8
8x12_TOM
Gjest
Flaks for dere at jeg har meldt meg ut av smultringmafiaen nå, ellers så hadde dere ligget tynt an........ men horn, der går grensen - har for mange svakheter
I "gamle dager" greide man det - til dels - og da uten miksing og triksing. En del av studiofolkene på 50-tallet (og også før det) var meget drevne og visste hvordan micene skulle ordnes og musikerne plasseres. Men dette er visst et håndverk som er fullstendig utdødd i våre dager.Hovedpoenget er nok at det omtrent ikke finnes realistiske opptak av trommesett. For at trommene ikke skal bli veldig lave i miksen må man som regel komprimere og peak-limite trommene. Da låter det ikke naturlig, naturlig nok....Og det er veldig få som sitter 2 cm fra høyttalerne. Utgangspunktet for tråden er å forstå hvorfor det er så vanskelig å gjengi troverdige transienter av perkusjonsinstrumenter som skarptromme og cymbal, om mine $0,02 er at det er fordi normale høyttalere og forsterkere ikke har i nærheten av nok headroom til å kunne gjøre det.Det er ingen som hører på skarptromme 2 cm fra trommeskinnet heller....
Dessuten er de transientene vanligvis toppkuttet og komprimert på opptaket for at noenlunde normalt avspillingsutstyr skal kunne henge med, men vi er vel opptatt av naturtro lydgjengivelse, er vi ikke?
... i så måte startet kanskje Loudenss war med DP & Made In Japan - etter Smoke on The Water:En viktig driver er nok bandene selv, som henger over miksepulten og krever "make everything louder than everything else!" ...
Husker ikke hvem , men det var en som la fram måling av transientene på de trommeslagene. og de er faktisk kuttet ganske mye.Den trommesoloen som er har blitt spilt flest ganger er Drum Intro med Marilyn Mazur & Audun Kleive. Føler denne får testet flere av anleggets kvaliteter skikkelig. Sikker på at flere av dere har hørt den! Denne var spor nr 11 på den kjente Dali cden.
Vis vedlegget 321742
I "gamle dager" slapp man å ta hensyn til en vegg av overstyrte gitarer – blant annet…I "gamle dager" greide man det - til dels - og da uten miksing og triksing. En del av studiofolkene på 50-tallet (og også før det) var meget drevne og visste hvordan micene skulle ordnes og musikerne plasseres. Men dette er visst et håndverk som er fullstendig utdødd i våre dager.Hovedpoenget er nok at det omtrent ikke finnes realistiske opptak av trommesett. For at trommene ikke skal bli veldig lave i miksen må man som regel komprimere og peak-limite trommene. Da låter det ikke naturlig, naturlig nok....Og det er veldig få som sitter 2 cm fra høyttalerne. Utgangspunktet for tråden er å forstå hvorfor det er så vanskelig å gjengi troverdige transienter av perkusjonsinstrumenter som skarptromme og cymbal, om mine $0,02 er at det er fordi normale høyttalere og forsterkere ikke har i nærheten av nok headroom til å kunne gjøre det.Det er ingen som hører på skarptromme 2 cm fra trommeskinnet heller....
Dessuten er de transientene vanligvis toppkuttet og komprimert på opptaket for at noenlunde normalt avspillingsutstyr skal kunne henge med, men vi er vel opptatt av naturtro lydgjengivelse, er vi ikke?
Et helt ukomprimert trommeopptak har så mye dynamikk at det låte så lavt at alle vil lure på om noe er galt....Husker ikke hvem , men det var en som la fram måling av transientene på de trommeslagene. og de er faktisk kuttet ganske mye.Den trommesoloen som er har blitt spilt flest ganger er Drum Intro med Marilyn Mazur & Audun Kleive. Føler denne får testet flere av anleggets kvaliteter skikkelig. Sikker på at flere av dere har hørt den! Denne var spor nr 11 på den kjente Dali cden.
