D
Desillusjonert
Gjest
Nei, hvordan i alle dager er det din feil???
Men det er aldri Putin som gjør en feil...neida....
|
Politikk, religion og samfunn Ukraina..?
- Trådstarter Bjørn.H
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Men det er aldri Putin som gjør en feil...neida....SSlubbert
Gjest
Kvaliteten på de politiske analysene når stadig nye høyder.
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.456
- Antall liker
- 6.873
For noen venner han har...- Ble medlem
- 05.02.2015
- Innlegg
- 2.954
- Antall liker
- 316
Mener ungene dine også at det er USA sin feil da?
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.456
- Antall liker
- 6.873
Det må være kjekt å være krigesherre der ute i verden. Uansett hva man måtte finne på er det Amerikas Forente Stater som har skylda.
Russland intervenerte på Krim, fordi Vestens kupp i Kiev truet svartehavsflåten til Russland. Russland hadde aldri hatt noe behov for å gjøre dette om ikke Vesten (med USA i spissen) hadde innsatt et Russlandsfiendtlig regime i Kiev.
Og man må jo spørre seg hvorfor i all verden USA har militære på bakken i Ukraina? instruktører var første steg i Vietnam også.
Verden ville vært en mye bedre plass om USA holdt sine fingre langt unna andre lands anliggende. Men da må USA tåle at amerikanske selskaper ikke får fritt leide til alle markeder, uten noen restriksjoner. Noe som USA aldri kan finne på, for "corporations are people". Så da oppretter de militser, sprer opprør, deler ut våpen og våpentrening, sponser geriljaer, sprer propaganda, pumper millioner av dollar inn på ene siden i valg, fjerner folkevalgte eller regelrett bomber de, helst med droner.
Og USA kan jo fint leve med bivirkninger som ISIS. USA får jo aldri føle det på eget land og territorium. Det er bare noe USAerne leser i avisa, de drepte foregår langt utenfor egne grenser. Al Quidas angrep 911 var en strek i regningen. Da kom leken plutselig til USA. Nå har de tettet igjen de sikkerhetshullene, så nå kan de jo "trygt" fortsette det hele.Sist redigert:DDesillusjonert
Gjest
Du og Putin mener at Russland intervenerte, de fleste andre mener at de annekterte. Deg om det.
Ellers så er jeg ikke så veldig uenig i det du sier. USA har mange ting de må svare for og de tar seg til rette. Heldigvis har andre stater og myndigheter blitt flinkere på å si at nok er nok, men vi er definitivt ikke i mål.
Men selv om USA ikke er en engel, heller en engel med skit på vingene, så mener jeg det er langt bedre enn Putins regime og styresett! Russland var i ferd med å blir "friskemeldt", helt til Putin fikk en snev av stormanssgalskap...
Jeg mener også at EU, NATO og FN er i langt bedre stand til å styre dette enn både Russland og USA! Tiden vil vise om jeg får rett i det...DDesillusjonert
Gjest
Hva er det du vrøvler om?
Slutt å drikke på jobben!SSlubbert
Gjest
Yeah right. Sovjetunionen drev med akkurat samme leken og hadde de fått drive den i fred ville de rasert hele verden i løpet av forrige århundre, ikke bare halve. Jo lengre inn i Moskvas innflytelsessfære man beveger seg, jo mer begredelig står det til med menneskerettigheter, ytringsfrihet, pressefrihet, you name it. Det er bare i vesten man har noenlunde frihet og rettigheter for samfunnsborgerne. Jeg finner det helt ufattelig at noen fortsatt kan mene at kommunisme og andre "uvestlige" styreformer er en god idé i 2015.
Ja, Russland måtte gå inn og intervenere i Krim og sørge for at Sevastapol aldri kom på vestens hender. Hva man kaller det spiller ingen rolle. Anneksjon. sure. Poenget er at vestens handlinger mer eller mindre tvang frem en reaksjon fra Russland.Jeg ser med en viss undring påstander om at USA på egen hånd bytter ut regjeringer og presidenter som de ikke liker over hele verden og det stikk i strid med lokalbefolkningens ønsker.
Hvis det skulle vært et snev av sannhet i dette spekulerer jeg litt på hvorfor de ikke for har byttet ut Putin og Chavez med USA vennlige personer?
At USA/CIA har vært meget hjelpsomme ved enkelte militærkupp i Mellom og Sør Amerika er hevet over det meste av rimelig tvil, men derfra til å få seg til å påstå at de står bak "alle" utskiftninger av statsledere er et drøyt stykke! En sak er at de muligens kan ha lyst, men USA/CIA er rett og slett ikke dyktige nok til å gjennomføre slikt i stor skala mot folkets ønsker! Faktisk er en meget vesentlig grunn til at USA sliter enkelte plasser rundt om i verden at de har/må ha en delvis inkompetent analyseavdeling i sine hemmelige tjenester!GGjestemedlem
Gjest
Presis. Akkurat som Tyskland måtte intervenere i Østerrike i 1938 for å hindre dem i å forbi ikke-tyske. Tyskland hadde vel ikke noe valg. Det bodde jo mange tysktalende der! En handling klart fremprovosert av Ikke-tyskland.- Ble medlem
- 05.02.2015
- Innlegg
- 2.954
- Antall liker
- 316
Var det et annet land som veltet regjeringen i Østerike og la frem et lovforslag at tysk skulle bli ulovlig i landet?- Ble medlem
- 05.02.2015
- Innlegg
- 2.954
- Antall liker
- 316
Det er du som sier at jeg er som ungene dine, så jeg lurer bare på hvilken måte, min kunnskap med unger er at det er aldri deres feil men alle andre sin feil.
