Hva er egentlig utfordringen med å gjengi et trommeslag?

[TrompetN]

Funderte litt på denne tråden i dag og er litt usikker på om alle snakker om det fysiske i lyden?

Det er den fysiske gjenskapingen av skarptromme som jeg savner i de fleste hifioppsett. Selve gjenskapingen av det dynamiske spennet på selve platen, klangkvaliteten og detaljene synes jeg mange oppsett får til.

Det er når det kommer til det fysiske smekket jeg mener strålingsimpedanse og lydintensitet blir gjeldende. Jeg lurer på om man ikke glemmer etterklangens funksjon i regnestykket? Hvis man har et vanlig dempet rom ca 20% så vil toppunktet på etterklangen nærmest være like kraftig som direktelyden.
Ref: critical distance

Jeg spiller trompet og er musiker og det er relativt enkelt å gjøre praktiske forsøk. Gjorde noen forsøk i kveld i øvingsrommet mitt ved å spille trompet inn i murveggen med spectrumanalyse i hånda. I artikkelen Kortvarig postet så viste det at toppunktet for et trommesett er 200hz fra skarptromma.

Jeg spilte en tone på 200hz tone på trompeten. Da er den omnidireksjonal i teorien. Når jeg spiller rett i murveggen ca 20 cm fra får jeg en veldig fysisk feedback uannsett hvor sterkt jeg spiller. I dag spilte jeg tonen på 107 db. Når jeg sakte rygger bakover forsvinner den fysiske følelsen og er helt borte når jeg spiller ca 1 meter fra veggen. På grunn av etterklangen viser dbmåleren ingen forskjell fra når jeg står helt inntil veggen og når jeg står 1 meter unna, men forskjellen i opplevelsen på de 107 dbene er stor selv fra en omnidireksjonal kilde. Dette henger sammen med styrkeforholdet direktelyd/etterklang.

Her har direktive kilder sin force. Man kan nok oppnå noe av den samme fysiske opplevelsen med mindre direktive kilder også, men da må i mine øyne dempe ned etterklangen i rommet for at totallyden ikke skal bli for høy og for at styrkeforholdet skal bli stort nok. Skal man gjengi en skarptromme fullskala bør man komme opp i 110 db direktelyd uten altfor mye forvrengning.

 

[LMC]

Langt er OK, men jeg håper jeg kan henge på en kommentar til om loudness war: Sånne som oss er bortimot verdens mest betalingsvillige kunder. Jeg pleide nokså rutinemessig å handle CD'er for 5-600 kr på Platekompaniet en alminnelig lørdag, kanskje for 15-20000 i løpet av et år. Etterhvert la jeg merke til at de nye CD'ene bare ble spilt én gang, og kanskje ikke helt gjennom heller, selv om det var musikkstil og artister jeg likte. De ble bare liggende i dynger og samle støv, og det ble lengre og lengre mellom godbitene som ble gående i konstant rotasjon i dagevis. Hvorfor det, tro? Så de siste 5-10 årene har jeg knapt kjøpt musikk over disk, ettersom sjansen for at den er herpifisert er overhengende.

Og fortell ikke at vi bare er noen oldiser som ikke forstår tidens smak. Husets tenåringer har lange diskusjoner om hvorfor deres musikk låter dritt. Junior ville statuere et eksempel, så han tok med seg kompisene hjem og fyrte opp gammel Led Zep på anlegget. Hakeslepp rund baut. Dette er kids som spiller i band selv, så de vet utmerket godt hvordan musikk låter. Jeg har selv en Carl Martin compressor/limiter jeg bruker på gitaren. Jeg vet både hvordan den virker og når den skal brukes. Men fri og bevare meg for å få all musikken klemt gjennom en effektpedal, for så å bli fortalt "ny og bedre mastring!!!"

At platebransjen ikke har greid å skape en bullshit-fri distribusjonskanal til kvalitetsbevisste og betalingsvillige kunder er en fallitterklæring. Det er jo heller ikke noe poeng å betale for en "24/96" nedlasting når den viser seg å være like hardt komprimert som CD'en og mangle innhold over ca 19 kHz. Det er noen selskaper og bransjer som fortjener å gå dinosaurenes vei. Pengene ligger på bordet, hvis noen bare har vett på å skape produkter det er verdt å betale for.

sitter og hører på Jimi Hendrix: Axis bold as love på safetymaster over Studer A80
til tross for at tapen kostet meg drøye 3500 er den verdt hver jævlig krone!
det du påpeker er en av grunnene til at tape er iferd med å ta av skikkelig , til tross for prisene
plateselskapene har atter en gang driti på leggen imo
mvh
Leif

Vis vedlegget 321261

Ettersom vi har lært i denne tråden at horn ikke er HiFi så er vel 3500 litt i drøyeste laget for ei plate/lydbånd vel

hvorfor det?
kompromissløst, right?
folk bruker jo gladelig 50K for en pu og ennå 40K for en arm for å spille en 45rpm LP til 750
for det får jeg 30-35 safety mastere som drar skinnet av de duste LP ene på virgin vinyl, remastret av noe horer som prøver å melke maks cash av et idiot marked
IMNSHO

 

[Midas]

Det er når det kommer til det fysiske smekket jeg mener strålingsimpedanse og lydintensitet blir gjeldende. Jeg lurer på om man ikke glemmer etterklangens funksjon i regnestykket? Hvis man har et vanlig dempet rom ca 20% så vil toppunktet på etterklangen nærmest være like kraftig som direktelyden.

(rom)klangen har mye å si. Du som trompetist vet jo at i klassiske settinger så har det svært mye å si. Det er jo derfor man kan bruke millioner på å få akustikken i konsertsaler helt riktig.

Siden trommer er et såpass kraftig instrument, har rommet svært mye å si på hvordan opptaket blir. Det er en av grunnen til at man har det berømmelige speil-rommet i Abbey Road Studios: Et rom med utelukkende harde flater (speil) som står usymmetrisk og vinklet i mange ulike retninger. Da får man god klang og samtidig reduserer stående noder.

 

[thohaug]

Jeg mener jeg selv har klart å få til ganske realistisk skarptromme i mitt eget rom selvom jeg ikke benytter hornløsning. Det eneste skarptromme slaget fra et annet oppsett jeg mener er like bra eller bedre er 8x12 Tom sitt oppsett. Jeg har veldig tro på at partikkelhastigeten på lydbølgene har mye å si, men jeg mener at det kan realiseres på mange måter og at nødvendigvis ikke at horn er løsningen på alt. Har man god kontroll på spredning og akustikk mener jeg selv veldig mye er gjort, og dette kan fikses med mange forskjellige prinsipper, og ikke bare nødvendigvis horn. Selv bruker jeg bassrefleks.

 

[cruiser]

Langt er OK, men jeg håper jeg kan henge på en kommentar til om loudness war: Sånne som oss er bortimot verdens mest betalingsvillige kunder. Jeg pleide nokså rutinemessig å handle CD'er for 5-600 kr på Platekompaniet en alminnelig lørdag, kanskje for 15-20000 i løpet av et år. Etterhvert la jeg merke til at de nye CD'ene bare ble spilt én gang, og kanskje ikke helt gjennom heller, selv om det var musikkstil og artister jeg likte. De ble bare liggende i dynger og samle støv, og det ble lengre og lengre mellom godbitene som ble gående i konstant rotasjon i dagevis. Hvorfor det, tro? Så de siste 5-10 årene har jeg knapt kjøpt musikk over disk, ettersom sjansen for at den er herpifisert er overhengende.

Og fortell ikke at vi bare er noen oldiser som ikke forstår tidens smak. Husets tenåringer har lange diskusjoner om hvorfor deres musikk låter dritt. Junior ville statuere et eksempel, så han tok med seg kompisene hjem og fyrte opp gammel Led Zep på anlegget. Hakeslepp rund baut. Dette er kids som spiller i band selv, så de vet utmerket godt hvordan musikk låter. Jeg har selv en Carl Martin compressor/limiter jeg bruker på gitaren. Jeg vet både hvordan den virker og når den skal brukes. Men fri og bevare meg for å få all musikken klemt gjennom en effektpedal, for så å bli fortalt "ny og bedre mastring!!!"

