet, de som advarte mot dette eller de som ikke skjønte eller ikke ville skjønne at det ville bli problemer.
Det var en gang et lite, naivt land som gikk feiende flott økonomisk, for ute i havet hadde de funnet olje. Det ble så mye jobber ledige at folket i landet ikke klarte å få gjort alt selv. Derfor satte de i gang å hente folk inn i landet sitt for å få vasket gulvene, servert mat, og masse annet forefallende arbeide. Det vokste opp gatekjøkken og små morsomme butikker med rare varer, og nye smaker og ord fant veien inn i dagliglivet. Alle var glade, og de som gjorde jobbene var også glade, de sendte penger hjem til en liten by i Pakistan, og inviterte sine kusiner og noen gode venner til dette kalde, naive landet for å jobbe, eller for å få barn. Ingen av dem var sinte og ropte om guder som skulle hevne seg og ikke pratet de om fryktelig moral og ikke ville de voldta og drepe noen, heller. Den dag i dag finnes disse pakistanerne i det samme lille, styrtrike landet, og de som kan, serverer fortsatt mat og øl (selv om de sikkert er muslimske i troen sin) og vasker gulv, mens noen også har havnet i eldreomsorgen i dette tross alt nokså snille landet.
Men et eller annet sted på veien skjedde det noe. De første som kom ikke gjorde så mye galt, kanskje sto de spente ved strendene og så på de blonde, langbente og toppløse pikene med skrekkblandet fryd, men mere galt fant de ikke på heller. Sånn er det ikke lengre. Noen av disse som kommer nå har fått en lang rekke plager med på lasset. De sloss, selger dop, danner gjenger, forlanger religiøse regler, banker homser, voldtar kvinner, tigger, stjeler og skyter folk hvor som helst. Også det lille landet ser konturene av noe vondt og vanskelig vokse opp midt i sine egne byer. De skjønner ikke hvorfor disse som før bare var snille og greie bidragsytere, nå har blitt snyltere, trygdemisbrukere og truere, som ikke bidrar med annet enn faenskap. Hvordan skjedde dette, spør de hverandre, og ser litt redde rundt seg. Hvor er de snille pakistanerne blitt av, de som bare så på jentene våre med forvirring og undring, hvorfor er de som kommer nå så sinte?
Dette eventyret har selvsagt noe i seg. Det har skjedd noe på veien. De som kom først, kom fordi det var penger å tjene på redelig vis. De kom for å jobbe, og jobb fikk de. De som kommer nå kommer fordi de flykter fra noe. Arbeidsløshet, krig, fattigdom, og nød. Noen kommer fortsatt for å jobbe, men det er langt fra sikkert de får noen jobb. I tillegg har grensene åpnet seg, kriminelle, mer og mindre organiserte, reiser på lovlig vis omkring og bedriver det de kan best, nemlig å leve på andre, på mer og mindre voldelig vis. De snille og enkle arbeiderne finner vi ikke så mange av lengre, det er en verden der ute som er fylt av oppløste land og styresett, det er kaos og vold i store områder, det er store tilbakeskritt fra sivilisasjon til det usiviliserte, og midt oppe i dette kaos, skal altså menneskene i det lille, naive landet forsøke å skjønne hva som skjer.
Det er klart det ikke er enkelt. Det er selvsagt at det blir kostbart på mange felter. Mindre kostbart blir det ikke av at alle skjæres over en kam og anses for å være kun problemer, mens virkeligheten er svært mangfoldig. På tomannshånd er de aller fleste greie folk, uansett bakgrunn. Det er i gruppe folk blir skumle, av forskjellige årsaker. At det er svært få mennesker som gjør de aller fleste forbrytelsene, ser ikke ut til å temme de aller mest skeptiske, de vil helst se verden slik at enten er alle problematiske, eller så er ingen det. Å oppleve hver fordømte dag at verden ser på deg som et problem, gjør noe med et menneske. Og med en gruppe gjør det mye. Ofte blir det en slags selvoppfyllende profeti, det hele. Mange av de som i dag er det lille landet, har sett mer bomber, fortvilelse og redsel enn det burde være mulig å se. De som en gang ble sett på som gode, om enn litt eksotiske borgere, er nå bare blitt en del av en gruppe problematiske vesener, man helst hadde sett var et annet sted. Ettersom innbyggerne i det lille, naive landet ser på fler og fler som problemer, skaper de seg også et bilde der de selv er gode, mens de andre ikke er gode i det hele tatt. Og sakte, sakte blir innbyggerne i det lille landet onde selv også. Fordi noen av de som kom gjør så utrolig mye faenskap, blir folk så redde og så sinte, at de ikke bare ødelegger for "de andre", de ødelegger også seg selv.
Det er på tide Kongen forteller folket i det lille landet, at egentlig er de fleste ganske ok, og at dess mer vi støter noen fra oss, dess hardere presser de seg på. Og de få som ødelegger må vi forsøke etter beste evne å nøytralisere, enten de hører med til "oss" eller til "dem".
NaivHonkey