Så er jeg Putin da eller?GGjestemedlem
Gjest
Du har blitt forklart dette tilstrekkelig mange ganger nå. Den folkevalgte ukrainske nasjonalforsamlig avsatte de gamle presidenten. Den nye ble valgt i et like demokratisk valg.
Så gi nå etterhvert en god faen i disse stupide propagandasetningene dine om at det var noe slags utenlandsk "kupp" i Ukraina.
For hver gang du repeterer dette våset mister du 2 IQ i anseelse blant tenkende mennesker.- Ble medlem
- 05.02.2015
- Innlegg
- 2.954
- Antall liker
- 316
Hvor har du det fra at lokalbefolkningen støtter skifte, så det slik ut i Libya eller ser det slik ut i Syria?
Eller nekter du for at USA sto bak kuppene i Chile og i Iran også?Sist redigert:- Ble medlem
- 05.02.2015
- Innlegg
- 2.954
- Antall liker
- 316
Det gjør meg absolutt null å miste 2 IQ i anseelse blant mennesker som støtter at flere tusen nazister sto på maidan plassen og som senere førte til et regime skifte, jeg har ikke så mye til overs for slike folk.
Det har aldri vært et demokratisk lovlig valg i Ukraina, hele befolkningen har ikke fått stemt, til og med jeg som er nede i -142 IQ skjønner dette.
Når grunnloven i Ukraina sier at 75% av nasjonalforsamlingen må stemme for å avsette presidenten så er ikke 73% nok, dumme meg skjønner at 73 er mindre enn 75.
Synes også at er rart at de ikke fikk 100% når kuppmakerne med right sector ved sin side ville ha makten så skal det faktisk mye mot til å stemme noe annet enn det nazistene og de betalte av USA ville ha det.Sist redigert:GGjestemedlem
Gjest
Så denne 2% teknikaliteten er dette som i ditt hode transformeres til et skummelt "utenlandsk kupp"?
73% av den demokratisk folkevalgte forsamling ønsker å kvitte seg med den korrupte presidenten, og du henger deg opp i 2% prosent og koker i hop en konspirasjonsteori utifra dette? Hva viste du egentlig om ukrainsk grunnlov før du begynte å henge på høyreekstremistiske nettsteder som "forklarte" deg det de mente du trengte å vite?
Samtidig finner du den helt sikkert grunnlovsfestede og helt frie "folkeavstemningen" om å kapitulere deler av Ukraina til et fiendtlig naboland som fullstendig legalt, naturlig og komplett 100% ukrainske grunnlovslydig...
Evner du ikke en gang å se ... noen pitte små irregulariteter i denne resonasjonskollapsen?GGjestemedlem
Gjest
Du er unødvendig streng med deg selv. Jeg ville tippet rundt 85.
Det forrige demokratiske valget var 26 oktober 2014. Den eneste grunnen til at ikke absolutt hele Ukraina fikk delta var at russervennlige landssvikere i øst truet folk på livet som ville delta, samt at Krim var okkupert av russerne og at ukrainerne der derfor ble nektet å delta i valget de også.- Ble medlem
- 05.02.2015
- Innlegg
- 2.954
- Antall liker
- 316
De 2% er fortsatt de 2% som grunnloven krever, tror du ikke at det hadde effekt på resultatet av valget at presidenten og flere minister mått rømme landet, de som hadde mot nok til å stemme i mot dette forslaget må enten være veldig religiøse eller totalt sprøe, jeg hadde ikke turt å stemme mot dette forslaget med 10 000 nazister utenfor døren.
Jeg har sagt lenge at annektering av Krim er ulovlig men jeg skjønner at Russland gjør som de gjør, de er tvunget så ikke landet "over there" skal ha noe av flåten sin helt inn til den russiske grensen.
Jeg er opptatt av hvem og hvordan denne konflikten startet og ikke hva som skjer etter at konfliktet startet.
Den ulovlige regjeringen i Kiev sendte militæret mot sin egen befolkning allerede tidlig i april, mange av disse skiftet side.- Ble medlem
- 05.02.2015
- Innlegg
- 2.954
- Antall liker
- 316
Takk for at du tipper meg nesten så høy, Krim er ikke lenger en del av Ukraina så de skulle vel ikke delta i et valg i Ukraina likevel, ser også at du er helt oppslukt av vestlige media sine løgner.
Jeg tillater meg en bitteliten saksopplysning, siden G8 nasjonene ble nevnt tidligere i tråden. Det er nå G7.
Om noen ikke skjønner hvor farlig det som foregår er, vil nok vedkommemde til slutt bråvåkne.
The Group of Seven (G7, formerly G8) is a governmental forum of leading advanced economies in the world. It was originally formed by six leading industrial countries and subsequently extended with two additional members, one of which, Russia, is suspended.[1][2][3][4] Since 2014, the G8 in effect comprises seven nations and the European Union as the eighth member.GGjestemedlem
Gjest
Hvem i all verden har erklært den folkevalgte nasjonalforsamlingen, presidenten regjeringen som ulovlig nå da?SSlubbert
Gjest
Ser at "vestlig media" har blitt en del av den store konspirasjonen også, da mangler bare Illuminati og de som egentlig stod bak 911.BBriern
Gjest
Dette er ikke konspirasjonsteorier, men harde fakta. Jojn Pilger skrev dette i "NY TID" for noen dager siden. Dette er mye bedre lesning enn oppgulpet av amerikansk propaganda som serveres av de ivrigste her på tråden.
