Klassisk; hva hører du på nå?

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • M

    medlem215396

    Gjest
    Det er veldig sjenerøst av deg.

    Ingen kriterier. Jeg stiller gjerne min samling til rådighet. Jeg har vel et sted mellom 5000 og 8000 CDer, og hvis noen kan ha glede av å låne noen av dem har jeg ingen problemer med å låne ut. Så lenge jeg får dem tilbake innen rimelig tid. Jeg får ikke spilt dem daglig uansett :D
     

    otare

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.04.2007
    Innlegg
    14.619
    Antall liker
    10.907
    Sted
    Trondheim
    Det kunne kanskje også være en spore til litt mer sosial aktivitet. Vi sitter gjerne på hver vår tue og kommuniserer på nettet, når vi kunne møtes oftere og dele på ting vi er interessert i.
     
    M

    medlem215396

    Gjest
    Helt enig

    Det kunne kanskje også være en spore til litt mer sosial aktivitet. Vi sitter gjerne på hver vår tue og kommuniserer på nettet, når vi kunne møtes oftere og dele på ting vi er interessert i.
     

    asae

    Medlem
    Ble medlem
    31.03.2015
    Innlegg
    37
    Antall liker
    16
    Lader opp til neste ukes Bruckner 7 i konserthuset med Herbert Blomstedt.
    Synes denne med Günter Wand låter bra. Noen andre gode innspillinger man bør høre på?

    bruckner.jpg
     

    ottone

    Æresmedlem
    Ble medlem
    08.04.2008
    Innlegg
    14.418
    Antall liker
    12.061
    Sted
    Stavanger
    Torget vurderinger
    3
    Mariss Jansons avskjedkonsert med Concertgebouworkest på NRK2 TV nå.
    Siste verk er Bela Bartok konsert for orkester. Krevende, fargerik og sterk musikk.
    Steinbra orkester!
     
    Sist redigert:

    awe

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    07.11.2005
    Innlegg
    2.059
    Antall liker
    1.829
    Sted
    Kragerø
    Torget vurderinger
    2
    Lader opp til neste ukes Bruckner 7 i konserthuset med Herbert Blomstedt.
    Synes denne med Günter Wand låter bra. Noen andre gode innspillinger man bør høre på?

    Vis vedlegget 316581
    Det er mange virkelig flotte tolkninger av denne fantastiske musikken. Det siste opptaket som ble gjort med Karajan, når kanskje dypest og lengst inn. Bruckners 7. er imidlertid av en så personlig natur at hver og en må finne sin klang, sine bilder og sitt uttrykk i den.

    Wand er en av de helt store i Bruckner, og en ypperlig guide til geniet.

     

    ottone

    Æresmedlem
    Ble medlem
    08.04.2008
    Innlegg
    14.418
    Antall liker
    12.061
    Sted
    Stavanger
    Torget vurderinger
    3
    For fordypning i Bruckner kan det være opplysende å høre hvordan Otto Klemperer gjorde det.
    41fOHphELwL.jpg

    Han står som en klippe i Bruckner. Den langsomme satsen i 7.symfoni er noe av det største jeg vet om.
    Og denne CD-boksen blir stadig billigere, ser jeg.

    Ellers husker jeg at jeg likte det Jansons gjorde med Concertgebouworkesteret i denne symfonien, men har ikke CDen og kan ikke huske nå hvor jeg hørte den.
     

    awe

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    07.11.2005
    Innlegg
    2.059
    Antall liker
    1.829
    Sted
    Kragerø
    Torget vurderinger
    2


    Ikke rart man blir forvirret med to så ferske versjoner av samme verk med samme dirigent. Bruckner-entusiast som jeg er, har jeg begge. Det er store forskjeller til og med: RCO lyder så åpent, luftig og gjennomsiktig, BRSO mye mørkere, tragisk og dempet i uttrykket. Begge orkestrene er i den absolutte verdenselite, og Jansons er en god Bruckner-interpret fordi han forstår betydningen av å holde igjen.