Vis vedlegget 321742
Man kan se lidt af udviklingen her med Chet Baker i 64 og 79 , mikrofoner tættere på og flere af dem i 79. Og det er vil bare en udvikling som er forsat, plus der tilføres mere og mere og mere lydsminke og komprimering fra mere og mere unaturligt lydende apparater såkaldt computere/software.I "gamle dager" slapp man å ta hensyn til en vegg av overstyrte gitarer – blant annet…I "gamle dager" greide man det - til dels - og da uten miksing og triksing. En del av studiofolkene på 50-tallet (og også før det) var meget drevne og visste hvordan micene skulle ordnes og musikerne plasseres. Men dette er visst et håndverk som er fullstendig utdødd i våre dager.Hovedpoenget er nok at det omtrent ikke finnes realistiske opptak av trommesett. For at trommene ikke skal bli veldig lave i miksen må man som regel komprimere og peak-limite trommene. Da låter det ikke naturlig, naturlig nok....
Blir uansett fullstendig feil å bruke jazzinnspillinger fra 50-tallet som en altomfattende mal for hvordan man skal drive opptak i 2015… Mikset & trikset gjorde man forresten dengang også – i den grad man hadde mulighet til det; sendte linjesignal via dedikerte "ekkorom" og tilbake til spor, redigerte bånd med barberblad og teip, osv. osv.…
Og; at jazzen skal være en slags gylden standard for akustisk trommelyd stiller jeg et stort spørsmål ved – i en typisk femtitalls jazzmiks, ligger slagverket (bortsett fra ride og/eller hi-hat, som gjerne høres svært godt!) oftest veldig lavt i lydbildet – basstromme høres knapt. Hovedfokuset er på soloistene (blåserne, i all hovedsak)… det var jo stjernene – Miles, Rollins, Parker mfl. – som skulle "skinne", må vite.
Mikking av trommer som utdødd håndverk? Tja, er vel egentlig ikke noen heksekunst, og kan løses på flere forskjellige måter – alt etter hva forholdene (og sjangeren/musikken) tillater og/eller krever. Denne informasjonen ("mikking") er lett tilgjengelig, både på nett og på trykk, så helt "begravet" er nok ikke gammel kunnskap, men at man glemmer bort "håndverktøyet" i en tid der alt skal CNC-freses og 3D-skrives (mens vi står med hendene i lommene) er nok riktig… Mennesker er nå engang slik.
mvh e
(PS. Nå er ikke jazz mitt "språk", men setter det nå likevel på i ny og ne (har en del arvegods stående i platehyllene), og ift. denne tråden har jeg – for skams skyld – hørt igjennom endel platesider fra sjangerens ungdomstid… Nå snurrer Art Blakey "Drums Around The Corner" (tatt opp i '58/'59, men utgitt i 1999) i tilstøtende rom… Hva jeg hører? Ihvertfall hi-hat – den ligger faen meg høyere enn alt annet i miksen… og, visst er det mye trommer (og perc.) på denne utgivelsen, men det bades i romklang, og alle "trommesoloer" foregår nettopp "solo" – uten et knyst fra trompet/piano. Når disse spiller med, forrykkes balansen igjen, og trommesettet til Blakey – bortsett fra hi-hat – bader videre i bakgrunnen… Søker opp tekniker for disse opptakene, Rudy Van Gelder – som er såpass velkjent at jeg har hørt/lest om ham før – og ser at han ikke er/var helt ukontroversiell, ikke minst på grunn av sin hang til å legge på rikelige mengder "akustikk". Bassisten Charlie Mingus nektet angivelig å jobbe med ham, fordi han "forandret folks lyder"… Hørt slikt! Hehe.)
Og har også inntrykk at mange musikere tenker det samme.Et helt ukomprimert trommeopptak har så mye dynamikk at det låte så lavt at alle vil lure på om noe er galt....Husker ikke hvem , men det var en som la fram måling av transientene på de trommeslagene. og de er faktisk kuttet ganske mye.Den trommesoloen som er har blitt spilt flest ganger er Drum Intro med Marilyn Mazur & Audun Kleive. Føler denne får testet flere av anleggets kvaliteter skikkelig. Sikker på at flere av dere har hørt den! Denne var spor nr 11 på den kjente Dali cden.