At platebransjen ikke har greid å skape en bullshit-fri distribusjonskanal til kvalitetsbevisste og betalingsvillige kunder er en fallitterklæring. Det er jo heller ikke noe poeng å betale for en "24/96" nedlasting når den viser seg å være like hardt komprimert som CD'en og mangle innhold over ca 19 kHz. Det er noen selskaper og bransjer som fortjener å gå dinosaurenes vei. Pengene ligger på bordet, hvis noen bare har vett på å skape produkter det er verdt å betale for.

sitter og hører på Jimi Hendrix: Axis bold as love på safetymaster over Studer A80
til tross for at tapen kostet meg drøye 3500 er den verdt hver jævlig krone!
det du påpeker er en av grunnene til at tape er iferd med å ta av skikkelig , til tross for prisene
plateselskapene har atter en gang driti på leggen imo
mvh
Leif

Vis vedlegget 321261

Ettersom vi har lært i denne tråden at horn ikke er HiFi så er vel 3500 litt i drøyeste laget for ei plate/lydbånd vel

hvorfor det?
kompromissløst, right?
folk bruker jo gladelig 50K for en pu og ennå 40K for en arm for å spille en 45rpm LP til 750
for det får jeg 30-35 safety mastere som drar skinnet av de duste LP ene på virgin vinyl, remastret av noe horer som prøver å melke maks cash av et idiot marked
IMNSHO

Trodde jeg smurte tjukt på med ironi og sånt, menmen..

 

[kortvarig]

Funderte litt på denne tråden i dag og er litt usikker på om alle snakker om det fysiske i lyden?

Det er den fysiske gjenskapingen av skarptromme som jeg savner i de fleste hifioppsett. Selve gjenskapingen av det dynamiske spennet på selve platen, klangkvaliteten og detaljene synes jeg mange oppsett får til.

Det er når det kommer til det fysiske smekket jeg mener strålingsimpedanse og lydintensitet blir gjeldende. Jeg lurer på om man ikke glemmer etterklangens funksjon i regnestykket? Hvis man har et vanlig dempet rom ca 20% så vil toppunktet på etterklangen nærmest være like kraftig som direktelyden.
Ref: critical distance

Jeg spiller trompet og er musiker og det er relativt enkelt å gjøre praktiske forsøk. Gjorde noen forsøk i kveld i øvingsrommet mitt ved å spille trompet inn i murveggen med spectrumanalyse i hånda. I artikkelen Kortvarig postet så viste det at toppunktet for et trommesett er 200hz fra skarptromma.

Jeg spilte en tone på 200hz tone på trompeten. Da er den omnidireksjonal i teorien. Når jeg spiller rett i murveggen ca 20 cm fra får jeg en veldig fysisk feedback uannsett hvor sterkt jeg spiller. I dag spilte jeg tonen på 107 db. Når jeg sakte rygger bakover forsvinner den fysiske følelsen og er helt borte når jeg spiller ca 1 meter fra veggen. På grunn av etterklangen viser dbmåleren ingen forskjell fra når jeg står helt inntil veggen og når jeg står 1 meter unna, men forskjellen i opplevelsen på de 107 dbene er stor selv fra en omnidireksjonal kilde. Dette henger sammen med styrkeforholdet direktelyd/etterklang.

Her har direktive kilder sin force. Man kan nok oppnå noe av den samme fysiske opplevelsen med mindre direktive kilder også, men da må i mine øyne dempe ned etterklangen i rommet for at totallyden ikke skal bli for høy og for at styrkeforholdet skal bli stort nok. Skal man gjengi en skarptromme fullskala bør man komme opp i 110 db direktelyd uten altfor mye forvrengning.

Hifi er det direkte modsatte af at står og spille i et rum de to ting har intet med hinanden at gøre det er sådan her det er. og så er den ikke meget længere hvis hi-fi er målet.

Sørg for at dit rum har en rimelig konstant efterklangstid omkring 0.5 s i hele frekvensområdet skulle være ideelt ,lav derefter de tiltag der skal til for at få så meget direkte lyd i ørerne som muligt , det er i den direkte lyd alt information ligger, efterklang perspektiv, klang osv, alt ting.

Gør højtalerne så akustisk usynlige som muligt (første refleksioner) ,udlign alle små og større ujævnheder (skuer er et eksempel) modelervoks af den type som forbliver blødt kan bruges til denne opgave , beklæd med tyk filt osv.
Dead-end live-end er ikke nogen dum løsning, simuleret/primitiv uendelig baffel er også et godt tiltag.
Opnår du ikke det du ønsker så er det fordi din elektronik kæde ikke er i orden eller dine højtalere er for ringe, eller den information du ønsker ikke findes på pladen.
Men jeg vil sige at der ligger et enormt potentiale gemt i elektronik kæden som er helt ukendt for langt de fleste, fordi man typisk fokuserer på højtalere eller måske rum og tror at de betyder alting, det betyder naturligvis også en del men absolut ikke det hele.

Først når elektronik kæden er bragt i orden , for man ide om hvad der faktisk er på selve musik-filen, og det er typisk væsentligt mere end man kan forstiller sig, og rigtigt mange problemer forsvinder simpelthen som dug fra solen når elektronikken er i orden.

Dette faktum har som resultat at meget hi-fi aktivitet og diskussion kommer til at gå ud på at kompenserer for et eller andet som ikke er i orden, eksempelvis en dårlig elektronik kæde, Desværre må jeg også sige at jeg ved ikke rigtig hvordan man slipper billigt fra dette problem med dårlig underdimisioneret og klangligt ukorrekt elektronik hvis man ikke selv kan lave tingene.

Indspilninger har vi også været inde på , jeg mener det et skråplan hi-fi mæssigt at prøve at kompenserer for det lort som laves i diverse studioer ,men ikke desto mindre er det tit det som sker i praksis.
Midas skriver bl.a.Citat "En annen ting som er viktig å påpeke er at de aller færreste mikrofoner låter bra uten noen form for prosessering. Et rått studioopptak satt sammen flatt låter ikke bra. Slik at signalprosesseringen for å lage den musikken vi alle har og liker er høyst nødvendig. Fjernfeltsopptak av klassiske oppsett er absolutt mulig, men slike opptak mangler ofte trøkk og fylde slik man har i andre former. Igjen snakk om stil."Citat slut

Jeg spørger hvor ved han det fra, han vurdere ud fra det udstyr han afspiller på, jeg kan fortælle at Midas ikke hører og ikke ved hvad der er havnet på filen , det gør ingen iøvrigt med 100% sikkerhed, men jeg er rimelig sikker på at jeg og mange andre er tættere på at vide hvad der faktisk er på musikfilen end lydteknikeren som typisk bare synes det lyder skidegodt fordi han selv har lavet lyden.
Er der noget som fremstår tydeligt , og som ikke er til at tage fejl af, så er det det som lydteknikeren tilfører af lydsminke og kompression osv.

Det er et af de store problemer, der sider nogle og kompenserer for noget som umiddelbart lyder forkert fordi det udstyr der bruges til at checke dette med simpelthen lyder forkert.
Eller der er tale om et forsøg på at tilpasse lyden til så mange platforme og lytterer som muligt, tilpasse lyden til det afspille-udstyr hovedparten i målgruppen for musikken har.
Et er sikkert, de fleste har ikke super hi-fi udstyr, man prøver tilsyneladende at ramme med såkaldt McDonald lyd/laveste fællesnævner.
Da var det faktisk bedre i gamle dage hvor man ikke havde så mange knapper/maskiner og rode med, da man ikke kunne så meget andet end at optage lyden, og så måtte det blive som det nu engang blev.