    De fleste kan ikke for sitt bare liv styre seg, og smeller til med en susende fff etter ikke altfor mange takter. Dermed er resten av symfonien punktert og amputert, eller i beste fall i grov ubalanse. Hold igjen, og spenningen bygges til bristepunktet før alt eksploderer i et fullstendig uunngåelig klimaks. Aldri mer enn ett klimaks i hver symfoni, sa Karajan.
     

    asae

    Medlem
    Ble medlem
    31.03.2015
    Innlegg
    37
    Antall liker
    16
    awe og ottone: takk for fantastiske svar! Virkelig en fryd å få så mange tips og innsiktsfulle kommentarer. En liten gullgruve dette forumet. Heldigvis for meg som holder meg til wimp/tidal er 3 av de 4 innspillingen som er nevnt her tilgjengelige der, så da har jeg nok å høre på før konserten på torsdag.
     

    ottone

    Æresmedlem
    Ble medlem
    08.04.2008
    Innlegg
    14.418
    Antall liker
    12.061
    Sted
    Stavanger
    Torget vurderinger
    3
    Det er inspirerende med sånne spørsmål. Men så er ikke Bruckner hvilken som helst komponist, og hans syvende ikke hvilken som helst symfoni. Den omtales som hans store gjennombrudd, som kom fortjent med seint i hans liv. Andre satsen ble skrevet da nyheten om Richard Wagners død nådde ham, og ble tilegnet Wagner.
    Inspirert altså, og begeistret over å ha fått virkelige orkesterhøyttalere i hus, blir det en runde med Bruckner, etter en liten økt med utplanting i grønnsakhagen.
    Jeg måtte gå til Bruckner-hylla og gå gjennom hva jeg faktisk har av enkelt-cder i tillegg til boksene med Jochum, Klemperer, Wand og Karajan. Det har vært en tanke å skaffe mer Bruckner på SACD, og nå finner jeg nettopp syveren med Jansons og bayerne, som awe viser til høyre. Når jeg setter den i spilleren viser det seg at det er en SACD, uten ditto logo på framsiden av coveret. Mektig tolkning, dette. Joda, de kan spille horn i München.
    I den store Adagio-satsen finner jeg ting som får tankene til å fly i mange retninger. Til Wagner, så klart, i harmoniene og instrumenteringen med den mørke messingen, også til Richard Strauss og hans Metamorphosen. Og til Mahler, hans kjente Adagio fra 5.symfoni, som vi teller ned til på konsert her denne uken.
    Sannsynligvis husker jeg feil om Jansons og Concertgebouw, blander sammen med tilsvarende CD med Bruckner 3 og 4. Ikke dumt det heller, men kvelden er for kort.
     
    Sist redigert:

    emotikon

    Æresmedlem
    Ble medlem
    24.10.2004
    Innlegg
    12.532
    Antall liker
    2.997
    Sted
    Trondheim
    Torget vurderinger
    1
    Under avdelingen "å gjøre noe godt for seg selv" - har jeg i kveld hørt gjennom syv innspillinger av WAB 107 - 2. sats.
    Karajan (hans siste innspilling), Wand, Solti, Furtwangler, Jochum, Bohm, Tremblay. Flere ligger klare - til en annen dag.

    Ja, mektig sats dette. Og tolkningene spriker i tempi (selv om de fleste her holder seg mellom 20-22min.) styrkegrader, frasering etc.
    Til og med Klemperer (jøss, det ble åtte likevel..) gjør unna denne satsen raskere en Solti.
    Men, dette er jo halve moroa for oss tullinger.
     

    asae

    Medlem
    Ble medlem
    31.03.2015
    Innlegg
    37
    Antall liker
    16
    Det er mange virkelig flotte tolkninger av denne fantastiske musikken. Det siste opptaket som ble gjort med Karajan, når kanskje dypest og lengst inn. Bruckners 7. er imidlertid av en så personlig natur at hver og en må finne sin klang, sine bilder og sitt uttrykk i den.
    Etter å ha hørt 4-5 forskjellige innspillinger av Bruckner 7 må jeg si at denne siste til Karajan skiller seg ut positivt i mine ører. Han klarer på en mesterlig måte å få frem alle detaljene i stykket samtidig som han får fram helheten og de store linjene.