Da 70-årsdagen for frigjøringen av Auschwitz ble markert for kort tid siden, ble vi minnet om fascismens store forbrytelse, med nazi-ikonografien klart til stede i bevisstheten. Fascismen er bevart som historie, som flimrende bilder av svartskjorter i hanemarsj, i skremmende og tydelig erindring om bevegelsens kriminelle karakter. Men i de samme liberale samfunnene, der de krigshissende elitene oppfordrer oss til aldri å glemme, blir den økende faren for en moderne form for fascisme nedtonet – for den er deres fascisme.
«Å starte en angrepskrig,», sa Nürnberg-domstolens dommere i 1946, «er ikke bare en internasjonal forbrytelse, det er den største av alle internasjonale forbrytelser idet den bærer i seg det heles akkumulerte ondskap.»
Hadde ikke nazistene invadert Europa, ville det vært noe Auschwitz og Holocaust. Hadde ikke USA og deres drabanter startet sin angrepskrig i Irak i 2003, ville nesten en million mennesker vært i live i dag, og Den islamske staten, eller ISIS, ville ikke ha trellbundet oss med sin råskap. De er resultater av en moderne fascisme vi har vent oss til gjennom bombene, blodbadene og løgnene som utgjør det absurde teateret vi kaller nyheter.
I likhet med fascismen på 1930- og 1940-tallet blir svære løgner levert med en metronoms presisjon, takket være mediene som er allestedsnærværende og repetitive, og som utøver sin sensur gjennom utelatelser. Ta for eksempel katastrofen i Libya.
I 2011 foretok NATO 9700 angrepstokter mot Libya. Over en tredjedel av disse var rettet mot sivile mål. Det ble brukt stridshoder med uran; byene Misrata og Sirte ble teppebombet. Røde Kors fant massegraver, og UNICEF rapporterte at «de fleste [av de drepte barna] var under ti år gamle».
Løgnen om folkemord. Den offentlige fremstillingen av Libyas president Muammar Gaddafi som rævpult med en «opprørsbajonett» ble hilst av USAs daværende utenriksminister Hillary Clinton med disse ordene: «Vi kom, vi så, han døde.» Mordet på ham og ødeleggelsen av landet hans ble rettferdiggjort med en stor, velkjent løgn: Han planla «folkemord» mot sin egen befolkning. «Vi visste … at om vi ventet en dag til,» sa president Obama, «kunne Benghazi, en by på størrelse med Charlotte, bli utsatt for en massakre som ville gitt gjenlyd i hele regionen og satt skampletter på verdens samvittighet.»
Dette var skapelsen av islamske militser med utsikter til å bli slått av libyske regjeringsstyrker. De sa til Reuters at det kom til å bli «et virkelig blodbad, en massakre lik den vi så i Rwanda». Den 14. mars 2011 sørget løgnen for den første gnisten til NATOs inferno, beskrevet av David Cameron som en «humanitær intervensjon».
Mange av «opprørerne», som i hemmelighet var utstyrt og trent av de britiske spesialstyrkene SAS, ble ISIS-krigere – hvis siste video viser halshoggingen av 21 koptisk kristne arbeidere som var tatt i Sirte, byen som ble ødelagt på deres vegne av bombefly fra NATO.
Operation Cyclone ble ’krigen mot terror’, som kostet talløse menn, kvinner og barn livet i den muslimske verden, fra Afghanistan til Irak, Jemen, Somalia og Syria.
For Obama, David Cameron og den daværende franske presidenten Nicolas Sarkozy var Gaddafis virkelige forbrytelse Libyas økonomiske uavhengighet og hans erklærte intensjon om å slutte å selge Afrikas største oljereserver i amerikanske dollar. Petrodollaren er en bærebjelke i USAs imperiemakt. Gaddafi planla dristig nok å opprette en felles afrikansk valuta knyttet til en gullstandard, etablere en bank for hele Afrika, og fremme økonomisk union blant fattige land med verdifulle ressurser. Om dette kom til å skje eller ikke, var ikke avgjørende. Bare tanken var fullstendig uakseptabel for et USA som forberedte seg på å «gå inn» i Afrika og lokke afrikanske regjeringer med militære «partnerskap».
Etter NATOs angrep under dekke av en resolusjon i Sikkerhetsrådet, skriver Garikai Chengu, konfiskerte Obama «30 milliarder dollar fra den libyske sentralbanken, penger som Gaddafi hadde øremerket til etableringen av en afrikansk sentralbank og den afrikanske gullstandardbaserte valutaen».
Den «humanitære krigen» mot Libya gjorde bruk av en modell som ligger liberale vestlige hjerter nær, særlig i mediene. I 1999 sendte Bill Clinton og Tony Blair NATO for å bombe Serbia fordi, løy de, serberne begikk «folkemord» på etniske albanere i utbryterprovinsen Kosovo. Davis Scheffer, USAs ambassadør både her og der for krigsforbrytelser [sic], hevdet at så mange som 225 000 etnisk albanske menn mellom 14 og 59 kunne være myrdet. Både Clinton og Blair mante frem Holocaust og «ånden fra andre verdenskrig». Vestens heroiske allierte var Kosovo Liberation Army (KLA), med en kriminell fortid det ble sett helt bort fra. Den britiske utenriksministeren, Robin Cook, sa at de kunne ringe ham når som helst på mobil-
telefonen hans.
Tragedien i Afghanistan kan nesten måle seg med den episke forbrytelsen i Indokina.
