Da er jeg tilbake fra 3 dager i Munchen. Som vanlig var jeg innom Marten-rommet alle dagene, og som vanlig (dessverre) låter det ikke slik jeg vil at Marten skal låte - mere om det senere.
Som vanlig (ok, jeg innser dette blir mye som vanlig) er Martens egne bilder fra messa bedre enn mine mobilbilder, så jeg begrenser meg til et dårlig bilde av ht., samt et bilde av bass-elementet, og et bilde av Jorma-kablene.
Se bildene til Marten her (ekstern link).
Vedr. utseende:
Ok, nå bruker jeg alltid å si at spesielt Coltrane-serien ser bedre ut i virkeligheten enn på bilder, men når det gjelder den grå fronten på Coltrane 3 er jeg sterkt i tvil. Den gråfargen ser ikke spesielt bra ut. Ser på hjemmesidene til Marten at fronten leveres i "Warm Grey", "Bronze" eller "Dark Gold". Jeg tror jeg ville betakket meg for alle de fargene, og bestilt dem i svart eller valnøtt.
Lista bak frontpanelet var riktignok ikke fremtredende slik belysningen i rommet var, men hvordan dette blir i "normalt" dagslys skal jeg ikke mene noe om. Men når det gjelder elementene blir jo dette litt blings. En gladnyhet er at bassene egentlig skal være grå, ikke hvit slik som på messa. Jeg så bassene i grå andre steder på messa (jeg legger ut et bilde senere), og gråe basselement ser nok mindre påtrengende ut enn hvite. Nå uttaler jeg meg om noe jeg ikke har greie på, men jeg innbiller meg at fronten på bassene er et slags belegg som i prinsippet kan "males" i en hvilket som helst farge; så hvis det er noen som drømmer om svarte elementer her lar det seg muligens ordne(?). Faktisk så jeg også mellomtone-elementet i svart hos en tysk konkurrent - jeg trodde det bare fantes i hvit. Så i prinsippet er det kanskje mulig å få alle elementene i svart. Metallplata rundt diskanten virker litt påklistret og er ikke spesielt pent. Så jeg må nok innrømme at jeg syntes Coltrane 1 og 2 var penere å se til.
Vedr. prislappen(!):
Nå er vel ikke prisen på Coltrane 3 offentliggjort enda(?), MEN jeg er redd ryktene er lite hyggelig her. Nå har jeg aldri vært en potensiell kunde for noe nye Coltrane høyttaler, men med dagens pris er jeg virkelig på sidelinja. Coltrane 3 blir antageligvis så dyr at jeg tviler på om jeg hadde tatt meg råd selv om jeg hadde penger. Mulig jeg undervurderer betalingsevnen til Marten-entusiaster, mer jeg har en misstanke om at de fleste av oss må lete på bruktmarkedet. Et pent brukt par Coltrane 1 eller Coltrane 2 er kanskje ikke så dumt valg?
Vedr. lyden på messa:
I fare for å gjenta meg selv i det uendelige skal jeg ikke si all verden om lyden på messa. Men jeg liker Marten best når de har litt "luft" i lydbildet - en luftig bass og selvsagt en luftig "topp" (øvre mellomtone og diskant). I tillegg må det være rom i lydbildet både i dybde og bredde. Dessverre hørte jeg lite luft og rom på messa, hvis jeg kan si det slik. Riktignok var det heldigvis i år mere luft rundt høyttalerne, dvs. ikke fullt så trangt i messerommet. Men lyden ble dessverre litt for "lukket" for min smak.
MSB-elektronikken hadde potensiale og ga en fin lyd over hele registeret. Best synes jeg det låt på klassisk musikk hvor MSB hadde full kontroll med god dynamikk. Mangelen på "luft" osv. synes jeg ikke gjør så mye på klassisk. Jeg kan tippe meg til at den rådyre MSB-DAC-en er med på å lage en duggfri klar mellomtone, som jeg f.eks. hørte på et spor med Bil Evans -pianoet kommer veldig klart fram på det jeg antar var en 60-talls innspilling. Men som vanlig (nok en gang som vanlig) er det vanskelig å få hørt noe annet enn klassisk og jazz når MSB er med i rommet. Riktignok prøvde Marten seg på et spor med svenske Robyn, men jeg syntes vokalen var litt for reservert (noe som ikke passer den dama!). Faktisk også et spor med Nick Drake ble spilt; vokalen der var bra, men (igjen) manglet det luft. På søndag var det mindre folk og jeg så mitt snitt til å mase om noe "litt mere rocka". Etter mye leting fant Marten et spor med AC/DC (som jeg høflig takket nei til!) og et med Steely Dan. Selv en av de billigste modellene til PMC (PMC-høyttalere fantes på flere rom på årets messe) ville klart det sporet med større innlevelse. Så oppsummert; her fantes potensiale, men manglet en god del dessverre.
For å ta noe positivt til slutt liker jeg de nye basselementene. De gir liksom en litt tørr og klar bass, og det ser ut som de ikke lar seg stresse selv på heftige partier i klassisk musikk. På fredag fikk jeg riktignok en liten "loadness-feeling" i bassen, men jeg antar det skyldes at ørene mine var sliten da (dette er en følelse jeg ofte får når jeg er sliten). "Loadness-følelsen" var ikke like fremtredende på lørdag og søndag, men da jeg ymtet frampå til Marten på søndag at det kunne vært litt luftigere bass, viste det seg at de hadde spikret opp to store bassfeller i rommet som jeg ikke hadde lagt merke til (jeg trodde det bare var noen messebord med teppe over!) for å dempe bassen. Hvor nødvendig dette var skal jeg ikke mene for mye om, siden jeg selvsagt ikke fikk hørt hvordan det låt uten bassfellene.
ToreM.