    Liker at Karajan-mesterverk trekkes fram. Har inntrykk av at mange "eksperter" ikke liker Karajan av en eller annen grunn. Sikkert fordi han har spilt inn så mange plater, finnes overalt og dermed ikke er "eksklusiv" nok.
     

    Steinar_Lund

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    17.03.2002
    Innlegg
    7.813
    Antall liker
    2.737
    Sted
    Hvalstad, Asker
    Torget vurderinger
    3
    Det er mange virkelig flotte tolkninger av denne fantastiske musikken. Det siste opptaket som ble gjort med Karajan, når kanskje dypest og lengst inn. Bruckners 7. er imidlertid av en så personlig natur at hver og en må finne sin klang, sine bilder og sitt uttrykk i den.
    Etter å ha hørt 4-5 forskjellige innspillinger av Bruckner 7 må jeg si at denne siste til Karajan skiller seg ut positivt i mine ører. Han klarer på en mesterlig måte å få frem alle detaljene i stykket samtidig som han får fram helheten og de store linjene.

    Liker at Karajan-mesterverk trekkes fram. Har inntrykk av at mange "eksperter" ikke liker Karajan av en eller annen grunn. Sikkert fordi han har spilt inn så mange plater, finnes overalt og dermed ikke er "eksklusiv" nok.
    Ja, du skal ikke se bort fra at du er inne på noe der.

    Jeg skal ikke trekke hans kvaliteter som dirigent i tvil - det kan eventuelt andre sikkert gjøre bedre enn meg, men han var jo en liten jålebukk.
    Han likte bl.a. å bli fotografert bak spakene på et fly, bak roret på en stor seilbåt osv. I tillegg var han litt av en kontrollfrik. Han var jo i sin tid ivrig opptatt av nyvinninger som video, og var villig med på slike opptak. Men han ville ha kontroll, ned til minste detalj. Utsnitt, kameravinkler osv. F.eks. at hans dirigerende hender, og intet annet, skulle vises mot en sort bakgrunn. Slike ting.

    Alt dette, at han var så eksponert, kan kanskje ha medvirket til at enkelte i kulturfiffen syntes han var litt for "vulgær".

    Men at han ble oppfattet som en strålende dirigent, er det liten tvil om. En kritiker skrev i sin tid om "Das Wunder Karajan".

    Edit: Kanskje en idé med en tråd om denne herren?
     

    otare

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.04.2007
    Innlegg
    14.619
    Antall liker
    10.907
    Sted
    Trondheim
    Problemet med Karajan var vel nettopp det du setter fingeren på - han var så opptatt av seg selv at musikken etter hvert kom i andre rekke. Strålende dirigent på 50- og 60-tallet før hans selvdyrkelse tok overhånd. Det er vel en gjengs oppfatning av at det han gjorde mot slutten av karrieren ikke helt holder mål musikalsk. Unntaket er vel nettopp Bruckner-innspillingene hans. Jeg husker da de kom på LP. De fikk stort sett gode kritikker.
     

    Steinar_Lund

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    17.03.2002
    Innlegg
    7.813
    Antall liker
    2.737
    Sted
    Hvalstad, Asker
    Torget vurderinger
    3
    En av anmelderne i Gramophone, Richard Osborne, har skrevet en bok om Karajan. Litt vel pro-Karajan kanskje, men likevel en "riveting read".
     

    erato

    Æresmedlem
    Ble medlem
    15.03.2003
    Innlegg
    20.206
    Antall liker
    10.984
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    1
    Jeg har problemer med Karajan av samme grunn som otare.

    Nydelig plate fr elskere av romantisk kammermusikk:



    Dobbelt CD. Ga cirka £10 på mdt nylig. Lovprist i Fanfare, av god grunn.
     

    ottone

    Æresmedlem
    Ble medlem
    08.04.2008
    Innlegg
    14.418
    Antall liker
    12.061
    Sted
    Stavanger
    Torget vurderinger
    3
    Jeg har vært i Bergen igjen.
    Der kan jeg ikke la være å tenke musikk, og stikker innom det lille som er av platebutikker hvis jeg har tid.
    Platekompaniet har en liten hylle med klassisk, og fremdeles en del der som står "Bergen Philharmonic Orchestra" på.
    Da tar jeg gjerne med emg en eller to som jeg ikke har fra før.
    Nå Gershwin pianokonsert på SACD fra BIS
    Skjermbilde 2015-04-21 kl. 22.48.00.png