Det er klart at det er altafgørende at bruge de rigtige referencer/plader ved valg , lydtuning , og produktion af udstyr.
Og der slipper man ikke uden om klassisk akustisk musik sang og orgel osv., og noget jazz , eksempelvis traditionel jazz, dem med "blå næse og ølmave", her kan være guldkorn blandt optagelserne , de kan iøvrigt tit høres i bylivet diverse steder både inden og udendørs, så der er gode muligheder for at checke referencen ud, støt dem ellers tror jeg at denne musikgenere stille og roligt uddør i forhold til den almindelige befolkning, og det vil virkelig være en skam.

 

[emokid]

Tror fellesnevneren for å kunne gjengi et trommeslag realistisk, og da ved realistiske nivå handler om kontroll og kapasitet. Direktivitet er nok heller ikke å forakte.

Har noen testspor der trommeslageren sitter 3, 6, 9, 12 og 15 fot fra mic og når jeg tømmer volumkontrollen på første sporet er illusjonen absolutt troverdig, føler at hele trommeskinnet står i rommet og vibrerer! Tøft!

edit: ikke bare det, det stopper like kjapt som det starter også!

 

[W.Sand]

Iflg Klaus Reck:

An excellent test for the deep bass capability of a speaker is the short impulses produced by a bass drum played at high volume, approaching the limits of the power band of the amplifier. When such signal is compared with a live performance, 99% of subwoofers will disappoint, primarily because the sound from the speaker will sound muddy and smeared in comparison to the original sharp and dry attack of the bass drum beat. Why is this?

1.The skin of the bass drum is much larger but also lighter than the cone of a bass speaker, therefore its signals start and stop much faster. With its 2 mm linear excursion it generates a 3-5 time higher sound pressure into the listening area compared to a 25-28 cm speaker at the same linear excursion. The speaker must compensate for that with a much larger cone excursion, which naturally will also be slower. This results in a signal which still exists, while the skin of the bass drum has already stopped emitting sound. In quick succession of following beats, the speaker cone still moves from the first signal, thus producing an overhung and smeared bass beat tone.

2.Attempts to compensate for weak bass response of various speaker designs such as Bass Reflex, Bandpass, etc., numerous cunning tricks have been employed, however most degraded the impulse accuracy even further. This is not the case in an acoustic suspension design but it in turn is very inefficient at the low end.

3. The most expensive long throw woofers require high amplifier power to drive the heavy speaker cones in order to achieve realistic and satisfactory volumes. This, however, results in an increased reaction time of the speaker in comparison to the original bass drum beat. Electronic compensation can reduce some of the distortion, but can not compensate for the heavy cone weight.

 

[Sluket]

Typisk ikke et ord om skalering, fornuftige elementer og ikke minst ANTALL.

 

[TrompetN]

Det er når det kommer til det fysiske smekket jeg mener strålingsimpedanse og lydintensitet blir gjeldende. Jeg lurer på om man ikke glemmer etterklangens funksjon i regnestykket? Hvis man har et vanlig dempet rom ca 20% så vil toppunktet på etterklangen nærmest være like kraftig som direktelyden.

(rom)klangen har mye å si. Du som trompetist vet jo at i klassiske settinger så har det svært mye å si. Det er jo derfor man kan bruke millioner på å få akustikken i konsertsaler helt riktig.

Siden trommer er et såpass kraftig instrument, har rommet svært mye å si på hvordan opptaket blir. Det er en av grunnen til at man har det berømmelige speil-rommet i Abbey Road Studios: Et rom med utelukkende harde flater (speil) som står usymmetrisk og vinklet i mange ulike retninger. Da får man god klang og samtidig reduserer stående noder.

Ja, du kan vel trygt kalle meg over middels interessert i akustiske lydfelt i både små og store rom.
Etterklang har svært mye å si for totallyden siden den oftest er like sterk eller sterkere enn direktelyden lyder nærmest aldri likt.

Det Abbey road studioet må være en våt drøm for alle som skal lage trommespor.

 

[TrompetN]

Funderte litt på denne tråden i dag og er litt usikker på om alle snakker om det fysiske i lyden?

Det er den fysiske gjenskapingen av skarptromme som jeg savner i de fleste hifioppsett. Selve gjenskapingen av det dynamiske spennet på selve platen, klangkvaliteten og detaljene synes jeg mange oppsett får til.

Det er når det kommer til det fysiske smekket jeg mener strålingsimpedanse og lydintensitet blir gjeldende. Jeg lurer på om man ikke glemmer etterklangens funksjon i regnestykket? Hvis man har et vanlig dempet rom ca 20% så vil toppunktet på etterklangen nærmest være like kraftig som direktelyden.
Ref: critical distance

Jeg spiller trompet og er musiker og det er relativt enkelt å gjøre praktiske forsøk. Gjorde noen forsøk i kveld i øvingsrommet mitt ved å spille trompet inn i murveggen med spectrumanalyse i hånda. I artikkelen Kortvarig postet så viste det at toppunktet for et trommesett er 200hz fra skarptromma.

Jeg spilte en tone på 200hz tone på trompeten. Da er den omnidireksjonal i teorien. Når jeg spiller rett i murveggen ca 20 cm fra får jeg en veldig fysisk feedback uannsett hvor sterkt jeg spiller. I dag spilte jeg tonen på 107 db. Når jeg sakte rygger bakover forsvinner den fysiske følelsen og er helt borte når jeg spiller ca 1 meter fra veggen. På grunn av etterklangen viser dbmåleren ingen forskjell fra når jeg står helt inntil veggen og når jeg står 1 meter unna, men forskjellen i opplevelsen på de 107 dbene er stor selv fra en omnidireksjonal kilde. Dette henger sammen med styrkeforholdet direktelyd/etterklang.

Her har direktive kilder sin force. Man kan nok oppnå noe av den samme fysiske opplevelsen med mindre direktive kilder også, men da må i mine øyne dempe ned etterklangen i rommet for at totallyden ikke skal bli for høy og for at styrkeforholdet skal bli stort nok. Skal man gjengi en skarptromme fullskala bør man komme opp i 110 db direktelyd uten altfor mye forvrengning.

Hifi er det direkte modsatte af at står og spille i et rum de to ting har intet med hinanden at gøre det er sådan her det er. og så er den ikke meget længere hvis hi-fi er målet.

Sørg for at dit rum har en rimelig konstant efterklangstid omkring 0.5 s i hele frekvensområdet skulle være ideelt ,lav derefter de tiltag der skal til for at få så meget direkte lyd i ørerne som muligt , det er i den direkte lyd alt information ligger, efterklang perspektiv, klang osv, alt ting.

Gør højtalerne så akustisk usynlige som muligt (første refleksioner) ,udlign alle små og større ujævnheder (skuer er et eksempel) modelervoks af den type som forbliver blødt kan bruges til denne opgave , beklæd med tyk filt osv.
Dead-end live-end er ikke nogen dum løsning, simuleret/primitiv uendelig baffel er også et godt tiltag.
Opnår du ikke det du ønsker så er det fordi din elektronik kæde ikke er i orden eller dine højtalere er for ringe, eller den information du ønsker ikke findes på pladen.
Men jeg vil sige at der ligger et enormt potentiale gemt i elektronik kæden som er helt ukendt for langt de fleste, fordi man typisk fokuserer på højtalere eller måske rum og tror at de betyder alting, det betyder naturligvis også en del men absolut ikke det hele.

Først når elektronik kæden er bragt i orden , for man ide om hvad der faktisk er på selve musik-filen, og det er typisk væsentligt mere end man kan forstiller sig, og rigtigt mange problemer forsvinder simpelthen som dug fra solen når elektronikken er i orden.

Dette faktum har som resultat at meget hi-fi aktivitet og diskussion kommer til at gå ud på at kompenserer for et eller andet som ikke er i orden, eksempelvis en dårlig elektronik kæde, Desværre må jeg også sige at jeg ved ikke rigtig hvordan man slipper billigt fra dette problem med dårlig underdimisioneret og klangligt ukorrekt elektronik hvis man ikke selv kan lave tingene.