Da NATO-bombingen var over, og mye av Serbias infrastruktur så vel som skoler, sykehus, klostre og den nasjonale fjernsynsstasjonen lå i ruiner, kom internasjonale undersøkelsesgrupper til Kosovo for å avdekke bevis for «holocaust». FBI fant ikke en eneste massegrav, og reiste hjem. Den tilsvarende spanske gruppen gjorde det samme, og lederen fordømte «en semantisk piruett fra krigens propagandamaskiner». Et år senere fastslo et FN-tribunal om Jugoslavia det endelige tallet på døde i Kosovo: 2788. Dette omfattet stridende på begge sider, og serbere og rom myrdet av KLA. Det var ikke noe folkemord. «Holocaust» var en løgn. NATO-angrepet hadde vært et bedrag.
Bak løgnen var det seriøse hensikter. Jugoslavia var en enestående uavhengig, multietnisk føderasjon som hadde virket som en politisk og økonomisk bro under den kalde krigen. Det meste av landets institusjoner og større fabrikker var offentlig eid. Dette var ikke akseptabelt for et ekspanderende EU, og særlig ikke for et nylig gjenforent Tyskland som hadde startet et fremstøt østover for å erobre sitt «naturlige marked» i de jugoslaviske provinsene Kroatia og Slovenia. Da europeerne møttes i Maastricht i 1991 for å planlegge den katastrofale eurosonen, var det inngått en hemmelig avtale: Tyskland ville anerkjenne Kroatia. Jugoslavia var fortapt.
I Washington sørget USA for at den slitne jugoslaviske økonomien ble nektet lån i Verdensbanken. NATO, som på det tidspunktet nærmest var å ligne med en avdød levning fra den kalde krigen, ble gjenoppfunnet som en imperiestyrkende maktfaktor. Under en «freds»-konferanse i franske Rambouillet i 1999 ble serberne utsatt for maktfaktorens bedragerske taktikkeri. Rambouillet-avtalen inneholdt et hemmelig Tillegg B, som den amerikanske delegasjonen fikk føyd til den siste dagen. Det krevde militær okkupasjon av hele Jugoslavia – et land med bitre minner om nazi-okkupasjonen – og implementering av «fri markedsøkonomi» og privatisering av alle regjeringens aktiva. Ingen suveren stat kunne undertegne noe slikt. Straffen kom kjapt. NATO-bomber regnet over et forsvarsløst land. Det var forløperen til katastrofene i Afghanistan og Irak, Syria og Libya, og Ukraina.
Siden 1945 har over en tredjedel av FNs medlemsland – 69 land – vært utsatt for noe eller alt av det følgende fra USAs moderne fascisme: De er blitt invadert, fått kastet regjeringene sine, folkebevegelsene deres er blitt undertrykt, folkene deres bombet, økonomiene deres fratatt all beskyttelse, samfunnene deres gjenstand for en invalidiserende beleiring kjent som «sanksjoner». Den britiske historikeren Mark Curtis har beregnet at dødsofrene teller millioner. I hvert tilfelle er det satt ut en diger løgn.
«I kveld, for første gang siden 9/11, er vårt kampoppdrag i Afghanistan over.» Dette var åpningsordene i Obamas State of the Union-tale 2015. I virkeligheten er om lag 10 000 soldater og 20 000 militære kontraktører (leiesoldater) igjen i Afghanistan på ubestemt tid. «Den lengste krigen i amerikansk historie er brakt til en ansvarlig slutt,» sa Obama. Faktisk ble flere sivile drept i Afghanistan i 2014 enn i noe annet år siden FN begynte å telle. De fleste – sivile og soldater – er drept i løpet av Obamas tid som president.
Dette er ikke hele historien, men jeg tror dette holder for en stund.Gjestemedlem har fortsatt ikke forstått at en folkevalgt forsamling ikke kan sette seg selv over grunnloven.
Hvis det norske Stortinget plutselig bestemmer seg for å kaste monarkiet, så vil vedtaket være ugyldig da grunnlovens prosedyrer ikke er fulgt. Grunnloven åpner for å fjerne monarkiet, ikke noe problem, men prosedyrene nedskrevet i grunnloven må følges.BBriern
Gjest
TA KRIM, ja, du er ikke snau. Tror du virkelig at befolkningen på Krim ,som er en del av Russland ,ønsker samkvem med en morder og kulturelt sett underutviklet person som Porosjenko.? I motsetning til Kosovo så var dette folkeviljen. Det samme gjelder i øst. 90 prosent av befolkningen der vil ikke ha gærningen Porosjenko, og kjemper en heltemodig kamp mot bandittene fra Kiev.
Ny Tid har behov for en oversetter som kan norsk og som også vet hvilke norske ord som passer best til engelske tilsvarende.GGjestemedlem
Gjest
Vi snakker overhodet ikke her om noen endring i landets styreform eller konstitusjon, kun å avsette en korrupt politiker som har undergravet sitt eget land. En helt naturlig og nødvendig prosedyre i en vanskelig situasjon. Det er jo heller ikke slik at man har innsatt en eller annen i hans sted. Det finnes ikke noe udemokratisk i dette.
Så snart det lot seg gjøre ble det også avholdt et nyvalg. Så dagens forsamling, regjering og president er like demokratisk folkevalgt som vårt eget Storting og regjering.
Men så spørs det jo hva det er som egentlig motiverer her da? Er man genuint bekymret for demokratiet eller drømmer man om et nytt sovjetisk imperium?