    Freddy Kempf er solist, Andrew Litton dirigerer. Glitrende lyd, livlig og flott spill. En glimrende plate.
     

    awe

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    07.11.2005
    Innlegg
    2.059
    Antall liker
    1.829
    Sted
    Kragerø
    Torget vurderinger
    2
    Enda en runde med Karajan-fordommer? Jeg tror heller jeg tar kvelden enn diskusjonen.
     

    erato

    Æresmedlem
    Ble medlem
    15.03.2003
    Innlegg
    20.206
    Antall liker
    10.984
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    1
    Jeg synes at hans sene innspillinger ofte blir for glatte og for fokuserte på velklang. Ikke alltid. Om det er en fordom, so be it! Heldigvis er det et fritt land, man kan like hva man vil, og det er plenty å velge mellom. Og jeg har min del av Karajan innspillinger jeg liker. Lite å diskutere det der......
     
    Sist redigert:

    awe

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    07.11.2005
    Innlegg
    2.059
    Antall liker
    1.829
    Sted
    Kragerø
    Torget vurderinger
    2
    Påstanden om at selvdyrkelsen tok overhånd etter 60-tallet, at han var så opptatt av seg selv at musikken kom i annen rekke, slik otare hevder - og du erklærer deg enig i, erato, kan med rimelighet kalles fordommer. Særlig siden dere har flagget disse oppfatningene flere ganger før.

    Selvfølgelig er det et fritt land, man liker hva man vil osv., men hva har det med dette å gjøre? Krever situasjonen slike statements? Mitt utsagn var saklig ment, og skulle uttrykke et ønske om mer balanse i bildet av Karajan. Noen er skeptiske og/eller negative til ham, og det er jo fint nok, men her var påstanden så pass langt ut på denne siden at det blir feil å kalle det en gjengs oppfatning. De fleste synes ikke han er mer opptatt av å dyrke seg selv enn musikken.

    Jeg har nå hørt på Karajan i kveld, jeg da, og - litt inspirert av denne tråden - sammenlignet hans tolkninger av Bruckners 7. fra 1971, -75 og -89. De er svært forskjellige og samtidig givende alle tre. Jeg holder fremdeles en knapp på den siste som min foretrukne i denne musikken.
     

    erato

    Æresmedlem
    Ble medlem
    15.03.2003
    Innlegg
    20.206
    Antall liker
    10.984
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    1
    Jeg har nå hørt på Karajan i kveld, jeg da, og - litt inspirert av denne tråden - sammenlignet hans tolkninger av Bruckners 7. fen rekke avra 1971, -75 og -89. De er svært forskjellige og samtidig givende alle tre. Jeg holder fremdeles en knapp på den siste som min foretrukne i denne musikken.
    Det var vel det otare sa også, for min egen del har jeg hørt meget lite på Bruckner de senere år etter at 70 tallet ble tilbrakt meget tett på denne komponisten.

    Mer generelt synes jeg mange senere Karajan innspillinger er for mye fokusert på homogen klang, imponerende gjort, men jeg synes feks en dirigent som Bøhm (som var en vesentlig mindre sympatisk person enn Karajan) har et "bitt" (i mangel av et bedre uttrykk) i mange av sine innspillinger som gir musikken en tydeligere og mer differensiert profil. Dette bare som et eksempel. Karajan var (er) en av mange dyktige dirigenter fra perioden, men ikke på noen måte så unik som enkelte vil ha det til. Han har gjort mye varierende, og hadde sin komfortsone i det senromantiske tysk/østerrikske. Og han var særdeles god som akkompagnatør for stemmer, også i det italienske.