Indspilninger har vi også været inde på , jeg mener det et skråplan hi-fi mæssigt at prøve at kompenserer for det lort som laves i diverse studioer ,men ikke desto mindre er det tit det som sker i praksis.
Midas skriver bl.a.Citat "En annen ting som er viktig å påpeke er at de aller færreste mikrofoner låter bra uten noen form for prosessering. Et rått studioopptak satt sammen flatt låter ikke bra. Slik at signalprosesseringen for å lage den musikken vi alle har og liker er høyst nødvendig. Fjernfeltsopptak av klassiske oppsett er absolutt mulig, men slike opptak mangler ofte trøkk og fylde slik man har i andre former. Igjen snakk om stil."Citat slut

Jeg spørger hvor ved han det fra, han vurdere ud fra det udstyr han afspiller på, jeg kan fortælle at Midas ikke hører og ikke ved hvad der er havnet på filen , det gør ingen iøvrigt med 100% sikkerhed, men jeg er rimelig sikker på at jeg og mange andre er tættere på at vide hvad der faktisk er på musikfilen end Midas og andre lydteknikere gør , dem som typisk synes det lyder skidegodt det de sider og laver.
Er der noget som fremstår tydeligt , og som ikke er til at tage fejl af, så er det det som lydteknikeren tilfører ,
lydsminke kompression osv.

Det er et af de store problemer, der sider nogle og kompenserer for noget som umiddelbart lyder forkert fordi det udstyr der bruges til at checke dette med simpelthen lyder forkert.
Eller der er tale om et forsøg på at tilpasse lyden til så mange platforme og lytterer som muligt, tilpasse lyden til det afspille-udstyr hovedparten i målgruppen for musikken har.
Et er sikkert, de fleste har ikke super hi-fi udstyr, man prøver tilsyneladende at ramme med såkaldt McDonald lyd/laveste fællesnævner.
Da var det faktisk bedre i gamle dage hvor man ikke havde så mange knapper/maskiner og rode med, da man ikke kunne så meget end at optage lyden, og så måtte det blive som det nu engang blev.

Det er klart at det er altafgørende at bruge de rigtige referencer/plader ved valg , lydtuning , og produktion af udstyr.
Og der slipper man ikke uden om klassisk akustisk musik sang og orgel osv., og noget jazz , eksempelvis traditionel jazz, dem med "blå tud og ølmave", her kan være guldkorn blandt optagelserne , de kan iøvrigt tit høres i bylivet diverse steder både inden og udendørs, så der er gode muligheder for at checke referencen ud, støt dem ellers tror jeg at denne musikgenere stille og roligt uddør i forhold til den almindelige befolkning, og det vil virkelig være en skam.

Jeg forsøkte bare å forklare på en enkel og praktisk måte å vise hva svært avanserte regnestykker og formler rundt akustikk kan fortelle oss i letingen etter det fysiske trøkket fra et trommesett. Ren lydfysikk som også høyttalere må forholde seg til når de er plassert i et rom.

Jeg liker setningene dine om akustikk og synes de er gode og fornuftige, men ser ikke på de som nødvendigvis som noen fasit for hifi. Jeg mener også at oppløsningen i bildet du tegner her for lytterommet har for store piksler og når det kommer til akustikk arbeider jeg nok mot en god del større oppløsning med eksempelvis retningsstyrte refleksjoner både sene og tidlige.

Jeg opplever det samme som deg. Elektronikken er viktig i det store bildet og kan nok aldri helt blir god nok (akkurat som når det gjelder rom og høyttalere).

Fin artikkel du postet om trommemålinger forresten.

 

[W.Sand]

Joda, Klaus skriver noe om dette også, men det kan man google\ tenke videre på.
(bl.a horn )

 

[trex]

Funderte litt på denne tråden i dag og er litt usikker på om alle snakker om det fysiske i lyden?

Det er den fysiske gjenskapingen av skarptromme som jeg savner i de fleste hifioppsett. Selve gjenskapingen av det dynamiske spennet på selve platen, klangkvaliteten og detaljene synes jeg mange oppsett får til.

Det er når det kommer til det fysiske smekket jeg mener strålingsimpedanse og lydintensitet blir gjeldende. Jeg lurer på om man ikke glemmer etterklangens funksjon i regnestykket? Hvis man har et vanlig dempet rom ca 20% så vil toppunktet på etterklangen nærmest være like kraftig som direktelyden.
Ref: critical distance

Jeg spiller trompet og er musiker og det er relativt enkelt å gjøre praktiske forsøk. Gjorde noen forsøk i kveld i øvingsrommet mitt ved å spille trompet inn i murveggen med spectrumanalyse i hånda. I artikkelen Kortvarig postet så viste det at toppunktet for et trommesett er 200hz fra skarptromma.

Jeg spilte en tone på 200hz tone på trompeten. Da er den omnidireksjonal i teorien. Når jeg spiller rett i murveggen ca 20 cm fra får jeg en veldig fysisk feedback uannsett hvor sterkt jeg spiller. I dag spilte jeg tonen på 107 db. Når jeg sakte rygger bakover forsvinner den fysiske følelsen og er helt borte når jeg spiller ca 1 meter fra veggen. På grunn av etterklangen viser dbmåleren ingen forskjell fra når jeg står helt inntil veggen og når jeg står 1 meter unna, men forskjellen i opplevelsen på de 107 dbene er stor selv fra en omnidireksjonal kilde. Dette henger sammen med styrkeforholdet direktelyd/etterklang.

Her har direktive kilder sin force. Man kan nok oppnå noe av den samme fysiske opplevelsen med mindre direktive kilder også, men da må i mine øyne dempe ned etterklangen i rommet for at totallyden ikke skal bli for høy og for at styrkeforholdet skal bli stort nok. Skal man gjengi en skarptromme fullskala bør man komme opp i 110 db direktelyd uten altfor mye forvrengning.

Hifi er det direkte modsatte af at står og spille i et rum de to ting har intet med hinanden at gøre det er sådan her det er. og så er den ikke meget længere hvis hi-fi er målet.

Sørg for at dit rum har en rimelig konstant efterklangstid omkring 0.5 s i hele frekvensområdet skulle være ideelt ,lav derefter de tiltag der skal til for at få så meget direkte lyd i ørerne som muligt , det er i den direkte lyd alt information ligger, efterklang perspektiv, klang osv, alt ting.

Gør højtalerne så akustisk usynlige som muligt (første refleksioner) ,udlign alle små og større ujævnheder (skuer er et eksempel) modelervoks af den type som forbliver blødt kan bruges til denne opgave , beklæd med tyk filt osv.
Dead-end live-end er ikke nogen dum løsning, simuleret/primitiv uendelig baffel er også et godt tiltag.
Opnår du ikke det du ønsker så er det fordi din elektronik kæde ikke er i orden eller dine højtalere er for ringe, eller den information du ønsker ikke findes på pladen.
Men jeg vil sige at der ligger et enormt potentiale gemt i elektronik kæden som er helt ukendt for langt de fleste, fordi man typisk fokuserer på højtalere eller måske rum og tror at de betyder alting, det betyder naturligvis også en del men absolut ikke det hele.

Først når elektronik kæden er bragt i orden , for man ide om hvad der faktisk er på selve musik-filen, og det er typisk væsentligt mere end man kan forstiller sig, og rigtigt mange problemer forsvinder simpelthen som dug fra solen når elektronikken er i orden.

Dette faktum har som resultat at meget hi-fi aktivitet og diskussion kommer til at gå ud på at kompenserer for et eller andet som ikke er i orden, eksempelvis en dårlig elektronik kæde, Desværre må jeg også sige at jeg ved ikke rigtig hvordan man slipper billigt fra dette problem med dårlig underdimisioneret og klangligt ukorrekt elektronik hvis man ikke selv kan lave tingene.