Vis vedlegget 321742
Dali CDen ble regnet som veldig dynamisk for 10 år siden, syns den låt bra i går også.Et helt ukomprimert trommeopptak har så mye dynamikk at det låte så lavt at alle vil lure på om noe er galt....Husker ikke hvem , men det var en som la fram måling av transientene på de trommeslagene. og de er faktisk kuttet ganske mye.Den trommesoloen som er har blitt spilt flest ganger er Drum Intro med Marilyn Mazur & Audun Kleive. Føler denne får testet flere av anleggets kvaliteter skikkelig. Sikker på at flere av dere har hørt den! Denne var spor nr 11 på den kjente Dali cden.
Vis vedlegget 321742
Jeg teller totalt 6 mikrofoner på konsertopptaket fra '79, og (minst) 4 i TV-opptaket '64 (en liten endring i oppsettet når Baker sitter, tilsynelatende uten mikk, og trommene har fått en overhead)… og selv om piano er noe tettere mikket i konsertsalen (Chet Baker bestemmer jo i stor grad avstand selv, og varierer litt) er ikke disse eksemplene akkurat revolusjonerende forskjellige. De relativt små avvik som finnes, kan nok tilskrives mikrofontype, lokale og teknikers preferanser… for eksempel. Ikke verre enn det altså.Man kan se lidt af udviklingen her med Chet Baker i 64 og 79 , mikrofoner tætterer på og flere af dem i 79. Og det er vil bare en udvikling som forsætter, plus der tilføres mere og mere og mere lydsminke og komprimering fra mere og mere unaturlige lydende apparater såkaldte computere/software.I "gamle dager" slapp man å ta hensyn til en vegg av overstyrte gitarer – blant annet…I "gamle dager" greide man det - til dels - og da uten miksing og triksing. En del av studiofolkene på 50-tallet (og også før det) var meget drevne og visste hvordan micene skulle ordnes og musikerne plasseres. Men dette er visst et håndverk som er fullstendig utdødd i våre dager.Hovedpoenget er nok at det omtrent ikke finnes realistiske opptak av trommesett. For at trommene ikke skal bli veldig lave i miksen må man som regel komprimere og peak-limite trommene. Da låter det ikke naturlig, naturlig nok....
Blir uansett fullstendig feil å bruke jazzinnspillinger fra 50-tallet som en altomfattende mal for hvordan man skal drive opptak i 2015… Mikset & trikset gjorde man forresten dengang også – i den grad man hadde mulighet til det; sendte linjesignal via dedikerte "ekkorom" og tilbake til spor, redigerte bånd med barberblad og teip, osv. osv.…
Og; at jazzen skal være en slags gylden standard for akustisk trommelyd stiller jeg et stort spørsmål ved – i en typisk femtitalls jazzmiks, ligger slagverket (bortsett fra ride og/eller hi-hat, som gjerne høres svært godt!) oftest veldig lavt i lydbildet – basstromme høres knapt. Hovedfokuset er på soloistene (blåserne, i all hovedsak)… det var jo stjernene – Miles, Rollins, Parker mfl. – som skulle "skinne", må vite.
Mikking av trommer som utdødd håndverk? Tja, er vel egentlig ikke noen heksekunst, og kan løses på flere forskjellige måter – alt etter hva forholdene (og sjangeren/musikken) tillater og/eller krever. Denne informasjonen ("mikking") er lett tilgjengelig, både på nett og på trykk, så helt "begravet" er nok ikke gammel kunnskap, men at man glemmer bort "håndverktøyet" i en tid der alt skal CNC-freses og 3D-skrives (mens vi står med hendene i lommene) er nok riktig… Mennesker er nå engang slik.
mvh e
(PS. Nå er ikke jazz mitt "språk", men setter det nå likevel på i ny og ne (har en del arvegods stående i platehyllene), og ift. denne tråden har jeg – for skams skyld – hørt igjennom endel platesider fra sjangerens ungdomstid… Nå snurrer Art Blakey "Drums Around The Corner" (tatt opp i '58/'59, men utgitt i 1999) i tilstøtende rom… Hva jeg hører? Ihvertfall hi-hat – den ligger faen meg høyere enn alt annet i miksen… og, visst er det mye trommer (og perc.) på denne utgivelsen, men det bades i romklang, og alle "trommesoloer" foregår nettopp "solo" – uten et knyst fra trompet/piano. Når disse spiller med, forrykkes balansen igjen, og trommesettet til Blakey – bortsett fra hi-hat – bader videre i bakgrunnen… Søker opp tekniker for disse opptakene, Rudy Van Gelder – som er såpass velkjent at jeg har hørt/lest om ham før – og ser at han ikke er/var helt ukontroversiell, ikke minst på grunn av sin hang til å legge på rikelige mengder "akustikk". Bassisten Charlie Mingus nektet angivelig å jobbe med ham, fordi han "forandret folks lyder"… Hørt slikt! Hehe.)