    Men ingen kan benekte at hans PR apparat var unikt og at han dyrket det til perfeksjon. Han var "rett" person på rett sted til rett tid. Det er også en del av bakgrunnen for hans suksess som gjør at jeg har et mer nyansert syn på hans kvaliteter. Et par innspillinger jeg setter særdeles pris på er hans Honegger plate (et unntak fra det jeg skriver over om komfortsone) og hans Metamorphosen (hans klangsyn kler Strauss veldig godt, men Metamorphosen er jo ganske spesielt i en slik sammenheng). Men han gjorde også ting som bare var moderat vellykkede når hans klangidealer ble påtvunget musikk som ikke kledde det (Shostakovich, Sibelius for å nevne noen åpenbare eksempler). Jeg synes også mye av hans Mozart ikke alltid blir rett, men det kan like mye være at klangidelalene har endret seg for denne musikken siden Karajans tid.

    Karajan har sterke klangidealer. De kan man like eller la være. Men det er i hvert fall noe av bakgrunnen for at jeg synes at en del av hans innspillinger smaker mer av dirigenten enn av komponisten. Det er jeg ikke sikker på at jeg liker. Kanskje det kun er Karajans nærmest maniske opptatthet av å spille inn store deler av repertoaret som fikk han til å spre seg for tynt.

    Edit: Eller kanskje heller det er mangelen på skjønnhetsflekker jeg av og til ikke liker. Det perfekte blir lett upersonlig og kjedelig. Det er det skjeve smilet og den lille skjønnhetsflekken som gjør et ellers perfekt ansikt interessant. Det er det lille, uperfekte penselstrøket som viser at det faktisk er en levende artist som har kjempet med stoffet som tar maleriet fra en idealistisk perfeksjon til noe som angår oss. Kanskje. Dette er subjektivt, og det får man leve med, uansett hva man måtte mene enten det dreier seg om Karajan eller andre kunstnere.

    Og: musikken har alltid vært opptatt av PR, helt fra Leopold Mozart solgte sin sønn inn som vidunderbarn og sikkert enda lenge før det. Men for meg fremstår Karajan som den som for alvor brakte PR maskineriet og PR agentene inn i den klassiske musikken. At jeg misliker det må du gjerne kalle en fordom. Den er jeg i så fall stolt av. Jeg er ikke sikker på at det har vært til musikkens beste. Men kanskje uunngåelig uansett. Om jeg liker personen Karajan i dette er mindre interessant. Jeg liker i hvert fall dirigenter som var vesentlig mer problematiske enn ham, Bøhm er nevnt, Reiner og Szell er andre. Og Stokowski, som ikke var noen ueffen PR mann, men uten å kunne trekke på hele 70 tallets effektive markedsføringsmaskin i synergi med den gang så mektige DG. Stokowskis innspillinger mangler i hvert fall ikke personlighet/særpreg.
     
    Sist redigert:

    otare

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.04.2007
    Innlegg
    14.619
    Antall liker
    10.907
    Sted
    Trondheim
    Man blir jo eldre, så også Karajan. På 50-tallet og tidlig på 60-tallet var han vel nesten en barikadestormer, med masse energi i uttrykket. Med årene ble han mer opptatt av klang, og mot slutten mener mange at det ble for mye klang og for lite energi. Det er ingen ting i veien med klang, men hvis det samme klangidealet benyttes på all musikk blir det feil. Karajans klangideal tror jeg kler Bruckner godt, men det fungerer ikke nødvendigvis med all musikk.
     

    erato

    Æresmedlem
    Ble medlem
    15.03.2003
    Innlegg
    20.206
    Antall liker
    10.984
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    1
    Ja, det er 70 og 80 talls Karajan, som jeg ble kjent med da min klassiskinteresse våknet, jeg beskriver her. Jeg føler det i denne perioden ble for mye av "One size fits all" for å sitere en annen herremann. Når størrelsen først passet, ble det svært bra.

    Men vi kan ikke alle like det samme. Verken av mennesker eller musikk. Og det er jaggu bra.
     

    awe

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    07.11.2005
    Innlegg
    2.059
    Antall liker
    1.829
    Sted
    Kragerø
    Torget vurderinger
    2
    Takk til erato for et i hovedsak informativt, reflektert og godt balansert innlegg.