Indspilninger har vi også været inde på , jeg mener det et skråplan hi-fi mæssigt at prøve at kompenserer for det lort som laves i diverse studioer ,men ikke desto mindre er det tit det som sker i praksis.
Midas skriver bl.a.Citat "En annen ting som er viktig å påpeke er at de aller færreste mikrofoner låter bra uten noen form for prosessering. Et rått studioopptak satt sammen flatt låter ikke bra. Slik at signalprosesseringen for å lage den musikken vi alle har og liker er høyst nødvendig. Fjernfeltsopptak av klassiske oppsett er absolutt mulig, men slike opptak mangler ofte trøkk og fylde slik man har i andre former. Igjen snakk om stil."Citat slut

Jeg spørger hvor ved han det fra, han vurdere ud fra det udstyr han afspiller på, jeg kan fortælle at Midas ikke hører og ikke ved hvad der er havnet på filen , det gør ingen iøvrigt med 100% sikkerhed, men jeg er rimelig sikker på at jeg og mange andre er tættere på at vide hvad der faktisk er på musikfilen end lydteknikeren som typisk bare synes det lyder skidegodt fordi han selv har lavet lyden.
Er der noget som fremstår tydeligt , og som ikke er til at tage fejl af, så er det det som lydteknikeren tilfører af lydsminke og kompression osv.

Det er et af de store problemer, der sider nogle og kompenserer for noget som umiddelbart lyder forkert fordi det udstyr der bruges til at checke dette med simpelthen lyder forkert.
Eller der er tale om et forsøg på at tilpasse lyden til så mange platforme og lytterer som muligt, tilpasse lyden til det afspille-udstyr hovedparten i målgruppen for musikken har.
Et er sikkert, de fleste har ikke super hi-fi udstyr, man prøver tilsyneladende at ramme med såkaldt McDonald lyd/laveste fællesnævner.
Da var det faktisk bedre i gamle dage hvor man ikke havde så mange knapper/maskiner og rode med, da man ikke kunne så meget andet end at optage lyden, og så måtte det blive som det nu engang blev.

Det er klart at det er altafgørende at bruge de rigtige referencer/plader ved valg , lydtuning , og produktion af udstyr.
Og der slipper man ikke uden om klassisk akustisk musik sang og orgel osv., og noget jazz , eksempelvis traditionel jazz, dem med "blå næse og ølmave", her kan være guldkorn blandt optagelserne , de kan iøvrigt tit høres i bylivet diverse steder både inden og udendørs, så der er gode muligheder for at checke referencen ud, støt dem ellers tror jeg at denne musikgenere stille og roligt uddør i forhold til den almindelige befolkning, og det vil virkelig være en skam.

Du har helt rett, HVIS man ønsker akkurat den lyd i trommene som rommet, trommeslageren og trommesettet gir deg. Veldig ofte har musikere og produsenter ønsker om annen lyd. Hvis det ikke kan oppnåes med bytte av mikrofoner, elektronikk, stemming eller trommer, må man ty til eq, kompresjon (som ikke må forveksles med limiting) eller annen tuning av lyden. Lydteknikeren er leid inn for å gjøre en jobb, som han får betalt for, og det er den som betaler som bestemmer hvordan det skal være. Hvis det innebærer å skru annen lyd enn det teknikeren selv ønsker, så må det likevel gjøres. Maleren kan ikke alltid selv bestemme fargen han skal male med...

Samtidig finnes det færre og færre store studioer med alt tilgjengelig utstyr og gode rom, og det finnes enda færre artister som har råd til å bruke dem. Veldig ofte er det absolutte budsjetter å holde seg til, som ikke tillater å kjøpe eller leie inn det optimale studioet eller utstyret.

Det er også gjerne krav om at lyden skal "oversette" best mulig til flest mulige avspillingskjeder. Alt fra iPoder til bilanlegg. Og selvsagt er det det. Den som betaler for innspilt musikk ønsker å kunne tjene penger på den, til og med leve av det. Pengene ligger i det kommersielle, er jeg redd for. Som hifpurist kan man godt blåse av det, og si at det er dårlig håndverk, men for artisten som betaler for jobben er det kanskje det motsatte.

Men som jeg åpnet med, du har helt rett i (i mine øyne) hvordan man best mulig kan ivareta den akustiske lyden i et trommesett. Og sannsynligvis den mest korrekte og dynamiske gjengivelsen i et godt hifianlegg.Hvis det er det man ønsker.

Personlig skulle jeg ønske at man kunne selge en versjon av all musikk som umastret miks i 24/96 for de mest interesserte. Jeg tror mange ville blitt forbauset over hvor annerledes lyden hadde blitt i veldig mange tilfeller. Spesielt på store og gode hifisystemer.

 

[Asbjørn]

^ Det siste er jeg helt enig i. Hvorfor gjør man det ikke?

 

[trex]

Helt uforståelig for meg. Jeg ser det kun som en ekstra inntektskilde uten noe jobb i det hele tatt. Filene blir jo allikevel tatt ut slik og sendt til mastring.

 

[Midas]

Du har helt rett, HVIS man ønsker akkurat den lyd i trommene som rommet, trommeslageren og trommesettet gir deg. Veldig ofte har musikere og produsenter ønsker om annen lyd. Hvis det ikke kan oppnåes med bytte av mikrofoner, elektronikk, stemming eller trommer, må man ty til eq, kompresjon (som ikke må forveksles med limiting) eller annen tuning av lyden. Lydteknikeren er leid inn for å gjøre en jobb, som han får betalt for, og det er den som betaler som bestemmer hvordan det skal være. Hvis det innebærer å skru annen lyd enn det teknikeren selv ønsker, så må det likevel gjøres. Maleren kan ikke alltid selv bestemme fargen han skal male med...

Samtidig finnes det færre og færre store studioer med alt tilgjengelig utstyr og gode rom, og det finnes enda færre artister som har råd til å bruke dem. Veldig ofte er det absolutte budsjetter å holde seg til, som ikke tillater å kjøpe eller leie inn det optimale studioet eller utstyret.

Det er også gjerne krav om at lyden skal "oversette" best mulig til flest mulige avspillingskjeder. Alt fra iPoder til bilanlegg. Og selvsagt er det det. Den som betaler for innspilt musikk ønsker å kunne tjene penger på den, til og med leve av det. Pengene ligger i det kommersielle, er jeg redd for. Som hifpurist kan man godt blåse av det, og si at det er dårlig håndverk, men for artisten som betaler for jobben er det kanskje det motsatte.

Men som jeg åpnet med, du har helt rett i (i mine øyne) hvordan man best mulig kan ivareta den akustiske lyden i et trommesett. Og sannsynligvis den mest korrekte og dynamiske gjengivelsen i et godt hifianlegg.Hvis det er det man ønsker.

Personlig skulle jeg ønske at man kunne selge en versjon av all musikk som umastret miks i 24/96 for de mest interesserte. Jeg tror mange ville blitt forbauset over hvor annerledes lyden hadde blitt i veldig mange tilfeller. Spesielt på store og gode hifisystemer.

Ja, det var ett av poengene mine også, at man har ulike trommelyder og idealer. Å ha akustisk riktig lyd på trommene er kanskje et ønsket ideal, men det endrer ikke det faktum at kun 1 av 10, nei kanskje kun 1 av 20 jobber jeg gjør er akustiske. Resten skal ha close-mic sound, fordi det er det som er vanlig i pop og rock. Storband og klassiske oppsett er det lengre mellom.

En stor ulempe i dag er den store og enkle tilgangen på recording-utstyr for "engasjerte entusiaster". Det gjør at mange ikke velger å bruke profesjonelt studio og det i tur utkonkurerer studioene. Hvor mye av det vi eksponeres for av musikk som faktisk er produsert i hjemmemiljø vet jeg ikke.