Når det eneste bitte lille fikenbladet man gjemmer seg bak er en liten byråkratisk teknikalitet der et overveldende flertall av landets borgere og folkevalgte forlangte et nyvalg, og bruker dette for å dekke over og legitimere russisk invasjon av Krim, krigføring i og destabilisering av resten av Ukraina så er det vel en indikasjon på hvilken vei ens politiske kompass peker.
Og hvor er det blitt av denne påtatte og rørende omsorgen for den ukrainske grunnloven når det kommer til den charaden av en avstemning like forut den russiske invasjonen av Krim?
Hvor i den ukrainske grunnloven står det at alt som behøves i provinser i Ukraina er bevæpnede bander som holder sin egne "avstemning" om å overføre makten til en fremmed nasjon?
Det er nesten som om 10.000 samer som har fått utlevert et russisk overskuddslager plutselig truet befolkningen til en "avstemming" som Finnmarks fremtid, for å bane vei for og legitimere russisk invasjon og maktovertakelse av regionen. Et nordnordisk Lappland under den nye sovjetparaplyen.BBriern
Gjest
Så du mener at det som står i artikkelen ikke har funnet sted og er fullstendig feil oversatt. Jeg tror jeg skal ta en telefon til NyTid redaksjonen og spørre om om de kan hente noen oversettere fra Dagbladet eller for den saks skyld, Pentagon. Dette som Pilger forfekter husker jeg da tydelig også ble nevnt av enkelte journalister da alt dette foregikk i sin tid. Men, jeg tror nok du bør komme med bedre argumenter enn bare å skylde på oversetteren, fakta er nå en gang fakta.BBriern
Gjest
Her er et utdrag av Pilgers innlegg i "the Guardian" i mai 2014. På engelsk så man slipper tvilsomme oversettere. Vil bare presisere at dette ikke er det samme innlegget som stod i "Ny Tid", som jeg ved en tidligere anledning hadde klippet og limt. Språket er heller ikke trikset med da jeg ikke er noen ener i engelsk.
Washington's role in Ukraine is different only in its implications for the rest of us. For the first time since the Reagan years, the US is threatening to take the world to war. With eastern Europe and the Balkans now military outposts of Nato, the last "buffer state" bordering Russia – Ukraine – is being torn apart by fascist forces unleashed by the US and the EU. We in the west are now backing neo-Nazis in a country where Ukrainian Nazis backed Hitler.
Having masterminded the coup in February against the democratically elected government in Kiev, Washington's planned seizure of Russia's historic, legitimate warm-water naval base in Crimea failed. The Russians defended themselves, as they have done against every threat and invasion from the west for almost a century.
But Nato's military encirclement has accelerated, along with US-orchestrated attacks on ethnic Russians in Ukraine. If Putin can be provoked into coming to their aid, his pre-ordained "pariah" role will justify a Nato-run guerrilla war that is likely to spill into Russia itself.
Instead, Putin has confounded the war party by seeking an accommodation with Washington and the EU, by withdrawing Russian troops from the Ukrainian border and urging ethnic Russians in eastern Ukraine to abandon the weekend's provocative referendum. These Russian-speaking and bilingual people – a third of Ukraine's population – have long sought a democratic federation that reflects the country's ethnic diversity and is both autonomous of Kiev and independent of Moscow. Most are neither "separatists" nor "rebels", as the western media calls them, but citizens who want to live securely in their homeland.
Like the ruins of Iraq and Afghanistan, Ukraine has been turned into a CIA theme park – run personally by CIA director John Brennan in Kiev, with dozens of "special units" from the CIA and FBI setting up a "security structure" that oversees savage attacks on those who opposed the February coup. Watch the videos, read the eye-witness reports from the massacre in Odessa this month. Bussed fascist thugs burned the trade union headquarters, killing 41 people trapped inside. Watch the police standing by.
A doctor described trying to rescue people, "but I was stopped by pro-Ukrainian Nazi radicals. One of them pushed me away rudely, promising that soon me and other Jews of Odessa are going to meet the same fate. What occurred yesterday didn't even take place during the fascist occupation in my town in world war two. I wonder, why the whole world is keeping silent." [see footnote]
Russian-speaking Ukrainians are fighting for survival. When Putin announced the withdrawal of Russian troops from the border, the Kiev junta's defence secretary, Andriy Parubiy – a founding member of the fascist Svoboda party – boasted that attacks on "insurgents" would continue. In Orwellian style, propaganda in the west has inverted this to Moscow "trying to orchestrate conflict and provocation", according to William Hague. His cynicism is matched by Obama's grotesque congratulations to the coup junta on its "remarkable restraint" after the Odessa massacre. The junta, says Obama, is "duly elected". As Henry Kissinger once said: "It is not a matter of what is true that counts, but what is perceived to be true."
In the US media the Odessa atrocity has been played down as "murky" and a "tragedy" in which "nationalists" (neo-Nazis) attacked "separatists" (people collecting signatures for a referendum on a federal Ukraine). Rupert Murdoch's Wall Street Journal damned the victims – "Deadly Ukraine Fire Likely Sparked by Rebels, Government Says". Propaganda in Germany has been pure cold war, with the Frankfurter Allgemeine Zeitung warning its readers of Russia's "undeclared war". For the Germans, it is a poignant irony that Putin is the only leader to condemn the rise of fascism in 21st-century Europe.
A popular truism is that "the world changed" following 9/11. But what has changed? According to the great whistleblower Daniel Ellsberg, a silent coup has taken place in Washington and rampant militarism now rules. The Pentagon currently runs "special operations" – secret wars – in 124 countries. At home, rising poverty and a loss of liberty are the historic corollary of a perpetual war state. Add the risk of nuclear war, and the question is: why do we tolerate this.