    Store kunstnere har sterke personligheter som vekker mye oppmerksomhet. Folk flokker seg rundt dem, tiltrukket av utstrålingen, kunsten, viraken, sirkuset og sladderen. Mange mener noe om dem, basert på mer eller mindre sann informasjon. Ofte mindre. Behovet for kjendisstoff later til å være umettelig, så vi har fått en grotesk stor og ikke sjelden usmakelig industri rundt det.

    Toscanini, Furtwängler, Karajan eller Kleiber, historiene florerer og det er saktens nok å grave i. Først og fremst var de usedvanlig begavede kunstnere, og det er det mest interessante ved dem. All støyen går det an å unnvære. Sirkus-Karajan, for et sirkus var det - med en del lite tiltalende sider, er noe annet enn de av og til seriøse, dyptloddende og superkompetente innspillingene han gjorde gjennom hele karrieren. Så får det være en smakssak og et individuelt valg hvor mye man vil lete etter det kunstnerisk verdifulle i den store mengden av opptak.

    Jeg har aldri karakterisert kritikk av PR-maskineriet rundt Karajan som fordommmer, erato. Her blander du kortene. Å hevde at Karajan var mer opptatt av seg selv enn musikken, derimot, kan med rimelighet karakteriseres som en fordom. Det utsagnet fremstår som en forhåndsmening eller vanetro, som jo er en definisjon av ordet fordom.

    Tidlig i morges hørte jeg en super innspilling av Strauss' Tod und Verklärung med Reiner og WPO, vintage Decca fra 1956. Enda et ørlite knepp flottere enn hva som helst i Strauss fra Chicago med samme dirigent, i mine ører. WPO hadde mange konserter med komponisten som dirigent i blodet, og jeg har en anelse om at Reiner bak sitt stenansikt lot seg inspirere av varmen og gløden i strykerne. Lydmessig omtrent på høyde med Living Stereo. Det er en glede å oppdage slike blinkskudd.
     

    Steinar_Lund

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    17.03.2002
    Innlegg
    7.813
    Antall liker
    2.737
    Sted
    Hvalstad, Asker
    Torget vurderinger
    3
    Du verden, er dette det nærmeste vi har vært en krangel i denne tråden? Tydelig at Karajan engasjerer.

    Jeg tror forresten jeg har knukket koden for all kranglingen i kabelhjørnet. Begge begynner på ka-. ;)
     

    erato

    Æresmedlem
    Ble medlem
    15.03.2003
    Innlegg
    20.206
    Antall liker
    10.984
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    1
    Kanskje vi burde diskutere Kalliwoda? eller Kallstenius? Eller Kajanus', evt Okko Kamus', Sibeliusinnspillinger? Kunne det få opp antall deltagere og innlegg i denne tråden?

    PS: En diskusjon av Kabelac måtte jo være midt i blinken? Hans Mystery of Time, Passacaglia for large orchestra, Op. 31 (1953–57), er et fabelaktig verk som jeg gjerne hadde sett en moderne innspilling av, gjerne med Karajan!
     
    Sist redigert:

    erato

    Æresmedlem
    Ble medlem
    15.03.2003
    Innlegg
    20.206
    Antall liker
    10.984
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    1
    Å hevde at Karajan var mer opptatt av seg selv enn musikken, derimot, kan med rimelighet karakteriseres som en fordom. Det utsagnet fremstår som en forhåndsmening eller vanetro, som jo er en definisjon av ordet fordom.
    Det er kanskje en fordom, men du store min som bilder som dette bygger opp under den:


    Hvor ble det av musikken liksom? Litt mindre av dette, så hadde nok mine fordommer vært litt mer fraværende.....The artist as composer er ikke min greie. Kunstneren bør ALDRI glemme sin rolle som formidler og som en distinkt nr 2 i forhold til komponisten. Utøveren er komponistens talerør - i dagens virkelighet er det så alt for ofte blitt til det motsatte, og Karajan var en av de første som virkelig gjorde dette til big business, godt hjulpet av plateindustri og moderne media. Selvsagt har dette alltid vært en del av musikken og Liszt hadde nok vært i alle kanaler om han hadde levd nå. Men det gjorde han ikke, og konserter var mediet han stort sett hadde til rådighet. Så det slipper vi å forholde oss til.