For moro skyld, la meg dra frem noen eksempler på ulik trommesound over et spekter av musikkstiler. Og for å gjøre det klart, det handler ikke bare om hvilket trommesett man har, for mye legges i miks og hos produsenten. Men hør og legg merke med hvor forskjellige alle trommene låter.

https://open.spotify.com/user/_sveinse/playlist/1PHMex4jW1PmpbHpyUKSuA

Men som trex skriver, hvis målet er 100% akustisk gjengivelse av trommer, så må man ta bort alle utenom max 2 i listen.

 

[Midas]

^ Det siste er jeg helt enig i. Hvorfor gjør man det ikke?

OT, men er dette det samme tøyset som i filmbransjen? At man nektes tilgang på teknisk gode downloads/strømmer av filmer og at den beste kvaliteten får man ved å drive med ripping og piratkopiering?

 

[espege]

Helt uforståelig for meg. Jeg ser det kun som en ekstra inntektskilde uten noe jobb i det hele tatt. Filene blir jo allikevel tatt ut slik og sendt til mastring.

Hvis man tror at det som sendes til mastering er uberørt, tror jeg risikoen for å bli skuffet er stor, dessverre.

esp

 

[kortvarig]

Men filmbranchens teknikere skal da ikke hører på at der blev lavet bedre billedkvalitet for 40-50-60 år siden.

Det må være lidt af en kamel at sluge for dagens lydteknikkerer at mange mener at den lyd der blev lavet for 40-60 år siden er bedre end dagens standart-lyd.
Men det er jo heldigvis heller ikke rigtigt, den maksimalt opnåelige lydkvalitet idag er højre end for 50 år siden, Så hvad sker der.

 

[Midas]

Nei, som tidligere sagt: filmbranchen er flinke til utnytte økt signal-støyforhold i medium til å øke headroom, i rake motsetning til musikkbranchen som har spist mer og mer opp av alt som finnes av tilgjengelig headroom.

Som en kommentar/info til et tidligere innlegg: Å overskride digitalt max. volum (0dBFS) låter ikke komprimert og flatt, det låter regelrett *stygt*. Hvis man kommer dit at man klipper, så høres det meget godt. Det smeller og spraker fordi det lager svært kraftig overharmonisk spekter (man klipper av toppen bølgeformen). Dersom det låter komprimert og flatt så er det et resultat av limiter som glatter ut (i mangel av en bedre beskrivelse) spekteret.

 

[kortvarig]

Nei, som tidligere sagt: filmbranchen er flinke til utnytte økt signal-støyforhold i medium til å øke headroom, i rake motsetning til musikkbranchen som har spist mer og mer opp av alt som finnes av tilgjengelig headroom.

Som en kommentar/info til et tidligere innlegg: Å overskride digitalt max. volum (0dBFS) låter ikke komprimert og flatt, det låter regelrett *stygt*. Hvis man kommer dit at man klipper, så høres det meget godt. Det smeller og spraker fordi det lager svært kraftig overharmonisk spekter (man klipper av toppen bølgeformen). Dersom det låter komprimert og flatt så er det et resultat av limiter som glatter ut (i mangel av en bedre beskrivelse) spekteret.

Ja det er rigtigt du kan ikke overskride 0 db som i gamle dage, så gå det virkelig galt,man støder lige ind i "loftet" og kommer ikke videre , og vil man udnytte dynamik området maksimalt, så er limiter et uundværligt stykke værktøj, både på de enkelte instrumenter og sikkert også på helheden.

Og det er en kraftig kompression på et lille stykke af signalet , er det brugt heftigt sammen med traditionel kompressor så har man noget som ligner at der har kørt en plæneklipper på toppen af signalet, det ligner slet ikke musik mere. Hvad fanden laver i?????
Jeg har prøvet dette program , og jo det bliver bedre men stadigvæk ikke helt godt.


Signalet kan "genskabes" når der laves en LP , Derfor har LP typisk højre DR værdi og lyder sikkert også bedre selv om der er brugt samme master som grundlag for både LP og digital-filen. Her er et simpelt eksempel

Man kan læse lidt om det her, hvor en typisk producer Ian Shepherd fortæller, man får også¨her et indtryk af hvad sådan en stjerne idiot mener om lyd , optagelse, osv.
Og det står lysende klart hvad som er problemet med dagens lyd/optagelser.
Iøvrigt fandt han vist aldrig ud af årsagen til at CD og LP lyddiagrammet var så forskelligt og dermed DR værdien, på trods af at der var benyttet samme master, men det ved vi nu

 

[espege]

Ja, det var ett av poengene mine også, at man har ulike trommelyder og idealer. Å ha akustisk riktig lyd på trommene er kanskje et ønsket ideal, men det endrer ikke det faktum at kun 1 av 10, nei kanskje kun 1 av 20 jobber jeg gjør er akustiske. Resten skal ha close-mic sound, fordi det er det som er vanlig i pop og rock. Storband og klassiske oppsett er det lengre mellom.

Horses for courses; Nært / Fjernt / Midt i mellom – It's all good… Og fasithevdende referansenazier som tror de kan diktere hvor mikrofonstativet (mitt) skal stå, kan værsågod gå og dekke alle (sine) ujevnheter med modellermasse… evt. kle seg i et tykt lag filt.

En stor ulempe i dag er den store og enkle tilgangen på recording-utstyr for "engasjerte entusiaster". Det gjør at mange ikke velger å bruke profesjonelt studio og det i tur utkonkurerer studioene. Hvor mye av det vi eksponeres for av musikk som faktisk er produsert i hjemmemiljø vet jeg ikke.

Njæh… ikke helt enig. Ser først og fremst på denne tilgangen som en slags demokratiseringsprosess, med langt flere fordeler enn ulemper. "Studioer" rundtom i de tusen soverom har nok i svært liten grad bidratt til å utkonkurrere "de profesjonelle", selv om ny teknologi selvsagt har spillt en rolle – i den store sammenheng (på godt og vondt).

mvh e

 

[espege]

Nei, som tidligere sagt: filmbranchen er flinke til utnytte økt signal-støyforhold i medium til å øke headroom, i rake motsetning til musikkbranchen som har spist mer og mer opp av alt som finnes av tilgjengelig headroom.

Filmbransjen er ihvertfall gode til å snakke om hvor flinke de er… Selv har jeg ofte blitt skuffet over manglende dynamikk på "hjemme"film (hovedsaklig DVD)… om problemet ligger i kilden eller "kjeden" (?) skal være usagt, men at toppene komprimeres kraftig er helt tydelig.

Som en kommentar/info til et tidligere innlegg: Å overskride digitalt max. volum (0dBFS) låter ikke komprimert og flatt, det låter regelrett *stygt*. Hvis man kommer dit at man klipper, så høres det meget godt. Det smeller og spraker fordi det lager svært kraftig overharmonisk spekter (man klipper av toppen bølgeformen). Dersom det låter komprimert og flatt så er det et resultat av limiter som glatter ut (i mangel av en bedre beskrivelse) spekteret.

Tok noen år før jeg ble oppmerksom på dette selv, men "nullgrensen" på analoge og digitale VU-metere er ikke det samme… og her ligger kanskje også noe av roten til dagens lydstyrkeproblemer; møtet mellom ny teknologi og gamle arbeidsmetoder.

(Husker forresten godt omtalte smell/sprak fra de første versjonen av Pro Tools (tidlig nittitall) når man i overmot overstyrte inngangene… har ikke opplevd dette på senere versjoner (LE), men – uten at jeg skjønner så mye av det datatekniske – dette har kanskje med økt bit-rate og "flytende" bit-løsninger å gjøre? Hva vet jeg, men borte er det altså.)

mvh e

 

[Outport]

Har ikke lest hele tråden. Skjønner ikke det tekniske og matematikken.

Dette blir kanskje umulig for en trommeslager da rytme, timing og følelse går ad dundas. Ved bruk av digitalt trommesett er det mulig. Jeg tenker på analogt. En mikrofon eller flere. En tromme. Romklang?
Noen som vet om det har blitt gjort forsløk på ta opp med mikrofon bare en tromme om gangen? Samme melodi. Bare stortromme - legges i ett eller flere spor. Bare mellomtonetromme - legges i ett eller flere spor. Bare diskanttromme - legges i ett eller flere spor. Bedre lyd enn virkligheten etter mastering og studio kunst.