•
[HR][/HR]More comment [h=2]Topics[/h]
BBriern
Gjest
Her kommer mer fra Pilger, også på engelsk. Since the collapse of the Soviet Union, the US has ringed Russia with military bases, nuclear warplanes and missiles as part of its Nato enlargement project. Reneging on a US promise to the Soviet president Mikhail Gorbachev in 1990 that Nato would not expand "one inch to the east", Nato has all but taken over eastern Europe. In the former Soviet Caucasus, Nato's military build-up is the most extensive since the second world war.In February, the US mounted one of its proxy "colour" coups against the elected government of Ukraine; the shock troops were fascists. For the first time since 1945, a pro-Nazi, openly antisemitic party controls key areas of state power in a European capital. No western European leader has condemned this revival of fascism on the border of Russia. Some 30 million Russians died in the invasion of their country by Hitler's Nazis, who were supported by the infamous Ukrainian Insurgent Army (the UPA) which was responsible for numerous Jewish and Polish massacres. The Organisation of Ukrainian Nationalists, of which the UPA was the military wing, inspires today's Svoboda party.Since Washington's putsch in Kiev – and Moscow's inevitable response in Russian Crimea to protect its Black Sea fleet – the provocation and isolation of Russia have been inverted in the news to the "Russian threat". This is fossilised propaganda. The US air force general who runs Nato forces in Europe – General Philip Breedlove, no less – claimed more than two weeks ago to have pictures showing 40,000 Russian troops "massing" on the border with Ukraine. So did Colin Powell claim to have pictures proving there were weapons of mass destruction in Iraq. What is certain is that Barack Obama's rapacious, reckless coup in Ukraine has ignited a civil war and Vladimir Putin is being lured into a trap.Following a 13-year rampage that began in stricken Afghanistan well after Osama bin Laden had fled, then destroyed Iraq beneath a false flag, invented a "nuclear rogue" in Iran, dispatched Libya to a Hobbesian anarchy and backed jihadists in Syria, the US finally has a new cold war to supplement its worldwide campaign of murder and terror by drone.A Nato membership action plan – straight from the war room of Dr Strangelove – is General Breedlove's gift to the new dictatorship in Ukraine. "Rapid Trident" will put US troops on Ukraine's Russian border and "Sea Breeze" will put US warships within sight of Russian ports. At the same time, Nato war games in eastern Europe are designed to intimidate Russia. Imagine the response if this madness was reversed and happened on the US's borders. Cue General Turgidson.And there is China. On 23 April, Obama will begin a tour of Asia to promote his "pivot" to China. The aim is to convince his "allies" in the region, principally Japan, to rearm and prepare for the possibility of war with China. By 2020, almost two-thirds of all US naval forces in the world will be transferred to the Asia-Pacific area. This is the greatest military concentration in that vast region since the second world war.In an arc extending from Australia to Japan, China will face US missiles and nuclear-armed bombers. A strategic naval base is being built on the Korean island of Jeju, less than 400 miles from Shanghai and the industrial heartland of the only country whose economic power is likely to surpass that of the US. Obama's "pivot" is designed to undermine China's influence in its region. It is as if a world war has begun by other means.This is not a Dr Strangelove fantasy. Obama's defence secretary, Charles "Chuck" Hagel, was in Beijing last week to deliver a warning that China, like Russia, could face isolation and war if it did not bow to US demands. He compared the annexation of Crimea to China's complex territorial dispute with Japan over uninhabited islands in the East China Sea. "You cannot go around the world," said Hagel with a straight face, "and violate the sovereignty of nations by force, coercion or intimidation." As for America's massive movement of naval forces and nuclear weapons to Asia, that is "a sign of the humanitarian assistance the US military can provide".Obama is seeking a bigger budget for nuclear weapons than the historical peak during the cold war, the era of Dr Strangelove. The US is pursuing its longstanding ambition to dominate the Eurasian landmass, stretching from China to Europe: a "manifest destiny" made right by might.• This article was amended on 22 April 2014 to clarify a reference to a US promise that Nato would not expand to the east.--------------------------------------------------------------------------------Sist redigert:SSlubbert
Gjest
John Pilger lagde noen bra dokumentarer i sin tid. Dessverre har han etterhvert forsvunnet ganske så langt ut i la-la-land med sin omfavning av 911-truthere, holocaustfornektere som Gilad Atzmon, sympatiske holdning til Taliban og mer og mer rabiate uttalelser som at Hizbollah representerer (sitat) "humanity at its noblest". Verbet "to pilgerize" ble tatt opp i Oxford-ordboken som "to present information in a sensationalist manner to reach a forgone conclusion". Mye av det i denne tråden.
Ny Tid er litt mer mangeslukent. Selv om Pilger er Putinvenn pleide de også å publisere artikler av Putinkritiske Anna Politkovskaja. Hun var fast spaltist for bladet før hun i likhet med så mange andre Putinkritiske journalister ble myrdet i 2006.Sist redigert:
Neida, jeg bare registrerer at oversetteren er dårlig i både norsk og engelsk. Leser ofte Pilger, men gjerne i hans eget språk - og om denne oversettelseskvaliteten er standard for Ny Tid, må jeg passe på å gi Truls Lie beskjed om at dette ikke holder.
