Vi får håpe og tro det er et godt tegn at ikke liv har gått tapt de siste dagene for første gang på lenge. Men måten separatistene tok Debaltseve på etter at våpenhvilen trådde i kraft og der de sørget for å bombe sønder og sammen en by på størrelse med Larvik, fordi den var "deres" gjør meg ikke veldig optimistisk. Det gjør heller ikke det at de også bryter avtalen om å tillate full tilgang for OSSEs observatører for å sjekke hvilke tunge våpen de trekker tilbake og til hvor. Det siste er naturligvis for å forhindre verifisering av russiske våpensystemer. Tror fortsatt at Mariupol blir for tung å svelge. For det første har ikke separatistene noe støtte blant byens befolkning, som allerede en gang har kastet dem på dør. Et full-skala angrep på Mariupol vil også fremtvinge vestlig forsyning av forsvarsmessige våpensystemer. Med mindre akkurat det er både hensikt og formål, så kan jeg ikke se hvorfor de skulle prøve å ta byen med makt slik de gjorde med Debaltseve. Mens Debaltseve var omringet og hadde 25.000 innbyggere før de ble drevet på flukt av separatistene så har Mariupol en befolkning på nærmere en halv million.
Skulle jeg tippe videre game-plan fra (pro-)russisk side i ukene fremover så vil det være følgende:
1) tilbaketrekking av tungt utstyr fra de deler av kontaktlinjen de kontrollerer for å gi inntrykk av at de etterlever Minsk-pakken, men uten å gi OSSEs observatører muligheten til å verifisere hva de har av russisk utstyr.
2) opprettholde militært press med tilstrekkelig intensitet mot Mariupol som trussel mens de forsøker å vinne nye politiske konsesjoner gjennom den trilaterale kontaktgruppen.
Minsk-pakken fra 12 februar foreskriver politisk enighet blant partene om betingelsene for avholdelse av lokalvalg i samsvar med ukrainsk valglovgivning. Hvis våpenhvilen ellers holder så er det her de fleste politiske hunder ligger begravet fremover. Skal valgene holdes i hele fylkene eller bare de deler separatistene kontrollerer; hvordan skal Kiev legitimere at separatistene som selv tok over de offentlige institusjoner med makt skal kunne få være ansvarlig for organiseringen av valget; hvordan skal det kunne være mulig å drive en valgkamp om lokalpolitiske spørsmål etter det som har skjedd; hvilke stemmerettsregistre vil være gyldige og hvordan skal man sikre at både internt fordrevne samt dem som har flyktet over grensen til Russland skal kunne ta del i beslutningen om regionens fremtid? Dette er spørsmål partene nå bare har uker på seg til å bli enige om.
Skulle jeg tippe videre game-plan fra (pro-)russisk side i ukene fremover så vil det være følgende:
1) tilbaketrekking av tungt utstyr fra de deler av kontaktlinjen de kontrollerer for å gi inntrykk av at de etterlever Minsk-pakken, men uten å gi OSSEs observatører muligheten til å verifisere hva de har av russisk utstyr.
2) opprettholde militært press med tilstrekkelig intensitet mot Mariupol som trussel mens de forsøker å vinne nye politiske konsesjoner gjennom den trilaterale kontaktgruppen.
Minsk-pakken fra 12 februar foreskriver politisk enighet blant partene om betingelsene for avholdelse av lokalvalg i samsvar med ukrainsk valglovgivning. Hvis våpenhvilen ellers holder så er det her de fleste politiske hunder ligger begravet fremover. Skal valgene holdes i hele fylkene eller bare de deler separatistene kontrollerer; hvordan skal Kiev legitimere at separatistene som selv tok over de offentlige institusjoner med makt skal kunne få være ansvarlig for organiseringen av valget; hvordan skal det kunne være mulig å drive en valgkamp om lokalpolitiske spørsmål etter det som har skjedd; hvilke stemmerettsregistre vil være gyldige og hvordan skal man sikre at både internt fordrevne samt dem som har flyktet over grensen til Russland skal kunne ta del i beslutningen om regionens fremtid? Dette er spørsmål partene nå bare har uker på seg til å bli enige om.