 

[JENO]

Jeg vet ikke om dette har blitt gjort, da som sagt flyten i spillet går ad undas. Da er det kanskje like greit å sample trommene en og en og programmere resten.

På Queens of the Stone Age - Songs for the Deaf gjorde Dave Grohl noe lignende. Han spilte inn trommer og cymbaler separat. Da slipper han å få lekkasjelyd fra cymbal-øset inn i tromme-mikkene, og oppnår den tighte lyden som er kjent fra den plata.

 

[espege]

Nei, som tidligere sagt: filmbranchen er flinke til utnytte økt signal-støyforhold i medium til å øke headroom, i rake motsetning til musikkbranchen som har spist mer og mer opp av alt som finnes av tilgjengelig headroom.

Som en kommentar/info til et tidligere innlegg: Å overskride digitalt max. volum (0dBFS) låter ikke komprimert og flatt, det låter regelrett *stygt*. Hvis man kommer dit at man klipper, så høres det meget godt. Det smeller og spraker fordi det lager svært kraftig overharmonisk spekter (man klipper av toppen bølgeformen). Dersom det låter komprimert og flatt så er det et resultat av limiter som glatter ut (i mangel av en bedre beskrivelse) spekteret.

Ja det er rigtigt du kan ikke overskride 0 db som i gamle dage, så gå det virkelig galt,man støder lige ind i loftet og kommer ikke videre , og det er der limiter kommer ind i billedet som et nødvendigt værktøj, både på de enkelte instrumenter og sikkert også på helheden, og det er en kraftig kompression på et lille stykke af signalet , er det brugt heftigt sammen med traditionel kompressor så har man noget som ligner at der har kørt en plæneklipper på toppen af signalet, det ligner slet ikke musik mere. Hvad fanden laver i?????

Jeg har prøvet dette program , og jo det bliver bedre men stadigvæk ikke helt godt.

Kan vanskelig skjønne at et slikt program skal ha noen effekt annet enn å endre signalet (aka. polishing a turd)… Hvordan man skal få tilbake noe (dynamikk) som ikke allerede er der, skulle jeg gjerne fått en forståelig forklaring på.

Signalet kan "genskabes" når der laves en LP , Derfor har LP typisk højre DR værdi og lyder sikkert også bedre selv om der er brugt samme master som grundlag for både LP og digital-filen.

"Omskapes" er nok et bedre ord.

Kravene til en vinylmaster er (mye) strengere enn til en master for digitalt format. Vinylen setter jo visse begrensninger ift. øvre og (særlig) nedre frekvenser (ref. pu/nålens fysiske bevegelse på platen)… Hvis "originalmaster" ikke holder seg innenfor disse kravene må den "justeres" (ift. frekvensgang) før den kan presses. Dette gjøres (/ble gjort) der platen trykkes, slik at en ferdig mastret miks godt kan tenkes å endre seg også etter den forlater masteringstudio.

(Og i riktig gamle dager, da produksjonskjeden var langt enklere/kortere, kunne det godt hende at alt (bortsett fra pressing) ble gjort "in-house" – i de største studioene ihvertfall.)

mvh e

 

[espege]

Jeg vet ikke om dette har blitt gjort, da som sagt flyten i spillet går ad undas. Da er det kanskje like greit å sample trommene en og en og programmere resten.

På Queens of the Stone Age - Songs for the Deaf gjorde Dave Grohl noe lignende. Han spilte inn trommer og cymbaler separat. Da slipper han å få lekkasjelyd fra cymbal-øset inn i tromme-mikkene, og oppnår den tighte lyden som er kjent fra den plata.

Er jo dette mange (newschool) "teknikere" gjør idag: bytter ut den akustiske trommelyden med samplinger. Synes selv det er en uting, men det er jo lettvint, da… og folk flest – produsent som forbruker – foretrekker lettvint.

e

 

[Jim.I.Hendriksen]

Horch House offers a completely extraordinary listening pleasure for the friends of digital music playback. Under the motto, “truth in sound”, we convert directly (natively) from the analogue master tape into the respective digital music format.
No PC or Mac computers are used during our whole production process. This approach, alongside the best quality analogue-digital converters, contributes to unmatched musical enjoyment.
Depending on your personal preferences and requirements, you can choose from 96KHz/24 bit to 192KHz/24 bit each in WAV format, as well as DSD in DFF format three high-bit resolutions.

 

[kortvarig]

Nei, som tidligere sagt: filmbranchen er flinke til utnytte økt signal-støyforhold i medium til å øke headroom, i rake motsetning til musikkbranchen som har spist mer og mer opp av alt som finnes av tilgjengelig headroom.

Som en kommentar/info til et tidligere innlegg: Å overskride digitalt max. volum (0dBFS) låter ikke komprimert og flatt, det låter regelrett *stygt*. Hvis man kommer dit at man klipper, så høres det meget godt. Det smeller og spraker fordi det lager svært kraftig overharmonisk spekter (man klipper av toppen bølgeformen). Dersom det låter komprimert og flatt så er det et resultat av limiter som glatter ut (i mangel av en bedre beskrivelse) spekteret.

Ja det er rigtigt du kan ikke overskride 0 db som i gamle dage, så gå det virkelig galt,man støder lige ind i loftet og kommer ikke videre , og det er der limiter kommer ind i billedet som et nødvendigt værktøj, både på de enkelte instrumenter og sikkert også på helheden, og det er en kraftig kompression på et lille stykke af signalet , er det brugt heftigt sammen med traditionel kompressor så har man noget som ligner at der har kørt en plæneklipper på toppen af signalet, det ligner slet ikke musik mere. Hvad fanden laver i?????

Jeg har prøvet dette program , og jo det bliver bedre men stadigvæk ikke helt godt.

Kan vanskelig skjønne at et slikt program skal ha noen effekt annet enn å endre signalet (aka. polishing a turd)… Hvordan man skal få tilbake noe (dynamikk) som ikke allerede er der, skulle jeg gjerne fått en forståelig forklaring på.

Signalet kan "genskabes" når der laves en LP , Derfor har LP typisk højre DR værdi og lyder sikkert også bedre selv om der er brugt samme master som grundlag for både LP og digital-filen.

"Omskapes" er nok et bedre ord.

Kravene til en vinylmaster er (mye) strengere enn til en master for digitalt format. Vinylen setter jo visse begrensninger ift. øvre og (særlig) nedre frekvenser (ref. pu/nålens fysiske bevegelse på platen)… Hvis "originalmaster" ikke holder seg innenfor disse kravene må den "justeres" (ift. frekvensgang) før den kan presses. Dette gjøres (/ble gjort) der platen trykkes, slik at en ferdig mastret miks godt kan tenkes å endre seg også etter den forlater masteringstudio.

(Og i riktig gamle dager, da produksjonskjeden var langt enklere/kortere, kunne det godt hende at alt (bortsett fra pressing) ble gjort "in-house" – i de største studioene ihvertfall.)

mvh e

Her er et meget slemt tilfælde af hvad det i hovedtrækkende drejer sig om https://www.youtube.com/watch?v=TsMpHDc7sGE#t=43 og ja du kan ikke få et LP output til at se ud som de CD'er hvor det ser ud som om der er kørt en plæneklipper på toppen af signalet.

Jeg skriver netop genskabe i gåseøjne fordi der foregår noget "DSP" når der skæres en LP/master tilføjes RIAA og Anti RIAA og afspilles, også selvom om der benyttes nøjagtig samme master som ved CD, hvilket godt kan lade sig gøre.
Der sker noget som ligner en "genskabelse" af dynamikken/musikken. Lyd følger nogle regler som man ikke bør går imod er vil det enkele råd og essensen i dette.
Måske er det nogle af de samme algoritmer det program jeg link'er til bruger.
Men det afgørende er at det komme til at lyde bedre, mere som musik, og dette er direkte synligt på lyddiagrammet ,som også kommer til at ligne musik. og DR værdien stiger med 4-5 stykker eller mere.