(En rekke engelske ord og uttrykk er ikke forstått av oversetter, slik de anvendes i hva vedkommemde tror er norske tilsvarende. I tillegg vet ikke oversetteren stort, og ender opp med tøys som "stridshoder av uran". 'Ammunition made from depleted uranium'er noe annet.)Sist redigert:Man trenger ikke være statsviter for å avfeie Pilgers konspiratoriske drodlerier som steigan-lyrikk, det burde holde å ha kommet seg noenlunde helskinnet gjennom elementær tekstanalyse på ungdomsskoletrinnet.
For Pilger har det naturligvis ingen relevans at selv Moskva var fullstendig åpne om at de hadde tusenvis av tropper oppmarsjert langs grensen, på øvelse, naturligvis, og intet med Ukraina å gjøre, for Pilger er henvisningen til Powells infamøse PowerPoint om WMD i Irak bevis godt nok for at det sikkert heller ikke var noen russiske tropper langs grensen.
Pilgers beskrivelse av forløpet til 2 mai i Odessa er i beste fall en villet fordreining av de faktiske forhold, vel dokumentert av OSSE som observerte det hele fra marsjen av fotballsupportere fra stadion startet til fagforeningshuset sto i brann. Det hele startet ved at maskerte og bevæpnede aktivister angrep den til da fredelige marsjen for Ukrainas enhet som samlet fotballsupportere fra både Odessa og Janukovitsj hjemby Kharkiv. Flere av disse aktivistene hadde våpen bare brukt i den russiske hær, og hadde legitimasjonspapirer fra Transdniester. De var de første som løsnet skudd, og den første som ble drept var en fotballsupporter som ikke var knyttet til verken pro- eller anti-Maidan grupper. Det var dette mordet som utløste en spontan mobilisering blant de mange tusen Odessa-innbyggere som til da bare hadde sett på marsjen, endret styrkeforholdet og fordrev de pro-russiske aktivistene til Kulikovo Polje (fagforeningshuset) og den kriminelle tragedien som skjedde der. Jeg sier kriminell fordi jeg overhode ikke er i tvil om at både politi og demonstranter utenfor begikk grove kriminelle handlinger mot dem som var inne, med døden til følge for så mange. Skal Odessa og Ukraina komme seg videre må også disse tiltales og straffes hardt. Men dette endrer altså ikke de dokumenterte fakta om hvem som startet hva. Å prøve å påstå noe annet, som Pilger gjør, er en stupid om ikke ondsinnet fordreining av sannheten som heller ikke tjener de mange døde pro-russiske aktivistene eller deres minne.
- Ble medlem
- 13.10.2005
- Innlegg
- 21.456
- Antall liker
- 6.873
John Pilger har naturligvis alltid rett, og alle andre vestlige journalister driver bare med løgn og propaganda.
Vesten er fascistisk og ikke demokratisk, resten av verden er ødelagt av denne facismen.
Milocevic var en god mann. Røde Khmer og Pol Pot var i realiteten støttet av USA.
Keep it coming.
- Ble medlem
- 18.08.2004
- Innlegg
- 3.038
- Antall liker
- 782
De fleste er nok på bærtur når det gjelder Ukraina, uavhengig av ståsted og innfallsvinkel. Kanskje kan man sortere løgn og fakta når det hele er over.
Jeg likte Morgenbladets realitetsorientering av Tines melkekartonger. Et strålende eksempel på avstand mellom innbilning og virkelighet som vi er i stand til å leve med. En total og virkelighetsfjern dissonans. Gjelder denne diskusjonen også, selvsagt.
Hvordan folk tror det er, sammenlignet med hvordan det er.
Når diskusjonene tar utgangspunkt i innbilning, blir nok resultatet som galest. (Gubras artikkel er et godt eksempel).
Tine realitetsorienterer melkekartongene | Morgenbladet
Sist redigert:DDesillusjonert
Gjest
Jeg klarer ikke helt å se hva dette har med Ukraina å gjøre, selv i overført betydning.
Alle skjønner at om landbruket skal lønne seg, så må de tenke stort og som en fabrikk. Tine skjønner det og bonden skjønner det. At de velger å vise et rosenrødt bilde er vel helt OK, så lenge de ikke benekter at det andre løgn?
Hvordan dette kan overføres til Ukraina og debatten her inne må du nesten forklare?DDesillusjonert
Gjest
Den var såpass bra at jeg velger å legge ut hele teksten:
"Vi kommer i fred
Mange akademikere i Vesten vil at vi skal ”forstå” Russland. Men hva er det egentlig vi skal forstå?
I Tim Burtons film Mars Attacks fra1996 kommer mennesker i kontakt med romvesener. Presidenten og hans rådgivere regner glatt med at de er fredelige. Dette var også budskapet fra marsboere da de landet: «We come in peace». Så begynner de å skyte. Man forsøker å megle og forhandle. Marsboerne fortsetter å skyte.
Det er ikke fritt for at tankene går til Putinland. Å si en ting og gjøre noe annet er en del av strategien, som Putin med suksess har brukt mot Vesten. Han skyter også. Det er krig i Europa.
Til tross for overveldende bevis, benekter Kreml at de har tropper i Donbass. Det benektet man også i forbindelse med kuppet på Krim. I dag skryter Putin av det – og at annekteringen var planlagt lang tid i forveien. Nå er budskapet at vi må finne en forhandlingsløsning på kampene i det østlige Ukraina – og dermed har det blitt forhandlet. Det finnes to avtaler fremforhandlet i Minsk.