    Og så er det mulig at akkurat dette coveret er det DG som fant på, men det er et outrert eksempel på litt for mange Karajan sanksjonerte publicity shots som gjør at jeg sliter litt, og at Karajan i mine fordomsfylte øyne har blitt en foregangsfigur i noe jeg ikke liker så veldig godt. Og jeg føler at i senere Karajan innspillinger så gjenspeiler dette seg av og til i musiseringen.
     
    Sist redigert:

    awe

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    07.11.2005
    Innlegg
    2.059
    Antall liker
    1.829
    Sted
    Kragerø
    Torget vurderinger
    2
    Litt musikk mellom arbeidsøktene, og dette er til å få bakoversveis av.



    Ikke siden Michelangelis velmaktsdager har slik pianisme blitt festet til opptaksutstyret. Oppvarming og instrumentsjekk før annet, oppsatt program i studio fra ulike steder over en periode på ti år. Ikke la hverken bilde eller tittel avskrekke: Dette er anslagskunst, teknikk, frasering og innsikt av en annen verden. Slikt blir det musikk av.
     

    emotikon

    Æresmedlem
    Ble medlem
    24.10.2004
    Innlegg
    12.532
    Antall liker
    2.997
    Sted
    Trondheim
    Torget vurderinger
    1
    Mine herrer; en diskusjon, for å røske opp litt, er fine greier i denne tråden også. Og jeg ser ingen fare for at det utarter seg til krangling. Det er vi altfor oppegående og vidsynte til her på klassiskasylet.

    Karajan; for meg husker jeg at som fersk musikkstudent, var han den store - den som vistest i terrenget. Fikk meg til å "se" at det var en stor verden av klassisk musikk der ute.Og så arvet jeg jo en LP-boks med komplette Beethoven-symfonier av faderen....
    Etterhvert kom det flere dirigenter og orkester til, i min lille boble.
    På "eldre dager" har Karajan dukket opp igjen. Og jeg har det meste han har utgitt. Mest for å sammenligne med andre og ham selv.

    Apropos dette med at en dirigent tar seg kunstneriske friheter i forhold til det som ofte er komponistens tydelige intensjoner og som denne har brukt mye energi på å komme frem til/notere, finnes det uhorvelig mange eksempler på.
    Jeg har hatt nok en morgen/formiddag med ett verk på programmet;
    Scriabin; Symph. no. 4 (Le Poèm de l´Extase) op. 54
    Utgaver; Gergiev/Kirov, Sinopoli/New York, Boulez/CSO, Jarvi/CSO, Muti/The Philharm. Orch, Mravinsky/Leningrad, Pletnev/Russian National Orch.


    Fasinerende med slike øvelser. Og de kommer dessverre som oftest over meg når jeg har det som travlest i hverdagen.....
    Hva i all verden er det Boulez driver med da? Det var dette med å ta seg friheter. Mannen nærmest skriver jo om musikken her og der....
    Hmmmm... mange innspillinger å plukke av. Spanande!
    Synes det er fett når det blir lagt på skikkelig orgelbrus på slutten. Og hvilken innspilling av de ovenfor nevnte funker bla. i så måte best for meg? Mmmm..jo, den jeg kjøpte som student i 1989 - Sinopoli.
     
    Sist redigert:

    otare

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.04.2007
    Innlegg
    14.619
    Antall liker
    10.907
    Sted
    Trondheim
    Da måtte jeg jo selvfølgelig finne fram Karajan 1970's boksen min (jeg har 1960-boksen også, men sto over 1980) og høre litt på det som presenteres der. Som vanlig når jeg spiller store bokser, starter jeg med CD1 - Julekonserter av Corelli, Manfredini, Torelli og Locatelli. Innspilt i august i 1970. Absolutt ikke Karajan-mat, og det høres. Stort orkester, fyldig klang (vakkert, for all del), spilt som om det var skrevet i 1880. Forferdelig kjedelig, men det var jo slik man spilte barokkmusikk på den tiden. Det egner seg nok som bakgrunnsmusikk, men i dette reportoaret er det definitivt ikke Karajan som gjelder (basert på inntrykk fra akkurat denne ene CDen).
     

    otare

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.04.2007
    Innlegg
    14.619
    Antall liker
    10.907
    Sted
    Trondheim
    Kanskje vi burde diskutere Kalliwoda? eller Kallstenius? Eller Kajanus', evt Okko Kamus', Sibeliusinnspillinger? Kunne det få opp antall deltagere og innlegg i denne tråden?