Men det er stadigvæk spørgsmålet hvorfor maltrakterer lydteknikerene musikken på denne måde.
Jeg linker til en producer Ian Shepherd , når man hører sådan en stjerne idiot fortælle om musik og optagelse osv., så kan man godt forstår at det ser sløjt ud, og at det generelt lyder ad helvede til, og han skulle endda være en af de mere lydkvalitets orienterede producerer.

 

[Midas]

Og det er en kraftig kompression på et lille stykke af signalet , er det brugt heftigt sammen med traditionel kompressor så har man noget som ligner at der har kørt en plæneklipper på toppen af signalet, det ligner slet ikke musik mere. Hvad fanden laver i?????

Jeg prøver nå å beskrive hvordan det fungerer i branchen, men hvis man ikke kan diskutere dette uten å bli ufine og kan drøfte dette saklig, så kan jeg godt stoppe her og nå. Som jeg har sagt, det er store nyanser og nivåer mellom rå uprosessert lyd og ihelkomprimert loudness-war lyd, men det klarer man kanskje ikke å skille mellom?

Tok noen år før jeg ble oppmerksom på dette selv, men "nullgrensen" på analoge og digitale VU-metere er ikke det samme… og her ligger kanskje også noe av roten til dagens lydstyrkeproblemer; møtet mellom ny teknologi og gamle arbeidsmetoder.


Vis vedlegget 321619


(Husker forresten godt omtalte smell/sprak fra de første versjonen av Pro Tools (tidlig nittitall) når man i overmot overstyrte inngangene… har ikke opplevd dette på senere versjoner (LE), men – uten at jeg skjønner så mye av det datatekniske – dette har kanskje med økt bit-rate og "flytende" bit-løsninger å gjøre? Hva vet jeg, men borte er det altså.)

mvh e

Dersom alle hadde brukt denne SMPTE nivået på -20dB, så hadde vi ikke vært så ille stilt i forhold til peak og peak-limiting. Men som LTS mange ganger viser, så flyttes det nominelle nivået lengre og lengre opp til at det er ingenting igjen.

Dagens audio applikasjoner bruker som regel flytende bit-løsninger (float), slik at den tåler å gå over 0dB når miksen lages. Det er først når man eksporterer til integer-formater at man får harde smell ved overflyt. Litt usikker om FLAC støtter float.

 

[Syncrolux]

FLAC støtter nok dessverre ikke float.

 

[Desillusjonert]

^ Det siste er jeg helt enig i. Hvorfor gjør man det ikke?

Jeg tror de fleste musikere ikke ville like det. Ting låter ofte ikke helt som artistene ønsker det, FØR mastring.
Det må i såfall bli opp til band/artist/musikere og ikke opp til publikum/plateselskap. Jeg ville aldri gitt fra meg musikk jeg ikke var fornøyd med.

 

[Syncrolux]

Hvis/når jeg noensinne skal utgi noe med bandet mitt, så har jeg ett krav: ikke tukle med dynamikken!!

Får nesten sitere Steve Lukather (gitarist i TOTO):
"dynamics are the most important element of producing a recording with good sound quality"

 

[kortvarig]

@Midas der er ingen som er ufine , det er de rå fakta som bliver lagt på bordet.
Og når der er langt mere dynamik i en telefonsamtale end i de fleste moderne indspilninger så synes jeg der er noget galt, og spørgsmålet man må stille sig er, hvad er årsagen til at man gør som man gør, og at lydteknikkerer overhovedet ikke ser problemet før det når Red Hot Chili Peppers niveau som vi vil alle kan blive enige om er fuldstændigt uacceptabelt.

Der jo maser derimellem som er knapt så slemt, men alligevel slemt nok.
Og vi har slet ikke snakket om decideret lydsminke/EQ/rumklang osv. som er mindst lige så slemt, personligt vil jeg hellere have en let komparation end lydsminke/såkaldt "hi-fi porno" .

 

[BT]

Hvis/når jeg noensinne skal utgi noe med bandet mitt, så har jeg ett krav: ikke tukle med dynamikken!!

Får nesten sitere Steve Lukather (gitarist i TOTO):
"dynamics are the most important element of producing a recording with good sound quality"

Litt som om en muslimsk dame krever å få gå naken i moskeen.

Men jeg er naturligvis helt enig, både med deg og Lukather.

 

[Syncrolux]

Tja, hvis man produserer, mastrer og utgir selv, så kan man i hvertfall gjøre som man vil. Hverken iTunes, Spotify, Tidal eller andre "overprøver" eller re-mastrer det man leverer som ferdig produkt.

 

[Asbjørn]

En viktig driver er nok bandene selv, som henger over miksepulten og krever "make everything louder than everything else!" Jeg er stygt redd for at artistene er minst like rammet av angsten for å gå glipp av salg ved lavere volum som det produsenter og teknikere er. Jeg utfordret engang et plateselskap på hvorfor i all verden remasters av Iron Maiden var skrudd opp, komprimert og toppkuttet til ugjenkjennelighet (ihvertfall for oss som har den gamle LP'en), men fikk til svar at bandet ville ha det slik. "Full artistic freedom."

Men, for å berøre trådens tema, et trommeslag sendt gjennom den mastringsprosessen har ikke en sjans til å låte "riktig" eller "naturlig" ved avspilling, uansett avspillingskjedens kvalitet.

 

[kortvarig]

En viktig driver er nok bandene selv, som henger over miksepulten og krever "make everything louder than everything else!" Jeg er stygt redd for at artistene er minst like rammet av angsten for å gå glipp av salg ved lavere volum som det produsenter og teknikere er. Jeg utfordret engang et plateselskap på hvorfor i all verden remasters av Iron Maiden var skrudd opp, komprimert og toppkuttet til ugjenkjennelighet (ihvertfall for oss som har den gamle LP'en), men fikk til svar at bandet ville ha det slik. "Full artistic freedom."

Men, for å berøre trådens tema, et trommeslag sendt gjennom den mastringsprosessen har ikke en sjans til å låte "riktig" eller "naturlig" ved avspilling, uansett avspillingskjedens kvalitet.

Ja man kan sige at bare komprimeringen alene, giver trommer som lyder som en våd karklud, eller som at slå i en dyne , og så er det at kompensering kan kommer ind i billedet, horn-højtaler hehe.., forstærkere som er alt for tynde i lyden osv , noget som kan kompenserer for det smæld i lyden som mangler i vise situationer, til gengæld er der så område hvor systemmet kommer til at lyder helt forkert , anlægget har fået en lyd/sound i stedet for det som var opgaven, nemlig at formidle lyden fra pladen/optagelsen.
Og det hele starter med ringe optagelser.

 

[Kvålsvoll]

En viss grad av enighet kan spores her mht opptak - går ikke å gjengi noe som ikke finnes.
Men avspillingen har jo også betydning.

Jeg underholder meg av og til med å se på opptak gjort av demoer og fra messer, i mange tilfeller kommer forskjeller mellom systemene i hvertfall til en viss grad frem, og spesielt hvis opptaket er gjort av samme person og derfor sannsynligvis med samme utstyr og metodikk, så får en fram interessante observasjoner.
Nei, det blir jo ikke som å spille av originalen, eller høre på systemet real-life.

Det som er interessant å legge merke til er forskjellen i presentasjon fra typiske "hifi"-høyttalere - domediskant, små basselementer, begrenset kapasitet - kontra høyttalere med horn, høy følsomhet, store basselementer med lav bevegelig masse og kraftige magnetsystemer.
Disse med større kapasitet og høy følsomhet låter generelt mye mere dynamisk og livlig, med et større lydbilde.

 

[Sluket]

Nå risikerer du å erte på deg smultringmafiaen, Kvåle