Et sentralt punkt i begge avtalene gjelder tilbaketrekking av russiske tropper. En retrett kunne ha skjedd like «skjult» som de ble sendt inn i ”folkerepublikkene”, men nei, det blir ikke noe av. Styrkene roteres inn og ut. Kampene fortsetter. I øyeblikket ser det dog ut til at planene om å lage Novarossiya er avskrevet. I stedet står de to «folkerepublikkene» i sentrum – og en frosset konflikt som skal hindre Ukraina i å realisere en europisk fremtid. Men alt kan selvsagt skje. Og Mariupol og en korridor til Transdniester er nødvendig av strategiske grunner.
Forvent ikke noen godvilje
Russland ser NATO som en fiende, og USA fremstilles som den store Satan. Putin rasler med atomvåpen – ruster, øver og provoserer. Projiserer makt. Østersjøen er et område hvor det gnisser, med de baltiske landene som midtpunkt. Arktis blir hetere. Økonomien kan nå best beskrives som en krigsøkonomi.
Samarbeidet etter at Berlinmuren falt og Sovjetunionen ble oppløst har over lang tid utviklet seg til en ny slags kald krig, med den russiske krigen mot Georgia i 2008 som et brudd. Hvordan det kunne gå så ille? Var det faktisk Vestens feil? Ja, slik høres ut på begge sider av den nye «jernteppet»: Det handler om at vi må forstå.
Svaret fra Kremls talsmenn er at Putin er ikke bare har reagert på russisk ydmykelse. Det er et slags Weimar i reprise. Russland har ikke fått sin naturlige plass i det internasjonale systemet. Vesten tar ikke hensyn til russiske interesser. Suvereniteten er truet. Og tenk på Jugoslavia. Og Vesten har absolutt ikke prøvd å integrere Russland.
Cohen og Mearsheimer
Som et vedheng til denne fortellingen finnes det politikere, forskere og eksperter i Vesten som går i samme bane, i et spor ved siden av. Det har ikke gått upåaktet hen at en av Russlandsforskningens nestorer har omfavnet Putin. Ifølge Stephen Cohen ønsket ikke Putin noen krise, og det var heller ikke han som startet den.
I en bredt anlagt artikkel i Foreign Affairs slo professor i statsvitenskap John Mearsheimer fast at det aller meste var Vestens feil. Den nye kalde krigen er en reaksjon på NATO og EU. Moskva følte seg omringet. Det må vi forstå. Selvsagt har verken Cohen eller Mearsheimer fått stå uimotsagt. I en oversiktsartikkel i The American Interest vasker Lilia Shevtsova ved Carnegie i Moskva gulvet med det apologetiske Weimar-syndromet. I realiteten ble jo Nato-kretsen utvidet fordi statene i gamle Sovjetunionen ønsket å bli med – for å få beskyttelse mot Russland. EU-medlemskap for de statene som inngår i det østlige partnerskapet har ikke vært på kartet, enn si NATO-medlemskap. Assosieringsavtalene var ikke noe å krangle om – før man nettopp begynte å gjøre det.
Kissingers kynisme
I Shevtsovas gjennomgang utgjør Henry Kissinger et dystert lavmål, både når det gjelder kynisme og overtakelse av Putins narrativ:
’“Russian history began in what was called Kievan Rus. The Russian religion spread from there.” Very Puninesque! Here is one more of Kissinger’s revelations. His interviewer for a Spiegel Q&A asks: “But we cannot tell the Ukrainians that they are not free to decide their own future.” Kissinger’s response: “Why not?” It’s the kind of answer one would expect from a Russian imperialist.
”The ’Weimar syndrome’ that the Russian propagandists have attempted to inject into the political discussion between Russia and the West is the key ingredient of the Kremlin’s anti-Western campaign. This ‘humiliation’ device has dual purpose: it helps legitimate the Kremlin domestically, and it has its uses in foreign policy as well –namely, as a means of blackmailing the West: “I’f you continue to humiliate Russia, we could find ways to retaliate!’”
Når det gjelder Ukraina konstaterer hun:
”Numerous Western attempts to solve the Ukraine crisis boil down to the following formula: no NATO membership for Ukraine; consultations with Russia on the association between Ukraine and the EU; reform of Ukraine’s constitution according to Moscow’s ideas. What does this package mean? One very clear thing: Ukraine has to return into the Russian area of influence.”
Kort sagt, ved å forstå vil vi vise forståelse. Men hva er det egentlig vi bør forstå? Shevtsova peker på klare uttalelser fra både Putin og utenriksminister Lavrov om at krigen i Ukraina egentlig ikke handler om Ukraina, men om å tegne opp en sikkerhetsordning.
Men det er også viktig å være klar over hva slags stat Putinland er: En illiberalt kleptokrati. I Putins Kleptocracy – Who owns Russia (Simon & Schuster 2014) har Karen Dawisha dokumentert i detalj at korrupsjon er selve systemets ryggrad. Det gjelder fra bunnen opp til toppen – Putin og hans krets av for det meste gamle kamerater fra tiden i St. Petersburg.
Kleptokratiet holdes oppe av et stadig mer autoritært styre (enda en ny lov skal det gjøre det enda vanskeligere for uavhengige organisasjoner), ren desinformasjon og informasjonskontroll (nylig at informasjon om drepte i spesialoperasjoner hemmeligstemples selv i fredstid – alt for å få stopp på opplysninger om russiske soldater som er døde i krigen mot Ukraina).
Vladimir Putin sa i et intervju nylig at «bare en sinnsyk person, og bare i en drøm, kan tenke seg at Russland plutselig ville angripe NATO». Men i Moskva er det helt OK å diskutere og true med et preventivt angrep mot de baltiske statene. Som sagt: «Vi kommer i fred.»
Men de grønne gutta er ikke fra Mars." -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…