^ Noen sent ankomne redigeringer her ser jeg… vel, vel.Man kan se lidt af udviklingen her med Chet Baker i 64 og 79 , mikrofoner tættere på og flere af dem i 79. Og det er vil bare en udvikling som er forsat, plus der tilføres mere og mere og mere lydsminke og komprimering fra mere og mere unaturligt lydende apparater såkaldt computere/software.
Man ser også i 64 hvordan musikerne undgår at spille direkte mod mikrofonen, man har hele tiden en vinkel på, var det fordi de skulle passe på ikke at overstyrer? det som limiter klarer i dag så ingen behøver at tænke på det problem mere.
Skyter inn at litt handler om musikerens egensound og generelle mikrofonteknikk også. Mange jobber med å få en sound som egner seg til nærmikking som en popartist, mens andre har en mer akustisk tilnærming på sounden som en operasanger. Varierer man avstanden litt selv så kan man ha mindre kompressor på ved nærmikking.Faget/kunsten om mikrofonplassering og mikrofonvalg er i absolutt hevd fortsatt, så jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelse i "at det var vi mye flinkere på før"!
Angående vinkel så er ikke dette en uvanlig plassering for å ta hensyn til hornets lydkarakter. En messingblåser rett på kan gi spiss topp og blåselyder. Litt avhengig av ønsket sound, så kan man gå litt off center for å finne en rundere lyd. Så det trenger ikke være mikrofonens egenskaper (on-axis vs. off-axis og klipping) som bestemmer hvorfor man gjør det slik.
Det er den, det klipper ganske heftig her, mangler vel kanskje 6dB på høyeste peakene:Husker ikke hvem , men det var en som la fram måling av transientene på de trommeslagene. og de er faktisk kuttet ganske mye.Den trommesoloen som er har blitt spilt flest ganger er Drum Intro med Marilyn Mazur & Audun Kleive. Føler denne får testet flere av anleggets kvaliteter skikkelig. Sikker på at flere av dere har hørt den! Denne var spor nr 11 på den kjente Dali cden.
Vis vedlegget 321742
Nej men til gengæld er forskellen på en optagelse der er lavet uden efterbehandling og med få mikrofoner og på afstand enorm i forhold til en traditionel indspilning.Da har jeg ganske raskt lyttet til /\ med peaker reparert, og det må jeg vel si ikke låter helt slik som jeg beskriver over, forskjellen er nemlig ikke så stor.
Det kan jo godt være at det er slik det var ment å skulle låte, og det smeller jo bra.
Jeg vil i hverfall hevde nå etter å ha hørt begge deler - originalen og peaker +10dB restaurert - at originalen låter greit, og det er ikke nødvendigvis noen "forbedring" å få 10dB høyere nivå på peakene.
Det oppleves i begge tilfeller som altfor høyt hvis jeg skrur opp for å få fysisk smell fra trommene, antageligvis var det aldri det som var meningen fra produsentens side.
Med den "forbedrede" versjonen vil en også ganske fort få manko på headroom, den må jo spilles 10dB høyere for å få samme lyd.
Jeg mistenker at det jeg føler mangler er fysisk taktil feel lenger ned i frekvens, noe under 200hz antageligvis, og disse trommene er ikke slik.
Det som derimot også kan observeres er at forvrengningen fra klippingen kan høres i de heftigste partiene, og dette er ikke mulig å reparere.
Vår danske venn kortvarig hadde et innlegg opp i tråden her om å reparere komprimering og klipping, dette forsøket blir noe av det samme.
Hvis man tror at det som sendes til mastering er uberørt, tror jeg risikoen for å bli skuffet er stor, dessverre.Helt uforståelig for meg. Jeg ser det kun som en ekstra inntektskilde uten noe jobb i det hele tatt. Filene blir jo allikevel tatt ut slik og sendt til mastring.
esp