    PS: En diskusjon av Kabelac måtte jo være midt i blinken? Hans Mystery of Time, Passacaglia for large orchestra, Op. 31 (1953–57), er et fabelaktig verk som jeg gjerne hadde sett en moderne innspilling av, gjerne med Karajan!
    Finnes det andre innspillinger enn den gamle Supraphon innspillingen med Ančerl?
     

    erato

    Æresmedlem
    Ble medlem
    15.03.2003
    Innlegg
    20.206
    Antall liker
    10.984
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    1
    Kanskje vi burde diskutere Kalliwoda? eller Kallstenius? Eller Kajanus', evt Okko Kamus', Sibeliusinnspillinger? Kunne det få opp antall deltagere og innlegg i denne tråden?

    PS: En diskusjon av Kabelac måtte jo være midt i blinken? Hans Mystery of Time, Passacaglia for large orchestra, Op. 31 (1953–57), er et fabelaktig verk som jeg gjerne hadde sett en moderne innspilling av, gjerne med Karajan!
    Finnes det andre innspillinger enn den gamle Supraphon innspillingen med Ančerl?
    Nei dessverre. Den har noen lydmessige svakheter, men verket er vel verdt det!
     

    erato

    Æresmedlem
    Ble medlem
    15.03.2003
    Innlegg
    20.206
    Antall liker
    10.984
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    1
    Mine herrer; en diskusjon, for å røske opp litt, er fine greier i denne tråden også. Og jeg ser ingen fare for at det utarter seg til krangling. Det er vi altfor oppegående og vidsynte til her på klassiskasylet.
    Dette er diskusjon og ikke krangling ja. Og jeg har egentlig sagt mitt. Det fine med klassisk musikk er at det er plass til mange innfallsvinkler. Og takhøyde for de. Slik blir vi alle litt klokere.
     
    Sist redigert:

    berxter

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    17.01.2007
    Innlegg
    5.961
    Antall liker
    4.494
    Sted
    Trondheim
    Torget vurderinger
    1
    Paul Lewis spiller Schlubbert (som Vidar P kalte ham); D850 og 894:
    Folder.jpg


    B
     

    Steinar_Lund

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    17.03.2002
    Innlegg
    7.813
    Antall liker
    2.737
    Sted
    Hvalstad, Asker
    Torget vurderinger
    3
    Ingen kriterier. Jeg stiller gjerne min samling til rådighet. Jeg har vel et sted mellom 5000 og 8000 CDer, og hvis noen kan ha glede av å låne noen av dem har jeg ingen problemer med å låne ut. Så lenge jeg får dem tilbake innen rimelig tid. Jeg får ikke spilt dem daglig uansett :D
    Et bra forslag. Jeg er gjerne med på noe slikt. Riktignok baserer jeg meg en del på nedlastinger, men noen fysiske cd'er har jeg jo. Og jeg ripper jo alle cd'ene, så jeg låner gjerne ut, såfremt jeg får dem igjen. Og innen rimelighetens grenser, kan jeg også sende i posten.
     

    otare

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.04.2007
    Innlegg
    14.619
    Antall liker
    10.907
    Sted
    Trondheim
    Jeg tenkte jo først og fremst i Trondheim for min del. Vi kunne møtes en gang i blant og bla litt i hverandres samlinger og låne spennende ting. Jeg har også rippet mine CDer, men har oppdaget at jeg klart foretrekker CD framfor streaming.
     

    berxter

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    17.01.2007
    Innlegg
    5.961
    Antall liker
    4.494
    Sted
    Trondheim
    Torget vurderinger
    1
    Jeg har ikke noen problemer med å låne bort en backup-disk i hvertfall. Jeg streamer alt, og gjemmer vekk cd-ene i kjøkkenskapene og hvor jeg enn måtte ha plass.

    B
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn